Kjemisk kastrering... for en periode.

Nå har jeg bestemt meg.
I morgen blir det kjemisk kastrering på Loke. Ingen av oss har det bra for tiden.
Han er stresset og agressiv.
Jeg ønsker med dette å høre om andre som har prøvd dette preparatet, Promon, injeksjon.( Varighet på 3 mnd.)
Jeg har lest litt på nett, artikkler fra vet og lignende... Kjemisk er ikke bra i forhold til kreft og lignende, men jeg vill ikke ta ballene...., jeg håper jo på at det vil roe seg når han blir 2 år ++... Et håp er jo lov å ha...
Setter veldig pris på alle svar.

Kjenner en som har chip kastrert sin.. Dette er kjæresten til min bror. Hun fikk en helt annen hund etterpå.. Den sluttet å tisse inne (markerte over alt), den ble mindre beskyttende ovenfor henne, og jeg kan ha den sammen med mine hunder uten at den prøve å jokke på dem hele tiden..

Alt i alt mye mindre stresset.. Hunden er ikke aggressiv da, så akkurat det kan jeg ikke si noe om.

Jeg har ingen erfaringer om preparatet, men vet at det lønner seg å prøve kjemisk kastrering, gjerne 2 kurer slik at du får litt lengre varighet. Da ser du hvordan hunden din forandrer seg, og er forandringen positiv så lønner det seg å tenke å ta fysisk kastrering.

Å tenke på balla er noe menneskelige dill dall. Hunden lider ikke av å være kastrert, tvertimot vil den som oftest ha det bedre dersom den er stresset type. Og det sier jo i seg selv at en stresset og aggressiv hund er ingen avlshund.

Irene skrev:

Jeg har ingen erfaringer om preparatet, men vet at det lønner seg å prøve kjemisk kastrering, gjerne 2 kurer slik at du får litt lengre varighet. Da ser du hvordan hunden din forandrer seg, og er forandringen positiv så lønner det seg å tenke å ta fysisk kastrering.

Å tenke på balla er noe menneskelige dill dall. Hunden lider ikke av å være kastrert, tvertimot vil den som oftest ha det bedre dersom den er stresset type. Og det sier jo i seg selv at en stresset og aggressiv hund er ingen avlshund.

Det med ballene har jeg tenkt mye på, Irene... Han er en flott hund som jeg håper muligens vil roe seg og til slutt vise seg å bli en avlshund, Men jeg har også tenkt tanken om at han ikke egner seg til avl.
Dette er bare for å se om det vil bli en endring... Hvis ikke blir det fysisk kastrering, jeg bryr meg mye om avl og vil ikke at agressive hunder skal avles på. Jeg er veldig frustrert ettersom jeg har brukt gode metoder hele veien, klikkertrening, sosialisering og masse kurs.
Dette var ikke det jeg hadde drømt om...., tro meg.
Takk for svar, ikke missforstå meg.

Jeg synes at hvis hunden viser mye tegn til stress/aggresjon/usikkerhet osv i lang tid fra den er valp til den er voksen, så er det ikke noe å avle videre på.. Det finnes mange fine hunder av rasen som har bedre gemytt/mentalitet (hva du vil kalle det)

Jeg har selv en hund som ikke hadde egnet seg for avl uansett om knærne hans hadde vært friske!
Men jeg vil også beholde ballene på min gutt til vi er ferdige i utstillignsringen...

^Du kan jo stille ut kastrerte hunder også. Blaze har jo fine resultater, og det er ingen problem å få tillatelse for han fra NKK. Dette altså kun til orientering, jeg vet ingen grunn til å kastrere Blaze.

Sitat :

Jeg synes at hvis hunden viser mye tegn til stress/aggresjon/usikkerhet osv i lang tid fra den er valp til den er voksen, så er det ikke noe å avle videre på..

Helt enig også om det. En kortere periode med pubertetsproblemer er normalt, men lengre varighet av problemer er ikke noe å føre videre.

Ang Blaze så tror jeg det er enklere å få det siste certet og championatet med ballene inntakt Selv om det kun er et lite cert han mangler..
(Hva er liksom poenget med utstilling til en hund som ikke skal avles på, tenker sikkert mange dommere..)

Takk for svar og at dere forstår...

helle skrev:

Kjenner en som har chip kastrert sin.. Dette er kjæresten til min bror. Hun fikk en helt annen hund etterpå.. Den sluttet å tisse inne (markerte over alt), den ble mindre beskyttende ovenfor henne, og jeg kan ha den sammen med mine hunder uten at den prøve å jokke på dem hele tiden..

