Dvergpinscher og mentalitet

Personlig synes jeg MH er et verktøy som med fordel kan brukes i avlssammenheng på alle raser. Fordi "adferdsproblem" har blitt en slags motesykdom hos hunder. Man kan diskutere årsak og konsekvenser til det i det vide og brede, men det er et faktum at hundehold har økt kraftig i popularitet, og det stilles kanskje større krav til den gjengse hunds mentalitet nå, enn da hundene streifet rundt på gårdene og ingen ville finne på å skaffe seg border collie som bodde i en leilighet i byen...

Jeg er også enig i at MH er ett verktøy som burde benyttes hos alle raser. Selvsagt skal en ikke utelukkende se på hundenes MH for å avgjøre om den er egnet for avl eller ikke, men det er vel ett av de hjelpemidlene vi har i dag som egner seg best, sammen med sunn fornuft og kritiske øyne fra de som kjenner hundene og vet hvordan de fungerer i alle mulige situasjoner.

Og vedrørende arvbarhet så er det jo ikke bare skuddfasthet som er bevist å være arvbart, men også aggresjon, redsel for fremmede mennesker og redsel for andre hunder med mer. Redsel er, ifølge undersøkelser, det som har størst arvbarhet, og det burde jo være en tankevekker bare det. (På Per-Erik Sundgrens side; www.genetica.se står det mye interessant om dette med arvbarhet, samt om de ulike rasene).

Jeg er forresten også enig i at det er praktisk å ha en hund som ikke løper logrende bort til alle den møter, men jeg sier heller "ja takk" til hunder som gjerne vil løpe å hilse på, enn hunder som ikke tør det. Det må jo være mye mer velferd for hundene å bli glad hver gang den møter ett fremmed menneske enn å bli redd. Så får man heller bruke tid på å lære dem å komme på innkalling eller gå ved siden av eieren sin til de får klarsignal om at de får lov å løpe å hilse på mennesker eller andre hunder. Bedre det enn å måtte slite med en redd hund som bjeffer og bærer seg hver gang ett menneske eller en hund skal passeres. Tror det krever mye mer jobb å bli kvitt det problemet. Og vedrørende varsling så har jo rasen vår vaktinstinkt og skal varsle når noen lusker utenfor husveggen, men de skal vel ikke gå på tur eller trening og varsle for hver person eller hund de ser?? Om det er det som er vaktinstinkt, så har alle vaktbikkjene jeg har kjent opp gjennom årene vært rimelig dårlige vaktbikkjer i alle fall!!

Jeg er heeelt enig i at det MÅ jobbes med DP ang gemytt. Det er altfor mange redde DP ute å går etter min mening.

Men må bare fortsette litt på det Marita skrev ang MH.
Jeg testet Mira også denne dagen. Og Mira er nok det eksempletet Marita sikter til ang skudd.
Mira er IKKE skuddredd i det hele tatt, men likevel fikk hun 4 på skudd. Grunnen til dette var at hun ikke tok opp leken igjen etter det første skuddet. Hun satt seg heller ned, tittet litt rundt og bare var der liksom. Hun er ikke så glad i veldig intensiv drakamp med tauleke. Hun er mer glad i ballek. Intruktørene også sa at hun ikke var redd overhode, men hun tok jo ikke opp leken igjen.. De fleste vil nok se på det resultatet som negativt, og det er jo veldig kjedelig for min del. For hun er jo ikke redd...

Også en annen ting...
Mira bor med en redd DP, og har lært noen unoter fra han. (Det er garantert at det er tillært adferd). Hun bjeffet derfor en del på disse spøkelsene som kom frem, husker ikke helt hvilket nr hun fikk på skalen, men hun reagerte kraftigere enn de andre staffene som var med. Jeg VET at dette er fordi hun har lært dette fra Bailey, og det vil jo ikke gå i arv. Så hennes resulater "juger" jo litt når man skal kartlegge mentaliteten.

