Pinschervalp og barn (knurring)

Hei!

Vi har kjøpt en Pinschervalp, har hatt den i nå 2 mnd snart og det har vel egentlig vært litt problemer fra dag én. Vi har fra starten av fått lov til å gjøre hva vi vil med valpen, men vår 2 år gamle datter blir knurret på støtt og stadig. Har blitt bitt en gang hvor ho fikk sår på fingerene og i en gang i ansiktet (men der tok ikke valpen noe særlig i, så blei takk og lov ingen merker). Dette skjer som regel når valpen for eks tar leker som tilhører vår datter og som ho tar igjen. Ho er veldig flink til å la valpen være i fred når den sover, så er ikke noe problem der.

Andre problemet er også når for eks valpen legger seg plasser vår datter leker, for eks nå, på soverommet vårt i senga mens jeg skriver her på forumet. Vår datter leker fint i senga, så kommer valpen og legger seg midt der ho leker og så fort vår datter er nær valpen så knurrer den og glefser.

At den gjør det når den ligger i kurven sin og vil være ifred, er fullt forståelig. Men at den oppsøker plasser/leker som vår datter er/har og så blir sint når ho er nær den eller for eks tar på den, synes ikke jeg er noe koselig oppførsel. Men kommer jeg bort og tar på valpen mens den ligger ved siden av der vår datter leker (for eks i sengen sånn som nå), så er det helt greit.

Vet ikke helt hva vi skal gjøre, for nå ga vi bort vår forrige hund da vår datter begynte å krabbe pga aggresivitet (jack russel-blandingshund) og har brukt masse tid og energi på å lete etter en hund som passer til vår livsstil og som skal være en fin familiehund og så skjer dette?

Er det noe vi gjør feil? Er det det at vi ikke burde ha hund? Eller er rasebeskrivelsene som jeg har lest feil og at de ikke egner seg som familiehunder? Leste også på en amerikansk side om at en mellompinscher skulle man kunne stole på sammen med små barn (med forbehold selvføgelig), hvis ikke var det en dårlig parring...

Vi føler at drømmen vår om at vår lille datter skal kunne vokse opp med hund, som vi begge har selv gjort, ser ganske dårlig ut.

Er det noen der ute som kan hjelpe?? som har opplevd dette før?? For valpen er verdens herligste og de leker sammen både valpen og dattera vår, derfor er det så vondt når dette her skjer. Dattera vår gir også valpen mat til tider for at den ska forbinde ho med noe godt, men kanskje vi gjør det feil der. Har ikke lyst til å gi bort denne også pga samme problemet, gjør veldig vondt, blir jo gla i dyra.

Skjønner at dere er fortvilet, men hvis det er en trøst så er det ikke deres feil at valpen har ressursforsvar. Hos noen hunder ligger dette veldig latent, hos andre ser man det ikke i det hele tatt, så det varierer veldig både hos raser og individer. Det som er så flott dersom man opplever dette, er at man kan gjøre noe med det. Og dere som har en liten valp har mulighet til å gjøre noe med det tidlig!

Antageligvis viser valpen endel dempede/unnvikende signaler før den knurrer, glefser eller biter. Disse signalene er det selvsagt vanskelig for en 2-åring å se, så her må dere voksne gå inn og styre både valp og datter for å unngå konflinktsituasjonene mellom dem.

Først av alt må dere finne ut i hvilke situasjoner det oppstår konflikter mellom valpen og datteren deres og unngå at disse konfliktene oppstår. Begrens at det ligger ressurser rundt omkring som valpen kan ta, sett opp grinder slik at jenta kan leke uten at valpen kommer bort til henne, i det hele tatt sørg for at det ikke oppstår konflikter i tiden fremover.

Når det kommer til ressursforsvar overfor lekene valpen tar, men som er datteren deres sin og som hun vil ta tilbake, så må dere helst unngå at dette skjer, men skulle det skje så må dere om mulig (kommer an på om jenta akkurat er fyllt 2 år eller nærmer seg 3 og hvor mye hun forstår) få jenta til å henvende seg til dere når valpen har tatt en leke som hun vil ha tilbake. For valpen er det jenta som lager konflikten når hun kommer og tar ting som valpen allerde har funnet, ikke valpen. Den bare gir beskjed om at den ikke vil gi fra seg det som den har funnet.

Samtidig som dere unngår konfliktene så må dere ta kontroll på alle ressurser som valpen måtte se som ressurs, eksempelvis mat, leker, tyggeben, liggeplass osv. Lær valpen at for å få en ressurs så må den "be om lov". Det kan være at den må sitte eller ligge og vente på ett "værsågod-signal". På den måten unngår dere at valpen kjemper for å få ressursene (som den nå har tendens til å gjøre), men at den heller utfører en atferd (sitt eller ligg) og venter på klarsignal før den tar ressursen. For å lære inn dette kan dere starte med å ha en godbit i hånda. Vis den til valpen. Når valpen prøver å ta den lukker dere bare hånda uten å si noe eller å trekke hånda vekk. Når valpen etterhvert gir opp å ta godbiten og trekker hodet unna, så åpner dere hånda, sier "værsågod" og fører hånda med godbiten opp til hundens munn slik at den skjønner at værsågod betyr at den får spise godbiten. På denne måten lærer valpen impulskontroll - den må vente på signal for å få godbiten. Øk etterhvert tiden som dere kan hilde hånda åpen før dere sier værsågod (prøver valepen å ta godbiten før dere sier værsågod lukker dere bare hånda igjen). Når dere skal gi valpen mat, be den å sitte (forutsetter at den har lært sitt) og prøver valpen å ta maten før dere iser værsågod, så tar dere bare bort matskåla. Når den setter seg tilbake, setter dere skåla ned. Si værsågod når den skal få spise.

Bruk gjerne værsågod-signalet i forhold til alle mulige ressurser og ting hunden vil ha/gjøre: når dere skal gå ut døra, ut av bilen, opp i sofa for å få kos (hvis den får lov til det), slippes fri på tur osv. Lærer valpen at det å sitte og vente på ett signal fører til en gode, så etablerer dere gode vaner hos valpen og unngår derfor at den "stjeler" ressurser eller passer på dem. Den vil heller tilby sitt/bli og vente på signal for å oppnå godene.

