Er DP hanner ofte samkjønns aggresive?

Har selv en DP hanne på nå 8år, og han like nesten alle uansett alder, kjønn eller størrelse...

Nå har jeg ikke møtt mange andre DP hanner, rundt 6 stk, men disse har alle vært hissige og små aggresive mot andre hanner. Å da spesiellt sin egen rase...

Theo titter rart på de, og forstår liksom ikke hvorfor de styrer sånn.

Hvordan er det egentlig med DP hanner, er de ofte aggresive mot andre hanner?

Funderer på en hund til, og har jo lyst på en DP. Men vist det sånn at de ofte er aggresive mot andre hanner heller jeg nok mot å skaffe en tispe...

Jeg tror ikke dvergpinscher hanner (sånn generelt) har større kjønnsaggresjon enn andre raser, mulig jeg tar feil her? Men, mitt inntrykk er i alle fall ikke det.
Jeg har selv en dp hannhund på snart 4,5 år og han liker IKKE andre, fremmede hannhunder (dog er det noen han godtar/liker, særlig hvis det er små hunderaser). Jeg har også en pinschervalp på 6 mnd. og de to går veldig greit sammen De er ikke bestevenner (sover f.eks ikke sammen og de kan finne på å "bølle" litt av og til), men de går som sagt godt overens det meste av tiden.
Nå er jo bare valpen 6 mnd. gammel så det hele kan jo endre seg (bank i bordet for at det ikke gjør det)!
Du har jo ett godt utgangspunkt i det at hunden din liker andre hanner så personlig ville jeg hatt en til hannhund istedenfor tispe... Men, her er det nok flere som ville valgt motsatt, fordeler og ulemper med begge valgene.

Jeg har ett godt utganskpunkt med Theo sånn sett for å skaffe en annen hanne.
Å i flokken tror jeg ikke det vil være noe problem siden Theo er i den aldren han er, og så easy going.
Har jobbet med en del problemer med han det åre jeg har hatt han nå, og hadde vært godt vist neste hund er mer lett sånn sett. Så jeg kan kose meg mer enn jeg må fikse problemer...
Har lite lyst til å ende opp med en hanne som ikke kan gå løs eller leke med andre i parken osv, pga av at han ikke tåler andre hanner.
Vet man ikke kan sikre seg helt mot det uansett rase selvfølgelig, men greit å minske risikoen.
Har lyst til å drive med Lydighet og Agility også, og da er de mye løse. Så kjett vist det blir noe problem der pga agresivitet til andre hanner.

Glad for alle svar her. For andre steder jeg har spurt er det lite info å få om DP på det området...

Mye er individ og sosialisering, både hos oppdretter og så hos eier. I tillegg er noen mer disponert for å være skarpere enn andre. Jeg ville sjekket mye rundt aktuelle oppdrettere og kombinasjoner og så ventet på rett valp Snakk med oppdretter når du skal velge valp, slik at det blir mest mulig riktig i utgangspunktet!

Man har forskjellige behov og det er viktig å være klar over det før man velger. Alle valper er jo søte, men det betyr ikke at alle valper passer like godt i din familie Jeg har mine kriterier for en fremtidig valp og vektlegger ting ut fra min situasjon. Du har dine kriterier. Andre har sine kriterier igjen. Å være litt bevisst er bra for alle parter

Sosialiserign både fra oppdretter og meg er jo superviktig. Så det kommer jeg til vær veldig nøye med
Alle har jo sine behov i en hund, og de varierer også selvsagt
For meg er det viktigst at hunden er lett å ha i hverdagen. For har passet hunder med "problemer" veldig mye, og selv om det er spennende med utfordringer osv. Er det godt å slippe et liv med det hver dag...

Bare ble litt sjokkert da alle de andre DP hannene jeg har møtt har vært så hissige på andre hanner. Men mistenker også at de kommer litt av uerfarene eiere, dårlig sosialisering og for lite trim.

Derfor tenkte jeg det var lurt å spørre her, hvor de som har DP kan mest om de...

