Lurer på Pinscher.

Hei!

Jeg skal kjøpe meg ny hund, og i den forbindelse har jeg meldt meg inn her. Jeg har nemlig lurt en del på Pinscher.
Jeg har tidligere hatt 2 Dobermann, men jeg vil at neste hund skal være en litt mindre hund av størrelse og litt mindre krevende enn den.
Jeg har lest mye om Pinscher generelt, og liker mye av det jeg leser. Jeg elsker også utseende (den minner meg jo litt om Dobermann da .

Hovedsaklig er jeg ute etter en turkamerat denne gang, men kommer også til å gå noen kurs for morro skyld. Men det viktigste for meg er at hverdagslydigheten sitter.

Mine Dobere har alltid kunnet gå løse, og innkalling har aldri vært noe problem. De har også hatt veldig liten radius ute på tur i skogen, har alltid et øye med hvor jeg er, og pendler frem og tilbake til meg hele tiden. De har vært meget førerorienterte, og lette å motivere under trening. De har glemt hele omverdenen for en tennisball.

Jeg leser at Pinscher er litt mer selvstendig, og ikke så lette å motivere. Er de vanskeligere å lære innkalling og har de generelt stor radius ute på tur? Jeg vet jo at hverdagslydighet og innkalling er en treningssak, men noen raser holder seg jo mer til eieren av natur.

Jeg vet at flere med Pinscher har kjennskap til Dobermann også. Hva er de største forskjellene på disse rasene utenom aktivitetsnivå og størrelsen?

Jeg føler meg som en førstegangs hundeeier når jeg plutselig skal bytte rase.

Er det noen som har andre gode råd når jeg begir meg ut i "det ukjente"?

Hei!


Jeg kan kun svare av egen erfaring med min hund (husk på at han kun er ett individ). Han er min andre hund, men første pinscher og det er mange flere her inne som har myyye mer kunnskap om rasen generelt, så du vil nok få litt mer utfyllende svar etterhvert!

Du sier at det viktigste for deg er at hverdagslydigheten sitter. Litt avhengig av hva du definerer som "lydig" og ikke, men jeg tror nok ikke pinschere er noe mer krevende å få "lydig" i hverdagen enn dobermann.

Når det gjelder innkalling varierer nok dette en god del. Min gutt kommer alltid på innkalling når det ikke er noen forstyrrelser (andre hunder, folk eller dyr) i nærheten, men han kan f.eks gjerne jage vilt og møter vi fremmede hunder på tur vil han gjerne hilse på...
Kjenner to andre pinschergutter hvor den ene alltid går løs, mens den andre har så stor jaktlyst at han nesten alltid er i bånd.

Å motivere en pinscher i treningssammenheng er også veldig individuelt. Min er veldig lett å motivere (både med go' biter og lek), dog er det begrenset for HVOR LENGE han "gidder" å være oppmerksom og fokusert på meg. Han gjør f.eks ikke hva som helst hvor lenge som helst for en ball... Som de fleste andre pinschere trenger han korte, varierte treningsøkter!

Håper du ble litt klokere, men som sagt får du sikkert flere svar etterhvert også!

Lykke til!

Jeg også har bare erfaring med egen pinscher, men har hatt andre typer hunder før. Jeg har hvertfall falt for pinscher, og vil fortsette med å ha det, tross av at de kan være noe mer krevende enn de andre rasene jeg har hatt, som bichon frise og kinesisk nakenhund...

Jeg tror en pinscher eller generellt hund, blir mye som man gjør det til uansett rase, det som er spesielt for pinscher er vel at den har en del å tenke med og vil fort kunne kjede seg ved repeterende øvelser i eks lydighet, det krever bare mer av deg som trener...den er inteligent nok til det meste, det handler bare om å lære det inn på en måte de syns er gøy.