Bruk aldri makt for å ta fra den noe den allerede har fått fatt i. Det vil bare framprovosere enda mer ressursforsvar og gjøre problemet større. Det samme gjelder med straff (fysisk straff). Da vil dere bare skape mistillit og forventninger om at konflikter mellom dere og valpen skal komme og valpen vil gjøre det den kan for å forsvare seg.

Lær heller valpen å bytte en ressurs mot en annen. Den ressursen dere bytter mot må da være såpass viktig for valpen at den er villig til å gi fra seg det den har for å få noe bedre. Legg kommando på at den slipper det den har, eks. slipp eller takk. Belønn valpen godt med godbiter eller leke når den slipper. Å ta noe fra valpen for å stoppe den i å forsvare ressursen, skaper bare enda større grunn hos valpen til å forsvare ressursene, så det forverrer problemet.

Noen øvelser dere og jenta kan gjøre for å vise at mennesker som kommer i nærheten av ressurser ikke er ute etter å ta dem, men tilføre mer ressurser:
- Når valpen spiser, stå ett stykke unna (såpass langt at dere ser at valpen ikke bryr seg om at dere er der), og kast godbiter bort til den. Godbitene må være bedre enn det som er i matskåla. Gå gradvis nærmere slik at dere til slutt kan legge godbitene oppi skåla.
- Ha en tom matskål og legg en og en godbit oppi skåla. La hunden spise godbiten før dere legger neste oppi skåla.
- Når valpen ligger på plassen sin er det flott at den ikke forstyrres, men den skal ikke ligge der å passe på plassen sin heller, så når dere passerer plassen kan dere godt kaste en godbit til hunden. Det skaper poitive forventninger når at noen passerer valpen fremfor at det skaper forventninger om at "nå må jeg passe på plassen min".


Sikkert masse annet dere også kan gjøre, men dette var det jeg kom på i farta.

Lykke til med treningen. Og selv om det krever endel tilrettelegging og endringer, så er det vel verdt strevet!

Tusen takk for svar!

Valpen har måtte fra dag en sitte å vente på et "værsegod" før den får mat. Det har vi vært veldig konsekvente på. Og dattera vår kan fint stikke hånda nedi matfatet, det gjør valpen ingen ting utav. Er det som er så rart;o)

Og dattera vår har akkurat fylt 2 år så ho skjønner ikke alt enda, men er veldig flink til å høre etter når vi gir en beskjed. Men valpen er for eks. veldig ille til å ville leke med dattera vår og andre veien rundt, så det å skille de av når de leker skal bli tøfft. Men vi får prøve!jk

At valpen har fått mat hos jenta og at jenta kan gi mat i skåla mens valpen spiser har jo lært valpen at den ikke trenger å passe på maten for maten tas aldri fra den. Det er nok derfor det går så bra.

Med lekene har valpen erfart at jenta tar fra den de lekene den har, og dermed har den lært at den må passe på alle gjenstander den finner, hvis ikke blir de tatt fra den. Ut fra det du skrev var det i situasjonene hvor jenta har tatt leker fra valpen at valpen har knurret og bitt.

Dere må derfor unngå at
a) Valpen får tak i leker den ikke skal ha
b) Dersom valpen får tak i leker, må ikke jenta ta dem fra valpen. Dette trigger ressursforsvaret og gir valpen god grunn til å knurre og bite.

Hei og velkommen på forumet som ny Pinschereier
Min lille rakker har vunnet å bli 10,5 mnd allerede og valpetiden har gått over til eplekjekke ungdomsnykker

Da dere bare har hatt han i 2 mnd så regner jeg med han er rundt 4 mnd(?) I så fall må jeg bare si - SLAPP HELT AV OG HA IS I MAGEN Pass på at han ikke er alene med datteren deres før dere er helt trygg på at det går bra og ta forholdsregler. Pinschervalper kan være ganske så voldsomme og brutale under lek og det beste man kan gjøre er å fortsette å være konsekvent og "stå han av" (som man sier på godt nord-norsk) Og slik jeg kjenner Pinsceren så tror jeg du har helt rett i at dette handler om lek der han gjerne vil være sjefen og han protesterer når han ikke får viljen sin.

Jeg følte til tider at jeg hadde en liten gremlins hjemme den første tiden og så vidt jeg vet var det akkurat likedan med alle Denniz sine 7 kullsøsken Bitehemming jobbet vi mye med! Og selvsagt sørge for at leker og bitebein etc. aldri blir noen mangelvare.

Jeg husker ikke helt når det roet seg men hos oss skjedde det ganske tidlig rundt 4-5 mnd. Vet det tar litt lengre tid for noen men det kommer så lenge dere klarer å være konsekvente Når det endret seg gikk det fort! Var nesten som å skru av en bryter og all biting var historie. Så det er en modningsprosess de må igjennom. Men skjønner godt at du er skeptisk akkurat nå Tror også tannfellingen spiller en liten rolle.

Så ikke se så mørkt på det enda. Om det ikke har gått over ved 8-9 mnd kan du heller begynne å bekymre deg men tror ikke det blir noe problem

Sitat :

Ut fra det du skrev var det i situasjonene hvor jenta har tatt leker fra valpen at valpen har knurret og bitt.

Nei, det er mest problematisk når vår datter sitter å leker en plass og valpen kommer å legger seg midt oppi der ho leker. og når da vår datter tar på valpen, om det er for å kose eller bare å berøre, så knurrer den og til tider glefser. I dag satt Julia (dattera vår) og lekte i sengen vår mens jeg ryddet, så kom valpen hoppende opp og la seg klint inntil Julia. Så da syntes jo Julia det var kjempe stas og ville ta på valpen. Jeg var dessverre ikke raskt nok ute til å stoppe Julia, så ho lente seg fram for å gi valpen et kyss på snuten og dermed så beit valpen Julia i nesa.