Jeg syns MH er et fint verktøy, misforstå meg rett.
Men man må vite at man må ta disse testene med en klype salt.
Som eier av hund må man vite og kunne se hva slags hund man har og være kritisk.
Jeg har som dere sikkert vet tatt ut Bailey av avl pga hans mentalitet, så jeg er ikke den personen som MÅ på død og liv avle på hundene jeg har.

Mira fikk ikke dårlige resultater på denne testen, og skuddet var jo godkjent, men likevel har hun "dårligere" resultat enn noen av de andre staffene som ble testet, og dette vet jeg er pga Bailey. Derfor er jeg overhode ikke redd for å bruke Mira videre i avl.

Kennel Mirenzo skrev:

Jeg syns MH er et fint verktøy, misforstå meg rett.
Men man må vite at man må ta disse testene med en klype salt.
Som eier av hund må man vite og kunne se hva slags hund man har og være kritisk.

Helt enig med dig! Jag har sett hundar med "bra" MH och undrat hur det gick till och likaså tvärtemot, så "en nypa salt" absolut.
Det som jag kikar på i ett MH-resultat är framförallt hur de avreagerar efter de olika momenten.

Maria skrev:

Jeg er også enig i at MH er ett verktøy som burde benyttes hos alle raser. Selvsagt skal en ikke utelukkende se på hundenes MH for å avgjøre om den er egnet for avl eller ikke, men det er vel ett av de hjelpemidlene vi har i dag som egner seg best, sammen med sunn fornuft og kritiske øyne fra de som kjenner hundene og vet hvordan de fungerer i alle mulige situasjoner.

Og vedrørende arvbarhet så er det jo ikke bare skuddfasthet som er bevist å være arvbart, men også aggresjon, redsel for fremmede mennesker og redsel for andre hunder med mer. Redsel er, ifølge undersøkelser, det som har størst arvbarhet, og det burde jo være en tankevekker bare det. (På Per-Erik Sundgrens side; www.genetica.se står det mye interessant om dette med arvbarhet, samt om de ulike rasene).

Jeg er forresten også enig i at det er praktisk å ha en hund som ikke løper logrende bort til alle den møter, men jeg sier heller "ja takk" til hunder som gjerne vil løpe å hilse på, enn hunder som ikke tør det. Det må jo være mye mer velferd for hundene å bli glad hver gang den møter ett fremmed menneske enn å bli redd. Så får man heller bruke tid på å lære dem å komme på innkalling eller gå ved siden av eieren sin til de får klarsignal om at de får lov å løpe å hilse på mennesker eller andre hunder. Bedre det enn å måtte slite med en redd hund som bjeffer og bærer seg hver gang ett menneske eller en hund skal passeres. Tror det krever mye mer jobb å bli kvitt det problemet. Og vedrørende varsling så har jo rasen vår vaktinstinkt og skal varsle når noen lusker utenfor husveggen, men de skal vel ikke gå på tur eller trening og varsle for hver person eller hund de ser?? Om det er det som er vaktinstinkt, så har alle vaktbikkjene jeg har kjent opp gjennom årene vært rimelig dårlige vaktbikkjer i alle fall!!

Må jo si meg enig med Maria her. Dette er faktisk noe jeg har tenkt endel på i mitt møte med flere dp'er. Greitt nok at det har mye med eieren å gjøre også, men da bør man kanskje avle på litt mildere individ, siden flesteparten av hundene kommer til eiere som IKKE har planer om å trene massemasse med hunden sin. Også greitt nok at hunden ikke er oversosial, men den skal heller ikke få omtrent panikkanfall når den ser hunder, folk, en sykkel eller en moped suser forbi. Jeg er ikke opptatt av at hunden skal overfalle folk i gleder når den møter nye mennesker, men den burde heller ikke bjeffe til den er omtrent hes.

