Agressiv mot hannhunder

Er blitt litt bekymret for tempramentet til Chester no. Var hos vetrinæren tidligere idag og der traff vi en 6 måneder gammel dp hann og Chester gikk rett til angrep. Han er blitt verre og verre ovenfor andre hannhunder. Tisper er helt herlige, men hannhunder er virkelig ikke populære hos han altså. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd med han.

Noen gode tips? kan dette være hormoner og at han kanskje blir bedre av å bli kastrert??

Er dette noe som har vært typisk for ham hele tiden, eller noe som har skjedd akkurat nå? Og hvor gammel er han nå...?

Ang kastrering så er det jo ikke sikkert at det er noe som er nødvendig å tenke på dersom han akkurat har begynt med dette nå, for det kan både være en fase han er gjennom i forhold til alder og utvikling, eller det kan være andre ting i liver hans som gjør at han er sånn nå, og at oppførselen vil endre seg igjen når han er ute av den fasen han er i nå eller dersom man endrer det som plager ham... Syns også å huske at han har hatt en del plager den siste tiden (?), og dette kan helt klart gå utover humøret til en liten stakkar... I de perriodene Jonas har vært dårligere i øynene har jeg først og fremst merket det på at lunten hans blir kortere overfor andre hunder...han har jo vansligvis en lunte som strekker 40 ganger rundt jorden omtrent, men ved et par anledninger da øynene har endret seg drastisk har denne lunten ikke vært så lang lenger, og det går over med en gang ting stabiliserer seg igjen...

Ellers så kan helt klart kastrering hjelpe på hormonelt bråk med andre hanner, og i og med at det kunn er hanner han velger deg ut kan det jo tyde på at det er mer sannsynlig at det er det enn f.eks. fryktaggresjon eller kort lunte pga smerter e.l...men det jeg også tenker på er at dersom du etter hvert tenker på å kastrere ham pga vedvarende hannhundaggresjon, så kan man jo faktisk også ta med i betraktningen at det er muligheter for at kastrasjon også kan hjelpe litt på hudproblemene hans, og da blir det jo i så fall plutselig veldig mye mer viktig å vurdere kanskje... Men dette kan du jo høre med veterinæren din om, i og med at jeg ikke har no grunnlag for å kunne ha så veldig mye meninger når det kommer til akkurat hans problemer, vet jo ikke helt hva hans kløe grunner i og går ut på, men en del hudproblemer kan hvert fall gjøres bedre ved å fjerne hormonfaktoren...

Håper dere finner ut av det, at det snart går over og at helsen hans er bedre om dagen...!

Her er det det samme jeg har slitt med. Sjekk ut temaet " kjemisk kastering" her inne. (mitt innlegg)
Jeg tror det er snakk om mye hormoner og kamp om revir og tisper.... Jeg har samme problem selv.
Masse lykke til.

Eller det som Nina nevner her. Bra innlegg, Nina.

Det har vel forsåvidt vært litt forskjellig som har skjedd med han i det siste ja Nina. Det meste er vel på grunn av allergien hans siden vi enda ikke er 100% sikre på hva han reagerer på av mat og den slags.

Han blir 2 år 5 februar.
Han begynte med aggressjonen etter en episode med en jack russel terrier der det endte med at terrieren angrep Chester. Dette er en hund som bor i samme blokk som oss så vi har ved noen anledninger møttes i gangen eller ute og det vare litt knurring og sånt i begynnelsen. Så en dag når jeg var på vei ut med Chester og overraskende traff på terrieren (hørte de ikke så trodde ikke noen var i gangen) gikk terrieren rett til angrep. Ingen knurringen eller noe først. Gikk bare noen sekunder fra vi ble ops på hverandre til jeg dradde Chester vekk derfra og ut..
Vet ikke om denne hendelsen spiller inn eller hva den gjør, men det er vertfall etter det at jeg har merket at alt av hannhunder er plagsomt. Men tingen no er og at det blir verre og verre. Altså han bruker kortere og kortere tid før han angriper. I begynnelsen så skulle han først bort å snuse litt på hunden før han knurret, bjeffet og hvis jeg ikke reagerte kjapt nok så hoppet de på hverandre. Mens no så snuser han ikke engang på de, bare knurrer, bjeffer og angriper. Eller som tidligere idag der han mer eller mindre angrep med engang. Er begynt å bli bekymret for at han skal skade andre hunder eller bli skadet selv, og det er jo ingen ønskelig situasjoen.

Skal på seminar på Fjellanger hundeskole om problemadferd i februar, så kanskje jeg får noen gode tips der. Men begynner seriøst å vurdere kastrering ja, og hvis det hjelper på huden hans og så er jo det ett stort pluss...

Morsomt med disse JRTne gitt...vi har selv en parson russel i gangen hos oss, som kommer slurrende nedover trappen og stuphopper rett i strupen på mine i ett kjør...kommer til og med smettende inn i heisen i det døren går igjen stadig vekk, og henger i strupen på Jonas til eieren får fjernet han... Må le litt da, for gutta begynner naturlig nok å bli litt lei av oppstyret hans, så det er nesten så jeg kan se Jonas ruller med øynene og sier "kan noen få fjernet denne plagsomme loppen fra meg snart...?!"