Det er ekstremt morsomme hunder som gir mye tilbake, men de krever rettferdighet og at man er konsekvent. Om de blir for mye overgitt til seg selv, finner de på ting, som eks når jeg jobber i stallen og Dida blir overlatt litt til seg selv alene, hender det hun tar en tur og "rydder" opp litt i naboforholdene, kjefter litt her og der, for så komme hjemigjen og sette seg på gårdsplassen, og da ser det ut som hun er stolt av seg selv for hun har ordna liksom..
Aldri undervurder inteligensen deres.

Når det er sagt så er det noen av de som har et stort forsvar, her må jeg tenke meg om før det kommer fremmede folk og hunder på gården, de slipper ikke dermed sagt inn i visse rom eller stallen. Det er Dida sitt. Hunder må hun møte et stykke unna stallen først ellers blir det månelyst, men deretter er det ofte greit. Men altså det kan ikke komme fremmede hunder traskende inn i hennes stall sånn helt uten videre.De må på en måte godkjennes først. Enkelte rom slipper hun heller ikke inn fremmede folk på, dette er jo fra gammel av på en måte jobben hennes, så jeg syns det er greit til en viss grad.

Men sånne ting skal en være litt klar over at kan forekomme.

Håper du ble noe klokere:-)

Tusen takk for svar, begge to.
Pinscheren høres ut som en flott rase med mange særegenheter, og det liker jeg. At de finner sine egne løsninger på ting, og krever mye motivasjon for å jobbe, gjør ingenting. Jeg elsker hunder med stor personlighet.

Jeg har vært på et par utstillinger, og møtt flere Pinschere, og det som slår meg er hvor utrolig hengivne de er. En fremmed hannhund, fikk jeg opp i fanget, og våte nusser av. Jeg falt jo pladask, hehe...

Jeg får lese mer på nettet, men jeg tror jeg har funnet rasen som blir arvtageren etter mine elskede Dobbisser.

Pinscheren er en fantastisk rase, men de kan være krevende. Jeg har erfaring med dobermann, og han var en drøm å jobbe med. Lett å motivere, veldig førerfokusert og han kunne gå løs midt på Karl Johan, han stakk aldri av hverken i byen eller skogen.

Nå har jeg en pinscher, og han er av den egenrådige og kreative typen. Han synes det er gøy å lære, men han går fort lei, så gjentar vi en øvelse for mange ganger så begynner han å lage sine egne varianter, eller legger til ting han allerede kan.
Han elsker å gå blodspør, da jobber han som en helt! De er utrolig smarte (mye smartere enn dobermann, synes jeg), og han har en fantastisk driv på AG-banen, men som sagt, han er litt egenrådig, så folk vi er på kurs med får seg alltid en god latter.

Noen steder kan han gå løs, men har han bestemt seg for å følge et spor eller en tispe, så er det ikke lett å få han inn igjen. Derfor går vi heller lange turer i trekksele slik at han får jobbet, og så slipper jeg han steder der han ikke er så godt kjent. Han har en utrolig stor komfortsone når det gjelder avstand til meg, på ukjente steder gjerne flere hundre meter, på kjente steder tør jeg ikke å tenke på hvor langt han kan stikke avgårde.
På ukjente steder så går han så langt som han kan se meg. Han har også laget sin egen variant av innkalling, han kommer ikke til meg, men blir stående stille til jeg kommer til han, og innmellom da er han fornøyd og løper avgårde igjen.

Scot's viktigste jobber å passe på flokken sin og huset sitt. Jeg har fått en med mye vakt, noe jeg synes er greit. Han utvider flokken ved behov, så om han hadde blitt kjent med deg, så hadde han passet på deg også. Han er også selektiv på hvem han liker, og ofte så trenger han litt tid til å se mennesker an. Noen mennesker blir godkjent med en gang, mens andre trenger han lengre tid sammen med.
Har vi andre hunder på besøk så passer han på katten sin, nåde den hunden som plager Stella! De kan ta lekene hans, kurven hans og til og med maten hans, men katten får de ikke røre!