I tillegg syns jeg det er endel som sliter med aggressjon mot andre hunder. Selv om jeg vet eieren har sosialisert dem godt som små har de fortsatt problem med å gå forbi en hund på gata uten å ta helt av.

Nå mener ikke jeg at alle burde MH teste hundene før avl, men man burde kanskje begynne tenke like mye på mentaliteten som på utseendet?

Blomst skrev:

Maria skrev:

Jeg er også enig i at MH er ett verktøy som burde benyttes hos alle raser. Selvsagt skal en ikke utelukkende se på hundenes MH for å avgjøre om den er egnet for avl eller ikke, men det er vel ett av de hjelpemidlene vi har i dag som egner seg best, sammen med sunn fornuft og kritiske øyne fra de som kjenner hundene og vet hvordan de fungerer i alle mulige situasjoner.

Og vedrørende arvbarhet så er det jo ikke bare skuddfasthet som er bevist å være arvbart, men også aggresjon, redsel for fremmede mennesker og redsel for andre hunder med mer. Redsel er, ifølge undersøkelser, det som har størst arvbarhet, og det burde jo være en tankevekker bare det. (På Per-Erik Sundgrens side; www.genetica.se står det mye interessant om dette med arvbarhet, samt om de ulike rasene).

Jeg er forresten også enig i at det er praktisk å ha en hund som ikke løper logrende bort til alle den møter, men jeg sier heller "ja takk" til hunder som gjerne vil løpe å hilse på, enn hunder som ikke tør det. Det må jo være mye mer velferd for hundene å bli glad hver gang den møter ett fremmed menneske enn å bli redd. Så får man heller bruke tid på å lære dem å komme på innkalling eller gå ved siden av eieren sin til de får klarsignal om at de får lov å løpe å hilse på mennesker eller andre hunder. Bedre det enn å måtte slite med en redd hund som bjeffer og bærer seg hver gang ett menneske eller en hund skal passeres. Tror det krever mye mer jobb å bli kvitt det problemet. Og vedrørende varsling så har jo rasen vår vaktinstinkt og skal varsle når noen lusker utenfor husveggen, men de skal vel ikke gå på tur eller trening og varsle for hver person eller hund de ser?? Om det er det som er vaktinstinkt, så har alle vaktbikkjene jeg har kjent opp gjennom årene vært rimelig dårlige vaktbikkjer i alle fall!!

Må jo si meg enig med Maria her. Dette er faktisk noe jeg har tenkt endel på i mitt møte med flere dp'er. Greitt nok at det har mye med eieren å gjøre også, men da bør man kanskje avle på litt mildere individ, siden flesteparten av hundene kommer til eiere som IKKE har planer om å trene massemasse med hunden sin. Også greitt nok at hunden ikke er oversosial, men den skal heller ikke få omtrent panikkanfall når den ser hunder, folk, en sykkel eller en moped suser forbi. Jeg er ikke opptatt av at hunden skal overfalle folk i gleder når den møter nye mennesker, men den burde heller ikke bjeffe til den er omtrent hes.

I tillegg syns jeg det er endel som sliter med aggressjon mot andre hunder. Selv om jeg vet eieren har sosialisert dem godt som små har de fortsatt problem med å gå forbi en hund på gata uten å ta helt av.

Nå mener ikke jeg at alle burde MH teste hundene før avl, men man burde kanskje begynne tenke like mye på mentaliteten som på utseendet?

Er helt enig jeg at man bør tenke mere på mentalitet, er faktisk ikke alle hunder som bør gå videre i avl. Selv om man har en tispe så må man ikke ha kull på den Jeg har ikke tatt mentaltes på mine men har planer om det men de har bestått K-test med glans
Har truffen på flere DPèr nå som rett og slett er redde og utilgjengelige, det bekymrer meg

Jeg fikk en ny vekker da jeg satt som skriver på en utstilling for ca 1år siden og så DP bli bedømt...samtlige DP jeg så den dagen trakk seg for dommeren (i større eller mindre grad). Og jeg synes det er LANGT mellom DP som opptrer på en trygg og glad måte når vi ser dem i ringen....