En hannhund må læres å forholde seg til andre hannhunder,sosialisereing er grunnlaget.

Jeg har en av hver. Dior er UTROLIG tålmodig og synes i funn alle hunder er like stas.
Men det finnes jo en grense.

Den andre lille min måtte jeg, etter ett års misslykka kamp for å få gutta til å gå sammen, sette ut.
Men han var vokst opp uten å treffe noe særlig hunder i det hele tatt.
Han fløy i trynet på Dior i tide og utide.

Så vil si det er en blanding av gemytt/ oppdragelse/ sosialisering.
( Som alltid når det gjelder hund )

Marion G skrev:

En hannhund må læres å forholde seg til andre hannhunder,sosialisereing er grunnlaget.

Håpet noen skulle si det som jeg har tenkt hele tiden...Hehe

De få gangene Theo har prøvd å tøffe seg tilbake da noen er utagerende for nærme han, har han fått en litt bestemt beskjed fra meg om å kutte ut å tulle. Å da har han gitt seg fort, selv om den andre fortsetter. Å satt seg pent eller står pent ved siden av meg...

Men så er det de som mener at det er feil, for da vil de bli mere aggresive mot andre hanner siden de forbinner "kjeft" med andre hannhunder og noe negativt...

Tror mange gir opp da begynner å skulle tøffe seg litt som unghunder. At siden det er en hannhund så er det vel bare sånn at den ikke liker andre hanner, og sånn får det bare være.

AVA skrev:

Jeg har en av hver. Dior er UTROLIG tålmodig og synes i funn alle hunder er like stas.
Men det finnes jo en grense.

Den andre lille min måtte jeg, etter ett års misslykka kamp for å få gutta til å gå sammen, sette ut.
Men han var vokst opp uten å treffe noe særlig hunder i det hele tatt.
Han fløy i trynet på Dior i tide og utide.

Så vil si det er en blanding av gemytt/ oppdragelse/ sosialisering.
( Som alltid når det gjelder hund )

Hva var alderen og aldersforskjellen på de?

Jeg har to dp hannhunder som er 2 og 5 år. Jeg har aldri hatt noen problemer de to imellom eller når de har møtt andre hunder. Nå er mine begge to kastrerte, så jeg vet ikke helt hvordan de ville vært om jeg ikke hadde kastrert de. Mest sannsynlig vil jeg tro de har oppført seg likens, både mot fremmede hunder og hverandre. Den gamleste var ganske "gammel" da jeg kastrerte han, og jeg hadde aldri noen problemer med han og andre hannhunder i tiden før kastreringen eller.

Mine to er veldig forskjellig i personlighet, den ene er rolig og bedagelig og litt mer usikker på forskjellige ting. Veldig dårlig sosialisert som ung (før jeg fikk han ved 5mnd'er), både på mennesker, miljø og hunder. Men han har aldri vært aggresiv til andre hanner. Mens den andre er en proppel, høyt og lavt hele tiden, virker mer selvsikker og er blitt veldig godt sosialisert som ung. Han kunne finne på å prøve å bølle med andre hannhunder som unghund, noe han lærte seg etterhvert at ikke lønnet seg, og kan ikke huske sist han oppførte seg bøllete.

Så jeg tror også som det blir nevnt over at det handler veldig mye om sosialisering!

Anett skrev:

AVA skrev:

Jeg har en av hver. Dior er UTROLIG tålmodig og synes i funn alle hunder er like stas.
Men det finnes jo en grense.

Den andre lille min måtte jeg, etter ett års misslykka kamp for å få gutta til å gå sammen, sette ut.
Men han var vokst opp uten å treffe noe særlig hunder i det hele tatt.
Han fløy i trynet på Dior i tide og utide.

Så vil si det er en blanding av gemytt/ oppdragelse/ sosialisering.
( Som alltid når det gjelder hund )

Hva var alderen og aldersforskjellen på de?

