6 år gammel DP-hann svært agressiv mot nye mennesker

Hei!

Jeg har akkurat tatt over eierskapet av en 6 år gammel DP-hann. Jeg kjenner denne hunden godt fra før, da han har vært hos meg i flere mnd sammenhengende en stund nå, og jeg har passet han mye tidligere.

Han er en svært tillitsfull hund, ovenfor de han kjenner. Da er han veldig kosete og snill, holder seg rolig og er ydmyk. Når vi leker legger han seg ofte på rygg midt i lekingen, han lekebiter aldri, er veldig livlig, og roer seg fort ned og slapper godt av. Han bjeffer svært sjelden, og han er flink til å være alene hjemme, liker å gjøre triks, og er generelt en utrolig herlig hund å ha med å gjøre. Men jeg har to problem med han.

Det ene er pipingen hans når han skal ut og lufte seg. Jeg "hoier" ALDRI opp stemningen når vi skal på tur, bare kler rolig på meg, tar på han selen, og går ut. Men han piper så ekstremt igjennom hele denne prosessen! Jeg aner ikke hvordan jeg skal bli kvitt det, sier jeg NEI på en bestemt måte til han, så skjønner han ikke HVA jeg sier nei til. Han legger seg helt flat og blir lei seg for å ha gjort noe galt, men han aner ikke hva han har gjort galt. Hva kan jeg gjøre for at han skal slutte med dette og at han skal forstå at det er pipingen som ikke er lov? Han blir helt desperat, kan virke som han er redd for at han ikke skal få være med. Etter vi har gått tur om morgenen og jeg gjør meg klar for jobb så piper han ikke når jeg drar, men det er KUN da han ikke piper, som om han skjønner at jeg skal på jobb og kommer igjen om ikke lenge. Da går han rolig og legger seg, følger med meg hele veien til jeg er ute av huset og bjeffer aldri etter jeg har dratt.

Så til det mer alvorlige problemet. Når han var liten hadde han en hendelse hvor han ble angrepet, bitt i hodet og filleristet av en svær schæferhund. Han lå livløs på bakken og ristet og blødde fra hull i hodet og eieren trodde han var død. Han var ikke det, og kom seg fint fysisk etter hendelsen. Men han vil ikke ha noe å gjøre med nye mennesker.. Når vi er på tur så bryr han seg ikke om mennesker eller hunder på andre siden av veien. Men når det kommer folk på besøk, eller vi er en annen plass på besøk, eller han på noen som helst måte kommer i kontakt med mennesker han ikke kjenner, så klikker han. Han var slik mot meg også, før jeg ble kjent med han. Og det ok ganske lang tid før jeg ble godtatt. Når han først godtar noen, så har de fått en venn for resten av livet, og han blir veldig glad i disse menneskene. Når folk kommer inn døren hos meg så bjeffer han vilt. Denne bjeffingen greier jeg ikke å unngå, men jeg greier å stoppe den ganske fort ved å si nei og be han om å gå inn på soverommet, hvor han liker best å oppholde seg når han vil være alene, hvor døren alltid er åpen og vegg i vegg med stuen.. Om noen prøver å klappe han, så knurrer han fælt, bjeffer litt og kan til og med glefse. Selv måtte jeg på legevakta å ta stivkrampe etter han skulle spise mat med meg og kjæresten min i nærheten. Kjæresten var ny for hunden, og det tok noen dager før han ble godtatt, så han glefset og bjeffet og knurret, og traff meg. Jeg har aldri sett han direkte bite noen med vilje, og det er tydelig at han vet at dette er galt. Han ble VELDIG lei seg når han bet meg, og var helt rar i flere dager etterpå, selv skvatt jeg sånn at jeg ikke reagerte overfor han. Jeg bare overså han og måtte ringe legevakta. Men hadde han vært en hund av stor størrelse, så tror jeg nok han hadde vært avlivet for lenge siden, på grunn av denne skremmende oppførselen. Han har ikke bitt noen skikkelig, men jeg er redd for at det skal skje, og da må han avlives. Jeg er livredd når han er rundt unger han ikke kjenner. Han kan legge seg på fanget til ei venninne av meg hver gang hun er på besøk, men om hun klapper på eller tar på han så stivner han helt og knurrer. Det virker ikke som han er territoriell, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Ukjente jenter tar lengre tid å "godkjenne" enn ukjente menn.