I mine øyne har vi virkelig et tilgjengelighetsproblem på rasen og dette er absolutt noe som oppdrettere må jobbe med. Vi skal heller aldri glemme at 99,9% av tiden skal en DP være en kamerat, et familiemedlem, en lekekompis og leve et "vanlig" hundeliv....og da ER det (i mine øyne) viktig at en hund tåler at "fremmede" mennesker kommer bort og hilser eller at man møter en hund på gata uten at det besvares med hysteri eller (i verste fall) utagering. Det skal ikke være slik at du omtrent må ha embedseksamen i adferdstolkning for å kunne ha en DP.

Det skal være morsomt og hyggelig å ha en hund! Og når man konstant må jobbe med adferdsproblemer så er det ikke det lengre...

Når det er sagt så vet vi alle at kan det dukke opp "råtne epler" selv om oppdretteren har gjort et grundig forarbeid med hensyn på mentalitet i sin valgte kombinasjon...det samme gjelder sef for helse...slik vil det alltid være. MEN gemytt og temprament bør stille på lik linje på dagsorden som helse og eksteriør! Selv show-hunder skal fungere i en familie det meste av året Så får man heller fire litt på kravet og bruke den supertrivelige hunden med en dårlig skulder fremfor en som ser tilnærmet perfekt ut men som napper etter folk som vil klappe...

Enig med Sylvia.

Også burde vi bli litt mer ærlige..
Å skryte hunden opp i skyene fordi den har så godt gemytt når den ikke har det, blir bare rett og slett for dumt.

Kennel Mirenzo skrev:

Enig med Sylvia.

Også burde vi bli litt mer ærlige..
Å skryte hunden opp i skyene fordi den har så godt gemytt når den ikke har det, blir bare rett og slett for dumt.

Der sa du det som jeg syntes er viktig Anita! Som de fleste vet så har jeg slitt en del med Lex i forhold til stress, og uheldige opplevelser med andre hunder. Han er etter min og deres menig ikke egnet for avl. Allikevel tror jeg han kunne gjort det glimrende på en MH...

Syntes det er fint om vi blir mer bevisst metalitet i avlen, men det viktigste er nok at vi kan være ærlige med hverandre, og ikke bare holde tett, og la andre lese det de "behøver" å vite om hunden vår..

Nå har ikke jeg lest hele innlegget her, men svarer på det siste jeg har lest. Jeg er enig i at Dp`ne har litt får dårlig mentalitet for tiden. Men jeg lurer på om dette skyldes for lite sosialisering og om skepsisen kan fjernes med trening eller om det virklig bare er sånn den hunden er?
Mendi er vant til masse mennesker rundt seg fra hun var valp da jeg og min bror alltid hadde besøk hjemme i oppveksten hennes, og Mendi er ikke skeptisk mot mennesker, hun er heller litt sånn som ikke bryr seg så lenge de ikke har noe godt, det eneste hun kan reagere litt på noen ganger er mørke mennesker., så jeg vet ikke helt hvordan det er å ha en skeptisk hund, det er derfor jeg lurer?

Tror poenget er at man skal ikke være supertrenere for å kunne eie en dvergpinscher..

Jeg må si at jeg er enig i at det er for mye dårlig mentalitet på dp rundt om kring, og det synes jeg er synd å se..

MH virker kjempe gøy, og kommer til å slenge meg på om jeg får muligheten..
Men med Bali er jeg skeptisk til de momentene som har med leking og gjøre, for hun finnes ikke leken på den måten..

