Dvergpinscher: Mentalitet/gemytt/temperament i avl

Ny tråd, nye muligheter...

Hva syns dere er utfordringer for rasen i dag?

Hva er bra og mindre bra? Er det tendenser?

Hva er viktig og mindre viktig å tenke på?

Hvilke konsekvenser har arv og miljø? Vet oppdretterne nok om dette? Bryr de seg nok?

Og alt annet dere måtte komme på og være opptatt av rundt hvordan de små fungerer psykisk...


Knock yourselves out...

Personlig er mitt inntrykk av rasen at den er (blitt?) bedre enn sitt rykte. Selv om jeg kjenner småttiser med sine særegenheter og problemer, så er de fleste langt mer mentalt stødige og mindre gneldrete enn det jeg selv har hatt inntrykk av før. Mine 2, siden jeg egentlig ikke har peil på dp.

Okei, hiver meg litt frampå her jeg da. Selv om jeg ikke har dp lengre

Utfordringer:
Får like snille/gode/trygge hunder som de er pene

Mindre bra/bra:
For å si det sånn, jeg kjenner flere pene hunder enn okei hunder. Det burde ikke være slik at når man skaffer seg en dp så burde man være hundeinstruktør eller adferdsterapaut. Og hvis man tenker hanner, så er det FÅ hannhunder som er okei med andre hannhunder. Skal det være sånn? Og man ser faktisk tendensen fra de er 8 uker! Mange av valpene er livredde alt av hunder og knurrer hvis noen nærmer seg. Sånn er det ikke på de fleste andre raser. Hunder ved 8 uker har egentlig ikke vett, de skal bare oppsøke og sjekke ting. Ikke gjemme seg bak eieren sin for den minste ting. Og det er FÅ dp'er jeg vet som klarer gå forbi folk med hunder uten å bjeffe, noen til og med drar det med seg til barnevogner, småunger, rare kjøretøy osv. De er faktisk utrygge. Nå er det kanskje ofte av eieren har forsterka det også, for ikke alle har hatt hund i 20 år før de skaffer seg en dvergpinscher.

Arv og miljø:
Nå slenger jeg sikkert ut en brannfakkel! Men det er ikke bare miljøet! Jeg syns man ser det på avlen også. Og som jeg lærte på etologi kurs i helga. Dårlig gemytt kan avles bort på få generasjoner. Foreleseren skjønte ikke hvordan det kunne finnes så mange agressive hunder siden man kunne avle det bort så raskt. Det er faktisk gjort forsøk med dette på rev hvor de avla på de mest sosiale revene, og på få generasjoner var revene omtrent så hengivne som visse hunder.
Men selvfølgelig. Man ser det på miljøet også. Og jeg syns mange dvergeiere er for dårlige til å sosialisere hundene sine med andre raser. De har jo omtrent bare sett dp'er opp til de er året. Det hjelper ikke akkurat. Og ser stadig vekk hunder som får stå og knurre hverandre rett opp i trynet uten av eieren tar dem bort. Det gjør jo ingenting om de braker sammen siden de er så små at de bare kan plukkes opp.
Correct me if I am wrong - men hadde noen av de vært 30 kg hadde vi hatt problem.


Og problemet er nok ikke at de er sinte små hunder - problemet er at de er redde små hunder som forsvarer seg. Hvis man ser på genetica kan man se store likheter mellom mh'en på dverg og på collie. Og collie-type hunder er vel ikke noe vi vil ha? Apatiske hunder som redde for å gå over glatt gulv?

Jeg skulle ønske flere kunne tenke litt på mentalitet i tillegg til et vakkert ytre. Det må da gå an å få til begge delene?

Oi crap - langt. Men kjenner at jeg har litt meninger her selv om jeg ikke har dp lengre. Har da møtt noen

Jeg kan ikke si at jeg personlig har møtt så skrekkelig mange Dvergpinschere med dårlig mentalitet, men man får likevel et inntrykk av det når man snakker med folk på utstillinger, leser på forum o.l
I tillegg har jeg en utrygg hund selv.


