Bjeffing

Bjeffer deres DP'er mye? Antara er stille som en mus, sjeldent jeg hører et pip fra henne. Lurer jo nesten litt på om hun er helt "normal", for det er jo en vaktbikkje?

Jeg må innrømme jeg syns det er deilig med to hunder som ikke bjeffer noe særlig. Hvis Amina en sjeldent gang gir fra seg et bjeff, så hopper jeg jo i sofaen. Hun er mer sånne boffejente hun

Vi har noen som bjeffer og sier ifra når vi får besøk, andre som ikke sier ett pip, så det er nok litt forskjellig fra hund til hund, iallefall hos oss. Har egentlig den erfaringen fra valpekjøperene mine også

Mine bjeffer når det kommer folk
Chelsea drar med seg gjenngen på bjeffinga, bjeffer ikke hun så bjeffer ingen.

Her bjeffes det også når det ringer på. Ellers kan de bjeffe på skateboard og hunder.
Corza bjeffer mer enn Hecate gjør, så det er nok litt varierende fra hund til hund.

Bailey bjeffer også. Bjeffer på hunder og bjeffer på ukjente lyder samt når vi får besøk.

Mine to er veldig stille de og. Kiwi bjeffer så og si aldri, med mindre hun gires opp i en stor flokk som bjeffer. Dubai bjeffer lite hun og, men kan finne på å bjeffe på ting og folk hun syns er litt skumle. Og hun kan finne på å bjeffe på andre hunder.
Rart at de aldri bjeffer når det kommer folk faktisk. De bare løper bort til personen og hopper opp og ned av glede, hehe.

Blaze bjeffer

På det meste egentlig.. Utrolig plagsomt..

-linda- skrev:

Blaze bjeffer

På det meste egentlig.. Utrolig plagsomt..

Jeg kan ikke si at Garp ikke bjeffer, men det er veldig situasjonsbetinget, og han gir seg heldigvis fort. Så jeg synes det er helt greit nivå han ligger på.
Noen ganger bjeffer han for å "prate" feks hvis jeg stopper når vi går tur og står der en stund. Da kan det komme ett bjeff for å si "skynd deg, vi må gå videre!"
Han kan bjeffe på mennesker, men det er gjerne mennesker som er litt annerledes enn normalen. Dvs om de er veldig gamle eller dårlige til beins og halter/går veldig sakte. Eller springer etter bussen med vesker slengede og er ukontrollert i kroppen. Litt ala Phoebe i friends hvis noen har sett den episoden.. :geek: Så 99% av alle mennesker passerer vi uten bjeffing.
Han bjeffer når folk kommer på besøk, og han kan bjeffe hvis han er gira og kommer til en plass der det er mange mennesker som stirrer på han. Det synes han er ekkelt. Feks hvis vi skal trene innendørs og det sitter en flott mennesker og ser på han. Hvis han kjenner de, dvs sett de før bjeffer han ikke. Og han er verre i enkelte perioder når han har "diller"
Og så bjeffer han på andre hunder i passeringssituasjon. Men han har begynt å bjeffe senere enn før, og gir seg med en gang de har passert ved siden av oss.
Jeg bor i blokk, og hvis folk gå opp gangene bjeffer han ikke, men kommer de borti døren bjeffer han en gang.
Og så kommer det noen ganger litt utenfor normalen hvis noe spesielt skjer, eller har han en periode..
Garp er en "jeg-bjeffer-en-gang-for-å-si-ifra-at-jeg-er-her"hund. Han kan begynne, men det slutter raskt. Heldigvis.

Garp skrev:

Han kan bjeffe på mennesker, men det er gjerne mennesker som er litt annerledes enn normalen. Dvs om de er veldig gamle eller dårlige til beins og halter/går veldig sakte. Eller springer etter bussen med vesker slengede og er ukontrollert i kroppen. Litt ala Phoebe i friends hvis noen har sett den episoden.. :geek: Så 99% av alle mennesker passerer vi uten bjeffing.

Akkurat sånn er Lex også. En dame på veien er helt greit, men at det sitter en dame på huk utenfor en bil midt på en parkeringsplass å røyker.. nei det er det noe unaturlig ved..

Lex bjeffer når det kommer noen, og når det går noen fremmede i trappen ned til leiligheten. (det er to leiligheter i vår trapp, han bjeffer ikke på naboen og hennes kjæreste, mine venninner eller famile, eller folk som har gått i "vår" trapp før)

Og så kan han bjeffe om det går noen forbi vinduene og verandaen vår, men ikke hver gang.. (Vi bor 300 meter fra Vestfold distrikts Psykiatriske, så litt rare folk utenfor til tider.. )

Og han kan bjeffe på bølger og ting i vannet om han får tid til å tenke seg om..

