Hormonell "tenåring", eller rett og slett agressiv....?

Jeg var å gikk tur med Nadira nettopp, og vi passerte en gammel West Highland White Terrier (vet ikke om det var hanne eller tispe). Vi stoppet for å la hundene hilse, og begge stod å logret og snuset vennlig på hverandre - og så, helt ut av det blå, flyr Nadira rett på denne hunden å glefser den i nakken mens hun knurrer og blir helt "vill" i blikket! Jeg ble totalt satt ut, men fikk heldigvis røsket henne vekk ganske kjapt, mens jeg sjokkert og flau fikk sutret frem en unnskyldning til han stakkars gamle mannen som eide den andre hunden. Hva i alle dager er det som feiler henne for tiden...? Greit nok at hun er "tenåring" (10 måneder) med hormoner som bruser og alt det der, men hun skal da vel ikke bare fly på andre hunder av den grunn? I det siste har hun "klikket" på et par andre hunder også, men da har det vert krangling om pinner, så jeg trodde det var resursforsvar det dreide seg om (det er forresten ALLTID Nadira som har startet krangelen)... Men denne gangen var det jo ingen grunn for at hun skulle angripe. Kanskje hun så på denne hunden som "svak" siden den var gammel og skrøpelig, og at den dermed måtte "tas"? Har det "klikket" helt for henne, er hun ikke helt normal i topplokket? Jeg begynner nesten å lure, for i situasjoner hun ikke liker, som f.eks kloklipping, så skal hun kontrollere situasjonen med agressjon og å bite meg i hendene for å få meg til å slutte. Da får hun samme "psyco-blikket" som hun hadde nå, hun er ordentlig SINNA liksom, og hun biter HARDT - ikke noe blod, men "huller" i huden etter tenna. (Jeg trekker meg forresten ikke unna i situasjoner der hun holder på sånn, så hun "vinner" ikke på det...) Dette har hun gjort i perioder siden hun var 12 uker. Ovenfor meg/andre mennesker forsvarer hun ikke mat/leker/pinner, men når hun spyr forsvarer hun oppkastet sitt, av alle ting. Ellers er hun godt sosialisert med både folk og hunder, og hun har alltid gått kjempegodt overens med andre hunder, har bare vert vennlig og konfliktsky. Så jeg skjønner ikke hva som skjer med henne for tiden, om det er hormonene som har gått rett i fletta på henne, eller om hun er agressiv av "natur" så jeg seriøst bør bekymre meg...? Jeg får skikkelig hetta av tanken på å ha en hund jeg ikke kan stole på... Hjelp...

Er det lenge siden hun har hatt løpetid- kan det hende at den er på vei nå? ofte får vi det samme her i huset ukene rett før de skal ha løpetid... da kan de krangle over alt de får,pinner, griseører, leker osv... men ellers så er de perle venner

jeanette skrev:

Er det lenge siden hun har hatt løpetid- kan det hende at den er på vei nå? ofte får vi det samme her i huset ukene rett før de skal ha løpetid... da kan de krangle over alt de får,pinner, griseører, leker osv... men ellers så er de perle venner

Det er 3 måneder siden hun hadde løpetid, så jeg tror ikke d kan være d som er på gang? Men d er definitivt noe hormoner i sving, hun markerer hele tiden, og har i tillegg begynt å sparke med bakbeina etter at hun har gjort fra seg, noe hun ikke har gjort tidligere. Men jeg vet ikke om jeg kan BARE skylde på hormonene...? Hun har vert "sær" siden hun var ganske liten.

Vanskelig å si noe når man ikke ser situasjonen og ikke kjenner hunden, så blir bare spekulasjoner dersom man skulle si noe... Kanskje best å kontakte en atferdsspesialiset som kan hjelpe?

Men noen tanker etter det jeg leste var at du sier at hun tidligere bare har vært vennlig mot andre hunder samt konfliktsky, så det kan jo hende hun egentlig har hatt en usikkerhet liggende der, men så har den ikke kommet frem før hun nå begynner å bli eldre, få mer selvtillit til å handle, samt at usikre hunder gjør som du nevner, tar individer som de anser som svakere enn seg selv. Ovenfor hunder som de anser som sterkere kan de gjerne virke både vennlige og konfliktskye av den enkle grunn at de ikke tør annet enn å holde seg unna trøbbel, men så slår de en annen side til i forhold til svakere hunder.

