Mye bjeffing og reaksjoner når folk kommer på døra

Mamma og familien har endelig fått seg sin første hund nå (etter tenking og mye om og men), en 3 år gammel dvergpinscher-hann fra FOD-gården. De hentet ham på mandag, så alt er jo fortsatt veldig nytt både for ham og dem. FOD-gården visste ikke så mye om ham, han har visst ikke hatt den beste starten på livet og er litt forsiktig av seg, men han ser også ut til å fort få tillit til mennesker og elsker oppmerksomhet og kos.

Hittil går ting veldig greit, han ser ut til å ha slått seg til ro, han har noe hverdagslydighet på plass og ser også til å lære utrolig fort - dette er vel litt typisk rasen?

Men noe de sliter med, som også dessverre er typisk rasen, er denne bjeffingen. Han bjeffer visst ekstremt hver gang noen kommer på døren. Det er ikke "boff boff" og så ferdig, men full hals med bjeffing og delvis knurring. Når han får hilse på de besøkende går det greit igjen, han ser ut til å være en menneskeglad og vennlig hund.

Hvordan skal de reagere når han oppfører seg slik? Han reagerer ikke så mye på "nei". Det kommer mye mennesker inn og ut døra hjemme hos mamma, så det er viktig at han etter hvert roer seg ned og ikke tar på seg oppgaven å vokte huset mot alle og enhver, for da ser jeg for meg at både han og familien kan bli ganske stresset på sikt.

Én metode er vel å ignorere slik oppførsel, men mamma mistenker at bjeffingen for ham er selvforsterkende, og i så fall vil jo ikke ignorering ha særlig effekt. Avledning fungerer heller ikke så bra ettersom han er vanskelig å få "kontakt med" når han er i gang med bjeffingen. Jeg hadde ideen om at de kanskje kan, i ro og fred og uten kjefting og styr, ta ham med inn i et annet rom og lukke døra hver gang han reagerer slik, for så å slippe de besøkende inn i huset, og ikke la ham komme ut av rommet før han roer seg. Teorien min er at han på den måten lærer at vokting ikke er hans oppgave (selv om raseinstinktene hans sier at det er det), og at bjeffing kun fører til at han ikke en gang får hilst på de besøkende - altså en type negativ straff (kontra positiv straff som jeg ikke er like stor fan av).

Alle tips og tanker tas i mot med takk

Jeg er hjemme hos mamma nå. Da jeg kom inn i gangen bjeffet han fælt. Døra inn til gangen var lukket, han hørte meg men kunne ikke se meg. De andre satt og spiste rett innenfør døra til gangen i spisestua, og de bare ignorerte ham. Jeg ventet en stund i gangen til han var stille, og så kom jeg helt inn. Da var bjeffingen i gang igjen, og han hoppet til og med opp og nappet i buksa mi.

Alle fortsatte å ignorere ham, men de hilste på meg. Etter noen minutter var han såpass rolig at han satte seg ned, og først da hilste jeg på ham. Det gikk fint, og han fortsatte å være rolig og ålreit. Vi var så klart litt overrasket over at han hadde nappet i buksebeinet mitt, men håpet at det var noe som ikke ville gjenta seg og som ville roe seg ned med tiden.

Men så, senere i kveld, begynte han å bjeffe fælt igjen fordi han hørte at det gikk i en dør i underetasjen. Bjeffingen eskalerte når han hørte at stefaren min kom opp trappen, selv etter at han så hvem det var. Da stefaren min kom helt opp beit hunden ham i buksa, mye mer ordentlig denne gangen enn da han hadde nappet meg, og knurrebjeffet. Han slapp igjen fort, men bjeffingen fortsatte en liten stund, før han løp tilbake til mamma som satt i sofaen og satte seg ned mens han skulte på stefaren min. Virket helt klart som om han voktet mamma, og det noe voldsomt og. Ikke bra!

Hvordan skal vi ta fatt på dette problemet? Èn ting er en hund som bjeffer, det kan man leve med og trene på. Men en hund som etter så kort tid (3 dager) vokter mamma såpass at han nappebiter andre i husstanden?? Mamma og dem vil jo helst ikke gi ham opp så fort, men samtidig er det utrolig viktig at vi tar fatt på dette på riktig måte. Det er folk ut og inn her mye hver eneste dag, blant annet lillesøster på 14 og hennes venner, så de kan ikke ha en hund som oppfører seg slik.

Sender deg en PM

Linn skrev:

Sender deg en PM

Takk! Venter på PM jeg da

Det jeg pleier å gjøre med min DP (tispe, 8 mnd) er å ta ho inn i buret. Buret står i gangen, så da får hun lukta og sett på gjestene, og når hun har sluttet og bjeffe da kommer hun ut. Da er hun helt rolig og bryr seg ikke i det hele tatt om gjestene. Det funker veldig bra!
I starten så sa jeg "nei" og dyttet litt i ho, vi prøvde at gjestene ignorerte ho totalt men ingenting funket - men å sette ho i buret og ta ho ut når ho er rolig, det funker veldig bra!!