Men hvis vi sitter ved siden av, så er det ikke noe problem. Og synes det er så rart for valpen finnes jo ikke redd for Julia eller noe, de springer jo rundt og leker sammen under tilsyn av oss. Og valpen finnes ikke nervøs eller stressa, veldig harmonisk og flott hund ellers. Selvfølgelig hyper til tider, men er ingen sak å få den til å roe seg ned eller noe. Og når det kommer til Julia sine leker, så er det ofte nok å si "slipp" så slipper den leken.

Så det er vel mest når det virker som om valpen søker nærhet og når da Julia svarer, så blir den sint. Vi har også sittet mye ved siden av korga hennes (valpen), meg og Julia og gitt valpen godbiter, så jeg tror ikke den oppfatter Julia som noe negativt heller.

Kan godt hende dette er noe den vokser av seg, men jeg begynner veldig å tenke på når vi får fremtidige barn og de begynne å krabbe rundt, vil vi nok en gang oppleve det vi gjorde med forrige hund? og det er en så lite koselig følelse å hele tiden gå å være usikker. Ikke rettferdig overfor noen, var derfor vi valgte å gi bort forrige hunden vår, så den ikke skulle oppleve at vi blei usikkre på henne.

Blir litt fustrert

Nei, det handler nok ikke om at han er redd. Snarere tvert imot. Strengt tatt er det vel ingen god ide å la de leke sammen i det hele tatt. Ser dere minste tegn til at han er på vei å fyre seg opp eller bli overivrig sammen med jenta så ta han vekk fra situasjonen og vis tydelig at det ikke er greit. Vet ikke om han er vant til barn fra oppdretteren men det kan høres ut som han ikke er det. Men jeg må bare gjenta - han er midt i den verste valpetiden og om dere gir det litt tid så går det seg nok til. Har han først lært seg hvordan han skal oppføre seg rundt barn så ser jeg ingen grunn til å være urolig senere heller selv om små barn og hunder alltid skal være sammen under oppsyn. Alle Pinschere jeg vet om er helt supre med barn.

LeneogLuna skrev:

Sitat :

Ut fra det du skrev var det i situasjonene hvor jenta har tatt leker fra valpen at valpen har knurret og bitt.

Nei, det er mest problematisk når vår datter sitter å leker en plass og valpen kommer å legger seg midt oppi der ho leker. og når da vår datter tar på valpen, om det er for å kose eller bare å berøre, så knurrer den og til tider glefser. I dag satt Julia (dattera vår) og lekte i sengen vår mens jeg ryddet, så kom valpen hoppende opp og la seg klint inntil Julia. Så da syntes jo Julia det var kjempe stas og ville ta på valpen. Jeg var dessverre ikke raskt nok ute til å stoppe Julia, så ho lente seg fram for å gi valpen et kyss på snuten og dermed så beit valpen Julia i nesa.

Men hvis vi sitter ved siden av, så er det ikke noe problem. Og synes det er så rart for valpen finnes jo ikke redd for Julia eller noe, de springer jo rundt og leker sammen under tilsyn av oss. Og valpen finnes ikke nervøs eller stressa, veldig harmonisk og flott hund ellers. Selvfølgelig hyper til tider, men er ingen sak å få den til å roe seg ned eller noe. Og når det kommer til Julia sine leker, så er det ofte nok å si "slipp" så slipper den leken.

Så det er vel mest når det virker som om valpen søker nærhet og når da Julia svarer, så blir den sint. Vi har også sittet mye ved siden av korga hennes (valpen), meg og Julia og gitt valpen godbiter, så jeg tror ikke den oppfatter Julia som noe negativt heller.

Kan godt hende dette er noe den vokser av seg, men jeg begynner veldig å tenke på når vi får fremtidige barn og de begynne å krabbe rundt, vil vi nok en gang oppleve det vi gjorde med forrige hund? og det er en så lite koselig følelse å hele tiden gå å være usikker. Ikke rettferdig overfor noen, var derfor vi valgte å gi bort forrige hunden vår, så den ikke skulle oppleve at vi blei usikkre på henne.

Blir litt fustrert

Du skrev:
Vi har kjøpt en Pinschervalp, har hatt den i nå 2 mnd snart og det har
vel egentlig vært litt problemer fra dag én. Vi har fra starten av fått
lov til å gjøre hva vi vil med valpen, men vår 2 år gamle datter blir
knurret på støtt og stadig. Har blitt bitt en gang hvor ho fikk sår på
fingerene og i en gang i ansiktet (men der tok ikke valpen noe særlig i,
så blei takk og lov ingen merker). Dette skjer som regel når valpen for
eks tar leker som tilhører vår datter og som ho tar igjen. Ho er veldig
flink til å la valpen være i fred når den sover, så er ikke noe problem
der.

Mulig jeg misforstår hva du mener siden du nå sier at den ikke biter eller blir sint når hun tar fra leker likevel?

Men uansett, om valpen biter når Julia tar på den og det ikke er i lek, og forøvrig i de situasjonene som du har beskrevet i første innlegg og i de neste, så syns ikke jeg det høres ut som valpebiting. Jeg syns det høres ut som at valpen biter med hensikt. Valpen forsvarer leker og/eller plassen den ligger på. Og i tillegg gir den beskjed om at den vil være i fred. Og når en valp har bitt for å bite, selv om det bare er en valp, så ville i alle fall jeg tatt det alvorlig og gjort noe med det før det eskalerer. Hunder lærer fort, også de negative tingene, så jeg ville i alle fall ikke tatt sjansen på at bitingen gir seg helt uten videre. Jo flere ganger valpen opplever at Julia går unna fordi den biter henne, jo bedre blir den på å få henne unna hvis det er det som er hensikten dens. Jeg ville som sagt tidligere unngått alle mulige konfliktsituasjoner mellom de to og gjort noen grep for å unngå at situasjonen forverrer seg. Unngå at valpen hopper opp og legger seg i senga til Julia for eksempel, dersom det er ett problem at valpen ikke vil bli tatt på når den legger seg en eller annen plass for å hvile.