De som har møtt henne, vet at hun er helt fantstisk og uredd, og hopper gjerne opp på et ukjent fang om det er i stua, på utstilling eller midt i skogen Hun finnes heller ikke skudd eller lyd redd. Men å få henne til å leke sånn på tvang.. nei det tror jeg ikke jeg får til..
Eneste jeg kan få til er hvis jeg dytter lett til henne og tuller med henne sånn, men det varer ikke så lenge
Så hun hadde sikkert fått dårlig på de momentene som har med lek og gjøre, og det ville vært missvisende for hennes del.

Jeg er utrolig heldig som har to jenter som i mine øyne har et fantastisk gemytt

Jeg vil bare kommentere det Sylvia sa om hunder som trekker seg for dommeren på utstilling. En utstilling tror jeg er noe av det mer stressende man kan utsette en hund for. Det er masse stressede mennesker der, og masse hunder som er mer eller mindre trygge, det er ihvertfall alltid noen som bråker. Det å bli stilt opp på et bord og skulle bli undersøkt av en fremmed i denne situasjonen er mye verre for en hund enn å hilse på en forbipasserende på gata ved siden av barnehagen, eller på bussen, eller på hundetreff! Odin er vanligvis glad og trygg på mennesker, men på utstilling ser han ganske pyton ut, uansett.

Kinkade skrev:

Jeg fikk en ny vekker da jeg satt som skriver på en utstilling for ca 1år siden og så DP bli bedømt...samtlige DP jeg så den dagen trakk seg for dommeren (i større eller mindre grad). Og jeg synes det er LANGT mellom DP som opptrer på en trygg og glad måte når vi ser dem i ringen....

I mine øyne har vi virkelig et tilgjengelighetsproblem på rasen og dette er absolutt noe som oppdrettere må jobbe med. Vi skal heller aldri glemme at 99,9% av tiden skal en DP være en kamerat, et familiemedlem, en lekekompis og leve et "vanlig" hundeliv....og da ER det (i mine øyne) viktig at en hund tåler at "fremmede" mennesker kommer bort og hilser eller at man møter en hund på gata uten at det besvares med hysteri eller (i verste fall) utagering. Det skal ikke være slik at du omtrent må ha embedseksamen i adferdstolkning for å kunne ha en DP.

Det skal være morsomt og hyggelig å ha en hund! Og når man konstant må jobbe med adferdsproblemer så er det ikke det lengre...

Når det er sagt så vet vi alle at kan det dukke opp "råtne epler" selv om oppdretteren har gjort et grundig forarbeid med hensyn på mentalitet i sin valgte kombinasjon...det samme gjelder sef for helse...slik vil det alltid være. MEN gemytt og temprament bør stille på lik linje på dagsorden som helse og eksteriør! Selv show-hunder skal fungere i en familie det meste av året Så får man heller fire litt på kravet og bruke den supertrivelige hunden med en dårlig skulder fremfor en som ser tilnærmet perfekt ut men som napper etter folk som vil klappe...

Helt enig.

Simira skrev:

Jeg vil bare kommentere det Sylvia sa om hunder som trekker seg for dommeren på utstilling. En utstilling tror jeg er noe av det mer stressende man kan utsette en hund for. Det er masse stressede mennesker der, og masse hunder som er mer eller mindre trygge, det er ihvertfall alltid noen som bråker. Det å bli stilt opp på et bord og skulle bli undersøkt av en fremmed i denne situasjonen er mye verre for en hund enn å hilse på en forbipasserende på gata ved siden av barnehagen, eller på bussen, eller på hundetreff! Odin er vanligvis glad og trygg på mennesker, men på utstilling ser han ganske pyton ut, uansett.

Jeg har en hund som er motsatt.. Vil det si at min hund har dårlig gemytt det da?

Simira skrev:

Jeg vil bare kommentere det Sylvia sa om hunder som trekker seg for dommeren på utstilling. En utstilling tror jeg er noe av det mer stressende man kan utsette en hund for. Det er masse stressede mennesker der, og masse hunder som er mer eller mindre trygge, det er ihvertfall alltid noen som bråker. Det å bli stilt opp på et bord og skulle bli undersøkt av en fremmed i denne situasjonen er mye verre for en hund enn å hilse på en forbipasserende på gata ved siden av barnehagen, eller på bussen, eller på hundetreff! Odin er vanligvis glad og trygg på mennesker, men på utstilling ser han ganske pyton ut, uansett.

