Markering av unghund!

Jeg har en unghund på snart 9 mnd, som markerer som en gal, OVERALT heletiden. Jeg mener bokstaveligtalt overalt. På alt nytt som kommer inn i huset, handleposer, møbler, lekene til barna, guvmatter, klær ect, han markerer til og med inne i buret sitt, så må skifte fleece pledd hver eneste dag.

Det verste er at det STINKER (!!!!!!) av denne markeringen, det lokter ikke urin, men en stram nøtteaktig lukt, er det normalt?? (har aldri hatt hann hund før.) Det er så ille at lukta ikke blir vaska bort engang, bare blanda med vaskemiddelet og gir en utrolig kvalmene lukt, jeg brekte meg faktisk da jeg åpna døra til vaskerommet i går, og da lå pleddene inne i maskinen enda...

Kan noen være så snill og hjelpe meg med dette? Hvordan får jeg han til og slutte med den markeringen???? Vi kan ikke ha han med på besøk til noen heller, da han pisser ned alt de eier og har, så det går jo veldig ut over sosialiseringen. :/

Umiddelbart tenker jeg på to ting her:

1) Sjekk om han har urinveisinfeksjon. Da tisses det mye og det kan lukte fint... Pass også på at han har nok å drikke, da for lite drikke gir stram lukt.

2) Når du har fått sjekket om han kan ha en urinveisinfeksjon og evt fått behandling eller utelukket det, ville jeg sett på stressnivået hans. Ved høyt stressnivå (noe som ikke er så vanskelig å få til på en aktiv unghund) påvirkes vannbalansen i kroppen og de tisser HELE tiden. De klarer ikke kontrollere det og det har ingenting med renslighet å gjøre. Det bare blir sånn. Det fungerer på samme måten som for oss mennesker, når vi er stresset: flyr på do hele tiden

Siden det ikke er noe de bevisst kontrollerer, så nytter det heller ikke å bare skulle trene det bort. Kjefting hjelper overhodet ikke, siden det bare øker stressnivået og så blir det enda verre. En herlig sirkel hvor frustrasjon og stress øker i alle ender Dermed blir det å se på hva som kan være årsaken til at hunden har et økt stressnivå i første omgang og så begynne å sette i gang tiltak.

- Kommer han seg ut på tisseturer ofte nok, slik at han ikke rett og slett blir for full i blæra? 2-3 minutter er nok til at han får tømt seg.

- Kan det være for lange turer? Hvis han er mer aktiv etter tur er det noe som er for mye. Han skal klare å roe seg når han kommer inn og ikke ha de store galebygene. Det typiske for en hund som har fått for mye er at h*n raser rundt når h*n kommer inn igjen og virker utømmelig for energi. Egentlig er det omvendt: helt utslitt og klarer ikke roe seg.

- Hvordan går dere tur? Har han riktig utstyr, får han ta seg god tid til å snuse? Har han tid til å snuse eller strener han av gårde?

- Sover han nok eller blir han forstyrret? Jeg har alltid minst to soveplasser til mine hunder, slik at de kan velge om de vil sove midt iblant oss eller alene. Der de får helt fred kan de gå til og fra som de ønsker og det er ikke langt unna oss, men det gir alternativer.

- Blir det mye herjing? Det er lett at det kan bli litt mye for sånne små og særlig med barn i familien. De klarer jo heller ikke å regulere, så da blir det å passe på på flere fronter

- Kan det bli for mange eller for lange økter med trening?

- Hva slags treningsmetoder bruker dere? Straff og kjeft øker stressnivået hos hunden, samtidig som det gir utrygghet. Sammen blir det dynamitt i aktivitetsveien, noe som gir ulike problemer (som eks mye skvetting).

