DP og små barn

Heihei,

Jeg er fortsatt litt usikker på hvilken rase jeg skal ha (står nå mellom 4 raser.. klarer ikke å bestemme meg), men en av de mange tingene som er avgjørende for meg er at rasen er barnevennlig, eller har muligheten til å være barnevennlig. Hvordan er dette med DP og små barn? For meg er det snakk om en lillebror på 4 år og en lillesøster eller lillebror som kommer i juli.

Jeg har aldri hatt eller opplevd noe problem med dp og barn. Synes av de dp'ene jeg har møtt med datteren min har vært ganske så snille.men det finnes jo unntak,men det gjør det jo med alle raser.

Vet ikke hva du legger i begrepet barnevennlig, men jeg ville sett på hvilke egenskaper de ulike rasene du vurderer har generelt sett; er de sosial og glad i mennesker eller ikke, er de forsiktig og rolige eller rouste og aktive, er de stabile i gemyttet, går de unna i situasjoner hvor de føler seg presset eller vil de forsøke å få kontroll over situsjonen hvis de føler seg presset (barn skal selvsagt holdes under kontroll sammen med hunder, men man må jo ha i bakhodet at barn og hund sammen kan føre til situasjoner hvor vi ikke alltid har full kontroll som voksne), er det vakt i rasen, skarphet osv.

En ting er jo de barna som hunden bor sammen med, er trygge på og kjenner, men når en har barn, så kommer det jo gjerne mange fremmede barn på besøk. Da er det jo viktig å å ha en hund som er trygg på fremmede mennesker. Barn er bråere i bevegelsene enn voksne, de er mer høylydte, løper og herjer og kan være ganske så uforutsigbar, noe som er skremmende for en hund som ikke er trygg på mennesker.

Dersom jeg utelukkende skulle valgt rase på bakgrunn av at den skulle vært familie- og turhund, så ville jeg valgt en rase som er glad i mennesker, ikke har noe imot å bli håndtert av fremmede, som ikke lar seg stresse opp selv om det er litt lyd og aktivitet rundt den og som ikke tar kontroll over folk og situasjoner, men som heller trekker seg unna dersom ting "tar litt av".

DP er ingen problemer med barn. Jeg har hatt dverpinscher i flere år,fra baby,til nå. Har aldri hatt problemer. Nå har vi 4 dpere i hus,og her springer det unger i alle aldre ut og inn hele dagene.

Vår dvergpinscher er ikke vant med småbarn, dog er han veldig forsiktig og snill de gangene vi har besøk av dem! Men, jeg levner dem aldri alene (dette gjelder jo barn og hund generelt, har ingenting med rasen å gjøre).
Men, selv om andre folk (f.eks her inne på forumet) ikke har problemer med sine barn og hunder, betyr jo ikke det nødvendigvis at det kommer til å gå bra med dere også. Det samme gjelder jo omvendt (er det noen det ikke går så bra med, betyr jo ikke det at dere ikke vil lykkes)! Kommer nok veldig mye ann på at man lærer barna hvordan man behandler valpen/hunden riktig, men hunder er akkurat som mennesker, forskjellige individer (også innenfor hver rase). Og det finnes alltid både bra og dårlige representanter for hver rase...
Nå vet ikke jeg hvilke andre raser du er interessert i, men du bør jo også der kontakte raseklubbene/forum eller evt. oppdrettere for å høre. Vil anbefale deg å hilse på alle de forskjellige rasene du tenker på og gjerne flere forskjellige hunder (ikke bare én dvergpinscher, men forskjellige individer). Hadde vært supert å ta med deg lillebroren din også, slik at han fikk hilse på hunden(e), da ser du også selv hvordan de oppfører seg mot han
Ønsker deg lykke til!

Mange gode poeng Hilde Sofie kommer med. Selv om naboen har en golden retriever som har bitt noen, så vil ikke det si at alle golden retrievere biter (for å sette det på spissen). Når man snakker om en hel rase må man være litt mer nyansert enn som så.

Jeg har eksempelvis en dp som ble sosialisert med mange barn i aldereren 1-6 år når hun var valp, men hun liker ikke barn på tross av all sosialiseringen. Grunnen er at hun er redd fremmede mennesker og hun reagerer mer på barn som er såpass uforutsigbare som de er, enn hva hun gjør på voksne. Hun har ikke så mye redsel for fremmede at hun reagerer på folk vi møter tur osv, det er håndtering og press (hilse når hun ikke vil hilse) fra enkelte fremmede som kan gi reaksjon hos henne. Men jeg ser at hun holder ett godt øye med barn som passerer oss, og det er nok med bakgrunn i at hun vet at de kan begynne å løpe, rope og gjøre andre, for henne, rare ting, så det er greit for henne å følge med på dem slik at hun har en viss kontroll.