Maria skrev:

Men uansett, om valpen biter når Julia tar på den og det ikke er i lek, og forøvrig i de situasjonene som du har beskrevet i første innlegg og i de neste, så syns ikke jeg det høres ut som valpebiting. Jeg syns det høres ut som at valpen biter med hensikt. Valpen forsvarer leker og/eller plassen den ligger på. Og i tillegg gir den beskjed om at den vil være i fred. Og når en valp har bitt for å bite, selv om det bare er en valp, så ville i alle fall jeg tatt det alvorlig og gjort noe med det før det eskalerer. Hunder lærer fort, også de negative tingene, så jeg ville i alle fall ikke tatt sjansen på at bitingen gir seg helt uten videre. Jo flere ganger valpen opplever at Julia går unna fordi den biter henne, jo bedre blir den på å få henne unna hvis det er det som er hensikten dens. Jeg ville som sagt tidligere unngått alle mulige konfliktsituasjoner mellom de to og gjort noen grep for å unngå at situasjonen forverrer seg. Unngå at valpen hopper opp og legger seg i senga til Julia for eksempel, dersom det er ett problem at valpen ikke vil bli tatt på når den legger seg en eller annen plass for å hvile.

Vet ikke om du sikter til det jeg har skrevet over men om du gjør det så har du missforstått. Som jeg sier så må man vise tydelig at det ikke er greit og jeg mener absolutt ikke at det skal overses og bare vente på at det går over av seg selv. Men med valpetiden friskt i minne så vet jeg godt hvordan en Pinschervalp kan fremstå. En litt tøff Pinschervalp driver ikke bare å smånipper litt under lek. De kan ta veldig styring om de får lov og da er det naturlig at de velger å sjefe over de som er enklest å sjefe over. De kan også være VELDIG tydelig på å si fra om at de er uenig i noe. Da gjelder det bare å være enda mer tydelig tilbake og ikke gi seg. Og jeg tror mange Pinschereiere kan kjenne seg igjen i at valpen gikk igjennom en tydelig adferdsforandring en gang rundt tannfellingsperioden. Hvis ikke må det være noe veldig spesielt med Denniz sitt kull for de jeg har snakket med der opplevde omtrent det samme. Så det handler ikke BARE om trening og ikke BARE om modning men begge deler

Valpen har vel knurret på Julia fra 3 uka vi hadde henne. Sa til min mor første gangen og ho mente at det bare var valpetak og at det ville gi seg. Første gangen valpen beit var når jeg hang opp klær og valpen hadde tatt bamsen til Julia. Før dette kunne Julia og valpen sitte sammen i sakkosekken på gulvet foran tv uten noen lyd. Så plutselig begynte valpen å knurre hvis Julia nærmet seg oss, for eks når vi sitter på gulvet og leker med Julia. Har prøvd å gjøre som hundeinstruktøren sa på hundekurset og leke med hver sin leke (en til Julia og en til valpen) slik at begge blir behandlet likt. Men jeg har nå alltid lært at man må lære hunden hvor på "rangstigen" den befinner seg og jeg føler ikke at dette blir riktig når jeg leker med de på samme tid.

Valpen får ikke lov til å ligge i hverken sofa, senger eller andre møbler, så de få gangen ho har gjort dette er fordi jeg har snudd meg vekk i noen sekunder. De er kjappe de små voffsene.

Men hvis jeg ikke lar de leke sammen, er ikke all vitsen for oss å kjøpe valp borte? jeg vokste opp med hund fra jeg var liten og det samme har min mann og vi begge lekte med disse hundene. Min drøm var jo at Julia også skulle få et sånt unikt forhold til hund som vi hadde...??

Og etter episoden hvor valpen beit Julia så ho fikk sår, så har vi trent mye på at ho får mat av Julia og div annet belønning på lik linje som når vi gir ho for at ho skal forbinde Julia med noe godt. Men mulig jeg har gjort heeelt feil her??

Jeg håper jo og ber om at de dere sier om at det går sikkert over, stemmer. Men alikevel er en tvil sådd hos meg

Og ingen av oss er redde for å prøve ut råd, så vi har allerede i dag begynt på å trene på det du, Maria, sa om at vi skulle lære valpen til at den trang tillatelse til det meste. Så både jeg og Julia har gjort dette i dag. Meget gøy og lærerikt!

Men det jeg på en måte er redd for, er at hvis vi stenger valpen ute fra for eks når vi leker med Julia, som til tider inneholder mye springing og løping i stua, så er jeg så redd valpen ska blir sjalu? Jeg føler også at kjernen i problemet kan være at da vi hentet valpen, så hadde valpen oss for seg selv en hel dag. Min far mente nemlig at valpen burde få ro før vi tok Julia hjem, så jeg tenker sånn hundemessig at ho da kanskje føler at Julia har kommet inn i huset etter henne og dermed er lavere på rangstigen? Men mulig jeg også her er heeelt på jordet

Har fire hester her hjemme, så kan hende at jeg feilaktig overfører "flokkmentaliteten" til hester over til valpen og at de blir helt feil.

Og jeg er SÅ takknemlig for tipsa og råda og håper som sagt på at dette bare er en fase i livet til valpen.

Men en annen ting, hvordan skal jeg oppføre meg når dette skjer? Min mor sier jeg må si et tydelig nei og vise at det ikke er lov, mens andre sier at det er feil igjen. Føler meg litt rådvill egentlig...

De kan jo ha mange fine stunder sammen uten å direkte leke og det høres det ut som de også har Men å holde det på et lavt energinivå er lurt inntil videre tror jeg så kan heller lekingen komme etter hvert. Når det gjelder å få henne til å forstå at Julia har høyere rang så kan jeg ikke hjelpe deg for det har jeg lite kunnskap om da jeg selv ikke har barn og Denniz kom fra en oppdretter med små barn i huset så han visste allerede hvordan han skulle oppføre seg rundt barn da han kom til oss. Kanskje noen andre her inne har erfaring med akkurat det?