Alt i alt mye mindre stresset.. Hunden er ikke aggressiv da, så akkurat det kan jeg ikke si noe om.

Jeg nevnte også dette for vet, men dette hadde hun hørt lite om... Vi skal snakke mer om dette i morgen.
Håååååper indelig at dette vil hjelpe litt....

carmo skrev:

Det med ballene har jeg tenkt mye på, Irene... Han er en flott hund som jeg håper muligens vil roe seg og til slutt vise seg å bli en avlshund, Men jeg har også tenkt tanken om at han ikke egner seg til avl.
Dette er bare for å se om det vil bli en endring... Hvis ikke blir det fysisk kastrering, jeg bryr meg mye om avl og vil ikke at agressive hunder skal avles på. Jeg er veldig frustrert ettersom jeg har brukt gode metoder hele veien, klikkertrening, sosialisering og masse kurs.
Dette var ikke det jeg hadde drømt om...., tro meg.
Takk for svar, ikke missforstå meg.

Jeg forstår dine tanker og fustrasjon!
Nå var ikke Lex agressiv, men han var stresset og ukomfortabel i flere situasjoner. Og jo mer jeg så jo mer innså jeg at han nok ikke var noe å avle på, selv om man i utgangspunktet i alle fall hadde håpet på et championat.

Det var først da jeg begynte å trene AG og fant ut at vi faktisk kunne "satse" på det i stedet at jeg tok den endelige besluttningen om å kastrere. Jeg skriver ikke dette som propaganda, for jeg vet ikke hvordan din hund er, men som en erfaring. Jeg har ikke angret ett minutt på den avgjørelsen jeg tok. Lex har det nå mye bedre med seg selv, og er mye flinkere til å konsentrere seg, og fokusere i vanskelige situasjoner, hvor han tidligere bare "gikk blank".

Jeg tenkte mye på å prøve kjemisk først, men man hører jo så mye. Summen av alle råd og advarsler jeg leste og fikk bunnet ut i at reslultatet av en kjemisk, behøver overhode ikke samsvare med en fysisk. Og da ville jeg jo bare tilføre han unødvendige kjemikalier, og være like langt..

-linda- skrev:

Jeg synes at hvis hunden viser mye tegn til stress/aggresjon/usikkerhet osv i lang tid fra den er valp til den er voksen, så er det ikke noe å avle videre på.. Det finnes mange fine hunder av rasen som har bedre gemytt/mentalitet (hva du vil kalle det)

Jeg har selv en hund som ikke hadde egnet seg for avl uansett om knærne hans hadde vært friske!
Men jeg vil også beholde ballene på min gutt til vi er ferdige i utstillignsringen...

Ja vi vil jo så gjerne at bebisene våre skal være de beste, og det kan være vanskelig å se forbi det man håpet og ønsket.. Men veien blir til mens man går. Jeg føler meg i alle fall sikker på at jeg gjorde det rette, selv om jeg også hadde tenkt at det kunne vært spennende med små (store ) lex'e bebiser..

Sitat :

Ja vi vil jo så gjerne at bebisene våre skal være de beste, og det kan være vanskelig å se forbi det man håpet og ønsket.. Men veien blir til mens man går. Jeg føler meg i alle fall sikker på at jeg gjorde det rette, selv om jeg også hadde tenkt at det kunne vært spennende med små (store ) lex'e bebiser..

Ja, det er sant! Jeg hadde veldig gjerne kunne tenkt meg en Blaze bebis.. Så først var det tungt å svelge at han hadde dårlige knær.. Men enda var det verre å innrømme at han hadde ikke gjort seg som avlshund uansett pga gemyttet/usikkerheten hans.. Det satt langt inn å innse at han ikke var bra nok, rett og slett..

Og som Lex sier så er det mye annet gøy også å drive med. Jeg trener agility fordi hundene helt åpenbart liker det, om enn jeg har ingen ambisjoner å konkurrere. Noen synes kanskje at det er dumt å ikke ha høyere målsetninger, men hva så. Jeg og hundene er fornøyd med det slik det er. Samme gjelder utstillinger. Man kan jo gjerne stille ut om en selv og hunden liker utstillinger, om enn hunden skulle ha en skavank som gjør den uegnet som avlsdyr.