Er hunden en god mentalitetl så tåler den det

På utstilling er Dennis helt pyton, men det er mye min feil. For jeg er superstresset! Og det smitter så sinnsykt over på han. Men på treff/trening/hjemme/på tur er han en goodgutt og en fantastisk familiehund. På utstillingstrening/ bordtrening er det ikke noe problem for han heller, for da er jeg helt rolig.. Så jeg vil ikke si at Dennis har et dårlig gemytt siden han trekker seg fra dommeren på utstillinger... Det må være andre måter å se om en hund har dårlig mentalitet på, som en K-test eller MH-test. Som blir utført i litt mer normale omgivelser og viser et større spekter av adferd hos hunden..

Om en hund er trent med fra den er valper på bordtrening og dommerhandling, kan de stå som påler på bordet og for dommeren men om det oppstår en "ikke trent" sitvasjon, kan de oppføre seg annerledes.

Så jeg syntes at vi må se mer på det hele bildet og ikke bare hvordan en hund er i ringen

Simira skrev:

Jeg vil bare kommentere det Sylvia sa om hunder som trekker seg for dommeren på utstilling. En utstilling tror jeg er noe av det mer stressende man kan utsette en hund for. Det er masse stressede mennesker der, og masse hunder som er mer eller mindre trygge, det er ihvertfall alltid noen som bråker. Det å bli stilt opp på et bord og skulle bli undersøkt av en fremmed i denne situasjonen er mye verre for en hund enn å hilse på en forbipasserende på gata ved siden av barnehagen, eller på bussen, eller på hundetreff! Odin er vanligvis glad og trygg på mennesker, men på utstilling ser han ganske pyton ut, uansett.

DET er jeg helt enig i...en utstillingsituasjon er en "ekstremopplevelse" for en hund!

MEN: jeg kan nevne mengder av raser som også blir håndtert på bord AKKURAT som DP og tåler dette helt uten problemer Jeg synes de burde være sterke nok mentalt til å takle slike ting også....og det FINNES DP som står logrende og glade på bordet

Jeg holder juniorer og uerfarne hunder utenfor dette...de kan finne på mye rart og slike ting må helt klart trenes litt på, og det skal det være rom for.

Dette måtte jeg bare svare på.
Aidon kom til oss når han var 10 mnd og ble stilt første gang i sandefjord.
Aidon er en trygg,leken og en veldig sosial gutt mot alt og alle, men i ringen så liker han seg ikke.
Han trekker seg på bordet og syntes ikke dette er noe kult, men utenfor ringen er han bare super glad gutt som gjerne legger seg ned og slapper av og hilser på alle han møter.
Vil ikke si han har dårlig mentalitet for at han trekker seg på bordet.
Så å bruke ustilling som et eksempel er jeg ikke helt med på.
Mye kommer ann på hva hunden er trent til.

Marion skrev:

Dette måtte jeg bare svare på.
Aidon kom til oss når han var 10 mnd og ble stilt første gang i sandefjord.
Aidon er en trygg,leken og en veldig sosial gutt mot alt og alle, men i ringen så liker han seg ikke.
Han trekker seg på bordet og syntes ikke dette er noe kult, men utenfor ringen er han bare super glad gutt som gjerne legger seg ned og slapper av og hilser på alle han møter.
Vil ikke si han har dårlig mentalitet for at han trekker seg på bordet.
Så å bruke ustilling som et eksempel er jeg ikke helt med på.
Mye kommer ann på hva hunden er trent til.