Men stort sett er han ingen bjeffehund, ingen bjeffing i tid og utide.

[quote="Lex"]

Garp skrev:

Han kan bjeffe på mennesker, men det er gjerne mennesker som er litt annerledes enn normalen. Dvs om de er veldig gamle eller dårlige til beins og halter/går veldig sakte. Eller springer etter bussen med vesker slengede og er ukontrollert i kroppen. Litt ala Phoebe i friends hvis noen har sett den episoden.. :geek: Så 99% av alle mennesker passerer vi uten bjeffing.

Akkurat sånn er Lex også. En dame på veien er helt greit, men at det sitter en dame på huk utenfor en bil midt på en parkeringsplass å røyker.. nei det er det noe unaturlig ved..

quote]

Ja grøss.. Enn å sitte utenfor bilen og røyke. Ja det er best å bjeffe på de altså!

Lex skrev:

Garp skrev:

Han kan bjeffe på mennesker, men det er gjerne mennesker som er litt annerledes enn normalen. Dvs om de er veldig gamle eller dårlige til beins og halter/går veldig sakte. Eller springer etter bussen med vesker slengede og er ukontrollert i kroppen. Litt ala Phoebe i friends hvis noen har sett den episoden.. :geek: Så 99% av alle mennesker passerer vi uten bjeffing.

Akkurat sånn er Lex også. En dame på veien er helt greit, men at det sitter en dame på huk utenfor en bil midt på en parkeringsplass å røyker.. nei det er det noe unaturlig ved..

Lex bjeffer når det kommer noen, og når det går noen fremmede i trappen ned til leiligheten. (det er to leiligheter i vår trapp, han bjeffer ikke på naboen og hennes kjæreste, mine venninner eller famile, eller folk som har gått i "vår" trapp før)

Og så kan han bjeffe om det går noen forbi vinduene og verandaen vår, men ikke hver gang.. (Vi bor 300 meter fra Vestfold distrikts Psykiatriske, så litt rare folk utenfor til tider.. )

Og han kan bjeffe på bølger og ting i vannet om han får tid til å tenke seg om..

Men stort sett er han ingen bjeffehund, ingen bjeffing i tid og utide.

Men det ER jo unaturlig

Dennis bjeffer på steder der han blir litt usikker.. Eks: På store samlinger med hunder, men det er bare til han får hilst så er alt en dans på røde roser.. Også bjeffer han på noen av de andre hundene i gaten "sin"(to terriere, en spisshund og en stor shnauser som altid står klar i hagen for å kjefte ).. Men heldigvis roer han seg raskt.. Så gir han beskjed på døren, men som oftest er det bare boffing og ikke bjeffing..

Men Dennis han generelt masse språk, han lager lyder når han er glad, kjeder seg, koser, leker, you name it--
Syntes det er morsomt jeg, hadde ikke forundret meg om han lærte alfabetet snart

Og etter jeg har begynt å lese om dempende signaler, så ser jeg hvor sinnsykt mye språk han egentlig har som ikke lager lyd i tillegg, er helt fasinert!

Melba bjeffer stort sett bare på pinschertreff, hun (dersom de "rette" hundene er der..)!! :P

Hun er nok en hund som har høy terskel for å bjeffe i utgangspunktet, i tillegg til at hun har en matmor som har lav terskel for å irritere seg over bjeffing .. Hun lærte fort at godene kommer når man er stille, og forvinner når man bjeffer, være seg lek og hilsing på andre hunder eller oppmerksomhet, så hun bjeffer aldri i møte med folk, hunder osv. Og det er sjelden det kommer ett bjeff når hun ser noe uvanlig også. Da demper hun i stedet, eller så går hun bort for å undersøke hva det rare er (som oftest det siste).

Og etter to minutter med bjeffing fra x antall hunder på pinschertreff, så velger hun ofte å løpe bort fra bjeffinga og snuse og kose seg der det er mer stille, eller være sammen med de hundene som ikke bjeffer, så tror nesten hun har like lav terskel for å irritere seg over andres bjeffing som matmora har! Men dersom dp vennene hennes starter med krangling og bråking, får pipa en annen låt, for da går hun mellom de som bråker og ber dem kutte ut oppstyret!! I alle fall hvis det er noen som bråker med de beste vennene hennes! Og da kan jammen meg Melba også bjeffe!!