Jeg tør heller ikke slippe han når vi er på tur, både på grunn av dette og fordi han stikker av. Drar aldri langt og kommer alltid tilbake, men det er alt for usikkert å slippe han når han ikke kommer når jeg kaller. Når NOEN kaller. På hytta er han løs, men det er den eneste plassen.

Er det noen som kan hjelpe meg? Jeg vil ikke at det skal skje noe, jeg vil ikke at han skal måtte avlives. Hos foreldrene min er han kjempegod, fordi han kjenner dem. Nå er han også god mot pappaen til kjæresten og kan være der innimellom når jeg jobber, selv om han er livredd katten deres. Piper også litt når han kjører bil. Det er ingen i området her jeg vet av som jeg kan ta kontakt med for hjelp av dette. Jeg får ikke tatt klørne på han heller. Jeg må nok til dyr-legen for å gjøre dette, og det er en seanse jeg gruer meg til både fordi han er hysterisk for klørne og for nye mennesker, og jeg jeg synes det er trist å måtte dope han ned for å ta klørne hans.. HJELP!

Hei.

Du beskriver en hund som er redd fremmede, men som fungerer superfint sammen med de han kjenner, noe som er helt typisk for hunder som har redsel for fremmede. Han har forøvrig ikke en forståelse av at det er "galt" å knurre og glefse etter folk. For ham er knurringen språket han bruker for å si at dette er skummelt og at folk må holde avstand. Han er rett og slett en hund og snakker slik hunder snakker. Dersom folk ikke tar de øvrige signalene hans (han bruker nok dempende signaler før han tyr til avstandsøkende signaler, men de blir oversett av folk som ikke kan lese hundens språk), så har han ikke annet valg enn å snakke tydeligere for å bli hørt.

Samtidig virker det som han er veldig myk i situasjoner hvor han blir snakket til (nei osv) eller hvor han forventer å bli snakket til/irettesatt på en eller annen måte. Hadde jeg vært deg ville jeg utelukkende trent han med positive metoder uten bruk av straff annet ennå ta han unna situasjoner hvor han gjør noe han ikke skal gjøre. Siden han er omplasseringshund, så vet du kanskje ikke hvordan han har blitt trent tidligere, men hvis han reagerer med å dempe så mye som han gjør når du "bare" sier nei til han med bestemt stemme, så er det tydelig at han enten er supermyk eller at han er redd for hva som kan komme etter ett nei.

Redsel for fremmede
Først av alt så ville jeg sørget for at han ALDRI opplever at fremmede presser seg på han. Be fremmede overse han totalt. De skal ikke se på han engang. Be heller folk om å unngå han ved å gå i bue rundt han istedet for rett mot han, snu ryggen til han og snu hodet vekk. Han må erfare og lære at fremmede mennesker ikke er en trussel og den enkleste måten å lære han det på er å vise han gang på gang at fremmede bare er tilstede, de bryr seg ikke om han og vil ikke ta kontakt med han. De skal rett og slett vise ham at de ikke er en trussel. Ikke la fremmede lokke han med godbiter engang. Skal de gi godbiter til han så skal disse godbitene kastes til hunden uten at folkene ser på han og godbitene skal kastes lengre unna enn hva hunden er når de kastes. Dette for at det ikke skal legges press på han ved at han må komme nærmere trusselen for å hente godbiten. Dette må gjøres hjemme, ute og i alle mulige situasjoner han er i. Jeg ville også unngått situasjoner hvor du vet at det kommer folk for tett på han slik at du unngår å få reaksjoner. Får du besøk kan du ta han i bånd og gå ut og møte besøket. Gå en bitteliten tur hvor folkene går i god nok avstand til han slik at han er rolig og trygg og gå inn hjemme sammen. Da er han rolig og utgangspunktet for å få fremmede på besøk er bedre siden stressnivået ikke er på topp idet besøket kommer inn døra.