De hun kjenner derimot blir det jo annerledes med. Men så er jo de aller, aller fleste hunder trygg og komfortabel rundt de som de kjenner. Noe annet ville jo vært fryktelig rart.

Og for å si det sånn; min dp er ikke ulik mange andre dp`er når det kommer til redsel for fremmede og hun har ikke utpreget redsel sammenlignet med mange andre heller. Hun er altså ikke en utypisk dp.

Jeg syns forøvrig det blir feil å legge skjul på svakheter innen en rase, uansett rase, når noen er ute etter å finne ut om en rase passer for dem eller ikke. Det er flere grunner til at folk velger ulike raser når de skal ha hund. Noen ønsker hunder som er enkle å ha med å gjøre, mens andre er villig til å ta på seg jobben en spesifikk rase eventuelt kan komme til å kreve for å fungere i samfunnet fordi de ønsker visse andre egenskaper den spesifikke rasen innehar. Selv om dp er en rase som sliter med redsel for fremmede, så vil ikke det si at ALLE dp`er er redd fremmede. Men jeg syns man skal være ærlig å si noe om blant annet redsel for fremmede hos dp slik at fremtidige valpekjøpere vet om det. Så får det heller være opp til dem å gjøre god research for å finne en valp som har foreldre og hunder bakover i linjene hvor redsel for fremmede ikke er utpreget, hilse på disse hundene osv. eller velge en annen rase dersom de føler at dette er en svakhet som de ikke tør risikere å få problemer med i sitt hundehold.

Jeg tror at om alle hadde vært ærlig om sin rase, også om svakheter som individer innen rasen i mindre eller større grad har, så hadde man unngått mange omplasseringer. Jeg syns for eksempel at flat`en er en utrolig kul og herlig rase, superglad i folk, trenbar og veldig aktiv, men jeg ville jo aldri anbefalt den til en barnefamilie som skal ha en rolig og avbalansert hund for tur og kos. Til det hadde rasen blitt altfor aktiv og krevende og familien ville trolig slitt med å ha en hund som krever mye mer enn de kan gi hunden og evt endt opp med å omplassere hunden. Det vil ikke si at rasen er en dårlig rase, bare at den ikke passer for alle. Og det gjelder forøvrig alle raser.

Hvilke andre raser vurderer du?

Maria skrev:

Mange gode poeng Hilde Sofie kommer med. Selv om naboen har en golden retriever som har bitt noen, så vil ikke det si at alle golden retrievere biter (for å sette det på spissen). Når man snakker om en hel rase må man være litt mer nyansert enn som så.

Jeg har eksempelvis en dp som ble sosialisert med mange barn i aldereren 1-6 år når hun var valp, men hun liker ikke barn på tross av all sosialiseringen. Grunnen er at hun er redd fremmede mennesker og hun reagerer mer på barn som er såpass uforutsigbare som de er, enn hva hun gjør på voksne. Hun har ikke så mye redsel for fremmede at hun reagerer på folk vi møter tur osv, det er håndtering og press (hilse når hun ikke vil hilse) fra enkelte fremmede som kan gi reaksjon hos henne. Men jeg ser at hun holder ett godt øye med barn som passerer oss, og det er nok med bakgrunn i at hun vet at de kan begynne å løpe, rope og gjøre andre, for henne, rare ting, så det er greit for henne å følge med på dem slik at hun har en viss kontroll.

De hun kjenner derimot blir det jo annerledes med. Men så er jo de aller, aller fleste hunder trygg og komfortabel rundt de som de kjenner. Noe annet ville jo vært fryktelig rart.

Og for å si det sånn; min dp er ikke ulik mange andre dp`er når det kommer til redsel for fremmede og hun har ikke utpreget redsel sammenlignet med mange andre heller. Hun er altså ikke en utypisk dp.

Jeg syns forøvrig det blir feil å legge skjul på svakheter innen en rase, uansett rase, når noen er ute etter å finne ut om en rase passer for dem eller ikke. Det er flere grunner til at folk velger ulike raser når de skal ha hund. Noen ønsker hunder som er enkle å ha med å gjøre, mens andre er villig til å ta på seg jobben en spesifikk rase eventuelt kan komme til å kreve for å fungere i samfunnet fordi de ønsker visse andre egenskaper den spesifikke rasen innehar. Selv om dp er en rase som sliter med redsel for fremmede, så vil ikke det si at ALLE dp`er er redd fremmede. Men jeg syns man skal være ærlig å si noe om blant annet redsel for fremmede hos dp slik at fremtidige valpekjøpere vet om det. Så får det heller være opp til dem å gjøre god research for å finne en valp som har foreldre og hunder bakover i linjene hvor redsel for fremmede ikke er utpreget, hilse på disse hundene osv. eller velge en annen rase dersom de føler at dette er en svakhet som de ikke tør risikere å få problemer med i sitt hundehold.

