For meg tror jeg det ligger mer psykisk.
Nå har jeg bare en hund jeg stiller ut da, og vi er ikke så veldig bevandret i utstillingsverden.
Men i mitt hode så er det ikke så "alvorlig" (i mangel på et bedre ord) i unghund som i åpen klasse. I åpen blir det liksom virkelig alvor for da er hunden gammel nok til å bli champion hvis den er bra nok til det. I junior og unghunklasse så er det fremdeles rom for utvikling, som Nina sier.
Så for meg ligger det i mitt eget hode. Åpen klasse, da er det alvor da!
(Merker jeg grugleder meg til våren nå, for da skal Azarel opp i åpen klasse også. Hehe.)