Angående hva du skal gjøre så vil du nok få mange forskjellige svar og de fleste har jeg inntrykk av er imot korrigering. Men personlig er jeg ikke imot korrigering og "nei". Om vi f.eks. satt i sofaen (Denniz får være i møbler) og han ikke oppførte seg så ble han satt på gulvet om han ikke hørte etter når vi sa "NEI". Hørte han fortsatt ikke etter så ble han satt på soverommet hvor han sover sånn at han fikk roet seg. Noen bruker bur også. Men en ting som var litt intressant var at det var en fin linje mellom effektiv korrigering og for mye korrigering. Skjedde vel et par ganger i starten at jeg korrigerte litt for sterkt og da protesterte han veldig og ble verre. Men fant fort ut hvor grensen hans gikk sånn at korrigeringen hadde effekt og ikke virket mot sin hensikt. Ellers har jeg belønnet mye også når han har vært flink og rolig og han er stort sett med på alt jeg driver med.

Anne&Denniz skrev:

Maria skrev:

Men uansett, om valpen biter når Julia tar på den og det ikke er i lek, og forøvrig i de situasjonene som du har beskrevet i første innlegg og i de neste, så syns ikke jeg det høres ut som valpebiting. Jeg syns det høres ut som at valpen biter med hensikt. Valpen forsvarer leker og/eller plassen den ligger på. Og i tillegg gir den beskjed om at den vil være i fred. Og når en valp har bitt for å bite, selv om det bare er en valp, så ville i alle fall jeg tatt det alvorlig og gjort noe med det før det eskalerer. Hunder lærer fort, også de negative tingene, så jeg ville i alle fall ikke tatt sjansen på at bitingen gir seg helt uten videre. Jo flere ganger valpen opplever at Julia går unna fordi den biter henne, jo bedre blir den på å få henne unna hvis det er det som er hensikten dens. Jeg ville som sagt tidligere unngått alle mulige konfliktsituasjoner mellom de to og gjort noen grep for å unngå at situasjonen forverrer seg. Unngå at valpen hopper opp og legger seg i senga til Julia for eksempel, dersom det er ett problem at valpen ikke vil bli tatt på når den legger seg en eller annen plass for å hvile.

Vet ikke om du sikter til det jeg har skrevet over men om du gjør det så har du missforstått. Som jeg sier så må man vise tydelig at det ikke er greit og jeg mener absolutt ikke at det skal overses og bare vente på at det går over av seg selv. Men med valpetiden friskt i minne så vet jeg godt hvordan en Pinschervalp kan fremstå. En litt tøff Pinschervalp driver ikke bare å smånipper litt under lek. De kan ta veldig styring om de får lov og da er det naturlig at de velger å sjefe over de som er enklest å sjefe over. De kan også være VELDIG tydelig på å si fra om at de er uenig i noe. Da gjelder det bare å være enda mer tydelig tilbake og ikke gi seg. Og jeg tror mange Pinschereiere kan kjenne seg igjen i at valpen gikk igjennom en tydelig adferdsforandring en gang rundt tannfellingsperioden. Hvis ikke må det være noe veldig spesielt med Denniz sitt kull for de jeg har snakket med der opplevde omtrent det samme. Så det handler ikke BARE om trening og ikke BARE om modning men begge deler

Sikter ikke til det du skriver, men til det trådstarter sier om at det er mulig den vil vokse det av seg. Slik trådstarter beskriver det, så er det jo ikke når hunden og jenta leker sammen at det skjer. Hadde det vært nafsing i fingre og klær under lek, hadde jeg tenkt helt anerledes om det hadde vært min hund.

LeneogLuna skrev:

Valpen har vel knurret på Julia fra 3 uka vi hadde henne. Sa til min mor første gangen og ho mente at det bare var valpetak og at det ville gi seg. Første gangen valpen beit var når jeg hang opp klær og valpen hadde tatt bamsen til Julia. Før dette kunne Julia og valpen sitte sammen i sakkosekken på gulvet foran tv uten noen lyd. Så plutselig begynte valpen å knurre hvis Julia nærmet seg oss, for eks når vi sitter på gulvet og leker med Julia. Har prøvd å gjøre som hundeinstruktøren sa på hundekurset og leke med hver sin leke (en til Julia og en til valpen) slik at begge blir behandlet likt. Men jeg har nå alltid lært at man må lære hunden hvor på "rangstigen" den befinner seg og jeg føler ikke at dette blir riktig når jeg leker med de på samme tid.

Valpen får ikke lov til å ligge i hverken sofa, senger eller andre møbler, så de få gangen ho har gjort dette er fordi jeg har snudd meg vekk i noen sekunder. De er kjappe de små voffsene.

Men hvis jeg ikke lar de leke sammen, er ikke all vitsen for oss å kjøpe valp borte? jeg vokste opp med hund fra jeg var liten og det samme har min mann og vi begge lekte med disse hundene. Min drøm var jo at Julia også skulle få et sånt unikt forhold til hund som vi hadde...??

Og etter episoden hvor valpen beit Julia så ho fikk sår, så har vi trent mye på at ho får mat av Julia og div annet belønning på lik linje som når vi gir ho for at ho skal forbinde Julia med noe godt. Men mulig jeg har gjort heeelt feil her??

Jeg håper jo og ber om at de dere sier om at det går sikkert over, stemmer. Men alikevel er en tvil sådd hos meg

Og ingen av oss er redde for å prøve ut råd, så vi har allerede i dag begynt på å trene på det du, Maria, sa om at vi skulle lære valpen til at den trang tillatelse til det meste. Så både jeg og Julia har gjort dette i dag. Meget gøy og lærerikt!

Men det jeg på en måte er redd for, er at hvis vi stenger valpen ute fra for eks når vi leker med Julia, som til tider inneholder mye springing og løping i stua, så er jeg så redd valpen ska blir sjalu? Jeg føler også at kjernen i problemet kan være at da vi hentet valpen, så hadde valpen oss for seg selv en hel dag. Min far mente nemlig at valpen burde få ro før vi tok Julia hjem, så jeg tenker sånn hundemessig at ho da kanskje føler at Julia har kommet inn i huset etter henne og dermed er lavere på rangstigen? Men mulig jeg også her er heeelt på jordet

Har fire hester her hjemme, så kan hende at jeg feilaktig overfører "flokkmentaliteten" til hester over til valpen og at de blir helt feil.

Og jeg er SÅ takknemlig for tipsa og råda og håper som sagt på at dette bare er en fase i livet til valpen.