I forhold til at han legger seg på fanget til noen han tilsynelatende ikke er trygg nok på siden han ikke vil bli tatt på, så ville jeg enkelt og greit unngått disse situasjonene. Ikke la han legge seg på fanget til folk han ikke er trygg på. Han kjenner sikkert venninna di såpass at han syns det kan være greit å ligge på fanget, men han er ikke trygg når hun klapper og tar på han.

Innkalling
For å få en hund som kan gå løs, så må man trene innkalling. At hunder som nesten aldri er løse stikker når de en og annen gang blir sluppet løs, skjønner jeg godt. Hadde jeg aldri fått lov å dra på besøk til venner, så ville jeg også droppet å dra hjem etter 10 minutter når jeg først fikk dra på besøk, selv om jeg hadde fått beskjed av samboeren min om å komme hjem etter ti minutter.

Start med å trene innkalling på steder hvor det ikke er forstyrrelser. Ha gjerne på langline (festet i en sele) dersom du ikke tør ha han helt løs. Innkalling handler om at hunden skal komme i full fart når eier roper i tillegg til at man ønsker en hund som stadig sjekker hvor du er og kommer inn til deg uten at du ber om det. To øvelser som er greie å bruke for å oppnå dette er:

Få frem atferden «løpe fort til eier» ved å belønne den frem
* En medhjelper holder hunden (hunden har på langline om nødvendig). Medhjelperen er for øvrig passiv og fungerer kun som holder og hjelper ved behov.
* Eier viser hunden at den har godbiter evt. bare snakker til den for å få den til å se på eier. Eier løper deretter 10-15 meter fra hunden (se an lengden i forhold til hundens størrelse og fart
* Holder slipper hunden når eier stopper, eller når eier snur seg mens hun/han løper. Bli enige dersom signalet om å slippe er at eier snur seg og ser på hunden. Holder kan også slippe hunden når hunden viser tydelig at den vil etter eier ved å trekke/hoppe i båndet. Her må man se an hunden. Er hunden lite ivrig etter å løpe etter eier, kan det beste være å slippe når den viser minste tegn på at den vil etter. Har man en hund som er kjempeivrig, kan det hende den har super fart mot eier selv etter at eier har stoppet og er passiv
* Når hunden har startet å løpe etter eier, følger holder etter. Eier belønner hunden med godbiter, lek og kos helt frem til holder kommer bort og kan ta hunden fast igjen. Eier løper da fra hunden igjen og øvelsen gjentas.
*Dersom hunden IKKE løper til eier, må eier vise at «dersom du ikke kommer, så forsvinner jeg». Eieren skal ikke hente hunden dersom den går en annen vei, da er det medhjelperen som henter hunden. Man starter så øvelsen på nytt og gjør det enklere denne gangen (løper kortere, slipper hunden fortere, går unna forstyrrelser, har bedre belønning etc)
* Repeter øvelsen 5-6 ganger før det tas pause.
* Varier tidspunktet for når du sier BRA til hunden. Noen ganger når hunden har den høyeste farta, andre ganger når den har kommet bortimot helt inntil deg. Man skal belønne (markere) både høy fart og at hunden kommer helt bort til eier.
* Tren på dette i mange ulike miljøer og med ulike forstyrrelser. Etter hvert varierer en med å gå fra hunden fremfor å løpe (det er mindre påvirkning for hunden å gå enn å løpe).
* Signal settes på atferden når atferden «sitter», dvs nå hunden alltid løper i full fart til eier uansett hvor man er og om eier har stoppet opp 10, 15 eller 20 meter unna hunden.
* Bruk ett signal som ikke vannes ut ved at det brukes i andre anledninger. Det skal være enkelt å rope og høres godt.