Men uansett om det er pga fryktaggresjon, alder/hormoner eller annet, så ville jeg jobbet med bitehemming. Siden hun biter deg såpass hardt i hendene som hun gjør (sånn at det blir merker) samt biter når hun gjør utfall mot hunder (situasjonen du beskrev), så ville jeg startet intensivt med bitehemming.

Hunder som "setter andre hunder på plass", benytter avstandsøkende signaler osv, skal ikke bite, de skal kun bruke kroppsspråk og lyd (noen raser har mer lyd i seg og det høres gjerne verre ut enn det er pga "brølingen"). Går de hen og biter, så er terskelen for å bite for lav, noe som ikke er en heldig situasjon hverken ovenfor mennesker eller andre hunder.

Maria skrev:

Vanskelig å si noe når man ikke ser situasjonen og ikke kjenner hunden, så blir bare spekulasjoner dersom man skulle si noe... Kanskje best å kontakte en atferdsspesialiset som kan hjelpe?

Men noen tanker etter det jeg leste var at du sier at hun tidligere bare har vært vennlig mot andre hunder samt konfliktsky, så det kan jo hende hun egentlig har hatt en usikkerhet liggende der, men så har den ikke kommet frem før hun nå begynner å bli eldre, få mer selvtillit til å handle, samt at usikre hunder gjør som du nevner, tar individer som de anser som svakere enn seg selv. Ovenfor hunder som de anser som sterkere kan de gjerne virke både vennlige og konfliktskye av den enkle grunn at de ikke tør annet enn å holde seg unna trøbbel, men så slår de en annen side til i forhold til svakere hunder.

Men uansett om det er pga fryktaggresjon, alder/hormoner eller annet, så ville jeg jobbet med bitehemming. Siden hun biter deg såpass hardt i hendene som hun gjør (sånn at det blir merker) samt biter når hun gjør utfall mot hunder (situasjonen du beskrev), så ville jeg startet intensivt med bitehemming.

Hunder som "setter andre hunder på plass", benytter avstandsøkende signaler osv, skal ikke bite, de skal kun bruke kroppsspråk og lyd (noen raser har mer lyd i seg og det høres gjerne verre ut enn det er pga "brølingen"). Går de hen og biter, så er terskelen for å bite for lav, noe som ikke er en heldig situasjon hverken ovenfor mennesker eller andre hunder.

Når Nadira var yngre (før hun ble 6 måneder ca) så var hun absolutt usikker blandt fremmede hunder. Når vi var på valpesosialisering så var hun helst tilskuer i starten, og var ganske snar til å feige ut under lek og smette innunder beina til matmor eller matfar. Men hun ble alltid varm i trøya mot slutten på hver time, og når hun først kom i gang så var hun veldig aktiv i leken. Etter hun fikk sin første løpetid da hun var 6 måneder virket det som hun ble tryggere på seg selv, halen hang ikke lenger i starten når hun møtte nye hunder, hun bare logret og inviterte til lek umiddelbart. Enkelte ganger kan hun "skyte rygg" og bli litt usikker hvis hun ser en annen hund på avstand, trippe litt og liksom vurderer om hun skal tørre å hilse eller ei, men så snart hun får hilst så er det greit og ikke skummelt lengre. Egentlig så har hun et veldig godt hundespråk, hun er flink til å både lese og å gi ut signaler synes jeg. Hun har aldri interessert seg i å krangle, hvis en annen hund har begynt å yppe, så enten ignorerer hun den totalt, eller så viser hun at hun ikke er en trussel med å snu rompa til den andre hunden samtidig som hun "gjør seg til" med å logre med halen, holde hodet lavt, etc. Det samme har hun gjort når hun treffer redde hunder, som for å vise at hun ikke er farlig. Hun gir liksom ut vennlige signaler hele tiden. Jeg har alltid følt meg trygg på å ha henne sammen med andre hunder, hvem som helst, for det har alltid gått bra. Det er de siste 3 ukene (ca) at hun har blitt trøbblete. Hun har startet krangel om gjenstander hun har funnet ute 3 ganger, de 2 første gangene har krangelen blitt stoppet ved at jeg grep inn før det fikk utviklet seg, den siste gangen rakk jeg ikke å stoppe det, men Nadira vant konflikten da den andre hunden trakk seg etter 10-15 sekunders "basketak"... Jeg har inntrykk av at hun aldri i verden hadde gitt seg når hun først VIL ha viljen sin, da er alt av feighet blåst bort. Anyway, jeg trodde dette var forsvaring av gjenstander denne surskapen hennes dreide seg om, jeg hadde aldri drømt om at hun skulle fly på en hund uten å ha noe å krangle om, så jeg ble jo totalt satt ut da det hendte i dag. Jeg synes det er skikkelig ekkelt, jeg er redd hun kan skade en annen hund på denne måten, eller å yppe på seg feil hund og få grisebank selv....