Gjør det du må for at Loke skal ha det bra du, Caroline Det viktigste er at dere har det fint og du opplever jo at han ikke har det bra nå. Jeg er enig med Irene at du godt kan ta to sprøyter for å se om han får roet seg godt ned et halvår. Så kan du jo få litt tid på å vurdere hva du vil gjøre senere, om nødvendig

Husk også at aggressive utløp for det høye stressnivået han nok har i kroppen sin, ikke betyr at han nødvendigvis er en aggressiv hund. Det er bare det at når stressnivået blir høyt så ligger nervene "utenpå" og de overreagerer på ALT. Da kan det komme mange festlige reaksjoner som ellers ikke ville falt dem inn, hvis de bare klarte å tenke i det hele tatt.

Benytt også tiden når du får hormonene i dvale til å roe ned ting rundt ham og trene systematisk på både ro og selvtillit Smi mens hjernet er varmt osv Ikke ting som girer ham opp veldig, men fokus på alt som kan roe ham ned og få opp selvtilliten. Langsiktig moro

carmo skrev:

helle skrev:

Kjenner en som har chip kastrert sin.. Dette er kjæresten til min bror. Hun fikk en helt annen hund etterpå.. Den sluttet å tisse inne (markerte over alt), den ble mindre beskyttende ovenfor henne, og jeg kan ha den sammen med mine hunder uten at den prøve å jokke på dem hele tiden..

Alt i alt mye mindre stresset.. Hunden er ikke aggressiv da, så akkurat det kan jeg ikke si noe om.

Jeg nevnte også dette for vet, men dette hadde hun hørt lite om... Vi skal snakke mer om dette i morgen.
Håååååper indelig at dette vil hjelpe litt....

Okei, skjønner det er forskjellig praksis rundt om.

Damen til min bror fikk anbefalt chip-kastrering fordi det gav mer likt resultat som vanlig kastrering. De hadde så og si sluttet med vanlig kjemisk kastrering (via sprøyte) der.

Chip kastrering er vel også kjemisk kastrering, men det gir et jevnere resultat enn sprøyten. Var det hun hadde fått beskjed om (tok telefon nå for å være på sikre siden ). Dumt å gi deg feile opplysninger.

Irene skrev:

Jeg har ingen erfaringer om preparatet, men vet at det lønner seg å prøve kjemisk kastrering, gjerne 2 kurer slik at du får litt lengre varighet. Da ser du hvordan hunden din forandrer seg, og er forandringen positiv så lønner det seg å tenke å ta fysisk kastrering.

Å tenke på balla er noe menneskelige dill dall. Hunden lider ikke av å være kastrert, tvertimot vil den som oftest ha det bedre dersom den er stresset type. Og det sier jo i seg selv at en stresset og aggressiv hund er ingen avlshund.

Enig

en annen ting er at kjemisk kastrering kan ha innvirkning på evt paring senere.. men vurderer man pga adferd å kastrere så ser jeg ikke dette som en potensiell avlshund.
en kjemisk kastrering viser gjerne hva som er problemet, altså er det noe annet enn hormoner som er tilfelle så vil ikke kastrering hjelpe

Kastrering demper hormonene, og dermed en del drifter og vilje i hunden. Vi brukte kjemisk kastrering på Odin et godt halvårs tid (2 sprøyter), pga. problemer med aggresjon mot andre hunder (fryktaggresjon) og stress, for å se om evt. kirurgisk kastrering var tilrådelig. Han var vel 2 år da vi gjorde det. Den kjemiske kastreringen gjorde ham lettere å trene og håndtere, og vi jobbet mye med adferden det halvåret (hadde nesten et helt år hvor vi droppet hundetreff, utstillinget etc., gikk bare kurs og treninger, og tur med kjente hundevenner).

Det hjalp oss utrolig mye med den kastreringen i en periode hvor hormonene ellers kan regjere en del. Etter at vi droppet kastreringen var han også grei nok, og bra nok til at jeg var i stor tvil om jeg ville kastrere.

Det som gjorde utslaget for min del var å møte Benedictes Citrus og Cocos på pinschertreff. Sånn de andre hundene behandlet den stakkars kastraten - og han lot seg behandle - så bestemte jeg meg for at det skal være rimelig ille før hunden min mister ballene! For en allerede fryktaggresiv hund så kan det være mye verre å bli kastrert.

Vær også oppmerksom på at kjemisk og kirurgisk kastrering ikke alltid har samme effekt på en hund.