Følge etter eier
Målet er at hunden skal lære seg at den må følge med deg, hvis ikke blir du borte, samt at det selvfølgelig lønner seg å stadig vekk løpe inn til deg frivillig.

Slipp hunden løs (evt. i langline) og begynn å gå. Skift retning og gå fra hunden. Idet hunden skifter vei og kommer etter deg, si "bra" og belønn skikkelig. Husk at det er lov å leke med hunden samt belønne med stemme. Noen hunder syns at det er kjempegøy å leke, og da er det supert å belønne med lek.

Etter å ha belønnet hunden, så sier du "fri" og lar hunden løpe igjen. Når hunden kommer et stykke foran deg, skift retning (gå fra den) og når hunden oppdager dette og kommer etter deg, så belønner du på nytt. Du skal altså belønne hunden for at den følger med deg og endrer retning når den ser at du er på tur fra den. For å markere at det er det du belønner, må du si "bra" akkurat idet hunden endrer retning mot deg (når den tydelig bråsnur). Veksl mellom det og at du sier "bra" når den er kommet ett stykke mot deg og når den er kommet helt inntil, slik at du belønner initiativet til å snu etter deg, farten mot deg samt at den kommer helt inntil.

Om denne øvelsen skal ha en god effekt må du tørre å løpe fra hunden om den er svært treg eller ikke følger med deg. Dermed bør du være på en øde plass, eller ha en medhjelper som kan følge med hunden på avstand.

Har du en hund som blir veldig passiv og bare setter seg ned og venter på å bli hentet dersom den ser at du kommer langt unna den, må du sørge for å gradvis øke avstanden til hunden samt belønne den for all initiativ i å følge etter. Si "bra" og vis at du stopper og venter dersom den kommer mot deg. Men den må selv komme til deg for å få belønninga.

Tips: Når du går på stier, så ikke legg til deg vanen å alltid følge stien eller gå samme vei, da lærer hunden fort at den kan være uoppmerksom på deg fordi du alltid går samme vei likevel og den kan løpe etter deg når det passer den. Den vet jo hvor du går og hvor den finner deg! Avstanden den holder til deg blir dermed veldig fort lang. Så derfor; skift retning, gå utenom stier og vær uforutsigbar slik at hunden lærer at den må følge med deg, hvis ikke blir du borte.

I forhold til at han blir så ivrig at han piper når du kler på deg og skal ut, så ville jeg trent inn en alternativ rolig, atferd. Jeg syns det er praktisk at hunden min sitter og venter mens jeg kler på meg, så hun setter seg ned i gangen med en gang hun skjønner at vi skal ut og der sitter hun til døra er åpen og jeg sier "værsågod". På den måten er hun rolig og jeg slipper å passe meg for å trå på en hund som hopper og danser rundt bena mine mens jeg kler på meg.

Du kan trene det inn ved å først få en god sitt i rolige omgivelser (eks i stua) og deretter gjør du det samme i gangen (hvis det er der du pleier å kle på deg ytterklærne). Belønn han for å sitte over tid. Til å begynne med må du belønne ofte og etterhvert strekker du strikken slik at han kan sitte like lenge som det tar å kle på deg.

Begynn så å kle på deg mens han sitter i gangen. Til å begynne med kler du bare på deg jakka, tar den av igjen og belønner underveis slik at han lærer å assosiere jakka med andre ting enn at han å stresse seg opp pga forventning om å gå ut. Ta jakka av og på, av og på, mens du belønner slik at han får masse trening i å forholde seg rolig selv om du kler på deg. I disse treningssituansjonene går dere ikke ut. Tren deretter på at du både kler jakke og sko på uten at dere går ut og til slutt så går dere også ut. Begynner han å stresse, så stopp opp og be om sitt. Når han er rolig igjen, så fortsetter du påkledninga. Han må rett og slett lære seg impulskontroll, dvs beholde roen selv om han vet at noe spennende skal skje.

