Blodspor: primærspor og sekundærspor

I går gikk Melba blodspor som nok var i vanskeligste grad i forhold til hvor mange spor hun har gått, men hun imponerte og løste oppgaven suverent. Sporet var 350-400 meter langt, ulendt terreng og det hadde mange underlagsbytter (lyng, berg, mose og myr med tidvis høyt gress). Det var sterk sidevind når jeg la sporet (dårlig planlagt, men men...), og vinden endret retning mens sporet lå, men var tilbake i sidevind når vi gikk sporet. På tidligere spor har Melba gått veldig dypt, og hun har gått i sporkjernen hele tiden. Nå når det ble så mye vind, så var hun ute i sekundærspor flere ganger, (to-tre meter ute), før hun igjen vendte tilbake til primærsporet. Ved ene vinkelen, som var lagt mot sidevinden, gikk hun også tre-fire meter ut andre veien, før hun bråsnudde og gikk vinkelen riktig. (Det var veldig tydelig å se når hun skjønte at dette var feil retning. Moro å se!)

(Nå skal det sies at jeg dryppet sporet, og det er ikke helt enkelt med sidevind, så har nok blitt blodsøl langt utenfor der det var tenkt også...)

Det jeg lurer på er: Hvor mye vektlegges det at hunden hele tiden går dypt i primærsporet på en prøve? Og hvor mye har den lov å gå ut å sjekke sekundærsporet før det beregnes som vimsete? Ses det også på hvor ofte og hvor langt/lenge hunden er ute før den vender tilbake på primærsporet?

Nå var det jo ikke helt meningen å legge sporet med så sterk sidevind så tidlig i treningen, men det ble nå slik, og det var moro å se at Melba ikke mistet sporet eller slet på noen som helst måte selv med en matmor som ikke er helt rettferdig med sporlegginga! Men når jeg (med vilje!!) skal trene blodspor i sidevind, så er det jo greit å vite hvor nøye jeg skal være i forhold til å la henne gå ut å sjekke sekundærsporet. Tenkte å legge noen godbiter i sporkjernen innimellom for å forsterke at hun holder seg der, men vet ikke hvor streng jeg skal være på det?? Hittil har jeg ikke hatt godbiter annet enn ved sårleie og sporslutt.

Nå har jeg ikke gått noen blodsporkonkurranse, kanskje Marita kan svare?

Men jeg vet at i bruksspor er det NØYE at hunden holder seg i sporet. Der får de trekk hvis de er utafor sporet.
Kan ikke se for meg at det er så nøye med blodspor? Det viktigste må vel være at hunden finner sårleier og slutten og at de jobber nøye hele veien. Når det blåser og regner vil jo sporet spre seg utover og det er jo egentlig litt greitt at hunden er ute og sjekker hvor sporet går. Når en hund går ettersøk må det vel være viktigere at hunden finner det skadeskutte dyret enn at hunden går nøye?

Men sikkert noen som vet dette bedre enn meg da

Nå vet jeg ikke helt hva du sikter til når du skriver sekundærspor, men en hund kan godt gå langt på utsiden av et blodspor, og allikevel gjøre det bra på prøver. Det er veldig ulikt fra rase til rase hvordan de går spor: Elghunder og andre spisshunder går ofte mye på overvær, og kan gå langt unna selve sporet. De kan godt ligge på siden av sporet og bare "kontrollere" dvs de går ut til de ikke kjenner lukten lenger, og så inn mot sporet igjen. Disse kutter også ofte vinklene. I andre enden av skalaen har man gjerne hunder som ikke har "jaktblod" i årene, og som ikke vil bry seg om f.eks vilt og liknende. Han ene dommeren jeg gikk for fortalte om en Dvergpuddel som hadde vært særdeles spornøye og omtrent markert på hver blodflekk i sporet...
Men som i utstillingsringen er det dommeren som dømmer, og ulike dommere vektlegger ulike ting. Det beste er jo om hunden er spornøye, men det viktigste er som nevnt å klare vinkler og blodopphold og å komme seg til sporslutt.

(Sekundærspor er ferten av selve sporet (primærsporet)).