At hannene bråker med andre hanner har jeg ingen erfaring med, for det gjør ikke mine hanner, men om det er
tilfelle er jo det trist.

Som blomst sier, så er det enkelt å avle bort dårlig mentalitet hos hunder, og i tillegg er det vanskelig å trene bort genetiske adferdsproblemer.

Jeg har likevel inntrykk av at dette er noe oppdrettere i norge er opptatt av. Man får ikke gode utstillingshudnder av nervevrak.
Og jeg syns det er utrolig trist hvis det skal være sånn at man må være adferdsspesialist for å få en trygg og stabil dvergpinscher.

Jeg har prøvd meg på å sette igang en slik diskusjon flere ganger før, men av en eller annen grunn er det få som engasjerer seg.

Mine erfaringer er at dpene er veldig greie med andre hunder. Når vi har treff her i vårt distrikt,så har det aldri vert noen problemer mellom hannhundene.Og da er de mangen. Man kunne ikke ha sluppet løs så mangen av samme kjønn blant andre raser,så at dpen er trøblete med andre hannhunder er ikke min erfaring. Min hannhund trøbler heller ikke med andre hannhunder av andre raser.

helse og eksteriør har rasen, men store mangler når det kommer til gemytt/temperament/adferd..

en hund er først og fremst en familiehund, en familie "bryr seg ikke" om hunden har mangler eksteriørmessig og "bryr seg lite" om det dukker opp PL grad 1 som hunden kan leve med.. men en hund som har mangler mentalt er det verste en familie kan ha mener nå jeg. det å fungere i hverdagen med alle dens utfordringer er noe enhver hund bør takle.. og synes det er flere eksempler på linjer der ute hvor mentalitet/gemytt/adferd/temperament går igjen som noe negativt

CamillaB skrev:

helse og eksteriør har rasen, men store mangler når det kommer til gemytt/temperament/adferd..

en hund er først og fremst en familiehund, en familie "bryr seg ikke" om hunden har mangler eksteriørmessig og "bryr seg lite" om det dukker opp PL grad 1 som hunden kan leve med.. men en hund som har mangler mentalt er det verste en familie kan ha mener nå jeg. det å fungere i hverdagen med alle dens utfordringer er noe enhver hund bør takle.. og synes det er flere eksempler på linjer der ute hvor mentalitet/gemytt/adferd/temperament går igjen som noe negativt

Det er jo også da man må vurdere om man skal ta hunder helt ut av avl. Utelukke enkelthunder/kull fra all fremtidig avl.
Det er her jeg ser at enkelte oppdrettere feiler. Det blir litt feil å "tyne" ei tispe for valper, hvis tispen gjentatte ganger gir valper med adferdsvansker. Det mener ihvertfall jeg.

Oppdrettere med ønske om profitt utelukker ikke egne hunder fra avl, tydeligvis. :roll:

Norwinstars skrev:

CamillaB skrev:

helse og eksteriør har rasen, men store mangler når det kommer til gemytt/temperament/adferd..

en hund er først og fremst en familiehund, en familie "bryr seg ikke" om hunden har mangler eksteriørmessig og "bryr seg lite" om det dukker opp PL grad 1 som hunden kan leve med.. men en hund som har mangler mentalt er det verste en familie kan ha mener nå jeg. det å fungere i hverdagen med alle dens utfordringer er noe enhver hund bør takle.. og synes det er flere eksempler på linjer der ute hvor mentalitet/gemytt/adferd/temperament går igjen som noe negativt

Det er jo også da man må vurdere om man skal ta hunder helt ut av avl. Utelukke enkelthunder/kull fra all fremtidig avl.
Det er her jeg ser at enkelte oppdrettere feiler. Det blir litt feil å "tyne" ei tispe for valper, hvis tispen gjentatte ganger gir valper med adferdsvansker. Det mener ihvertfall jeg.

Oppdrettere med ønske om profitt utelukker ikke egne hunder fra avl, tydeligvis. :roll:

Gjelder også for hannhunder.