At det har med at Julia ikke fikk treffe valpen før dagen etter at dere fikk valpen tror jeg absolutt ikke har noe med saken å gjøre. At det kan ha noe med at valpen ikke er vant med barn fra den var hos oppdretter, kan derimot være en mulighet, men det trenger ikke ha noe med det å gjøre. Barn er mindre enn voksne og ikke minst så beveger de seg og oppfører seg helt annerledes enn voksne. Noen hunder syns rett og slett at barn er mer uforutsigbar enn voksne, noe de forøvrig har helt rett i, det vet vel alle som har barn eller omgås barn! Hunder kan derfor være mer obs på barn enn de er på voksne, dvs at man ser at de følger litt ekstra med dem. Andre hunder elsker de små vesnene som herjer og leker med dem, mens noen sikkert har en litt blanda følelse når det kommer til barn.

Hva min eller din eller naboens hund tenker om barn syns jeg ikke vi skal forsøke å analysere. Jeg syns heller ikke vi skal forsøke å analysere hvorvidt en hund tenker at den og den er over den og den på rangstigen, den og den er under den og den osv. Det er det ingen av oss som vet at hunder tenker. Det vi derimot VET er det vi SER. Altså atferden til hundene. Vi kan se om det blir mer av en atferd, vi kan se om det blir mindre av en atferd og vi kan se i hvilke situasjoner en atferd oppstår. Jeg syns derfor man skal jobbe ut fra hva man ser og prøve å få MER av de atferder man vil ha mer av og MINDRE av de atferdene man ikke vil ha. Enkelt og greit trene hundene til å gjøre det vi vil de skal gjøre slik at de fungerer sammen med oss, enten vi skal ha dem som familiehunder, som konkurransehunder eller til å utføre spesielle oppgaver (gjeterhunder, lavinehunder). Og i tillegg til å trene, så må vi legge opp til at hundene lykkes (gjøre de atferdene vi ønsker) slik at vi unngår at de lærer ting vi ikke vil de skal lære, og ikke ting de helst ikke skal lære. Vi må forebygge og tilrettelegge samtidig som vi lærer hundene det vi ønsker de skal lære.

Dette med rang og rangstige osv har man gått bort fra i moderne viten om hund, nettopp fordi vi ikke VET hva en hund tenker. Vi har også gått bort fra at en hund er lik ulven fordi hunder har gjennomgått en evolusjon og domestisering som gjør at de har mange egenskaper ved seg som ikke ligner ulv. Vi vet gjennom utallige undersøkelser på hunder som lever som frittgående hunder (såkalte "strays" og "village dogs") og forvillede hunder ("feraldogs"), at hunder ikke lever i store flokker preget av hierarkier og de har en langt løsere struktur i disse gruppene de eventuelt er i enn det ulvene har. 50% av de forvillede hundene streifer for eksempel rundt alene. Vi ser derimot at disse hundene har ressursforsvar og territoriellaggresjon (passer på sin plass/sitt område), akkurat som vi ser hos enkelte hunder som lever sammen med oss. Jeg kan skrive mer om dette, men jeg abefaler deg heller å lese disse artiklene, så får du ett innblikk i hva det er jeg snakker om:
Hvorfor er det galt å bruke dominansteori for å forklare atferd hos hunder?
Treningsmetoder og hundevelferd

Her er forøvrig en artikkel om Hund og barn

At valpen knurrer og biter kun Julia kan ha med at hun har fremprovosert den med å ta fra leker som du har beskrevet at hun har gjort, og valpen har dermed lært at med Julia må den passe på leker og annet, for hun kan finne på å ta fra dem fra valpen. Også har den knurret og bitt noen ganger og da har den lært HVORDAN man hindrer Julia i å ta leker eller forstyrre når man hviler i senga. Hunder lærer fort, både det vi vil de skal lære og det vi ikke vil de skal lære.

Dersom dere ser at biting og knurring oppstår ved disse to situasjonene (det du har beskrevet i tråden):
1. Når Julia tar leker fra valpen
2. Når valpen hopper opp i senga og legger seg ned der og Julia tar på valpen
så vil det si at når Julia leker med valpen, så knurrer den/biter den ikke?

Hvis så er tilfelle, så er det jo de to første situasjonene dere må unngå. Hvis det ikke er ett problem at de leker sammen, så er det jo ikke noe poeng i å hindre dem i det. Men dersom det er ett problem at valpen legger seg i senga for å hvile mens Julia leker der, så må dere unngå det. Det ene er jo ved å hindre valpen i å ha tilgang til senga når Julia leker der. Dere kan også lære hunden å gå ned av senga på signal. Gi den godbit hver gang den hopper ned (for å gjøre det enkelt kan dere lokke den opp i senga også holder dere en godbit nær gulvet som den ser. Når den hopper ned for å får godbiten legger dere på kommando "Ned" eller noe. Etterhvert fjerner dere godbiten dere holder slik at hunden ikke ser den, men sier "Ned" og belønner når den går ned. På den måten kan dere be hunden gå ned dersom den hopper opp i senga til Julia, slik at dere unngår eventuelle konflinktsituasjoner.

Prøv å lær hunden alle de atferder dere ønsker den skal kunne og gjøre mer av (belønn det frem);
- Hoppe ned av senga eventuelt bli på gulvet
- "Spørre om lov" når den skal ha noe, altså sitte og vente på signal før den får en leke osv.
- Legge seg på plassen sin på kommando
osv

Og legg tilrette og forebygg slik at hunden ikke gjør de tingene dere ikke vil. Lærer dere hunden en alternativ atferd (for eksempel vente på signal for å å ta en leke), samtidig som dere legger tilrette for at hunden ikke får tak i leker den ikke skal ha (rydder dem unna), så er sjansen stor for at dere får en hund som lærer å omgås Julia slik dere ønsker.

Valpen lyder ordet "ned" så det er ingen sak. Og den har lært seg å lyde "gå å legg deg" og legger seg i kurven. Så det er heller inget problem. Valpen knurrer eller glefser aldri når de leker sammen, eneste er at den til tider blir litt voldsom og legger seg oppå Julia og lugger ho i håret, men det er jo ikke akkurat noe stort problem. Da får den et nei og slutter ganske fort og setter seg en annen plass. Ved mindre den er ganske gira da. Da må vi som regel avlsutte leken og sette de hver for seg.