Han er en stor kosegris, deler gjerne ut nusser når han er i det hjørnet (som er mye av tiden), og han har fått mye skryt for lynnet både hos veterinærer og utstillingsdommere. Han er et sjarmtroll når han vil, og en illsint vaktbikkje når det trengs.
Han har en utrolig utholdenhet, kan fint bli med på lange sykkelturer (1-2 mil er ikke noe problem), men han kan også være en skikkelig sofagris.
Pinscheren er en allsidig hund, og det er også store forskjeller innen rasen. Anbefaler deg å møte flere individer og snakke med oppdrettere og eiere. Dessverre er det mange pinschere som blir omplassert fordi de er en krevende rase. Dette skjer jo fordi folk ikke har satt seg godt nok inn i rasens særegenheter. Og noen av de har kanskje bare truffet en eneste pinscher, og kanskje den var supersosial og kosete, mens de selv ender opp med en hund som er mer reservet og skarpere.

Ønsker det masse lykke til med valg av hund. Kom gjerne på Pinscherklubbens spesialutstilling i juni, da får du møte MANGE pinschere og folk som kan mye om rasen

Takk for svar.
Det er en ting jeg er litt bekymret for med Pinscher, det at det virker som at den har mye større radius å løpe på når den er løs.
De to dobermennene jeg har hatt, har vært skikkelig "borrelås-hunder", og det så deilig når man er ute på tur.
Jeg går veldig mye i skogen med hunden min løs, og da er det utrolig viktig for meg at den holder seg i nærheten, og kommer på innkalling.
Det siste er jo mest en treningssak. Men at den er mer selvstendig av natur, og ikke gjør noe av å miste meg av syne er verre å gjøre noe med kanskje?

Jeg har skjønt at det er veldig store forskjeller innen rasen (det er det vel i alle raser), så for meg er det viktig at foreldredyrene er mentaltestet og at oppdretter er seriøs og målrettet i sin avl av rasen. Har tittet litt mot Sverige, da rasen er mer utbredt der, og det er litt mer å velge mellom.

Hvor skal Pinscher-spesialen finne sted hen?

Ellexia4 skrev:

Takk for svar.
Det er en ting jeg er litt bekymret for med Pinscher, det at det virker som at den har mye større radius å løpe på når den er løs.
De to dobermennene jeg har hatt, har vært skikkelig "borrelås-hunder", og det så deilig når man er ute på tur.
Jeg går veldig mye i skogen med hunden min løs, og da er det utrolig viktig for meg at den holder seg i nærheten, og kommer på innkalling.
Det siste er jo mest en treningssak. Men at den er mer selvstendig av natur, og ikke gjør noe av å miste meg av syne er verre å gjøre noe med kanskje?

Jeg har skjønt at det er veldig store forskjeller innen rasen (det er det vel i alle raser), så for meg er det viktig at foreldredyrene er mentaltestet og at oppdretter er seriøs og målrettet i sin avl av rasen. Har tittet litt mot Sverige, da rasen er mer utbredt der, og det er litt mer å velge mellom.

Hvor skal Pinscher-spesialen finne sted hen?

Du finner en egen tråd her på forumet om spesialen, akkurat nå husker jeg hverken sted eller dato.

Spesialen avholdes søndag 2. juni 2013 i Drammen Hundepark (innendørs)

Har du sett den pinscherfrøkna som er til omplassering? Fra kennel Whiquila og etter herlige og friske foreldre Verdt en titt. Tror hun er en liten godbit

Hilde Sofie skrev:

Spesialen avholdes søndag 2. juni 2013 i Drammen Hundepark (innendørs)

Takk for info.