Hvis du vil lese litt mer om stress hos hund kan du ta en titt på siden min, under Om hund. Der er det en som heter Stress hos hund. Kjekt å vite Husk at stress gjerne bygges opp over tid. Hvis man er oppmerksom og vet hva man skal se etter, ser man også de umiddelbare stressreaksjonene, men ofte får det utvikle seg over tid før man da sitter med et problem som MÅ tas tak i. Dere er i så fall ikke i en uvanlig situasjon, hvis det er en trøst Ut fra at dere er en familie med barn og virker å ta ham med litt rundt, så tviler jeg på at stressnivået i så fall er høyt pga understimulering. Som regel er det fordi det er ting de ikke helt takler og som da blir for mye.

Tusen takk for svar.

Vel, dette er nok gjerne en stressrelatert sak, men han er, desverre, en vedig nervøs hund, det har han alltid vært. F.eks så skjelver han veldig mye, og om vi er plasser det er mange folk, la oss si om jeg holder han når vi er utfor ett kjøpesenter, så rister han jo nesten på seg hjernerystelse. Han har også ørene mer bakover enn oppover...:/
Men jeg aner ikke hvordan jeg skal ordne på det. (Nå skal det sies at hans mor og er en relativt nervøs hund)

Men jeg han kan jo tussle rundt i huset og være (som jeg SER det hvertfall) rolig og normal og snuser på ting, men så løfter han bare foten, pisser og går videre, akkurat sånn som han gjør ute...

Nå er jo dette blitt ett utrolig stort problem, som har gådd over til en kjempe ond sirkel, for nå kan han ikke gå løs i huset alene lenger, siden han pisser på alt, så på travle dager, om det er mye aktivitet og vi ikke kan følge med han heletiden, må han ofte være på badet hvor han har soveburet sitt (mat vann og en katt å leke med:P) det er urolig trist, for vil jo at han skal være sammen med oss heletiden, men noenganger klarer jeg rett og slett ikke følge med på to under 3 år og han i tillegg... Vet det høres utrolig egoistisk ut, men nå ser jeg ikke noen annen løsning, er derfor jeg trenger hjelp for hans del, for han fortjener jo ikke ett liv som baderomshund liksom. Huffa meg.

Er ikke bare pga tissinga at han må være på badet i sånne situasjoner, men også fordi han har en tendens til og bæsje inne når han løper rundt og snuser på alt. Kan det å ha med stress og gjøre?

Jeg har heletiden skyllt på været ute, kulda altså. For jeg kan gå ute lenge (30-60 min!) med han uten at han bæsjer (er stortsett kun på mårran når han SKIKKELIG MÅ bæsje at han kan bæsje ute etter noen få minutt), også bæsjer han med engang han kommer inn istede, å nå i det siste så løper han inn i garasjen og bæsjer om han er løs ute. Nå har jeg lagt merke til at tissen hannes kommer ut når han bæsjer, og har tenkt at det kanskje er pga det at han kvier seg mot å bæsje ute, fordi det blir så sinnsykt kaldt på den?

Han bæsjer for det meste innafor ytterdøra, men også i stua,, og det er ikke så kult når ett årigen din sitter med en kabel i handa/munnen gitt...:/ Sier det igjen Huff... Dette er en desperat situasjon.

Når vi går tur er han veldig ivrig og drar i vei, han kan stoppe opp og suse her og der,men det er fort gjort før han labber videre.

Joda, det kan fort komme i alle retninger når stresset er høyt. Alt går fortere gjennom kroppen. Samtidig var han vel ikke helt renslig da vinterkulda satte inn heller, så det kan også spille inn. Ut fra det du beskriver så vil jeg tro han har et høyt stressnivå, men det kan likevel være lurt å sjekke ham for urinveisinfeksjon. Det blir en litt kinkig situasjon, siden en tur til veterinæren også er stressende.

Finnes det noen måte der du kan ha ham sammen med dere, samtidig som han ikke løper overalt (de gangene det er et problem)? Tenker midlertidig, siden det vil bedre seg når du får ned stressnivået.