Norwinstars skrev:

Norwinstars skrev:

CamillaB skrev:

helse og eksteriør har rasen, men store mangler når det kommer til gemytt/temperament/adferd..

en hund er først og fremst en familiehund, en familie "bryr seg ikke" om hunden har mangler eksteriørmessig og "bryr seg lite" om det dukker opp PL grad 1 som hunden kan leve med.. men en hund som har mangler mentalt er det verste en familie kan ha mener nå jeg. det å fungere i hverdagen med alle dens utfordringer er noe enhver hund bør takle.. og synes det er flere eksempler på linjer der ute hvor mentalitet/gemytt/adferd/temperament går igjen som noe negativt

Det er jo også da man må vurdere om man skal ta hunder helt ut av avl. Utelukke enkelthunder/kull fra all fremtidig avl.
Det er her jeg ser at enkelte oppdrettere feiler. Det blir litt feil å "tyne" ei tispe for valper, hvis tispen gjentatte ganger gir valper med adferdsvansker. Det mener ihvertfall jeg.

Oppdrettere med ønske om profitt utelukker ikke egne hunder fra avl, tydeligvis. :roll:

Gjelder også for hannhunder.

Når folk må bruke mye tid og penger på å få en dvergpinscher trygg og selsvsikker fra de er små, som senere blir brukt i avl, da blir hvertfall jeg paff.

Jeg har ikke møtt så mange andre dvergpinschere, men jeg syns jeg leser litt for ofte innpå dette forumet, om utrygge, vanskelige bikkjer, som bjeffer på alt og alle. Mange sliter med å være hjemme alene osv. Og når jeg leser sånt, så tør ikke jeg å kjøpe flere dvergpinschere, for jeg vil IKKE ende opp med en sånn bikkje.

Norwinstars skrev:

CamillaB skrev:

helse og eksteriør har rasen, men store mangler når det kommer til gemytt/temperament/adferd..

en hund er først og fremst en familiehund, en familie "bryr seg ikke" om hunden har mangler eksteriørmessig og "bryr seg lite" om det dukker opp PL grad 1 som hunden kan leve med.. men en hund som har mangler mentalt er det verste en familie kan ha mener nå jeg. det å fungere i hverdagen med alle dens utfordringer er noe enhver hund bør takle.. og synes det er flere eksempler på linjer der ute hvor mentalitet/gemytt/adferd/temperament går igjen som noe negativt

Det er jo også da man må vurdere om man skal ta hunder helt ut av avl. Utelukke enkelthunder/kull fra all fremtidig avl.
Det er her jeg ser at enkelte oppdrettere feiler. Det blir litt feil å "tyne" ei tispe for valper, hvis tispen gjentatte ganger gir valper med adferdsvansker. Det mener ihvertfall jeg.

Oppdrettere med ønske om profitt utelukker ikke egne hunder fra avl, tydeligvis. :roll:

Norwinstars skrev:

Norwinstars skrev:

CamillaB skrev:

helse og eksteriør har rasen, men store mangler når det kommer til gemytt/temperament/adferd..

en hund er først og fremst en familiehund, en familie "bryr seg ikke" om hunden har mangler eksteriørmessig og "bryr seg lite" om det dukker opp PL grad 1 som hunden kan leve med.. men en hund som har mangler mentalt er det verste en familie kan ha mener nå jeg. det å fungere i hverdagen med alle dens utfordringer er noe enhver hund bør takle.. og synes det er flere eksempler på linjer der ute hvor mentalitet/gemytt/adferd/temperament går igjen som noe negativt

Det er jo også da man må vurdere om man skal ta hunder helt ut av avl. Utelukke enkelthunder/kull fra all fremtidig avl.
Det er her jeg ser at enkelte oppdrettere feiler. Det blir litt feil å "tyne" ei tispe for valper, hvis tispen gjentatte ganger gir valper med adferdsvansker. Det mener ihvertfall jeg.