Linn skrev:

Har du sett den pinscherfrøkna som er til omplassering? Fra kennel Whiquila og etter herlige og friske foreldre Verdt en titt. Tror hun er en liten godbit

Nei, den har jeg ikke sett. Ligger hunn på finn.no? Skal inn der å titte litt. Takk for opplysningen.

Siden det med å ha dem løs virker å være hovedbekymringen din så prøver jeg å svare på det... En pinscher er en pinscher, og vil aldri bli hverken en dober, malle, bc eller hva det måtte være, men den er heller IKKE sånn som en del urhundraser er, som det er klin umulig å ha løs! Jeg er ganske sikker på at det finnes en del dobereiere som også sliter med innkallingen på hunden når det er mye moro som skjer, og det kan jo komme både av typen individ, eller kanskje at ikke dette er noe eieren har vært flink å jobbe med fra hunden har vært liten, akkurat som at det kan hende det skyldes både personligheten på individet eller at eieren har gjort en super jobb med å gjøre innkalling og det å være rundt eieren til noe morsomt med de hundene som er borrelåshunder... Pinscheren er en selvtenkende og smart hund, og klarer fint å sysselsette seg selv dersom det ikke skjer noe, så om man aldri jobber med hunden, og det aldri lønner seg for den å være rundt eieren så er det klart at da finner den jo på bedre ting og underholder seg selv med å traske rundt på egenhånd. De gidder jo ikke gå der i all evighet om det aldri har skjedd no moro når de har gjort det. Det er som hos alle raser individuelle forskjeller, og noen hunder er mer selvstendige enn andre, noen har kanskje mere drifter når det kommer til lysten til å jage villt, noen må kanskje legge litt mer jobb i innkallingstreingen fra starten av, og noen individer vil kanskje være en litt mer lost case enn andre, men dette er ingen beagel liksom, som bare må regne med at alltid forsvinner med en gang den får muligheten til det...

Med selvstendige raser kan det kanskje være ennda viktigere å gi dem ansvaret for å passe på hvor eieren til en hver tid er selv, gjemme seg litt når valpen ikke følger med når man er på tur osv, og belønne masse det at den selv velger å komme til deg og oppholde seg hos deg og tilbyr kontakt osv... Og det er jo klart at om hunden aldri noen sinne får være løs og så slipper du den sånn èn gang i året, så kan man jo ikke akkurat være overrasket om ikke innkallingen sitter som et skudd... Selv går jeg nesten aldri tur med hundene i bånd, jeg gir dem min tillit og forventer at de hører, ellers så får de ikke gå løs før de er mer obs på meg igjen...de må gå på plass når vi paserer hunder i bånd osv, så selv om jeg lar dem fyke rundt og ha det gøy så må de høre når jeg gir en beskjed... Jeg var nøye på dette fra de var små, at om jeg så antydning til at de kunne få mulighet til å belønne seg selv ved å ikke høre og heller løpe dit de vil, så tok jeg fra dem den muligheten med èn gang, for ikke å la dem få muligheten til å selvforsterke den atferden med å gjøre det flere ganger...

Jeg har 4 pinschere hjemme, og selv om de alle har forskjellige personligheter og forskjellig komfortsone på springradius så har jeg aldri noen sinne hatt problemer med å ha noen av dem løs på tur og aldri noen sinne mistet noen av dem... Vel, èn gang "mistet" jeg eldste mann, men det var fordi at han ble stående i køen ved en vaffelbod i håp om å få seg en vaffel, og han er blind og fikk ikke med seg at vi gikk videre opp en annen vei, så når hverken han eller jeg fulgte med idet det ble gjort en endring i retning så gikk det sånn... Kom hjem med resten av hundene og tok sykkelen for å sykle tilbake for å se etter han, og da kom jeg ikke langt før han allerede var nesten hjemme han også, og kom travende blid og fornøyd mot meg med høy og logrende hale...så den "forsvinningen" der skyldes vel mer at jeg gikk fra han enn noe annet, jeg dro nok det med å poengtere at han må følge med selv litt for langt kanskje... Heller ikke i stallen, der det kryr av villt, har det noen sinne vært noe problem å ha dem løs, og de løper alltid løs på gården og passer seg selv mens jeg holder på i stallen, og løper løs med på tur...

