HJELP

Hei!
DP valpen min er 6.mnd og viser mye tegn til aggresjon/usikkerhet, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre siden jeg ikke har kjennskap til Dverg Pincher. Er det bare sånn de er, eller er det noe som har kommet etter at jeg fikk henne? Hun har alltid vist litt tegn til det, men det har liksom blitt mye verre nå.
Vi går på kurs, og det er noen hunder hun går overens med mens det er noen hun skal "spise" opp, samme gjelder med mennesker.

Hun er verdens herligste hund, med verdens herligste personlighet og jeg får så vondt i meg når hun skal gå rundt å være så usikker? som hun er.
Tar imot alt av råd!

Så leit at valpen din er usikker. Redsel for mennesker er dessverre ikke uvanlig hos dvergpinscher, selv om det selvsagt ikke er slik hunder av noen raser bør eller skal være. (Redsel er en egenskap med høy arvbarhet). At hunden din viser aggresjon når den er redd er heller ikke uvanlig. Noen raser/individer trekker seg unna når noe er skummelt, andre viser atferdsøkende signaler og trusselatferd (som vi oppfatter som aggresjon). Generelt gjør dvergpinscher mye av det siste. Når det gjelder redsel så må du også ha i bakhodet at når du har hunden din i bånd, så forsvinner muligheten for å gå unna det hunden er redd ergo har hunden lettere for å bruke andre strategier (dvs atferdsøkende signaler som bjeffing/knurring/utfall) for å få trusselen unna. Hunden bruker rett og slett språket sitt for å få trusselen til å holde avstand, enten det er ett menneske eller en hund (eller noe helt annet).

Leste du trådene i de linkene som jeg ga deg i det forrige innlegget du skrev her inne? Hvis ikke, så les gjennom dem. Det er mange tips der.

Det er nemlig mange ting du kan gjøre for å hjelpe hunden din til å bli mindre redd fremmede mennesker og hunder. Hvis redselen sitter dypt så vil du trolig aldri få hunden din dønn trygg på hverken hunder eller mennesker, men du kan jobbe med det slik at redselen reduseres.

Det du kan gjøre er:
* Lær henne andre strategier enn de hun bruker per i dag (som er aggresjon), dvs lær henne å gå unna eller vise dempende signaler slik at andre hunder tar hensyn til henne (de vil svare på hennes språk) og du kan lese henne og be folk holde avstand dersom du ser at hun viser tegn på at hun syns de er skumle. Dersom du ikke vet hva dempende signaler er, så les denne artikkelen: Dempende signaler

Du kan lære henne å benytte denne strategien ved å lese henne og finne ut når hun viser dempende signaler i møte med folk og hunder (dvs FØR hun begynner å knurre/bjeffe - dempende signaler kommer før avstandsøkende signaler). Når hun viser dempende signaler, sier du BRA (for å markere at det var en rett atferd å vise) også snur du med en gang og går UNNA trusselen (folkene/hunden). Det vil si at du BELØNNER henne for å vise dempende signaler ved at hun får GÅ UNNA det hun syns er ubehagelig og skummelt. Etterhvert vil hun lære å bruke disse signalene som stategi fordi det funker (trusselen forsvinner jo ved at hun får gå unna), og ved at hun føler hun har bedre kontroll på omgivelsene ved å gjøre det siden hun kan påvirke avstanden mellom seg og trusselen. Denne kontrollen hun føler hun har, vil bidra til at hun bli tryggere på folk/hunder. Det igjen vil føre til at hun vil takle kortere avstander og etterhvert kan passere folk/hunder nært fordi hun vet hun har muligheten til å gå unna hvis det blir for skummelt.

* Skjerm henne for de situasjonene hun blir redd (eksempelvis nekt fremmede mennesker å hilse på henne eller unngå at fremmede hunder kommer bort til henne). Dette er særdeles viktig å gøre samtidig som man jobber med å gjøre henne trygg på folk/hunder. Dersom hun har tre dager hvor du er flink å skjerme henne og jobber med å gjøre henne tryggere, også er du sløv den fjerde dagen og hun blir veldig redd, så går treningen ti steg tilbake. Det er kjedelig både for deg og henne.

* Vær trygg og rolig i situasjoner hvor hun blir redd. Ikke trøst henne eller vis på annen måte at "Ja, dette er farlig". Snakk heller med rolig og oppmuntrende stemme og vis henne at du passer på henne. Ikke ved at du løfter henne opp eller noe sånt, men ved at du eksempelvis stiller deg mellom henne og folk/hunder slik at hun vet at du tar kontroll over situasjonen og skjermer henne slik at de ikke kommer bort til henne eller ved at du lar henne gå unna det hun er redd. Dersom hun ikke er i fare fordi du hindrer at folk og hunder kommer bort til henne, så vil hun bli tryggere på deg og sammen med deg og det igjen vil gjøre henne tryggere ovenfor folk/hunder siden skumle ting slutter å skje.

* Bruk avledning i situasjoner hvor du ikke har mulighet å komme deg unna fordi noen kommer plums på rundt en sving eller noe sånt. Ha alltid gode godbiter med deg, fyll hånda med godbiter og hold dem tett opp mot henne for å avlede og dermed unngå at hun bjeffer/gjør utfall. Dersom hun derimot er såpass redd at hun ikke vil spise, så gå fort forbi det hun er redd (men uten at du stresser, da det kan gjøre henne mer usikker) slik at hun ikke må bli værende i situasjonen lengre enn strengt tatt nødvendig. (Hunder som er redd eller stresset klarer ikke spise på lik linje med oss når vi er redd/stresset. Mat er liksom ikke det første vi tenker på når vi står på kanten av ett stup og har høydeskrekk. ) Ha henne på motsatt side av deg i forhold til folkene/hundene slik at det blir minst mulig belastende for henne. Gå også i en så stor bue rundt det hun er redd som du klarer.