For å få ned stressnivået er det en del ting du kan gjøre:
- Korte turer (det er ikke sikkert han fikser mer enn eksempelvis 15 min i begynnelsen). Gå heller litt flere, men veldig korte turer. Det er ganske vanlig å gjøre fra seg et par ganger om dagen, så ved å tusle langsomt vil du se at han får det til og dere trygt kan gå inn igjen uten å risikere kabler på en stund...
- Gå ofte ut for å tisse
- Rolige turer med sele og langt bånd (helst 3-5 meter). Det er ikke sikkert han skjønner tegninga med det samme, men han SKAL ha tid til å snuse. Ved å tusle langsomt, slik at han ikke får muligheten til å strene av gårde, vil han få roet ned gradvis. Første seieren er når du ser at han virkelig koser seg og tar seg laaaang tid
- Ingen ball- eller pinnekasting!!
- Godbitsøk er bra (strø godbiter utover et område inne eller ute og la ham lete uforstyrret)
- Innføre flere måltider (eks 4 totalt, hvorav kveldsmåltidet er pasta - virker avstressende)
- Innføre faste kosestunder hver dag, hvor du har ham rolig på fanget eller ved siden av deg og stryker ham veldig rolig over kroppen. Ikke på hodet/nakken/toppen av ryggen. Konsentrer deg om lange og rolige tak langs siden, nedover lår og bryst. Begynn med 20 minutter hver dag (passer kanskje best om kvelden, siden du har små barn?). Dette er både for å slappe av og for å roe ned musklene hans, som sikkert er både stive og vonde i og med at han er stresset og skjelver mye. Det tar ikke lang tid før hunden sovner av denne behandlingen
- Med høyt stressnivå er det også viktig å ikke belaste ham noe mer. En periode fokuserer du kun på å roe ham ned. Lydighetstrening samtidig vil gjøre at det tar lenger tid å få ned stressnivået, noe som ikke er godt for noen av dere.
- Kan han et ord eller en lyd for "nei"? Noe du kan si med normal stemme og som betyr at han skal stoppe med det han gjør? Isåfall: Når du ser at han er i en posisjon der du vet han pleier å løfte benet inne, eller at du ser benet løfter seg, så bruk det. Er han stresset nok, så vil han ikke høre deg, men når stresset daler så når du frem. Er han så stresset at du ser han ikke hører eller forstår, så må du dessverre vente litt og se at han har fått roet seg litt og blir mer mottakelig før du begynner på igjen. Kjedelig, men iblant er det sånn.

Siden jeg ikke har møtt ham blir det generelle ting jeg skriver her, men de hjelper godt og da har du noe å starte med

Med riktig trening så er det absolutt noe som vil bedre seg ganske raskt for så å bli helt borte. Han må bare få roet seg ned, slik at han igjen har kontroll over kropp og hode Husk å bruke klorin i vannet når du vasker (aldri salmiakk), slik at du får bort lukten.

Kjøp bellyband til han og begynn med treningen på nytt. http://tempohundogkatt.no/Helsepleie/Div.-helse/Belly-band-til-hannhunder

Siden du sier at han er en nervøs hund, så ville jeg unngått å ha han på steder hvor han viser stort ubehag å være. Det vil bare samle opp enda mer stress hos hunden. Og selv om han kun er ukomfortabel på tur og andre steder, så vil stresset sitte i han i lang, lang tid etterpå, også etter at dere kommer hjem og han er på "trygg grunn".

Jeg ville gått tur på steder hvor det ikke er store folkemengder, bråk og uro og ellers ting du ser han ikke er trygg på. Og det er også viktig å ikke tvinge han aldri opp i situasjoner som han ikke er komfortabel med. Siden han er nervøs rundt mennesker, så må du ikke tvinge han å hilse. Be folk om å overse han. Viser han tegn på at de er for nærme (ørene bak, skjelver, snur seg unna osv), så er folkene for nær og da må du (eller de) gå lengre unna.