Åhh, tusen tusen takk. Jeg er hundevant, men jeg har ikke måttet forholde meg til slik adferd tidligere og jeg er redd for å feillære eller reagere feil. Jeg skal prøve alt du har sagt, prøvde dette med sitte-metoden nå, og med masse trening så tror jeg dette kan hjelpe, da han er veldig flink til å gjøre som han får beskjed om, spesielt om han vet at det er noe i det for han i belønning også Han er så lydig på mange områder. Han er for eksempel vant med å sove i seng, men dette fungerer kun når man er en person i sengen, for ellers blir han for urolig og da får ikke noen av oss sove. Når han da får beskjed om å hoppe ned, så gjør han som han blir fortalt, og krøller seg godt inn under det store teppet som ligger nedenfor senga på gulvet. Han er veldig skvetten av seg, om jeg åpner kjøleskapet mens han står over mat, eller drikkeskålen sin, så spinner han på gulvet og løper inn på stua og setter seg ned og titter på meg. Utenom dette så er han igjen veldig rolig hjemme, så jeg håper at han med tiden blir litt mindre skvetten. Det må være slitsomt for han å bli små nervøs for en høy lyd han ikke forventer ol.

Det har ikke bare vært lett å vite hva jeg skal si til dem som kommer på besøk, det blir enklere når jeg har klare "regler" på hvordan de skal oppføre seg når de kommer inn, og det hørtes lurt ut å gå ut og møte dem der. Har vi en kveld hos meg med alle i venninnegjengen samlet så liker han å være rundt oss og kommer opp i sofaen og ligger på armlener eller mellom oss (i nærheten av meg) og da vil de jo så gjerne klappe på han, men da reagerer han. Når jeg vet hvordan jeg kan gå frem for å prøve å hjelpe han å forstå at fremmede ikke vil ha noe vondt, så er det bare å starte med dette og håpe at vi kan få det til å funke. TUSEN TAKK for tips

Treningen med å lære han innkalling høres spennende ut, så jeg skal lese mer om det, og deretter finne en godt egnet plass inne på landet og ta med meg kjæresten som hjelper, så kan vi øve masse på dette Han er en svært lykkelig hund, og jeg vil bare at han skal få det kjempegodt hos meg. Selv om han er voksen så har han mange gode og spreke år igjen, han er jo langt i fra gammel, så han skal jo være hos meg veldig lenge. Han ble litt deprimert når de forrige eierne fikk baby, så jeg er veldig spent på hvordan han en gang skal takle dette en gang til når vi selv bestemmer oss for å få barn. Han kommer fra et veldig fint hjem, og de har vært veldig snille og gode mot han, det vet jeg, det var pga allergi på småbarn at jeg nå har blitt den nye eieren hans. De valgte også å la fremmede og nye personer overse han, men han reagerer fortsatt som han gjør. Men jeg skal gjøre så godt jeg bare kan, vil jo bare at han skal ha det bra

Det er ikke noe moro å ha en hund som er redd fremmede, så jeg skjønner godt at du er fortvilet og at du ønsker å finne en løsning på problemet. Mest sannsynlig er redselen genetisk (dp et dessverre en rase hvor det finnes endel individer som har endel redsel i seg) og genetikken er det vanskelig å "krangle med". Man kan helt klart trene slik at redselen reduserer ved at hunden gjennom erfaring lærer at folk ikke presser seg på, men å fjerne redselen totalt er vanskelig. Målet må være at hunden utsettes for belastninger så sjelden som mulig ved at vi legger tilrette for det samt at vi trener for å lære hunden at folk faktisk bare er der slik at vi flytter terkselen for når hunden reagerer. Klarer man det så vil hunden leve ett godt hundeliv og vi som eiere slipper å bekymre oss og ha det vondt fordi hunden vår er redd.