Oppdrettere med ønske om profitt utelukker ikke egne hunder fra avl, tydeligvis. :roll:

Gjelder også for hannhunder.

helt klart, ser man gjentagende mønster av at en hann eller tispe gir uønskede avkom synes jeg det er vel så viktig å ta de ut av avl for adferd/temperament/gemytt som f.eks PL

PL bør vel også kanskje få sin egen tråd? Bare så ting ikke sklir ut i denne tråden også.

jeg er også av den oppfatning at mange dp'er er litt for hissige i forhold til andre hunder. Har ikke veldig erfaring med rasen, men de jeg har møtt har hatt denne "egenskapen". Det er jo leit at DP'en skal få et rykte på seg for å være fyrrig og hissig mot andre hunder... Men det er jo ofte slik at man husker de tilfellene som er dårlige representanter for rasen... merket godt at folk generelt her i byen hadde en dårlig oppfatning av rasen. Jeg fikk ofte kommentarer om at det der var en sånn dvregpinscher som alltid var så bråkete med andre hunder.. (dette fikk jeg høre da Thinko var valp og noen trodde han var DP.. )

jeg har jo selv fått DP nå(omplasert hannhund) og han viser tydelig at han ikke liker andre hunder... med utagerende adferd mot dem, i alle fall i bånd.. Men en DP er jo en hund med mye temperament, både på godt og vondt
Selv mener jeg at det kan ha litt med avlen å gjøre, pga at det kanskje er noen som heller tenker mer på penger enn på avl... DP'er kan slippe unna med mye fordi de er så "små og søte" og da er det liksom ikke så farlig... Jeg tror også (som det blir nevnt lengre oppe i tråden) at mange glemmer eller ikke har interesse nok av å sosialisere hundene sine med større hunder. Og tror også at det kan ha noe med det å gjøre at mange som skaffer seg DP ikke vet hvor mye "hund" det er i en slik liten tass..

Hilde-pin skrev:

jeg har jo selv fått DP nå(omplasert hannhund) og han viser tydelig at han ikke liker andre hunder... med utagerende adferd mot dem, i alle fall i bånd..

Mitt inntrykk er at de aller fleste hunder (også DPer ) går greit sammen med andre hunder så lenge de får gå løse og bruke språket sitt. Hunder som går i bånd "tar opp" mye av den spenningen vi kan få i kroppen når vi møter andre hunder og sender ubevisst signal til hunden om at "her er det fare på ferde" - båndet fungerer nærmest som en ledning.

Tar et eksempel fra mitt eget hundehold: Var på agilitytrening og skulle varme opp før treningen begynner. Vi skal gå en liten gjeng for å lufte hundene (gruppen består av Sheltier, Jack Russel-blandinger, Papilloner, en BC og da en DP). Dette er hunder Zeus aldri har møtt før. Men da vi slapp alle disse hundene løs, var det null problem! Den eneste hunden som lagde uro i flokken der var BCen som hadde sett seg ut et "offer" den skulle gjete på hele tiden

Har min hund da et dårlig temperament/gemytt fordi han kan oppføre seg ganske så mongo mot andre hunder når han går i bånd? Han har jo ikke noe problemer med andre hunder når han går løs.

Og hvem skal i tilfelle "bestemme" hva som er godt eller dårlig temperament/gemytt?

Jeg har ikke noe problem med å ha en rase som ikke nødvendigvis kaster seg rundt halsen på fremmede mennesker. Hadde jeg villet ha det hadde jeg heller skaffet meg en Cavalier (og de Cavalierene jeg har vært borti har vært mer usikker på andre hunder enn det DPene jeg vet om har vært i allefall). Jeg synes heller ikke det gjør noe at hundene mine varsler når det kommer mennesker. De holder det da ikke gående i flere timer akkurat

Marita skrev:

Hilde-pin skrev:

jeg har jo selv fått DP nå(omplasert hannhund) og han viser tydelig at han ikke liker andre hunder... med utagerende adferd mot dem, i alle fall i bånd..