Enig med deg. Å tekke seg på bordet eller å stå stille og pent behøver ikke bety en ting.
Min ene hund Tinkie som faktisk er ganske skeptisk til fremmede står dønn stille i bord-situasjoner og er gjerne ivrig på å logre eller smiske med den som sjekker henne. Man skulle jo da trodd hun var supertrygg på sånt, men det er hun ikke..

Kinkade skrev:

Simira skrev:

Jeg vil bare kommentere det Sylvia sa om hunder som trekker seg for dommeren på utstilling. En utstilling tror jeg er noe av det mer stressende man kan utsette en hund for. Det er masse stressede mennesker der, og masse hunder som er mer eller mindre trygge, det er ihvertfall alltid noen som bråker. Det å bli stilt opp på et bord og skulle bli undersøkt av en fremmed i denne situasjonen er mye verre for en hund enn å hilse på en forbipasserende på gata ved siden av barnehagen, eller på bussen, eller på hundetreff! Odin er vanligvis glad og trygg på mennesker, men på utstilling ser han ganske pyton ut, uansett.

DET er jeg helt enig i...en utstillingsituasjon er en "ekstremopplevelse" for en hund!

MEN: jeg kan nevne mengder av raser som også blir håndtert på bord AKKURAT som DP og tåler dette helt uten problemer Jeg synes de burde være sterke nok mentalt til å takle slike ting også....og det FINNES DP som står logrende og glade på bordet

Jeg holder juniorer og uerfarne hunder utenfor dette...de kan finne på mye rart og slike ting må helt klart trenes litt på, og det skal det være rom for.

Jeg er enig med Sylvia; om hunden er så tilgjengelig som den "bør" være, så takler den å stå på ett bord og bli håndtert av en fremmed, i alle fall når den har gjort det tre-fire ganger før, og alltid hatt positive opplevelser med det. Hvorfor skal en hund som aldri har opplevd noe negativt med å stå på bordet, være redd?? Sett en annen rase oppå bordet, og den vil gjerne rundslikke og logre halen av seg til alle som kommer mot den; fordi den er både sosial og tilgjengelig, og det er her det virkelig skorter på DP. Og om hunden er sosial, men ikke tilgjengelig, så får man en gladhund utenfor ringen og en redd hund oppå bordet, simple as that. Man må jo skille mellom det å være sosial og det å være tilgjengelig. Jeg har selv en hund som er sosial, og som står uten problemer på bord PÅ TRENING, men det er jo fordi at på trening så kjenner hun settingen (vi trener på fem-seks ulike plasser, vi trener sammen med mange av de samme folkene og hundene, jeg har på meg mange av de samme klærne osv), og vi har trent endel på det, så der er det blitt en vane og noe trygt. I hverdagen merker jeg ingenting til at hun er lite tilgjengelig (hun er laaaaangt fra så lite tilgjengelig som mange andre dp`er!); Hun bjeffer ikke på folk vi møter eller passerer, hun blir kjapt kjent med fremmede og legger sin elsk på noen av dem etter to sekunder, mens andre igjen overser hun glatt (der kommer tilgjengeligheten frem igjen - noen er bare litt mer skummel og "litt mindre hundevennlige" enn andre, og de som bøyer seg over og skal ta på henne med en gang, går hun unna, særlig hvis de er menn). Og når jeg tenker på hvor få utstillinger hun har vært på i hennes 17 mnd. lange liv, så står hun "bra" på bordet i forhold til mange andre (hun lener seg mot den som handler og krysser nok potene for at den teite mannen skal gå snart!! ). Men jeg syns det er skremmende å tenke på de hundene som er på utstilling hver måned, og enda ikke klarer venne seg til den settingen. Da har hunden/rasen et problem. Og andre igjen venner seg til det, men er dritredd ellers, så kan jo være begge veier...