Men Julia er nå en sak, for ho har fylt 2 år og lærer mer og mer. Jeg tenker mer på den dagen vi får neste mann i huset og den begynner å bevege seg. Hvordan vil hunden reagere da? Er vel også det at jeg har forrige hund friskt i minne og får veldig vondt når jeg tenker på det og bekymrer meg veldig for at det skal skje igjen. Så mye mulig jeg overragerer veldig på disse episodene. Men som sagt, hadde det vært lek så hadde det ikke vært noe å bekymre seg for, men bitinga og glefsinga er ikke lek. Det merker jeg på hele hunden. Så synes det bare er så trist

Men vi får ta tida til hjelp og jobbe enda mer, så får vi håpe at atferden forandrer seg

Tusen takk!!!!

Kom plutselig å tenke på denne tråden og ble litt nysjerrig på hvordan det har utviklet seg nå som det har gått en stund?

Det går sånn opp og ned. Ting går bedre, men Luna knurrer til tider enda. Ikke så ille som før, men ho er veldig ille til å knurre når ho for eks finner ting ute eller har fått et bitebein og oppsøker dattera vår hvor en stund leiker,for så å plutselig legge seg ned, gjerne rett foran beina på Julia og så knurre. Er ikke lett for lille Julia å skjønne at luna ikke vil leke mer, men har gått sånn passe bra... Sitter fortsatt og føler meg usikker med tanke på når vi evt får nestemann, hvordan Luna blir da når den begynner å krabbe rundt i huset.

Og jeg har fått høre at disse hundene skal være veldig reinslige, overhode ikke stemmer med vår hund. Ho finnes overhode ikke reinslig. Ruller seg i hva enn ho kan finne og tar ikke noe på om ho tisser i buret sitt der ho ligger, noe vi sliter veldig med. Trimmer ho også opp til 4-5 ganger om dagen, da gjerne at ho løper foran bilen i skogen for å kunne gi ho nok trim. Fortsatt så ødelegger ho både det ene og det andre i løpet av dagen. River opp alt av ting som finnes for å si det sånn. Har nå ødelagt 4 liggeputer på kort tid. Blir litt frustrerte, for finnes grenser på hvor mange turer man rekker på en dag. Trodde nå at 4 turer x 1 time hver dag burde være nok... vi går igjennomsnittet 4-5 timer med ho hver dag og fortsatt så er ho ikke sliten. Gjemmer ting for ho også, så ho kan få utfordra seg litt psykisk, men ser ikke ut til å ha noen effekt. Agulity har vi også prøvd oss på, men det heller gjør ikke til at ho roer seg. Går sånn opp og ned til tider, men ho gjør meg forferdelig sliten til tider...
Trode at når man hadde hatt en jack russel terrier, at man visste hvordan det var å ha en krevende hund, men ho er i en skala for seg selv...

Dere trener henne ALT FOR MYE, hun virker på meg som en super stressa hund siden hun river i filler ting og tisser overalt. Jeg tror dere har glemt bort å trene RO inne, Det å rulle seg i ting har INGEN TING med renslighet å gjøre, hunden syntes helt sikker du er urenslig siden du parfymerer deg med deo, så der stiller dere helt likt. Favorittsaker å rulle seg i er "døde marker, døde dyr, dritt, fuglemøkk og annen møkk, det er parfyme det skal jeg si deg. På meg så virker det som om dere har kommet inn i en ond sirkel som er vond å bryte, jeg tror dere forventer for mye av hunden deres siden hun er så stooor på størrelsen i forhold til forige hund. Masse mosjon vil ikke dekke hundens behov, men heller øke stresset i kroppen. At hun tisser i buret kan tyde på at hun har litt mye stress og angst for buret. Dere må for all del ikke leke inne, inne i huset skal være fred og ro og kos, ute skal vi leke og herje. Agillity gir stress i kroppen så det er ingen god aktivitet til en allerede stresset hund. Søksøvelser er fint og lange spor. Men det er heller ingen skam og kaste inn håndklet og si at pinscher kanskje ikke var rasen for dere.

Ojsann, jeg må bare holde med Fly her. Det høres ut som det har gått helt overstyr med trening og aktiviteter! Og hvorfor i alle dager springer hun forran bilen(?!?) høres jo livsfarlig ut i tillegg til veldig stressende! Det er nok en god idé å søke litt professionell hjelp for å komme dere på rett vei. Et plus er jo at dere åpenbart er villig til å legge ned mye tid på å få det til å fungere, bare det at tiden brukes på helt feil tiltak i forhold til hva Luna faktisk trenger. Slik som du beskriver det kan dere i hvertfall ikke fortsette, det er ikke holdbart for verken dere eller Luna Men er det sånn at du mer eller mindre har gitt opp så er kanskje omplassering det beste alternativet.

Veldig enig med de andre her Hunden deres viser alle tegn til å være hyperstressa og slik du beskriver hverdagene er det virkelig ikke rart. Det er egentlig et under at det ikke har skjedd noe veldig alvorlig Det dere gjør nå er oppskriften til å få STORE problemer. Mye verre enn dere har pr i dag. At det ikke er verre tyder på at dere i utgangspunktet har en veldig god hund.

Få hjelp av noen som kan stress asap! Hvis ikke må dere finne et hjem til henne der hun kan få ro og hvile. Det tar en god stund å få ned stressnivået til et normalt nivå etter lang tid med veldig høyt, så hvis dere velger å gi henne et nytt hjem MÅ de vite hva de skal gjøre og hvorfor. Hvis de tror løsningen er å trene henne i hjel og være sjef, så går det galt. Hun trenger rammer, som alle andre, men mest av alt trenger hun ro og omsorg. Hvis dere ønsker nytt hjem til henne vil kanskje oppdretter kunne hjelpe? Jeg klarer ikke å huske om jeg noen gang har hørt hvor hun kommer fra, men de fleste oppdrettere vil jo gjerne vite hva som skjer med "sine" valper.