Hvordan trener man bitehemming? Hvor hardt hun biter når hun tar tak i andre hunder vet jeg ikke, men jeg ser hun har godt tak. Samtidig har ingen pepet og ingen har fått merker/blitt skadet etterpå... Men jeg vet at når hun har grepet fatt i meg, så har handa fått seg en god trøkk selv om jeg ikke ble skadet jeg heller.
Hun har lært å ikke bite hardt i hender etc under lek, og å ikke glefse etter fingrene når man skal gi godbiter (hun var fæl på dette i starten), men å ta fint. Så i disse situasjonene kan hun absolutt kontrollere munnen sin og hvor hardt hun biter. Men når hun blir sint derimot... Og terskelen hennes for å bite er uten tvil altfor lav. Det er lenge siden vi har hatt noen "episoder" nå. Men dette er fordi jeg har lært meg å håndtere henne med ekstra ro og tålmodighet - dersom hun føler seg nødt til det vil hun nok bite/glefse igjen, det er liksom en refleks hos henne når hun blir "utfordret" i situasjoner hun vil kontrollere - enten der hun vil vokte over ting (som å forsvare oppkastet sitt) eller der hun føler seg usikker/presset (som ved kloklipping).

Når det gjelder utfallene hennes så vet jeg ikke, men det er jo uansett noe å ta tak i. "Å ha en hund du ikke kan stole på" er litt for tidlig å avgjøre enda, du har en ung hund og mye å forme! Kanskje ta en pause fra å hilse en periode? Fokusere og trene på at hun skal ha god kontakt med deg når det er andre hunder i nærheten, og kun hilsing når hun ikke er i bånd, eller du er helt sikker på at det går bra, helst med hunder hun kjenner fra før.

Nå er jo ikke bitehemming noe hunder bare lærer gjennom lek med andre hunder og mennesker (miljø), det er også arv med i bildet. Se bare på Border collie som er avlet til å både være lynrask i reaksjonen samt for å lav terskel for å snappe. Det er jo en ideell egenskap når de skal gjete saueflokken og en sau ikke har samme planene som hunden, men ikke like ideell i andre sammenhenger.

Jeg har ett inntrykk av at pinscherrasene (Dvergpinscher og Pinscher, Affenpinscher kjenner jeg ikke noe til) har relativt mye aggresjon i seg og er relativt skarpe. Dp mer enn Pinscher. De har ofte lav terskel for å snappe og av og til det samme med å bite. Kombinert med litt redsel og usikkerhet så er det en blanding jeg ikke har sansen for i det hele tatt og man både ser og hører at det gir utslag i at hunder og eiere havner opp i uønskede situasjoner.

Bitehemming ovenfor andre hunder kan jo ikke vi lære dem, det må de lære gjennom lek med andre hunder (i valpetiden). Når det viser seg at bitehemmingen ikke er som den bør og hunden er blitt stor, så vet ikke jeg annen råd enn å unngå situsjoner der hunden kan ende opp med å forsøke å bite. Man må også forebygge, for eksempelvis gjøre hunden trygg i forhold til andre hunder og jobbe med ressursforsvar dersom en ser at dette er problematisk hos hunden.

Det virker jo som du er veldig bevisst hva du ønsker og ikke ønsker av hunden din så jeg tror at hvis du bare klarer å unngå at hun havner i situasjoner hvor hun får løsning på å ta andre hunder, samt forebygger, så er det lettere å få en hund som ikke viser slik atferd i fremtiden. Hunder lærer jo innmari fort, også negativ atferd, så for hver gang hun gjør utfall mot andre hunder er det større sjanse for at atferden vil øke i hyppighet. At hun enkelte ganger skyter rygg og viser usikkerhet når hun ser hunder på avstand er jo ett signal på at hun ikke er helt trygg på andre hunder så jeg ville jobbet med tryggheten hennes. Jeg ville også unngått å hatt henne sammen med svært dempede hunder (kan være hunder som selv er litt usikre) og hunder som virker utrygge og "svake". Jeg ville heller hatt henne sammen med hunder som er utelukend trygge og vennlige. Jeg ville unngått all hilsing på hunder man ikke kjenner, for det er ikke alltid lett å lese hunder, så plutselig så ender du opp slik som med den eldre hunden hun møtte. Om hunden lykkes i tre uker for så å få løsning på å gjøre utfall, så har man på en måte kastet bort de tre ukene hunden lyktes... Veldig kjedelig!