Det er stressende å være redd (både for mennesker, hunder og de fleste andre levende vesener), så du må rett og slett legge til rette for hunden slik at han unngår å bli redd og heller gå gradvis frem for å venne han til folk og annet han er redd for. Belønn han med godbiter hver gang han retter blikket mot ett menneske slik at han lærer å assosiere mennesker med noe positivt. Det går forøvrig ikke an å forsterke redsel ved å gi godbiter til en redd hund, så du skal ikke være redd for å pøse på med godbiter når dere er ute på tur osv. Det eneste man oppnår ved å gi godbiter er å skape positive forventninger til noe som i utgangspunktet er negativt for hunden. I tillegg er det å spise beroligende i seg selv. Pass bare på at du snakker med oppmuntrende stemme hvis du snakker med han, ikke "trøstestemme", da det kan gi han bekreftelse på at mennesker virkelig er skumle. Og for all del ikke kjeft. Det blir bare dobbel dose med ubehag for gutten din og gjør bare at stress og redsel eskalerer.

Lykke til!

Kjenner igjen noen av tingene du beskriver i min unghund.
Det med at tissen kommer frem ser jeg også ofte og det er helt normalt hos unge hanner og har ingenting med stress å gjøre. Markering inne (om du får utelukket medisinske årsaker) er veldig typisk unghundens overdrivelse av markeringsbehovet og i noen tilfeller kan det gå litt langt. Synes du fikk mange gode tips over (men er uenig om det med pasta og bare korte turer) og du kan også prøve å bruke bånd inne i en periode. Aktivitet demper kjønnsdrift og ikke omvendt men det må være riktig type aktivitet.
De gangene jeg ser Denniz skjelve så er det ikke fordi han er nervøs men fordi han blir så ivrig/det skjer så mye at han får litt mye adrenalin i kroppen. Og om han da ikke får utløp for det der og da så begynner han å skjelve. For han er det beste å bare få springe det av seg men det kan være at det er andre åraker hos din hund.
EDIT: Han kan foresten skjelve ved overstimulering også om han f.eks har sprunget løs på en gård i flere timer. Da er det selvsagt avstressende øvelser som gjelder.

Det å gå i bånd har vi jobbet mye med og han gikk fint til han ble kjønnsmoden men den siste tiden har det bare blitt verre, han koker liksom over av energi. Men så leste jeg et utrolig velskrevet kapittel om unghunder i en bok nylig som fikk meg til å tenke nytt og endre tilnærming både til møter med andre hunder, vokting og turgåing og ikke minst hvordan jeg skal få tappet ut all denne energien som han bygget opp. Det som fungerte på valpen fungerte ikke lengre på unghunden. Merket resultat på bare noen få turer og en dag eller to.

At man skal klare å overstimulere en energipropp av en unghund bare med turgåing har jeg ikke så stor tro på. Det koster de ganske lite å gå en rolig tur i en time så det må andre ting til.

Dette er noen ting som hjelper for oss for å dempe unghundfaktene;

- Gå med langt bånd (ca 2-3 meter) og sele. Et tips er å legge båndet i en slynge forran brystet hans - det demper fremdriften litt.
- Jeg bestemmer takten og retningen. Stopper ikke å venter på at han hele tiden skal snuse ferdig men i og med at båndet er ganske langt så får han snuset likevel.
- Gi han noen problemløsingsoppgaver eller søk inne og gjerne rett før vi går ut.
- Ettersom vi har langt bånd så kan jeg gjemme godbiter på turen når han er uoppmerksom så stopper jeg og sier "søk" og han må finne godbiten som kan ligge høyt eller lavt.
- Stopper og ber han om å gå opp på en mur, stein, stubbe eller hoppe over. Kanskje ber jeg han om å sitte på muren etc. Helt enkelt legge in noen morsomme pitstops underveis.
Da blir turen mer utfordrende og han blir mer sliten uten at vi trenger å gå så langt

- Vi går en lengre tur om dagen (ca 45-60 min) og han får springe løs så ofte som mulig. Det beste jeg vet er å se han når jeg sier "FRI!" Ser gleden i hele han der han flyr lavt av sted

Har også gjort noen tiltak i forhold til møtesituasjoner og vokting men vet ikke om dere har problemer med det.

Det var i hvert fall litt om mine erfaringer. Håper det kan være til hjelp og lykke til!