Enten det er det ene eller det andre som er grunnen til at hunden din har endret atferd kan du hvert fall ha i bakhodet at allergi og hudproblemer spiller en stooor rolle i aggresjon og atferdsendring hos hund, og det er veldig mange hunder med hudproblemer som dukker opp hos atferdsspesialistene... Jeg ville igrunnen også blitt ganske gretten om jeg gikk med konstant kløe og smerter, og merker jo selv at jeg har et heller uflaterende vesen når jeg er i perioder med mye smerter, sånn som nå... Men det er jo fint at du snart skal på seminar da, så får du kanskje hjelp med å forstå litt mer av hvorfor han gjør som han gjør og kanskje også svar på hva som er det beste alternativet for ham enten det innebærer kastrasjon eller ikke...

Azarel har også hatt en periode hvor han skulle bølle med andre hannhunder.
Det startet i sommer. Azartel hadde fått en strekk (tror jeg) i det ene beinet. Så ut til å gå helt fint, men så møtte vi en Parson Russel terrier på tur og Azarel gikk rett til angrep på ham. Jeg lurer på om han kanskje kjente noe til den strekken, og koblet russelen til at han fikk vondt...
Etter det så var igrunnen alle ukjente hannhunder "slemme" og skulle tas. De han kjente godt fra før var det ingen problem med.
Men litt senere på sommeren barket han sammen med en labrador-hanne på samme alder (labradoren var naturlig nok noen hakk større), så Azarel fikk seg en liten omgang før de ble venner etterpå. Og etter det har det bare gått fremover. Han har fått MASSE ros når han er snill mot andre hunder, og jeg har blitt flinkere til å lese ham ift når han kanskje tenker på å angripe.
Var nok mer unghund-fakter hos oss som startet da han hadde vondt i foten, men med litt ekstra fokus på det er vi (nesten) kvitt problemet nå. (Det er jo en og annen hannhund han ikke liker, men det er nok individuelt for hunder som for mennesker. Man kan ikke like alle. )

Så det er nok mange grunner som kan føre til at hunder blir "aggressive" mot andre hunder. Som Nina sier, hvis han har hudproblemer og omtrent konstant går og irriterer seg over det så er det jo klart at han kan få litt kortere lunte av den grunn.
Og hvis han i tillegg ble angrepet av en annen hund (uten grunn), så kan det jo hende at han synes andre hannhunder generelt er litt "skummelt." De kan jo angripe de også, og angrep er det beste forsvar, så da ender det med at Chester angriper først.

Om kastrering er veien å gå vet jeg ikke, Jeg har ikke nok kunnskap om temaet til å kunne uttale meg om akkurat det. Men vil nok anbefale deg å høre med vet'en din eller en instruktør e.l. Er nok mange tips å få der, både mtp trening og evt. kastrering. Lykke til uansett hva du velger!

Etter hva du beskriver så tror jeg det er mange ting som spiller inn og at du kanskje burde snakket med noen som kan litt om atferd og hvordan allergiutslag både kan påvirke atferden, men også være en konsekvens av stress (som både påvirker immunforsvar og atferd i negativ retning).

Du skriver at han endret atferd etter å ha blitt angrepet, så der er det nok en klar sammenheng. Samtidig så har han vært dårlig lenge, så at han reagerte så sterkt kan ha en sammenheng med allmenntilstanden. Hvis han har stresset en del tidligere også er det typisk at han får utslett, betennelser osv. Det blir litt høna og egget. Når han utredes for allergi hos veterinæren, så vil jo de se om det er noe han har klart utslag på. Det med allergi og stress er også et tveegget sverd: Stress gir utslett, men allergiske reaksjoner gir også stress. Snur man det på hodet så kan man si at allergiske reaksjoner kan hjelpes på ved å stresse ned der man kan, samtidig som økt stress gjør dem verre igjen (oftere og større utslag). Dette kurerer selvfølgelig ikke en hund som har så sterk allergi at vi snakker "kjøttkake"-tendenser... altså får voldsomme utslag.

Om kastrering er noe for Chester må du finne ut av, som kjenner ham. Det hormonelle stresset går ned og han kan bli lettere å få kontakt med i trening, men selvtilliten går ikke automatisk opp. Både selvtilliten og det å roe ned må tas samtidig med systematisk trening.

Skal se det ordner seg etterhvert

Takker for mange gode svar.

Vi har testet Chester for allergier og han reagerer på husstøvmidd og gresspollen, men det er ikke mulig å ta en blodprøve for å teste hvilke type mat han reagerer på. Jeg har oppdaget at Chester har en ekstremt sensitiv mage så er mye han reagerer på føler jeg. Litt kjipt med tanke på at han ikke kan få griseører, grisehaler, tørket fisk og den slags gode tyggebein. Men som sagt så driver vi fortsatt å prøver ut ting for å se om han reagerer.

Har faktisk ikke engang tenkt på at allergien kan virke inn på atferden han.. Men jeg ser jo det no at det er veldig sannsynlig at det er det. Får spørre ut de som skal ha adferd seminaret og forhåpentligvis få gode råd der. Og frem til det så får vi mest mulig styre unna hann hunder, noe som blir lett siden Chester har kennelhoste..

Heisann! lenge sia æ har vært på forum men ja, helt rett! allergi gir ikke en vennlig hund. har en pinscher hanne på 2 år som har slitt med det vi nu har fått konstantert e allergi mot det meste. han blir regel rett "sur" når han har allergisk utbrudd. vise ikke det på så mange andre måta, dvs han klør ikke mye. men han blir ukonsentrert og aggressiv. vil helst være i fred. i di periodan går vi heller mye og lange tura og æ legger ingen press på han i forhold til trening. mye lek og avslappning funke best når det e nye utbrudd ønske masse lykke til og hilsen Heidi og Shadow