Som flere her har nevnt, det viktigste er at dere to har det bra sammen.
Tror du han blir bedre av å kastreres, eller kan det hjelpe med "bare" trening og/eller endring av rutiner?
Risikerer han å bli verre?
Er det verdt risikoen? (Som en av mine veterinærvenner sier, et inngrep er alltid en risiko)

Håper du finner ut av det!

Jeg prøvde en sprøyte kjemisk på Vinnie før jeg kastrerte han, men syns ikke det hadde noen virkning.. Merket stor forandring av kastreringen da, plutselig hadde jeg en hund som det gikk ann å trene med. Mye av stresset hans er der fremdeles men han fikk endelig en innkalling som virket slik at han fikk løpt av seg mere løs. Jeg har ikke merket noen forskjells behandling fra andre hunder på han, men jeg har også en hund som sier ifra så ingen tørr å tulle med han. Deilig å ha en hund som ikke bryr seg det spor om løpske tisper også!!

Det er flot at mange av dere har hatt "gode" erfaringer når det gjelder kastrering, men det er ikke en endelig løsning på adferdsproblemer, det ser jeg.
Jeg håper på at det vil være til hjelp for videre arbeid med problemene, jeg vi aldri gi opp Loken min!
Jeg drømte faktisk i natt at Loke lå på bordet hos vet. og vet. sa at det ikke var mer håp....
Jeg gråt når jeg våknet og jeg har grått mye i dag, men som sagt, jeg gir ikke opp, koste hva det koste vil.
Tusen takk for alle svar. Jeg vil holde dere oppdattert.
God natt og god helg. (jeg har ferie i morgen )

Huff a meg Caroline, fryktelig trist å lese dette du skriver her, og jeg blir fryktelig lei meg på dine vegne når det sliter såpass mye på deg som det høres ut til å ha gjort idag...

Jeg ville absolutt prøvd kastrering i den ene eller andre formen når det er gått såpass langt at dere ikke har det ordentlig bra noen av der... Livet som hund og hundeeier skal være moro og hygge, ikke tårer og stress, så noe må man jo hvert fall forsøke for å endre på det...! Godt å høre at du holder motet oppe hvert fall, jeg er sikker på at dere kommer til å klare å finne ut av det sammen, du har jo hele tiden vært så flink til å jobbe med gutten din, så han er heldig som har deg i disse hormontider...!

Det er igrunnen ikke så rart at noen av disse hannhundene blir litt ekstra frustrert og tullete i ungdomstiden, for mens de skal gjennom denne puberteten er jo testosteronet dems på et helt sinnykt nivå på mange ganger (noe sånt som 6-7 ganger) det nivået det skal være på før det stabiliserer seg, så enten det kunn er hormonene eller et bakomliggende problem som er hovedgrunnen til problemene man har gjør det hvert fall ting litt enklere dersom man fjerner hormonfaktoren og lettere kan ta tak i det som ligger bak der igjen... Bare tenk på hvor frustrerte disse tobente tennåringene kan være i puberteten når de sitter og blar i guttabladene sine med snærtne damer i, og de har ikke noe i nærheten av det hormonnivået våre firbente venner har med å gjøre en gang...

Nå har ikke jeg helt satt meg inn i fordelene og ulempene ved de forskjellige typene kastrasjon i det siste, i og med at jeg har én som måtte kappe dem av helsegrunner, og en som absolutt ikke skal kastreres på den ene eller andre måten, hehe, men jeg ville nok forhørt meg litt mer angående denne chipp-kastreringen før du tar en endelig avgjørelse om jeg var deg...særlig i og med at din veterinær ikke kunne hjelpe deg så mye på det området... Tror nok det skal være en god del fordeler med det om jeg husker riktig, og som andre her også for så vidt sier...innbilder meg at Marita kunne en del om det...? Jack Russelen i stallan er hvert fall kjemisk kastrert på enten den gamle eller den nye chip-metoden, og det utgjør en stoooooor forskjell for hun som har ham...og oss som er rundt ham... I og med at hun bor på stallen, og den naturlig nok ikke er inngjert som en hage, var det ganske håpløst med denne hunden før "kastreringen", for han måtte flere ganger om dagen hentes på de rareste steder når han stadig var ute på frierferd og dette var jo faktisk ganske farlig for ham, som stadig var ute i veien og gikk, selv om veien er langt unna stallen...! Det er ikke akkurat noe alternativ å ha en stallhund i løpeline når det myldrer av andre løse hunder der, og i og med at eieren jobber i stallen hele dagen ville det blitt stusselig for hunden å sitte inne og vente hele dagen siden han ikke kunne vært med ut om han fortsatte som han gjorde... Nå har han ikke stukket av siden, og aggressjonen mot hannhunder er også mye bedre! Nå prøver han bare å spise opp Otto når den andre drittbikja starter det, haha...! Når han er alene er han hvert fall ikke no problem...