To av hundene mine kan jeg også fint gå løs med på Karl Johan eller hvor som helst om jeg skulle ønske det, sånn som det blir nevnt om dobermannen her, det er dog skjeldent jeg går tur på Karl Johan, så jeg har ikke akkurat det som noe krav heller... Kan imidlertid f.eks finne på å trene litt stå under marsk eller fvf i en ledig utstillingsring når vi er på utstilling, og dette er null problem og de kunne ikke brydd seg mindre om det som skjer rundt... De to andre ville jeg dog ikke sluppet på Karl Johan da de har litt mer futt i rompa og løper fortere og større uten at de hverken forsvinner vekk fra meg eller ikke hører, de syns bare det er veldig moro å frese rundt når de er løs, og dermed kommer de jo lenger vekk fra meg før jeg evnt roper og de snur...de kan også fint gå på plass når de få beskjed om det, men går da bare og venter på den "frie"en, så de kan spinne rundt igjen. Dette har jeg dog oppmuntret til, da jeg på den tiden jeg fikk dem ville at de skulle løpe fra seg når de gikk løs, siden jeg ikke hadde mulighet til å bruke dem noe særlig, så jeg oppmuntret til at de skulle sysselsette seg selv og få mest mulig ut av det mens vi gikk tur, med minst mulig innsats fra meg, men selvfølgelig ikke uten at de skal følge med på hvor jeg er hele tiden, og komme med en gang jeg roper på den, og de kommer stadig inn og sjekker om vi skal finne på noe og kan fint ropes av om man ser at de får ferten av et spennende spor. De elsker å følge spor, men da for sporets skyld og ikke for å jage det som har laget sporet, og da kan de også fint kalles av...om det lukter ekstra godt så krever det kanskje en litt hard stemme for å nå igjennom tåken rund hjernen, men det har aldri ikke gått å kalle dem av et spennende spor. Har også kalt dem av både det ene og det andre når vi har gått med andre hunder som f eks har jaget opp hjort osv... Om de ikke hører på første forsøket av og til som de kanskje har litt for mye futt i rompa og dermed blir litt tettere i ørene, sånn som nå som jeg har vært lenge syk og de er veldig understimuler i tillegg til at vi har løpetid både i heimen OG i hele nabolaget, så får de enkelt og greit ikke gå løs. Jeg vil ha en reaksjon med en gang jeg sier stopp, vent, kom osv, ikke noen meter etter at jeg har sagt det, og om de ikke hører med det samme kan jeg f.eks rope hardt "STÅÅÅ!!" om de er i fart og gå og hente dem selv, evnt bare gå rett bort om de står og snuser på no og ikke hører, for så å ta dem i bånd for å markere at de mister friheten sin om ikke de høre...så får de en ny sjanse til å forbedre seg igjen etter litt, og da er de som regel alltid plutselig veeeldig kontaktsøkende og obs på meg, de må bare minnes på åssn det skal være... Og om ikke annet så funker det ALLTID når jeg blir hard i stemmen. Disse to kan også fint kalles inn og gå på plass når vi paserer andre hunder på tur osv, og andre turgåere overser de fullstendig alle sammen...med mindre de blir tilbudt mat... De to andre har jeg gjort mye mer med, da de kom på et tidspunkt da jeg hadde lyst til å gjøre litt mer forskjellig med hundene igjen og ikke bare mer selvstendige aktiviteter, og de er veldig mye mer på hele tiden og vil helst ikke bort fra meg og kan gå ganske lenge rundt meg og tilby kontakt i håp om at vi skal finne på noe, og når jeg sender dem ut/vekk fra meg så går de et visst antall meter før de kommer tilbake inn på plass og håper å ros...dette er dog sånn de to andre også er når de ikke er undestimulert og har samme behover for å spinne rundt og få ut litt futt, og sånn de alltid var helt til jeg sluttet å opprettholde det og heller oppmuntret til mer selvstendig aktivitet hos dem...