Du kan se en del navn her (ser det er et par stykker i Telemark, men kjenner dem dessverre ikke):

Hundetrenere

Hvis dere er villige til å reise litt, så kjenner jeg flere i Drammensområdet, som jeg vet er gode på dette her. Jeg vet ikke helt hvor dere bor, så det er vanskelig å vite akkurat hva som er langt og kort for dere.

Jeg mener ikke å være slem mot dere og jeg syns det er veldig bra at du forteller hvordan det er (hvsi ikke er det ikke mulig å få hjelp), men er redd dere er på full fart mot stupet om dere ikke klarer å snu dette raskt. I slike situasjoner er det gjerne hund og barn det går mest utover, så ikke ta sjansen på det. Søk hjelp så fort som mulig og få i gang et ordentlig, stressreduserende opplegg så fort som overhodet mulig.

Vil bare si at Luna er overhode ikke stresset. Ikke herjer vi inne med ho eller noe. Vi begynte med å gå vanlige turer, men det virket aldri nok. Vi har hatt en stresset hund før og vet utrolig godt hva det vil si, så jeg vet med meg selv at hunden er overhode IKKE stresset. Det ser du med en gang på henne.

Ho er vant til å løpe med hestene og liker å løpe foran bilen. Er jo ikke som vi kjører på henne! Vi er da ikke så uansvarlige for å si det sånn. Men Luna elsker det, kan ikke forklare hvorfor, men det skjedde med en tilfeldighet at ho gjorde det en gang og nå vil ho nesten ikke annet. Dere må se det for å skjønne hva jeg mener.

Og er utrolig vanskelig å forklare med ord hva jeg mener med hunden. Men stresset er ho alldeles ikke. Liker buret sitt, går villig inn hver kveld når vi legger oss, men har en blære lik null som det sliter oss litt ut. Kom fra et hjem i Sverige hvor ho aldri i sitt liv hadde vært utenfor kassa før ho kom til oss og har enda ikke fått forståelse for dette med å holde seg eller si ifra når ho må tisse.

Vi har hatt masse ro trening både inne og ute, og en venninne av mamma er utdannet hundeinstruktør så vi har fått masse hjelp. Og jeg har aldri fått høre at hunden er stresset, men meget harmonisk, fornøyd og en livsglad hund.

Har fulgt rådene til alle her inne og knurringa er nesten borte. Hvorfor ho spiser opp sengene sine kan jeg ikke svare på. Hun er nå nesten 8 mnd og er vel snart over "valpestadiet" sitt?

Men å si at vi burde omplassere hunden er litt i drøyeste laget

Uansett vil jeg si at 4*1 timers tur er alt for mye for en så ung hund. Anbefaler nesearbeid for å "slite" ut en ung hund med mye energi. Dette gjør de mentalt slitne på en god måte.

Enig med de andre her. Høres ut som at hun får altfor mye fysisk aktivitet. Hjernetrim er også slitsomt, men også veldig morsomt.
Finnes masse bra kurs, som f.eks blodsport og personspor. Nina Otteson har også fine aktivitetsleker for hunder.

Men det at hun løper foran bilen høres helt forferdelig ut Hadde det ikke vært bedre om dere hadde syklet med henne?
Tenk om hun en dag løper ut foran en annen bil og blir påkjørt??

LeneogLuna skrev:

Sitter fortsatt og føler meg usikker med tanke på når vi evt får nestemann, hvordan Luna blir da når den begynner å krabbe rundt i huset.

Jeg bare siterte deg her og syntes ikke du skal ta det ille opp om folk kommer med forslag om omplasering av hunden. Det er ikke alt som passer like godt sammen, og på ditt eget innlegg, så får en inntrykk av at det fungerer som melk og sitron, eller kaviar og saft. Mye smaker bra hver for seg, og det er ikke et nederlag å kaste inn håndkle. Så selv om tispen er rolig og harmonisk i seg selv, så må hun være superstressa alikevel, som ikke blir sliten av lange turer. Jeg er sikker på at dere kan dra henne 10 ganger rundt jorden uten at hun blir sliten, men fysisk trim er ikke nok, og for mye trim er ikke bra for noen. Så slutt med bilkjøringen, pinnekasting og ballkasting og alt annet dere måtte finne på å kaste rundt dere, gi henne joggeturer med mor og far, om dere greier å jogge i et rolig tempo en times tid, så er det rundt en mil. Så vil hun trenge 7 timer nærhet og kos, og 30 minutter hodebry. 30 minutter foring og en time med småturer og lufting i hagen. 8 timer søvn om natten, en time med aktiv tygging på bein, vekk i fra farlige situasjoner. En time med litt sosialisering av livet og 4 timer til å kjede seg. Da har dere benyttet døgnets 24 timer aktivt.

heisann!

ser du sliter med noe av det samme som vi slet med ang. vår pinscher. han var i 100 hele tiden, gardinene stod vannrett her.
det hjalp ikke gå tur, han var like turbo da han kom inn igjen. vi skrev til slutt inn på forumet her, og fikk gode tips til hva vi skulle gjøre.
som f.eks sette han i bånd som satt fast i bordbein osv.(i samme rom som vi var i) dette tvang han til å måtte roe seg ned(vi overså piping osv), og nå i dag er han mye bedre. han klarte ikke å roe seg ned selv og aktivitetsnivået han bare eskalerte jo mer stresset han ble.
nå går vi litt over 1 times tur, 6 ganger i uka(har 1 dag hvor ikke noe spesielt skjer) + nesearbeid i hagen, og ellers så er han som regel rolig, ligger endel og sover. (han er snart 2 år nå)
vi jobber fortsatt med å få han til å roe seg helt ned da vi er på besøk, men det kommer nok til å ordne seg det også, det går i alle fall rett vei.
dere går allerede 4 timer hver dag? og ho er jo ikke så gammel, mener å ha lest noe om at en voksen hund vil kreve en god del mere trim enn det den blir vant med fra den er liten.
lykke til videre, det funket i alle fall for oss å sette han i bånd da han begynte å øse seg opp