Jeg tror at om alle hadde vært ærlig om sin rase, også om svakheter som individer innen rasen i mindre eller større grad har, så hadde man unngått mange omplasseringer. Jeg syns for eksempel at flat`en er en utrolig kul og herlig rase, superglad i folk, trenbar og veldig aktiv, men jeg ville jo aldri anbefalt den til en barnefamilie som skal ha en rolig og avbalansert hund for tur og kos. Til det hadde rasen blitt altfor aktiv og krevende og familien ville trolig slitt med å ha en hund som krever mye mer enn de kan gi hunden og evt endt opp med å omplassere hunden. Det vil ikke si at rasen er en dårlig rase, bare at den ikke passer for alle. Og det gjelder forøvrig alle raser.

Jeg kunne ikke vært mer enig i det du skriver, Maria!

Hilde Sofie skrev:

Maria skrev:

Mange gode poeng Hilde Sofie kommer med. Selv om naboen har en golden retriever som har bitt noen, så vil ikke det si at alle golden retrievere biter (for å sette det på spissen). Når man snakker om en hel rase må man være litt mer nyansert enn som så.

Jeg har eksempelvis en dp som ble sosialisert med mange barn i aldereren 1-6 år når hun var valp, men hun liker ikke barn på tross av all sosialiseringen. Grunnen er at hun er redd fremmede mennesker og hun reagerer mer på barn som er såpass uforutsigbare som de er, enn hva hun gjør på voksne. Hun har ikke så mye redsel for fremmede at hun reagerer på folk vi møter tur osv, det er håndtering og press (hilse når hun ikke vil hilse) fra enkelte fremmede som kan gi reaksjon hos henne. Men jeg ser at hun holder ett godt øye med barn som passerer oss, og det er nok med bakgrunn i at hun vet at de kan begynne å løpe, rope og gjøre andre, for henne, rare ting, så det er greit for henne å følge med på dem slik at hun har en viss kontroll.

De hun kjenner derimot blir det jo annerledes med. Men så er jo de aller, aller fleste hunder trygg og komfortabel rundt de som de kjenner. Noe annet ville jo vært fryktelig rart.

Og for å si det sånn; min dp er ikke ulik mange andre dp`er når det kommer til redsel for fremmede og hun har ikke utpreget redsel sammenlignet med mange andre heller. Hun er altså ikke en utypisk dp.

Jeg syns forøvrig det blir feil å legge skjul på svakheter innen en rase, uansett rase, når noen er ute etter å finne ut om en rase passer for dem eller ikke. Det er flere grunner til at folk velger ulike raser når de skal ha hund. Noen ønsker hunder som er enkle å ha med å gjøre, mens andre er villig til å ta på seg jobben en spesifikk rase eventuelt kan komme til å kreve for å fungere i samfunnet fordi de ønsker visse andre egenskaper den spesifikke rasen innehar. Selv om dp er en rase som sliter med redsel for fremmede, så vil ikke det si at ALLE dp`er er redd fremmede. Men jeg syns man skal være ærlig å si noe om blant annet redsel for fremmede hos dp slik at fremtidige valpekjøpere vet om det. Så får det heller være opp til dem å gjøre god research for å finne en valp som har foreldre og hunder bakover i linjene hvor redsel for fremmede ikke er utpreget, hilse på disse hundene osv. eller velge en annen rase dersom de føler at dette er en svakhet som de ikke tør risikere å få problemer med i sitt hundehold.

Jeg tror at om alle hadde vært ærlig om sin rase, også om svakheter som individer innen rasen i mindre eller større grad har, så hadde man unngått mange omplasseringer. Jeg syns for eksempel at flat`en er en utrolig kul og herlig rase, superglad i folk, trenbar og veldig aktiv, men jeg ville jo aldri anbefalt den til en barnefamilie som skal ha en rolig og avbalansert hund for tur og kos. Til det hadde rasen blitt altfor aktiv og krevende og familien ville trolig slitt med å ha en hund som krever mye mer enn de kan gi hunden og evt endt opp med å omplassere hunden. Det vil ikke si at rasen er en dårlig rase, bare at den ikke passer for alle. Og det gjelder forøvrig alle raser.

Jeg kunne ikke vært mer enig i det du skriver, Maria!

Jeg også Derfor jeg lurer på hvilke andre raser hun tenker på.