Hun varsler dog når det banker/ringer på eller når hun hører lyder som ikke pleier være der, men gir seg når besøket kommer inn eller når jeg sier at jeg hører henne. Varsling er jeg faktisk ganske tolerant ovenfor, så lenge det ikke tar helt av. Hun gjør jo bare jobben sin!

camillahoel skrev:

Mine to er veldig stille de og. Kiwi bjeffer så og si aldri, med mindre hun gires opp i en stor flokk som bjeffer. Dubai bjeffer lite hun og, men kan finne på å bjeffe på ting og folk hun syns er litt skumle. Og hun kan finne på å bjeffe på andre hunder.
Rart at de aldri bjeffer når det kommer folk faktisk. De bare løper bort til personen og hopper opp og ned av glede, hehe.

Søtingan dine ... ser de for meg jeg! Hihihi

Kinkade skrev:

Lex skrev:

Garp skrev:

Han kan bjeffe på mennesker, men det er gjerne mennesker som er litt annerledes enn normalen. Dvs om de er veldig gamle eller dårlige til beins og halter/går veldig sakte. Eller springer etter bussen med vesker slengede og er ukontrollert i kroppen. Litt ala Phoebe i friends hvis noen har sett den episoden.. :geek: Så 99% av alle mennesker passerer vi uten bjeffing.

Akkurat sånn er Lex også. En dame på veien er helt greit, men at det sitter en dame på huk utenfor en bil midt på en parkeringsplass å røyker.. nei det er det noe unaturlig ved..

Lex bjeffer når det kommer noen, og når det går noen fremmede i trappen ned til leiligheten. (det er to leiligheter i vår trapp, han bjeffer ikke på naboen og hennes kjæreste, mine venninner eller famile, eller folk som har gått i "vår" trapp før)

Og så kan han bjeffe om det går noen forbi vinduene og verandaen vår, men ikke hver gang.. (Vi bor 300 meter fra Vestfold distrikts Psykiatriske, så litt rare folk utenfor til tider.. )

Og han kan bjeffe på bølger og ting i vannet om han får tid til å tenke seg om..

Men stort sett er han ingen bjeffehund, ingen bjeffing i tid og utide.

Men det ER jo unaturlig

Hera bjeffer egentlig lite synes vi selv da!

Hun bjeffer alltid når det kommer noen inn døren, men så slutter hun når vedkommende har kommet inn. Er det ukjente personer varierer det faktisk, enkelte reagerer hun ikke på, mens andre kan hun boffe litt ekstra på før hun slutter. Aner ikke helt hvorfor, men tror det har noe med hvordan personen er eller oppfører seg når han/hun kommer inn eller hennes egen sinnstilstand. De som overser henne bryr hun seg så og si aldri noe om. Men det er vell normalt tenker jeg . Hun bjeffer ikke på andre hunder f.eks, bare sjæferhunder av en eller annen merkelig grunn... hun bare takler ikke sjæfere .
Hun boffer enkelte ganger hvis noen er å "lusker" uttenfor og vinduet er åpent, spesielt reagerer hun veldig om hun er trøtt og sliten og sover... da spretter hun opp og begynner å bjeffe litt og boffer, men oftest så bryr hun seg ikke om det eller så boffer hun en gang eller to så er hun ferdig .... rare jenta vår det .

-linda- skrev:

Blaze bjeffer

På det meste egentlig.. Utrolig plagsomt..

Hæ?? Bjeffer Blaze?? hehe.. aldri hørt du.. mooohahaha

Nemi08 skrev:

-linda- skrev:

Blaze bjeffer

På det meste egentlig.. Utrolig plagsomt..

Hæ?? Bjeffer Blaze?? hehe.. aldri hørt du.. mooohahaha

Opal bjeffer på alt mulig, fra søppelbilen til barn i barnevogn og til blad som blåser i vinden!

Men at det er ekstremt irriterende er helt sikkert! Dessverre viser det seg at hun også bjeffer når hun er hjemme alene, og når man bor i tomannsbolig så skjønner man at naboene ikke er helt fornøyde med det...!

Hun kan også bjeffe på alt av folk og fe når hun kommer til et nytt sted, men hun roer seg som regel etter en stund.

Det virker også som hun bjeffer mer på nye mennesker hun møter når de hilser på henne "ovenfra og ned" enn om jeg plukker henne opp... Men jeg er litt usikker på om det er riktig av meg og plukke henne opp?

Kristin skrev:

Opal bjeffer på alt mulig, fra søppelbilen til barn i barnevogn og til blad som blåser i vinden!

Men at det er ekstremt irriterende er helt sikkert! Dessverre viser det seg at hun også bjeffer når hun er hjemme alene, og når man bor i tomannsbolig så skjønner man at naboene ikke er helt fornøyde med det...!