Men da er det litt både og da, bare ikke så strengt som ved bruksspor. Sto liksom ikke noe i reglementet om hva som kjennetegner et godt sporarbeid, annet enn i grove trekk, så sånn sett så er det jo litt opplagt at det kommer an på hva dommeren mener... Bare jeg som må ha det inn med teskje, hehe..

I går fikk jeg se fire hunder gå spor i likt terreng og med omtrent samme vindforhold (tre ulike raser), og det var interessant å se hvor ulikt de gikk. Lærte mye av det, så skal absolutt benytte sjansen de gangene jeg kan se andre hunder i sporet. Jeg har sett litt på diverse på Youtube også. Interessant.

Bruker dere forresten en skanke ved sporslutt hver eneste gang dere går spor? Og ser dere at hundene blir ennå mer ivrig med det som belønning? Må få tak i en jeg også, for hittil har jeg bare brukt gode godbiter.

Maria skrev:

(Sekundærspor er ferten av selve sporet (primærsporet)).

Men da er det litt både og da, bare ikke så strengt som ved bruksspor. Sto liksom ikke noe i reglementet om hva som kjennetegner et godt sporarbeid, annet enn i grove trekk, så sånn sett så er det jo litt opplagt at det kommer an på hva dommeren mener... Bare jeg som må ha det inn med teskje, hehe..

I går fikk jeg se fire hunder gå spor i likt terreng og med omtrent samme vindforhold (tre ulike raser), og det var interessant å se hvor ulikt de gikk. Lærte mye av det, så skal absolutt benytte sjansen de gangene jeg kan se andre hunder i sporet. Jeg har sett litt på diverse på Youtube også. Interessant.

Bruker dere forresten en skanke ved sporslutt hver eneste gang dere går spor? Og ser dere at hundene blir ennå mer ivrig med det som belønning? Må få tak i en jeg også, for hittil har jeg bare brukt gode godbiter.

Jeg bruker fortsatt begge deler da Twinki ikke syns skanken er såååå kul. Så hun får velge, skank eller godbiskål. Men når vi skulle gå sporet som hadde ligger i 18 timer igår var skanken borte - men ikke godbitene Og det var en helt ny skank også. HMF!

Det som er ulempen med at sporet må ligge så lenge - ikke garantert at belønninga er der når en kommer tilbake...

Hvor får du/dere tak i skank, da? Her oppe er det jo bare elg de jakter på, så da må jeg jo få tilsendt en skank, og det er vel ikke bare bare... Har mulighet til å få tak i elgskank fra noen jeg kjenner (såfremt de feller elg, da), så skal forsøke det. Har lest at en kan bruke andre deler av dyret enn skanken også - men hvilke deler er det da enklest å bruke?? Og hvor mange ganger kan man bruke samme skanken og fryse den ned igjen før den må kastes?

(Trenger endel skankinfo her, altså!! )

Maria skrev:

Det som er ulempen med at sporet må ligge så lenge - ikke garantert at belønninga er der når en kommer tilbake...

Hvor får du/dere tak i skank, da? Her oppe er det jo bare elg de jakter på, så da må jeg jo få tilsendt en skank, og det er vel ikke bare bare... Har mulighet til å få tak i elgskank fra noen jeg kjenner (såfremt de feller elg, da), så skal forsøke det. Har lest at en kan bruke andre deler av dyret enn skanken også - men hvilke deler er det da enklest å bruke?? Og hvor mange ganger kan man bruke samme skanken og fryse den ned igjen før den må kastes?

(Trenger endel skankinfo her, altså!! )

Jeg får fra treningsvenner som har jegervenner Rådyrskanker.
Jeg bruker den samme mange ganger, hiver den i fryseren etter bruk, bare pass på å ha nok poser rundt (veldig glad for at sambo ikke alltid sjekker hva om ligger i fryseren..mihi) Når den blir ødelagt, knekt, spist mye på, eller jeg har fått nye hiver jeg den.

Om elg aner jeg ikke. Men poenget er vel at de skal finne en del av dyret, så jeg tror jeg bare hadde brukt det jeg hadde fått tak i.

Ang skank. Garp vil bare ha skank i blodspor. Driter i pølsene som ligger rett ved skanken. Han blir kjempestolt og bærer den helt til bilen. Men når han kommer fram dit legger han fra seg skanken og er tydeligvis "ferdig" med den. Da har han gjordt arbeidet sitt liksom.