I forhold til bitehemming og mennesker så ville jeg startet på nytt i forhold til kloklipp. Dersom hun får løsning på å bite deg når du klipper klør, så er ikke det en heldig situasjon. Det signaliserer jo på en måte at det er ok å bite deg hardt, og hun blir god på det. Få henne trygg på kloklipp, så unngår du at hun biter i den situasjonen. Og fortsett med å lese henne og legg opp slik at du unngår situasjoner hvor hun blir stresset og muligens vil ty til biting ellers også. Det går an å flytte tersklene hvis man bare er bevisst og jobber systematisk.

Å ta kontakt med atferdsspesialist er noe jeg også ville vurdert. Og da en som jobber utelukkende positivt da det er slik trening jeg tror på og benytter meg av.

Ble langt dette... Og som sagt tidligere her, dette er mine inntrykk og hva jeg ville gjort.

Simira skrev:

Når det gjelder utfallene hennes så vet jeg ikke, men det er jo uansett noe å ta tak i. "Å ha en hund du ikke kan stole på" er litt for tidlig å avgjøre enda, du har en ung hund og mye å forme! Kanskje ta en pause fra å hilse en periode? Fokusere og trene på at hun skal ha god kontakt med deg når det er andre hunder i nærheten, og kun hilsing når hun ikke er i bånd, eller du er helt sikker på at det går bra, helst med hunder hun kjenner fra før.

Det er vel kanskje litt tidlig av meg å "freake ut" over dette, men jeg liker ikke den greia hennes med at hun skal kontrollere forskjellige situasjoner med å bruke tenna, det er jo ikke akkurat en bra egenskap å ha i en hund...

Maria skrev:

Nå er jo ikke bitehemming noe hunder bare lærer gjennom lek med andre hunder og mennesker (miljø), det er også arv med i bildet. Se bare på Border collie som er avlet til å både være lynrask i reaksjonen samt for å lav terskel for å snappe. Det er jo en ideell egenskap når de skal gjete saueflokken og en sau ikke har samme planene som hunden, men ikke like ideell i andre sammenhenger.

Jeg har ett inntrykk av at pinscherrasene (Dvergpinscher og Pinscher, Affenpinscher kjenner jeg ikke noe til) har relativt mye aggresjon i seg og er relativt skarpe. Dp mer enn Pinscher. De har ofte lav terskel for å snappe og av og til det samme med å bite. Kombinert med litt redsel og usikkerhet så er det en blanding jeg ikke har sansen for i det hele tatt og man både ser og hører at det gir utslag i at hunder og eiere havner opp i uønskede situasjoner.

Bitehemming ovenfor andre hunder kan jo ikke vi lære dem, det må de lære gjennom lek med andre hunder (i valpetiden). Når det viser seg at bitehemmingen ikke er som den bør og hunden er blitt stor, så vet ikke jeg annen råd enn å unngå situsjoner der hunden kan ende opp med å forsøke å bite. Man må også forebygge, for eksempelvis gjøre hunden trygg i forhold til andre hunder og jobbe med ressursforsvar dersom en ser at dette er problematisk hos hunden.

Det virker jo som du er veldig bevisst hva du ønsker og ikke ønsker av hunden din så jeg tror at hvis du bare klarer å unngå at hun havner i situasjoner hvor hun får løsning på å ta andre hunder, samt forebygger, så er det lettere å få en hund som ikke viser slik atferd i fremtiden. Hunder lærer jo innmari fort, også negativ atferd, så for hver gang hun gjør utfall mot andre hunder er det større sjanse for at atferden vil øke i hyppighet. At hun enkelte ganger skyter rygg og viser usikkerhet når hun ser hunder på avstand er jo ett signal på at hun ikke er helt trygg på andre hunder så jeg ville jobbet med tryggheten hennes. Jeg ville også unngått å hatt henne sammen med svært dempede hunder (kan være hunder som selv er litt usikre) og hunder som virker utrygge og "svake". Jeg ville heller hatt henne sammen med hunder som er utelukend trygge og vennlige. Jeg ville unngått all hilsing på hunder man ikke kjenner, for det er ikke alltid lett å lese hunder, så plutselig så ender du opp slik som med den eldre hunden hun møtte. Om hunden lykkes i tre uker for så å få løsning på å gjøre utfall, så har man på en måte kastet bort de tre ukene hunden lyktes... Veldig kjedelig!