Alt for liten! 3 mnd. Fikk Dior som valp og Pito når han var 1 år. (Da hadde de lekt sammen i 6 mnd uten problemer først.) Og i tillegg har jeg jo tisper.
Te jo mange som har hannhunder sammen uten problem.
Er sikker på at det går fint når gutten din er såpass voksen.

Pipps skrev:

Jeg har to dp hannhunder som er 2 og 5 år. Jeg har aldri hatt noen problemer de to imellom eller når de har møtt andre hunder. Nå er mine begge to kastrerte, så jeg vet ikke helt hvordan de ville vært om jeg ikke hadde kastrert de. Mest sannsynlig vil jeg tro de har oppført seg likens, både mot fremmede hunder og hverandre. Den gamleste var ganske "gammel" da jeg kastrerte han, og jeg hadde aldri noen problemer med han og andre hannhunder i tiden før kastreringen eller.

Mine to er veldig forskjellig i personlighet, den ene er rolig og bedagelig og litt mer usikker på forskjellige ting. Veldig dårlig sosialisert som ung (før jeg fikk han ved 5mnd'er), både på mennesker, miljø og hunder. Men han har aldri vært aggresiv til andre hanner. Mens den andre er en proppel, høyt og lavt hele tiden, virker mer selvsikker og er blitt veldig godt sosialisert som ung. Han kunne finne på å prøve å bølle med andre hannhunder som unghund, noe han lærte seg etterhvert at ikke lønnet seg, og kan ikke huske sist han oppførte seg bøllete.

Så jeg tror også som det blir nevnt over at det handler veldig mye om sosialisering!

Godt å høre...Hvor gamle var de da de ble kastrert?

AVA skrev:

Alt for liten! 3 mnd. Fikk Dior som valp og Pito når han var 1 år. (Da hadde de lekt sammen i 6 mnd uten problemer først.) Og i tillegg har jeg jo tisper.
Te jo mange som har hannhunder sammen uten problem.
Er sikker på at det går fint når gutten din er såpass voksen.

Det kan nok fort bli kræsj med 2 så tette i alder i samme hus ja... Nå er jo Theo 8år, så her blir forskjellen stor.
Men han har også veldig mye lek og energi enda. Så tror han vil få masse glede av en å omgås hjemme... Får hele tiden høre at jeg har en herlig valp av folk som ikke kjenner rasen, siden han er veldig barnslig av seg på mange måter. Fullav far, sprett, hopp og ablegøyer

Synes Linn har et veldig godt innlegg, og som nevnt synes jeg også at aldersforskjellen bør være litt.
Men det skal også sies at ikke alle passer til å ha dvergpinscher. Det er ikke uten grunn at de kalles "stor hund i liten kropp", og mange forventer seg en "sofahund" og velger etter størrelse og som kanskje heller burde valgt en tibetansk spaniel eller cavalier king charles spaniel som ikke tenker så mye selv. Dvergpinscheren er en smart hund som liker å ordne opp litt selv - og om de har eiere som ikke er bevisst eller takler dette, så kan man fort få uønsked atferd på bakgrunn av dette også uten at hunden i utgangspunktet er så utagerende.
Her har vel både valpekjøper og oppdretter et ansvar med tanke på info rundt rasen ved kjøp og salg.

Kaja skrev:

Synes Linn har et veldig godt innlegg, og som nevnt synes jeg også at aldersforskjellen bør være litt.
Men det skal også sies at ikke alle passer til å ha dvergpinscher. Det er ikke uten grunn at de kalles "stor hund i liten kropp", og mange forventer seg en "sofahund" og velger etter størrelse og som kanskje heller burde valgt en tibetansk spaniel eller cavalier king charles spaniel som ikke tenker så mye selv. Dvergpinscheren er en smart hund som liker å ordne opp litt selv - og om de har eiere som ikke er bevisst eller takler dette, så kan man fort få uønsked atferd på bakgrunn av dette også uten at hunden i utgangspunktet er så utagerende.
Her har vel både valpekjøper og oppdretter et ansvar med tanke på info rundt rasen ved kjøp og salg.