Jeg mååå bare legge til en annen ting til også, med fare for å fornærme både meg selv og resten av pinscherverdenen, men det er stooooooooor forskjell på den gjennomsnittlige dobermanneieren, eller generelt brukshundeieren, og den gjennomsnittlige pinschereieren! Pinschereiere er som regel ekstremt mye dårligere på å jobbe målrettet og med en plan med hundene sine fra man får dem i hus, så det er ikke så veldig rart at det er et mindre antall pinschere som er skikkelig lydige enn det det er blandt dobermannen, schäferen osv, og det er nok veldig få dobereiere som hadde latt hundene sine slippe unna med det vi lar hundene våre slippe unna med, uten å gjør en innsats for å endre det... Siden de også er mindre krevende enn en dober, sånn i forhold til at de ikke er like raske med å klatre i tapeten om ikke de får en viss mengde mosjon/aktivisering, så er også gjennomsnittspinscheren helt latterlig mye dårligere grunntrent enn det den gjennomsnittlige doberen er, og det syns jeg det er litt viktig å tenke på! De få pinscherne som har eiere som virkelig er flinke til å begynne arbeidet med hunden fra den kommer i hus, og har et mål/plan med det de gjør, er stort sett alltid også veldig mye mere fokuserte og arbeidsglade hunder, som elsker å være rundt eieren sin og syns det er lurt å gjære som eieren sier... Hadde det vært flere pinschereiere av den typen så hadde også rasen vært mye mer å se innen både det ene og det andre og bedre på å jobbe MED eieren sin og ikke på egenhånd, det er jeg helt overbevist om!

Bare for å unngå no missforståelser så mener jeg ikke at alle med tunghørte hunder ikke er flinke med hundene sine, og som sagt, noen hunder er mer egenrådige og eventyrlystne enn andre av natur...men jeg bare vil poengtere at gjennomsnitts pinschereieren er ganske forskjellig fra gjennomsnitts bruksrase eieren når det kommer til hvor mye grunleggende arbeid man legger i hunden, og da blir jo gjerne resultatet naturlig nok deretter... Jeg er selv med blandt det gjennomsnittet, men har sluppet lett unna på en del områder med å ha vært heldig å få enkle hunder som ikke har krevd særlig mye innsats...

Tusen takk for utfyllende og morsomt svar. Jeg måtte le når jeg leste om den ene hunden din som ville ha vafler, hehe...
Ser han for meg i vaffelkø.

Jeg tror nok man får litt den hunden man gjør den til, men selvfølgelig er det forskjell på individer.
Jeg har hatt to Dobermanntisper, som var veldig forskjellige typer. Hun første var ei sindig og rolig jente, og hun siste var ei krutt-tønne. Men begge ble veldig like allikevel.
De fikk jo samme oppdragelse og grenser, selv om hun siste måtte minnes litt oftere på grensene i starten. Det var ingen militærdisiplin altså, men konsekvent og vennlig oppdragelse med klare grenser.
Så jeg hadde nok fortsatt med de samme regler og grenser for en Pinscher.

Jeg er veldig opptatt av at hundene mine skal være veloppdragne, og ikke løpe bort til folk når de er løse. Det har nok litt med den rasen jeg da tidligere har hatt, som mange folk kan bli redde for bare av å se dem i bånd.
Så for å unngå å være til sjenanse har hverdagslydigheten og spesielt innkalling vært meget viktig å få til å sitte.
Det er derfor jeg ikke har lyst på en hund som er borte når man kobler av båndet. Men som du sier, så har jeg jo sett Dobermenn som gjør det, så det har jo mye med eieren å gjøre.