I forhold til bitehemming og mennesker så ville jeg startet på nytt i forhold til kloklipp. Dersom hun får løsning på å bite deg når du klipper klør, så er ikke det en heldig situasjon. Det signaliserer jo på en måte at det er ok å bite deg hardt, og hun blir god på det. Få henne trygg på kloklipp, så unngår du at hun biter i den situasjonen. Og fortsett med å lese henne og legg opp slik at du unngår situasjoner hvor hun blir stresset og muligens vil ty til biting ellers også. Det går an å flytte tersklene hvis man bare er bevisst og jobber systematisk.

Å ta kontakt med atferdsspesialist er noe jeg også ville vurdert. Og da en som jobber utelukkende positivt da det er slik trening jeg tror på og benytter meg av.

Ble langt dette... Og som sagt tidligere her, dette er mine inntrykk og hva jeg ville gjort.

Ang bitehemming så føler jeg at hun har god kontroll når hun leker med andre hunder også. Hun "gaper" og napper litt under lek, er generelt aktiv med munnen liksom, men hun tar aldri skikkelig tak. Hadde hun verdt hardhendt regner jeg med at den andre hunden hadde pepet/trukket seg når hun tok i for hardt, men dette har aldri skjedd, og hun har lekt med maaaaange hunder, så jeg går ut i fra at bitehemmingen under lek med andre hunder er i orden. Det er først når hun blir redd eller sinna at hun biter hardt.

Jeg har brukt MYE tid på å sosialisere henne og å få henne trygg blandt andre hunder helt fra starten, og der føler jeg vi har kommet langt. Hun har kanskje et snev av usikkerhet enkelte ganger, men graden av usikkerhet er ikke veldig høy, og er hun usikker i starten så forsvinner den i løpet av bare et par minutter. Hun oppfører seg generelt rolig og balansert med andre hunder. og har et fint og tydelig språk.
Resursforsvar ovenfor andre hunder burde nok jobbes med, men hvordan skal jeg gjøre dette? Til nå har jeg grepet fatt i henne, brølt ut et "NEI" og tatt henne bort fra situasjonen, og da gir hun seg. Men jeg skulle jo helst sett at sånne situasjoner ikke oppstår i utgangspunktet.

Ved kloklipping har vi ikke hatt situasjoner der hun har måttet ty til biting på lenge. Når jeg klipper klør løfter jeg henne opp på et bord, lar henne stå der en stund å bli komfertabel, roser masse og gir godbiter. Også har jeg satt bordet ved et vindu sånn at hun kan kikke ut og få litt andre ting å fokusere på. Jeg klipper bare én klo før jeg setter henne ned igjen, og roser masse. Jeg klipper aldri mer enn 1 klo pr dag - litt tungvindt for min del, men Nadira kommer seg gjennom kloklippet uten det store stresset på denne måten hvertfall.
Tidligere beit hun når hun skulle ha på seg bilselen også, den var bare kjempedum. Dette går også problemfritt nå, det hender hun prøver å løpe unna når hun ser selen, men hun kommer alltid til slutt. Hun stikker hodet inni selen selv dersom jeg har en godbit på andre siden, og hun til og med løfter foten som skal tres gjennom reima som går rundt brystet på egenhånd.

Adferdsspesialist vet jeg ikke om vi har i området engang... Men det er kanskje noe jeg bør vurdere å ty til dersom dette problemet utvikler seg, hvis jeg finner en som jobber med sånt.

Ellers takk for innspill og gode råd! Jeg skal gjøre mitt beste for å unngå situasjoner der hun kan komme til å bite, sånn at hun ikke "vokser" på det, og at forhåpentlig terskelen blir større. Det er jo det jeg har gjort med når det gjelder kloklipp og annen håndtering, så det bør jo gå an i situasjoner med andre hunder også.