Linn sitt innlegg er veldig bra
De fleste av de jeg har møtt har hatt jenter i førsten av 20årene som eier, og som mulig har bommet litt i valg av hund. Å som bare har sett en liten hund, uten å tenke på at en DP er som en stor hund i ett lite format.
Har en ung DP hanne til i bygge her, og den bjeffer fra de går ut av leiligheten til de går inn igjen. Å er spinnvill ute. Å hun har en Pomeranian også. Så tror hun trodde at DP`n var like lett...
Da jeg fikk Theo hadde jeg lest mye om rase, og møtt en del DPèr, men ikke sett hvordan de er med en annen hund. Så derfor jeg ble litt over disse hannene...

Jeg ville ha en liten hund som kan være med overalt, men ingen veske hund. Å en som har mye energi og liker å være med å jogge osv. Å her er Theo helt perfekt

Anett skrev:

Kaja skrev:

Synes Linn har et veldig godt innlegg, og som nevnt synes jeg også at aldersforskjellen bør være litt.
Men det skal også sies at ikke alle passer til å ha dvergpinscher. Det er ikke uten grunn at de kalles "stor hund i liten kropp", og mange forventer seg en "sofahund" og velger etter størrelse og som kanskje heller burde valgt en tibetansk spaniel eller cavalier king charles spaniel som ikke tenker så mye selv. Dvergpinscheren er en smart hund som liker å ordne opp litt selv - og om de har eiere som ikke er bevisst eller takler dette, så kan man fort få uønsked atferd på bakgrunn av dette også uten at hunden i utgangspunktet er så utagerende.
Her har vel både valpekjøper og oppdretter et ansvar med tanke på info rundt rasen ved kjøp og salg.

Linn sitt innlegg er veldig bra
De fleste av de jeg har møtt har hatt jenter i førsten av 20årene som eier, og som mulig har bommet litt i valg av hund. Å som bare har sett en liten hund, uten å tenke på at en DP er som en stor hund i ett lite format.
Har en ung DP hanne til i bygge her, og den bjeffer fra de går ut av leiligheten til de går inn igjen. Å er spinnvill ute. Å hun har en Pomeranian også. Så tror hun trodde at DP`n var like lett...
Da jeg fikk Theo hadde jeg lest mye om rase, og møtt en del DPèr, men ikke sett hvordan de er med en annen hund. Så derfor jeg ble litt over disse hannene...

Jeg ville ha en liten hund som kan være med overalt, men ingen veske hund. Å en som har mye energi og liker å være med å jogge osv. Å her er Theo helt perfekt

Helt enig i at med god og riktig sosialisering (både hos oppdretter og eier) så har man ett godt utgangspunkt og i de aller, aller fleste tilfeller går det også bra! Dog finnes det som med alt annet, unntak. Min hannhund liker som sagt IKKE andre, fremmede hanner. Men, han er en dominant type og selv med MYE (alt for mye spør du meg) sosialisering og trening så liker han fortsatt ikke andre hanner. Jeg tror det er noen hunder som rett og slett ikke liker andre, uansett hvor mye man sosialiserer og trener på det...

Vi har 3 dvergpinscherhanner hjemme, og 1 pinscherhanne. Dvergene er 6 og 1 år + straks 4mnd, og pinscheren er 5 år.(inntil for kort tid siden hadde vi også en hanne på 7 år)
I tillegg passer vi ofte en hanne på 2 år. Det går kjempegreit. Vi har også ofte besøk av andre hanner. Det kan bli litt "knuffinger" i starten hvis vi har løpetispe, eller hannen som kommer er veldig selvsikker. Men det blir aldri slossing.
Det letteste er jo å ta en valp hvis man har hanne (r) fra før.

Det er 6 mnd mellom mine hanner på 5 og 5,5 år, de er til stor glede for hverandre . Søstra min har dp og affen (hanner det og selvf) med 1 år alderforskjell og de har det som mine . Tror det fungerer for de fleste og at det ikke er noen fasit. Blir vel litt som når barn får småsøsken, masse oppmerksomhet til den første for å unngå sjalusi