Jeg har alltid lekt mye med hundene mine, og er av den oppfatning at det skal være gøy for hunden min å være sammen med meg. Jeg tror det er med på å skape et godt forhold mellom eier og hund. Det skal være gøy å sammen.

Jeg synes Pinscheren er en flott rase, men jeg føler meg litt som en førstegangs valpekjøper igjen. Jeg har liksom ingen peil på hva jeg kan forvente siden jeg ikke har noe kjennskap til rasen utenom det jeg har lest på nett.

Jeg tror jeg må besøke Pinscher-spesialen. Det er alltid gøy å snakke med noen som har erfaring med rasen, å hilse på forskjellige hunder.

Takk igjen for svar alle sammen.

Nå er det en stund siden jeg opprettet denne tråden.

Siden den gang er jeg blitt den lykkelige eier av ei nydelig rød Pinscher-tispe på snart 4 mnd.
Hun er et sjarmtroll av dimensjoner. Hun er meget lettlært, utrolig hengiven, og full av spillopper. 
Hun har nok heller ikke fått med seg at Pinschere kan være reserverte... Hun ELSKER mennesker! Alle mennesker som er i nærheten må jo være nødt til å være der for å hilse på henne?  Andre hunder, hester og et esel er også toppen. Dette lover bra. 

Jeg gleder meg til forhåpentligvis mange år sammen med min nye bestevenn. 

Så koselig og gratulerer med valpen  

Hvor endte du til slutt mtp oppdretter og kull?

Husk å melde deg inn i klubben så du får Pinscherposten og får med deg ulike aktiviteter og kurs klubben holder  

Takk, takk. 

Etter litt frem og tilbake falt valget til slutt på en valp fra Hickson i Sverige.
Hun er fra N-kullet som er etter HICKSON FELLOW OUT OF FIVE og LEGACY`S HEART OF GOLD TO HICKSON.
Jeg er strålende fornøyd med valg av oppdretter. Alle valpene og mamma'n til kullet var veldig åpne og sosiale hunder. 

Skal melde meg inn i klubben.  

Så spennende  

Lykke til med valpen din og så håper jeg du er av dem som liker å ta bilder, så får vi se vidunderet etter hvert  

Ellexia4 skrev:

Takk, takk. 

Etter litt frem og tilbake falt valget til slutt på en valp fra Hickson i Sverige.
Hun er fra N-kullet som er etter HICKSON FELLOW OUT OF FIVE og LEGACY`S HEART OF GOLD TO HICKSON.
Jeg er strålende fornøyd med valg av oppdretter. Alle valpene og mamma'n til kullet var veldig åpne og sosiale hunder. 

Skal melde meg inn i klubben.  

Gratulerer med valpen din, lykke til videre med den!  
Jeg håper også det kommer noen bilder etterhvert

Takk for det.

Her er et bilde av den lille frøkna  

Så nusselig søt  

Awww, nydelig!  

Nommen, så søt, da!  Gratulerer med valp!  

Takk for det  

Hun er veldig søt, men til tider ganske rampete. Men når jeg ser det lille ansiktet der, er det utrolig hvor raskt hun er tilgitt, hehe...  
Gleder meg til å se hvordan hun utvikler seg etterhvert. Det lover bra iallfall.  

Valper gjør jo så mye rart, mest fordi de er valper, de vet ikke bedre og de må lære over tid  

Det er sant, Linn.
Man kan noen ganger ikke annet enn å bare le over alle de rare påfunn som de har.  
Jeg vet av erfaring at når hunden er voksen, så savner man til tider denne valpetiden også. Man må bare smøre seg med tålmodighet, og rettlede dem så godt man kan.

En helt annen ting;

Linn; Selger du seler? Leste en eller annen gang her inne om noen fine seler til Pinscher. Mener det var du som solgte dem?
Kan det stemme?