Også må jeg si at det er klart at det alltid vil dukke opp hunder som ikke har bra mentalitetet uansett hvor flink oppdretterne er å tenke mentalitet, og i ett kull kan man jo få både og. Men når en står utenfor ringen på utstilling og ser på DP, eller leser på diverse forum/hjemmesider, så ser en jo at det er ikke bare en og annen hund som har dårlig mentalitet. Det er mange som sliter. Og jeg synes at, om man ikke gidder tenke på valpekjøperne som bør slippe å jobbe ræ.. av seg for å få en noenlunde bra hund i hverdagen, så må man i alle fall tenke på velferden til alle disse uskyldige små, som går rundt og er redd for mennesker, hunder, sykler, mopeder og gud vet hva.

Maria.
Jeg er ikke så enig i det du skriver der.
Det er mange hunder som egentlig har dårlig temperamang men klarer seg utrolig godt på utstillinger.
Trening gjør mester sier jeg da.
Jeg skal ikke utgreie om en hel masse her for det vil ikke være plass til det her.
Men å ha erfaring med hunder med dårlig gemytt osv det hjelper.
Jeg tar aldri utgangspunkt i en utstilling for å bedømme om hunden har dålig gemytt eller ikke. den er litt på kanten for min del.
Jeg skal ikke nevne navn, men jeg har erfart at hunder er super sosiale og trivelige til vanlig, men ikke på utstilling.
Så har man andre veien der hunden er super i ringen, men hjemme eller andre steder så er den idiot.
Hva sier man da? at hunden har bra gemytt for den oppfører seg på utstilling og den som ikke syntes bord er noe kult eller å være i den ringen har dårlig gemytt?

Marion; derfor jeg skrev: "Og andre igjen venner seg til det, men er dritredd ellers, så kan jo være begge veier...".

Noen klarer å venne utilgjengelige hunder til å stå pent på bordet, men det vil jo ikke si at de genetisk sett har god mentalitet bare fordi de er ihjeltrent på å stå på bordet og å bli håndtert er av fremmede. Jeg kan sikkert også få min hund til å stå som en dronning på bordet dersom jeg bare gidder ofre tiden min på det. Men nå har det seg sånn at jeg heller velger å trene lydighet, agility og spor istedet, fordi det gir både meg og hunden min mer enn hva utstilling gjør. Og jeg må le litt når jeg hører noen si noe sånt som at "Hunden min har god mentalitet fordi den har ørten utstillingstitler og står som en prest på bordet, og det kunne den ikke gjort/hatt om den ikke hadde god mentalitet". Bare å trene nok det, så ser selv en utilgjengelig hund at den ikke "dør på seg" selv om den står på ett bord i en utstillingsring og blir tatt på av ett fremmed menneske. Og å begynne så tidlig som når den klarer stå på alle sine fire ben hjelper sikkert på.

Maria skrev:

Marion; derfor jeg skrev: "Og andre igjen venner seg til det, men er dritredd ellers, så kan jo være begge veier...".

Noen klarer å venne utilgjengelige hunder til å stå pent på bordet, men det vil jo ikke si at de genetisk sett har god mentalitet bare fordi de er ihjeltrent på å stå på bordet og å bli håndtert er av fremmede. Jeg kan sikkert også få min hund til å stå som en dronning på bordet dersom jeg bare gidder ofre tiden min på det. Men nå har det seg sånn at jeg heller velger å trene lydighet, agility og spor istedet, fordi det gir både meg og hunden min mer enn hva utstilling gjør. Og jeg må le litt når jeg hører noen si noe sånt som at "Hunden min har god mentalitet fordi den har ørten utstillingstitler og står som en prest på bordet, og det kunne den ikke gjort/hatt om den ikke hadde god mentalitet". Bare å trene nok det, så ser selv en utilgjengelig hund at den ikke "dør på seg" selv om den står på ett bord i en utstillingsring og blir tatt på av ett fremmed menneske. Og å begynne så tidlig som når den klarer stå på alle sine fire ben hjelper sikkert på.

Da ble vi enige