Mitt inntrykk er at de aller fleste hunder (også DPer ) går greit sammen med andre hunder så lenge de får gå løse og bruke språket sitt. Hunder som går i bånd "tar opp" mye av den spenningen vi kan få i kroppen når vi møter andre hunder og sender ubevisst signal til hunden om at "her er det fare på ferde" - båndet fungerer nærmest som en ledning.

Tar et eksempel fra mitt eget hundehold: Var på agilitytrening og skulle varme opp før treningen begynner. Vi skal gå en liten gjeng for å lufte hundene (gruppen består av Sheltier, Jack Russel-blandinger, Papilloner, en BC og da en DP). Dette er hunder Zeus aldri har møtt før. Men da vi slapp alle disse hundene løs, var det null problem! Den eneste hunden som lagde uro i flokken der var BCen som hadde sett seg ut et "offer" den skulle gjete på hele tiden

Har min hund da et dårlig temperament/gemytt fordi han kan oppføre seg ganske så mongo mot andre hunder når han går i bånd? Han har jo ikke noe problemer med andre hunder når han går løs.

Og hvem skal i tilfelle "bestemme" hva som er godt eller dårlig temperament/gemytt?

Jeg har ikke noe problem med å ha en rase som ikke nødvendigvis kaster seg rundt halsen på fremmede mennesker. Hadde jeg villet ha det hadde jeg heller skaffet meg en Cavalier (og de Cavalierene jeg har vært borti har vært mer usikker på andre hunder enn det DPene jeg vet om har vært i allefall). Jeg synes heller ikke det gjør noe at hundene mine varsler når det kommer mennesker. De holder det da ikke gående i flere timer akkurat

Dette er også min erfaring og oppfatning

Norwinstars skrev:

PL bør vel også kanskje få sin egen tråd? Bare så ting ikke sklir ut i denne tråden også.

kan stå hva som helst der da, en defekt eller sykdom av et slag som gjør at tispe/hannhund ikke bør brukes i avl.. poenget var bare at det er vel så viktig å ta hunder med dårlig gemytt/temperament/adferd ut avl som defekter/sykdommer

Marita skrev:

Har min hund da et dårlig temperament/gemytt fordi han kan oppføre seg ganske så mongo mot andre hunder når han går i bånd? Han har jo ikke noe problemer med andre hunder når han går løs.

Og hvem skal i tilfelle "bestemme" hva som er godt eller dårlig temperament/gemytt?

Jeg har ikke noe problem med å ha en rase som ikke nødvendigvis kaster seg rundt halsen på fremmede mennesker. Jeg synes heller ikke det gjør noe at hundene mine varsler når det kommer mennesker. De holder det da ikke gående i flere timer akkurat

jeg ser ikke på det som et arvelig problem hos rasen eller utbredt problem hos rasen dersom enkelte hunder fungerer dårlig i bånd men bra løs, eller at de ikke er den rasen som er mest glad i mennesker, eller gir lyd fra seg når man får besøk.. jeg tenker heller i den banen når man ser frykt, nervøsitet, aggresivitet o.l som man ser gjentar seg i samme linjer, og foreldredyr der man ser at valper etter de har samme problem fra forskjellige kull.. da mener jeg man har et problem, og bør ikke bruke disse hundene i avl.. jeg tenker da på hunder som har fått forskjellige oppvekst og som ikke har fått problemet pga dårlig hundehold, men der hele kull, og flere kull viser samme symptomer og problemer.

I Sverige har vi ett RAS-arbete som gjordes klart för några år sedan och där kan man läsa bland annat hur dp-ägare upplever sin hund.

Det kommer också att komma en ny enkät och ett nytt rasarbete är på gång.

RAS-arbetet

Har ni något liknande i Norge?