Høres ut som at han er en matglad gutt, og med det utgangspunktet er det lettere å trene inn alternative atferder i situasjoner hvor han blir stresset og du kan også bruke godbiter i forhold til at han er redd for høye lyder. Begynn med lyd som han knapt nok reagerer på (spinner han avgårde er lyden for høy eller kommer for brått på han, så da må du trene med mindre lyd eller gå lengre unna lyden), lag lyden og belønn rett etter lyden. På denne måten vil han lære å assosiere lyden med noe positivt istedet for at han blir redd. Gå så nærmere og nærmere lyden mens du fortsetter å trene. Du kan også med fordel spille av lyder på tv/pc og starte med å ha lyden så lavt at han ikke reagerer og øke lyden i ett tempo han mestrer. Ha lyden på i noen minutter helt til du ser at han ikke lytter lengre og sett så lyden litt og litt høyere. Gjør dette noen minutter daglig slik at han etterhvert blir vant til ulike lyder og også høyere lyder. Jeg spilte jevnlig av filmsnutter av nyttårsraketter på youtube i flere måneder før min hunds første nyttårsaften og det anbefaler jeg alle å gjøre. Det er jo ikke sikkert at man har en lydfølsom hund, men bedre være føre var, tenker nå jeg.

Lykke til med treningen av gutten din. Høres ut som du er villig til å legge ned en innsats for å få ting å fungere, og det er ett godt utgangspunkt!

Ja, redselen hans for fremmede får vi bare jobbe med sakte men sikkert. Han er jo et individ så jeg skjønner at det ikke finnes et magisk triks som plutselig gjør han kjempe trygg, men jeg håper med tiden at han kanskje kan bli mindre skeptisk om ikke annet, og ikke være så aggressiv som det han er nå.

Vi var nettopp på en liten fjelltur nå, hvor han fikk gå uten bånd de siste 500 meterne ned, dette gikk kjempefint, og når jeg åpnet bildøren og ropte på han kom han spurtende og hoppet rett inn i bilen og i buret sitt. Så da vet jeg jo at vi har noe å jobbe videre på for at han skal være slik hele tiden, nå var han jo bare en drøm Hjemme derimot, stikker han bare av. Skal prøve å slippe han litt oftere på denne måten slik at han som du sier slipper å få den reaksjonen på å "endelig" få være fri og så spurter han avgårde

Allerede når vi skulle ut i sta så var det mindre piping når han konsentrerte seg mer om å være flink å sitte stille mens jeg kledde på meg for å få en liten belønning, enn at han skulle forte seg ut. Han fikk ikke gå ut døren før jeg sa værsågod, og jeg ble kjempe imponert over hvor flink han var. Det går jo mye på min kunnskap også, jeg leser mye og skal fortsette med dette for å prøve å være den eieren han fortjener. For han er virkelig verdens skjønneste, ville ikke byttet han ut med noe selv om han har noen issues vi må jobbe med. Har også skjønt og lært mer og mer om rasen, og forstått at dette også kan være genetisk som du sier, og da skjønner jeg jo litt mer om han.

Den treningen med lyden skal jeg definitivt prøve på! Han er litt merkelig på det punktet, enkelte ting bryr han seg ikke om, mens noe skvetter han forferdelig av. Hører han kirkeklokker eller sirener så setter han seg på et armlene og begynner å ule "i kor" med lydene. Helt rolig, bare synger med, veldig gøy og sjarmerende Og dette skjer HVER gang, også om han hører det på TV

Igjen, tuusen takk for tips! Gleder meg til å se hvilke forskjeller dette kan utgjøre for han Og å jobbe er jeg mer enn villig til å gjøre