Hun kan også bjeffe på alt av folk og fe når hun kommer til et nytt sted, men hun roer seg som regel etter en stund.

Det virker også som hun bjeffer mer på nye mennesker hun møter når de hilser på henne "ovenfra og ned" enn om jeg plukker henne opp... Men jeg er litt usikker på om det er riktig av meg og plukke henne opp?

Det høres ut som om hun bjeffer fordi hun er usikker på fremmede mennesker, og da er det naturlig at det er mer skremmende når de hilser på henne ved å bøye seg over henne når hun står på bakken enn når hun sitter trygt i dine armer. Dersom bjeffingen har utspring i redsel/usikkerhet, ville jeg rett og slett nektet fremmede å hilse på henne. Når hun får løsning på å bjeffe på det som er skummelt gang på gang, så forsterkes atferden ytterligere, og da blir jo bare "problemet" større og større. Jeg ville heller jobbet med å få henne trygg på fremmede mennesker slik at de blir ufarliggjort i stedet for at hun opplever dem som noe skummelt som hun bjeffer på for å holde på avstand.

Melba var utrygg på fremmede når hun var valp, hun bjeffet ikke, men trakk seg veldig unna og viste tydelig at hun ikke var trygg på situasjonen. Jeg nektet folk å hilse på henne og ba dem overse henne (forklarte hvorfor). Når de overså henne tok Melba selv initiativ til å hilse, og når hun fikk hilse på sine premisser, så ble det en positiv opplevelse for henne. Hun kan ennå reagere på enkelte mennesker (spesielt menn), og da får de beskjed om å overse. I det sekundet de gjør det, så snus situasjonen og Melba går bort og hilser. Jeg er også nøye på å selv late som ingenting i situasjoner hvor Melba viser usikkerhet slik at jeg hverken støtter opp om usikkerheten hennes ved å trøste henne eller stresser henne ennå mer opp ved å tvinge på henne noe hun ikke er klar for.

Dersom Opal bjeffer selv om folk overser henne, kan det hende at det er for vanskelig for henne, og da kan du forsøke å belønne at hun er stille mens fok er lengre unna. Ros og belønn med godbiter mens dere går mot eller forbi ett område med mennesker. Så lenge hun klarer å være stille, er dere langt nok unna (og hun lærer). Dersom hun begynner å bjeffe, er det for vanskelig igjen, og dere må holde lengre avstand. Etter noen repetisjoner vil hun forbinne det skumle med noe godt (godbiter og ros) og etterhvert vil dere kunne nærme dere fremmede uten at hun bjeffer. (Denne metoden kan også benyttes i forhold til andre hunder og alt annet tenkelig som hunden reagerer med redsel/usikkerhet på).

Før jeg prøvde ut metoden med å be mennesker om å overse Melba, så prøvde jeg ut noe annet, nemlig det å få dem til å gi henne godbiter. Men det var null læring for henne, for hun gikk bare bort og hentet godbiten i en faderlig fart, før hun gikk unna dem igjen. Så redselen for menneskene var altså der hele tiden, selv om hun dristet seg til å hente godbiten fra dem (og trolig steg stressnivået hos henne en god del i det hun dristet seg bort for å hente godbiten, så sånn sett virket denne metoden mot sin hensikt...). Andre har derimot lyktes med denne metoden, så man må jo bare prøve seg frem og finne ut hva som funker for seg og sin hund.

Blaze bjeffer MYE mindre nå når jeg passer Luna!! Hurra for en god og "kjedelig" Golden Retriever!! :cheers:

-linda- skrev:

Blaze bjeffer MYE mindre nå når jeg passer Luna!! Hurra for en god og "kjedelig" Golden Retriever!! :cheers:

Og jeg skal snart passe mine foreldres Dobermann som er mer vakthund enn Melba er, så hos oss kommer det til å blir MER bjeffing en periode!! :P Melba løper etter Kira, mens hun ser seg om i alle himmelretninger og kommer med ett bjeff i ny og ne, og det er tydelig at hun ikke har peiling på hvorfor de bjeffer!!!

Tusen takk, Maria, for gode tips.

Men det virker faktisk som dette med bjeffingen har blitt bedre bare den siste måneden også. Opal har nå nylig rundet året, og virker mye mer moden mentalt sett enn før. Stresser seg opp mindre enn før, og faller lettere til ro. (det er ikke dermed sagt at hun er en rolig hund! )

Skal prøve dette med å overse, for når hun etter en stund er trygg på menneskene så eeeeelsker hun jo oppmerksomheten hun får!

Hva gjør jeg for å få Leo til å bjeffe litt mindre når det f.eks. ringer på døra, møter fremmede folk osv. ?