Jeg syns det er veldig viktig å være litt bevisste når man bedømmer hvordan en hund (eller rase) er psykisk. Det er i mine øyne veldig viktig å skille mellom det som er medfødt og det som er lært når man bedømmer hva som er typisk, hva som er iboende i en rase og hva som da er fallgruvene i forhold til oppvekst og utvikling. Man skal ikke behøve å være spesialist for å få til en dvergpinscher, men man skal også vite hva man får i huset! Jeg tror en del som skaffer seg hund ikke tenker så nøye over hva som ligger i den rasen de velger og det straffer seg ganske raskt. Har du lyst på en golden retriever og syns den er perfekt, så skaffer du ikke pinscher... Hvis du syns en hund som tar livet fullstendig med ro til alle tider er best i verden... vel, da passer ikke dvergpinscher for deg heller. Hater du vaktinnstinkter? Styr unna, for det har de alle i mer eller mindre grad. Man kan dempe det, men man blir ikke fullstendig kvitt det som ligger bak i rasen. Man kan velge valp fra individer som har mindre vaktinnstinkt, men valpen kan likevel få mer enn sine foreldre fordi det ligger bak i linjene.

For en oppdretter syns jeg personlig at det er viktig å sette seg inn i hvor mye arv og miljø har å si og på hvilken måte. At begge deler er viktige er lett å se for de fleste. Hvis man har tispen og valpene i et stressende miljø under drektighet og etter fødsel, så vit hva det gjør med dem. Vit at det øker frekvensen av fryktrespons, vit at det gir langsiktige problemer. Valpene tåler ofte mer enn man tror, men de tåler mindre enn man tror også Balanse og kunnskap er viktig og har utrolig mye å si for valpenes fremtid.

Uansett om det er arv eller miljø som har gjort det, så vil en tispe med egne problemer påvirke valpene sine. Det er viktig å huske på. Og selv om en hund fungerer greit i hverdagen sin, betyr ikke det at den MÅ gå i avl. Det er så mye som spiller inn når man velger avlsdyr. Noen ganger tar man feil og andre ganger går det som man har tenkt.



Når det gjelder omplasseringshunder så er det noen ting å tenke på, som påvirker dem veldig mentalt og gjør at ting ikke alltid er som det kan se ut som i begynnelsen:

- De første 2 ukene er det en veldig omstilling, men det tar gjerne rundt 2 måneder å falle til ro. Hele livet deres endres og det er ikke så enkelt. Det kan komme mange, rare reaksjoner i denne første perioden.

- Hunder som er greie med andre hunder kan likevel utagere i gitte situasjoner. Kanskje har den problemer med noen få hunder av spesielt utseende pga tidligere opplevelser (gjett om man har en nabo med den rasen....). For noen er det sånn at de har vokst opp med å leke med alle slags hunder og takler det kjempefint. Hver dag har de hatt lekekamerater. Så endrer livet seg og de får nærmest ingen kontakt med lekekamerater og vil da kunne begynne å utagere, rett og slett fordi det tipper litt over når de ser en potensiell lekekamerat. Det som egentlig bunner i lekelyst, ensomhet og iver blir altfor mye å håndtere og ser ut som aggresjoner.

- Noen hunder har vært på vandring i flere hjem og delt hjem eller annen tilværelse med hunder som har banket dem uten at eierne har grepet inn. De blir redde og utagerer for å ikke få mer bank.

- Mange hjem kan også gi store reaksjoner i form at utagerende oppførsel. De blir utrygge, stresset og utagerer som følge av det.

Antamina skrev:

Når folk må bruke mye tid og penger på å få en dvergpinscher trygg og selsvsikker fra de er små, som senere blir brukt i avl, da blir hvertfall jeg paff.

Jeg har ikke møtt så mange andre dvergpinschere, men jeg syns jeg leser litt for ofte innpå dette forumet, om utrygge, vanskelige bikkjer, som bjeffer på alt og alle. Mange sliter med å være hjemme alene osv. Og når jeg leser sånt, så tør ikke jeg å kjøpe flere dvergpinschere, for jeg vil IKKE ende opp med en sånn bikkje.

Kjøper man hund fra oppdrettere som avler på gemytt, så får man trygge dvergpinschere også!
Ikke alle dvergpinschere har dårlig gemytt!
Og jeg tror nok mange oppdrettere har sett at det ikke lønner seg å avle på dårlig gemytt.
De aller fleste oppdrettere legger stor vekt på mentalitet hos sine avelshunder.