Ellers så forstår jeg at det å kappe ballene kan være et litt sårt tema...kanskje særlig dersom dette er en hund som oppdrettern har gitt uttrykk for at han ønsker å bruke i avl... Etter at Jonas fikk øyediagnosen sin var han jo allerede uansett ikke aktuell til de avlsplanene som man hadde for ham lenger, men allivevel ble jeg litt betuttet da kronisk prostatitt resulterte i at vi ikke hadde no valg og ballene måtte vekk...og det av den tullete grunnen at jeg syns de er så søte, og syns det ville bli trist å se ham trave avgårde uten edelstenene på plass, haha! Syns faktisk fortsatt det er litt trist at det er så tomt bak der, haha...skikkelig flæut å være så tullete egentlig...! Men dersom kjemisk kastrasjon hjelper både ham og deg å få et bedre liv, og disse problemene hans er noe som har vart over lenger tid, ikke kunn i de værste og mest kjente pubertetsfasene, og ikke gir seg etter han er over 2 års alderen, ville jeg absolutt bitt det i meg og alvorlig vurdert det allikevel... Livet som kastrat er og blir veldig lykkelig når man slipper å tenke så mye på damer, lukter og konkurrenter! Da jeg jobbet på vet. høyskolen syns jeg faktisk alle de kastrerte hundene som kom inn der var så merkbart mye mer harmoniske og fornøyde enn flesteparten av de ikke kastrerte hannene som kom inn at jeg den gang sa til meg selv at jeg søren klype meg skulle kastrere mine hunder som ikke absolutt skulle i avl...med andre ord, farlig å komme i nærheten av meg ballene sine... Forstår det er vanskelig dersom du hadde framtidsplaner for kruttet hans, men sånn jeg tenker på det da så vil ikke jeg bruke hunder som gir eierne sine unødvendig med arbeid og bekymringer i avl, selv i puberteten...for det finnes faktisk hunder som er en fryd å ha med å gjøre selv da, og jeg tenker at det er sånn jeg vil at andre skal oppleve det å være hundeeier, ikke med masse tårer og bekymringer fram til hunden er ordentlig voksen... Litt gråe hår når ørene til bikja i perrioder blir helt tette, og alt det som satt av øvelser igår vips er glemt må man regne med, men å skulle være nødt for å bekymre seg for sin og hundens framtid sammen og å slite med alt for mye ting utover litt fjålling i tenårene syns ikke jeg skal være nødvendig for noen å behøve å gå igjennom... Han er er jo en super gutt selv om han ikke skulle går videre i avl, og dere to som er så flinke til å trene og stå på har helt sikkert en framtid sammen innen både det ene og andre av hundesport, så jeg tror uansett at han kommer til å sette spor etter seg på den ene eller andre måten, med eller uten baller...men uten hormonene i veien vil veien dit kanskje bli litt kortere....!

Puh, det ble langt... Lykke til uansett hva du velger å gjøre hvert fall...viktigst er at du gjør det som føles rett for deg og din hund og ikke for alle andre, da får det uansett ikke blitt feil...!

Simira skrev:

Kastrering demper hormonene, og dermed en del drifter og vilje i hunden. Vi brukte kjemisk kastrering på Odin et godt halvårs tid (2 sprøyter), pga. problemer med aggresjon mot andre hunder (fryktaggresjon) og stress, for å se om evt. kirurgisk kastrering var tilrådelig. Han var vel 2 år da vi gjorde det. Den kjemiske kastreringen gjorde ham lettere å trene og håndtere, og vi jobbet mye med adferden det halvåret (hadde nesten et helt år hvor vi droppet hundetreff, utstillinget etc., gikk bare kurs og treninger, og tur med kjente hundevenner).

Det hjalp oss utrolig mye med den kastreringen i en periode hvor hormonene ellers kan regjere en del. Etter at vi droppet kastreringen var han også grei nok, og bra nok til at jeg var i stor tvil om jeg ville kastrere.