* Jobb med kindereggøvelsen som jeg linket til i det forrige innlegget mitt til deg. Dette for å redusere redselen hun har for folk og hunder.

* Og for alt i verden; ikke kjeft eller straff hunden din når hun blir redd. Det vil bare gjøre situasjonen enda mer skremmende for henne.

Håper dette var til hjelp. Masse lykke til med treningen!

Hei!

Jeg har dessverre ikke kunnskap nok til å gi deg råd i forhold til det du/hunden din sliter med. Men, det er det mange andre her inne på forumet som har, håper noen av dem kan hjelpe deg!

Det er jo veldig vanskelig å gi råd/hjelp når man selv ikke har sett hvordan hunden reagerer i de ulike situasjonene. Men, det er i allefall bra at du selv er obs på det, slik at du kan begynne å jobbe med problemet! Hun er jo veldig ung, så det er nok lettere å gjøre noe med det nå. Jo eldre hun blir jo mer vil det "feste" seg hvis man ikke tar tak i problemene så fort som mulig!

Vet ikke hvor i landet du bor, men kanskje du kan søke hjelp hos en atferdsspesialist/atferdskonsulent? Men, i så tilfelle bør du være kresen på hvem du velger!
Vet det finnes flere innlegg her inne om anbefalte atferdsspsialister/hundeskoler, må bare lete litt
Det samme gjelder innlegg ang. "problem atferd", er masse å lese her inne!

Ønsker deg masse lykke til, håper det løser seg!

Å, ser at du allerede har fått svar fra Maria!

Jeg synes det er også lurt å besøke oppdretteren som kjenenr rasen og kan kanskje gi noen råd etter å se hvordan hunden din er og hvordan er samspillet mellom dere.

Hei, og tusen takk for gode råd!

Har lest igjennom linkene jeg fikk i forrige innlegg, og mye av det som sto der så jeg i lillepia mi. Var mye gode råd, så er definitivt verdt å gjøre et forsøk med!

Vi er veldig obs med at folk som kommer bare skal overse henne og la henne ta første skrittet, men når de kommer inn i huset så går hun etter føttene eller hopper etter hendene på dem. Jeg vet ikke hva det er, men hun har blitt verre den siste mnd, enn hva hun har vært. Vet ikke om det kan komme av alderen? at hun er i tenårene nå og er ekstra usikker på alt?

Vi går på kurs med henne nå, og når vi er der så er hun igrunn ganske grei, litt usikker i starten, men blir bedre etterhvert og leker til og med, med noen av hundene som er der. Når vi kommer hjem igjen og skal ut på tur så blir hun helt lik igjen.
Bruker ikke
Jeg føler meg så hjelpeløs og får så vondt i hjerte, for jeg vil virkelig ikke at hun skal ha det sånn. Føler det er noe jeg kan ha gjort galt, men hun var allerede slik da hun kom til meg, og jeg vet at eier har like mye, om ikke mer, skyld enn hunden selv. Så det er absolutt ikke bare hennes feil.

Jeg har en misstanke om at oppdretter ikke har så mye peil når det kommer til rasen da hennes er omplasserings hund. Har spurt, men har vært lite med råd og få tilbake. Jeg har en anelse om at valpen min ikke har vært så godt sosialisert med mennesker eller i miljøet, da jeg fikk henne når hun var 13-14 uker gammel, og allerede da viste tegn til usikkerhet. :(

Bor i Troms så er igrunn lite med hundespesialister m.m her, men skal undersøke litt og se hva jeg finner ut.

Som sagt, takk for kjempe gode råd og svar! Setter stooor pris på det

Helt normalt at de endrer seg etterhvert som de blir eldre. Valper er generelt myke og forsiktige og håndterer mye av verden ved å trekke seg unna og smiske/dempe. Når de blir eldre vokser de derimot på seg mer mot og tør dermed si ifra på en annen måte når noe er ukomfortabelt og skummelt.

I forhold til besøkende, så kan du ha henne i bånd når det kommer besøk slik at hun ikke får mulighet til å gå etter bena på de besøkende. Det er det enkleste. I tillegg må du selvsagt trene på å gjøre mennesker mindre skumle.

Og du må for all del ikke legge skylden på deg selv!! Riktig sosialisering og miljøtrening hos oppdretter og deretter hos valpekjøper har så klart masse å si for hvordan en valp utvikler seg, men mye har de med seg fra fødselen av (arv og genetikk) og du er absolutt ikke den eneste med dvergpischer som sliter med akkurat de problemene du beskriver. Ved riktig trening kan man kompasere for en del av medfødt redsel, men det skjer ikke over natta og er det mye redsel vil det som sagt være situasjoner nå og da hvor man vil merke det. Men som regel går det helt fint å komme dithen at hunden kan leve ett normalt og godt liv uten for mye belastninger knyttet til redsel.

Hvor i Troms bor du? (Send meg gjerne PM om du ikke vil skrive det åpent på forumet).