Anne-Mari skrev:

Antamina skrev:

Når folk må bruke mye tid og penger på å få en dvergpinscher trygg og selsvsikker fra de er små, som senere blir brukt i avl, da blir hvertfall jeg paff.

Jeg har ikke møtt så mange andre dvergpinschere, men jeg syns jeg leser litt for ofte innpå dette forumet, om utrygge, vanskelige bikkjer, som bjeffer på alt og alle. Mange sliter med å være hjemme alene osv. Og når jeg leser sånt, så tør ikke jeg å kjøpe flere dvergpinschere, for jeg vil IKKE ende opp med en sånn bikkje.

Kjøper man hund fra oppdrettere som avler på gemytt, så får man trygge dvergpinschere også!
Ikke alle dvergpinschere har dårlig gemytt!
Og jeg tror nok mange oppdrettere har sett at det ikke lønner seg å avle på dårlig gemytt.
De aller fleste oppdrettere legger stor vekt på mentalitet hos sine avelshunder.

Jeg tror ikke det er noen garanti, dessverre.
Er jo mange "seriøse" oppdrettere som får hunder med dårlig med gemytt.

Antamina skrev:

Anne-Mari skrev:

Antamina skrev:

Når folk må bruke mye tid og penger på å få en dvergpinscher trygg og selsvsikker fra de er små, som senere blir brukt i avl, da blir hvertfall jeg paff.

Jeg har ikke møtt så mange andre dvergpinschere, men jeg syns jeg leser litt for ofte innpå dette forumet, om utrygge, vanskelige bikkjer, som bjeffer på alt og alle. Mange sliter med å være hjemme alene osv. Og når jeg leser sånt, så tør ikke jeg å kjøpe flere dvergpinschere, for jeg vil IKKE ende opp med en sånn bikkje.

Kjøper man hund fra oppdrettere som avler på gemytt, så får man trygge dvergpinschere også!
Ikke alle dvergpinschere har dårlig gemytt!
Og jeg tror nok mange oppdrettere har sett at det ikke lønner seg å avle på dårlig gemytt.
De aller fleste oppdrettere legger stor vekt på mentalitet hos sine avelshunder.

Jeg tror ikke det er noen garanti, dessverre.
Er jo mange "seriøse" oppdrettere som får hunder med dårlig med gemytt.

Parer man to hunder med godt gemytt, kan man likevel få valper med dårlig gemytt. Det kan skje den beste oppdretter

Caroline skrev:

Antamina skrev:

Anne-Mari skrev:

Antamina skrev:

Når folk må bruke mye tid og penger på å få en dvergpinscher trygg og selsvsikker fra de er små, som senere blir brukt i avl, da blir hvertfall jeg paff.

Jeg har ikke møtt så mange andre dvergpinschere, men jeg syns jeg leser litt for ofte innpå dette forumet, om utrygge, vanskelige bikkjer, som bjeffer på alt og alle. Mange sliter med å være hjemme alene osv. Og når jeg leser sånt, så tør ikke jeg å kjøpe flere dvergpinschere, for jeg vil IKKE ende opp med en sånn bikkje.

Kjøper man hund fra oppdrettere som avler på gemytt, så får man trygge dvergpinschere også!
Ikke alle dvergpinschere har dårlig gemytt!
Og jeg tror nok mange oppdrettere har sett at det ikke lønner seg å avle på dårlig gemytt.
De aller fleste oppdrettere legger stor vekt på mentalitet hos sine avelshunder.

Jeg tror ikke det er noen garanti, dessverre.
Er jo mange "seriøse" oppdrettere som får hunder med dårlig med gemytt.

Parer man to hunder med godt gemytt, kan man likevel få valper med dårlig gemytt. Det kan skje den beste oppdretter

Da ligger det gjerne bak dem da?

Selvfølgelig kan den beste oppdretteren få dårlig gemytt, men hvorfor er det så mye dårlig gemytt, hvis dette er så enkelt å fikse på?