Jeg kan jo oppdateren denne tråden litt da...
Heldigvis har denne episoden vert et engangstilfelle hittil. Hun har møtt flere hunder både i bånd og løs etterpå, uten problemer i det hele tatt. På hundeklubben hvor vi trener lydighet trener vi sammen med en Yorkie/Chihuahua-blanding som er utrolig nervøs og underkastende rundt andre hunder. Vi pleier å slippe hundene så di får løpe og leke etter trening, og da er det alltid flere av hundene som skal flokke seg rundt denne lille nervøse å "mobbe" den. Men Nadira er en av få som IKKE er med i "mobbegjengen", hun er utrolig rolig, forsiktig og vennlig mot denne hunden. Så jeg vet ikke helt om teorien min om at Nadira vil "ta" hunder som er svakere enn seg helt holder mål... For da hadde hun vel grepet sjansen med et lett "offer" som denne hunden? Så jeg lurer fortsatt veldig på hvorfor dette skjedde med denne gamle hunden vi traff... Nå har hun nettopp fått løpetid da, så det kan jo hende at det kan ha spillt en rolle, med hormoner som herjer og alt dette her... Hm.

Gry skrev:

Jeg kan jo oppdateren denne tråden litt da...
Heldigvis har denne episoden vert et engangstilfelle hittil. Hun har møtt flere hunder både i bånd og løs etterpå, uten problemer i det hele tatt. På hundeklubben hvor vi trener lydighet trener vi sammen med en Yorkie/Chihuahua-blanding som er utrolig nervøs og underkastende rundt andre hunder. Vi pleier å slippe hundene så di får løpe og leke etter trening, og da er det alltid flere av hundene som skal flokke seg rundt denne lille nervøse å "mobbe" den. Men Nadira er en av få som IKKE er med i "mobbegjengen", hun er utrolig rolig, forsiktig og vennlig mot denne hunden. Så jeg vet ikke helt om teorien min om at Nadira vil "ta" hunder som er svakere enn seg helt holder mål... For da hadde hun vel grepet sjansen med et lett "offer" som denne hunden? Så jeg lurer fortsatt veldig på hvorfor dette skjedde med denne gamle hunden vi traff... Nå har hun nettopp fått løpetid da, så det kan jo hende at det kan ha spillt en rolle, med hormoner som herjer og alt dette her... Hm.

Så godt å høre at ting går så mye bedre!

Kan jo også fortelle at det er ikke uvanelig at hunder, og da spesielt de dominante hunder liker å "herske" litt ekstra over de som er mer underdannige. Trayan er en ekstremt trygg hund med andre - han er dominant og meget trygg på seg selv. Men han liker ikke meget underdannige hunder, er ofte ovenfor border collier jeg har sett denne adferden - de to herligste borderene i verden som ikke ville gjort en flue fortred er Trayans hatobjekter. De er nemmelig ekstremt unnderdannige og ganske utrygge på seg selv, og dette reagerer enkelte hunder på. De er ustabile og skaper en uorden i flokken som de andre hunder har en tendens til å reagere negativt på..

Maiken skrev:

Så godt å høre at ting går så mye bedre!

Kan jo også fortelle at det er ikke uvanelig at hunder, og da spesielt de dominante hunder liker å "herske" litt ekstra over de som er mer underdannige. Trayan er en ekstremt trygg hund med andre - han er dominant og meget trygg på seg selv. Men han liker ikke meget underdannige hunder, er ofte ovenfor border collier jeg har sett denne adferden - de to herligste borderene i verden som ikke ville gjort en flue fortred er Trayans hatobjekter. De er nemmelig ekstremt unnderdannige og ganske utrygge på seg selv, og dette reagerer enkelte hunder på. De er ustabile og skaper en uorden i flokken som de andre hunder har en tendens til å reagere negativt på..

Dette merket jeg mye med min forrige hund, en Border Collie-blanding som var dårlig sosialisert da jeg fikk henne (jeg overtok henne da hun var 4 år), og som var veldig nervøs rundt fremmede hunder. Gang på gang ble hun tatt for seg av andre hunder, "normale" hunder som gikk fint med andre hunder ellers... Nervøsiteten hennes fikk andre hunder til å reagere negativt på henne, enda hun ikke gjorde noe som helst utav seg, hun bare "var der". Så det var kanskje noe "ustabilt" med denne hunden Nadira reagerte sånn på - hun kan jo ha merket noe med denne hunden selv om jeg ikke så noe spesiellt med den, annet enn at den var gammel og "hanglet" litt av alderdom.