Det som gjorde utslaget for min del var å møte Benedictes Citrus og Cocos på pinschertreff. Sånn de andre hundene behandlet den stakkars kastraten - og han lot seg behandle - så bestemte jeg meg for at det skal være rimelig ille før hunden min mister ballene! For en allerede fryktaggresiv hund så kan det være mye verre å bli kastrert.

Vær også oppmerksom på at kjemisk og kirurgisk kastrering ikke alltid har samme effekt på en hund.

Som flere her har nevnt, det viktigste er at dere to har det bra sammen.
Tror du han blir bedre av å kastreres, eller kan det hjelpe med "bare" trening og/eller endring av rutiner?
Risikerer han å bli verre?
Er det verdt risikoen? (Som en av mine veterinærvenner sier, et inngrep er alltid en risiko)

Håper du finner ut av det!

Cocos har blitt flinkere han, så jeg tror ikke du skal bare basere valget ditt på oss!!
Cocos var en ung gutt når han ble kastrert, og har aldri vært en hund som skal si ifra/eller sette noen som helst på plass.. han har aldri vært agressiv mot andre hann hunder, så det er vel helt ulogisk at han plutselig skal "skjønne" at han skal si ifra fordi han ble kastrert, tror ikke han tok det så veldig alvorlig til å begynne med.. at det bare var litt irriterende kanskje, men nå skjønner han at de bare fortsetter og at han må si ifra.. Akkurat det går nok ikke av seg selv over natten.. Men det har blitt bedre med tiden så vi håper det fortsetter den veien..

Men som sagt - ikke ta valg ut ifra bare oss!

Jeg bruker Promon på Dinho og er strålende fornøyd! Eneste grunnen til at jeg gjør det er fordi han stresser seg opp rundt masse hunder og velger seg ut en random tispe og jokker på henne. Utrolig frustrerende! Med promon er han bare helt vanlige Dinho minus jokking = Perfekt!

Hva er Promon?

Nei, valget mitt er ikke tatt kun basert på Cocos, men jeg har sett hvordan kastrater blir behandlet i flere tilfeller, og det er ikke noe en hund trenger hvis han ikke tjener mye på det i andre sammenhenger.

Simira skrev:

Hva er Promon?

Nei, valget mitt er ikke tatt kun basert på Cocos, men jeg har sett hvordan kastrater blir behandlet i flere tilfeller, og det er ikke noe en hund trenger hvis han ikke tjener mye på det i andre sammenhenger.

Jeg har litt forskjellige opplevelser av det der med kastrater og andre hunder.

Knøttet har alltid vært en ganske bestemt gutt. Han oppsøker ikke bråk, men han har alltid hatt en utstråling som gjør at andre hunder respekterer ham. Det har han ikke mistet med kastreringen. Faktisk kan jeg ikke komme på èn gang der noen andre har prøvd seg på ham. Han er en kjempeflink gutt på konfliktløsning og de kommer som regel ikke så langt at de er sure på ham.

Zorro er en litt mildere type, som alltid skal ta seg av andre. Jeg tar ham sjelden med på treff fordi han da blir løpende rundt og være mobbepoliti blant de andre... noe han blir veldig frustrert av. Han nekter å skjønne at han ikke kan passe på at alle har det bra hele tiden, så da er det like greit at han får leke med litt mindre grupper Han er usikker på store og særlig store mørke hanner (barndomstraumer med en rottis og en smågal gordon setter), så der er det noen som har prøvd seg. De får derimot klar beskjed. Ingen prøver å ri på Zorro uten å få klar beskjed om at sånt gjør man ikke, og så er det greit

Jeg tror at det hvordan andre holder seg til en kastrat har også noe å gjøre med alder. Som Benedicte skrev, ble Cocos kastrert ganske så tidlig. Han hadde nok ikke blitt helt voksen og funnet sin plass ennå. Men som Benedicte også skrev er det blitt forandret. Linn sine gutter derimot var eldre enn Cocos ved kastrering.

Selvfølgelig har det også å si om hvordan hunden er. En selvsikker hund (som Knøttet) har det i sitt kroppsspråk og andre plager ikke en. Cocos er så langt jeg kjenner til han på ingen måte på huggen etter andre, og bryr seg ikke om å være sjefen. Dette er to veldig forskjellige hunder, men ingen av dem er usikre om seg selv og trenger å hoppe på andre av den grunn.