Antamina skrev:

Caroline skrev:

Antamina skrev:

Anne-Mari skrev:

Antamina skrev:

Når folk må bruke mye tid og penger på å få en dvergpinscher trygg og selsvsikker fra de er små, som senere blir brukt i avl, da blir hvertfall jeg paff.

Jeg har ikke møtt så mange andre dvergpinschere, men jeg syns jeg leser litt for ofte innpå dette forumet, om utrygge, vanskelige bikkjer, som bjeffer på alt og alle. Mange sliter med å være hjemme alene osv. Og når jeg leser sånt, så tør ikke jeg å kjøpe flere dvergpinschere, for jeg vil IKKE ende opp med en sånn bikkje.

Kjøper man hund fra oppdrettere som avler på gemytt, så får man trygge dvergpinschere også!
Ikke alle dvergpinschere har dårlig gemytt!
Og jeg tror nok mange oppdrettere har sett at det ikke lønner seg å avle på dårlig gemytt.
De aller fleste oppdrettere legger stor vekt på mentalitet hos sine avelshunder.

Jeg tror ikke det er noen garanti, dessverre.
Er jo mange "seriøse" oppdrettere som får hunder med dårlig med gemytt.

Parer man to hunder med godt gemytt, kan man likevel få valper med dårlig gemytt. Det kan skje den beste oppdretter

Da ligger det gjerne bak dem da?

Selvfølgelig kan den beste oppdretteren få dårlig gemytt, men hvorfor er det så mye dårlig gemytt, hvis dette er så enkelt å fikse på?

Det er nok ikke så enkelt at pluss og pluss blir pluss og at minus og minus blir minus.

Jeg tviler på at noen oppdrettere blåser i gemyttet, og ikke tenker på det.
Men at enkelte hunder ikke burde gått videre i avl og det at ikke alle hunder er gode nok til å avles på, er jeg helt enig i!

Antamina skrev:

Caroline skrev:

Antamina skrev:

Anne-Mari skrev:

Antamina skrev:

Når folk må bruke mye tid og penger på å få en dvergpinscher trygg og selsvsikker fra de er små, som senere blir brukt i avl, da blir hvertfall jeg paff.

Jeg har ikke møtt så mange andre dvergpinschere, men jeg syns jeg leser litt for ofte innpå dette forumet, om utrygge, vanskelige bikkjer, som bjeffer på alt og alle. Mange sliter med å være hjemme alene osv. Og når jeg leser sånt, så tør ikke jeg å kjøpe flere dvergpinschere, for jeg vil IKKE ende opp med en sånn bikkje.

Kjøper man hund fra oppdrettere som avler på gemytt, så får man trygge dvergpinschere også!
Ikke alle dvergpinschere har dårlig gemytt!
Og jeg tror nok mange oppdrettere har sett at det ikke lønner seg å avle på dårlig gemytt.
De aller fleste oppdrettere legger stor vekt på mentalitet hos sine avelshunder.

Jeg tror ikke det er noen garanti, dessverre.
Er jo mange "seriøse" oppdrettere som får hunder med dårlig med gemytt.

Parer man to hunder med godt gemytt, kan man likevel få valper med dårlig gemytt. Det kan skje den beste oppdretter

Da ligger det gjerne bak dem da?

Selvfølgelig kan den beste oppdretteren få dårlig gemytt, men hvorfor er det så mye dårlig gemytt, hvis dette er så enkelt å fikse på?

Gemytt, mentalitet u name it, skal og bør jobbes med kontinuerlig av oppdrettere slik at vi får best mulig individer.

Men hva som er bra gemytt for en person, trenger ikke være det for en annen. det er derfor det blir så vanskelig å måle.

MEN, Ja det finnes en hel del hunder som aldri bør/burde gå i avl, også en del hunder som def. ikke er av den skarpeste kniven i skuffen, og som ikke har ønskelig gemytt what so ever, men det finnes mye bra også, så man kanskje får fokusere litt på begge deler og ikke dra alle over en kam