Hjelp!!

Nå er jeg så fra meg!
Theo har bitt! Hadde gjester i dag og han bet den ene i handa!! Herrigud, jeg er så lei meg og forvirret!

Ringte mannen min med en gang og han var litt mer balansert enn meg da og mente at Theo hadde "beskyttet" babyen vår. Har akkurat fått en gutt. Jeg skjønner ingenting og er så lei meg!

Er alene hjemme meg 3 barn og Theo hele helgen!

Gjesten som han bet har hilst på Theo flere ganger. De hadde hilst ordentlig nå også og gjesten satt på huk foran Theo og ville klappe han og rose han fordi han la seg så fint på plassen sin da jeg ba han om det (noe han alltid gjør når vi har gjester).

Theo har ALDRI vært agressiv! Han blir fort litt overivrig, men har aldri "vippet over".

Nå er jeg helt rådvill!

Skjønner at du er opprørt! Det er fælt å oppleve sånt.
Hvor gammel er Theo?

Det er en god hovedregel å ha at når hunden ligger i senga/buret/plassen sin, så skal den få være i fred. Det kan godt være at Theo er litt mer "alert" etter at babyen er kommet, og beskytter både seg selv og den for uvedkommede. Ellers er det vanskelig å si direkte hva det kan skyldes uten å ha sett situasjonen.

Simira skrev:

Hvor gammel er Theo?

Han er 2 1/2 år.

Dette er helt forferdelig! Jeg er helt utafor! Han har aldri oppført seg sånn tidligere, han elsker å bli koset med. Herrigud, dette var grusomt!

Har vært veldig påpasselig og obs mtp sjalusi o.l. etter babyen kom. Det har gått så fint, helt til i dag.
Huff, jeg gråter mine modige tårer her.

Jeg kjenner at jeg prøver å finne "unskyldninger" for Theo nå. Går gjennom hele senarioet gang på gang i hodet mitt. Jeg så alt, og kan ikke skjønne hva som gikk galt. Alt gikk så fort også.
Mannen som ble bitt er hundevant og kjenner som sagt Theo.

Bet han skikkelig? Og var han sint, eller bare snappet han?
Om mannen som ble bitt er hundevant, ser han selv noe han har gjort feil?
Hva sier han om saken?

Har nettopp vært gjennom et hælvette sjøl nå, med biting..
3 åringen vår ble bitt skikkelig i ansiktet av hunden til mamma..
Viktig å gå skikkelig gjennom situasjonen og finne årsak og løsning..

Er forferdelig når det skjer..

Føler med deg!!

Enig med Simira. Når hunden er vist på sin plass så går man rett og slett ikke dit. Du har jo lært hunden å gå dit for at den skal være der og ikke surre rundt når du har gjester, men ingen skal heller å og surre rundt hunden der.

Det kan være også at hunden er litt forvirret, det har akkurat kommet en ny familiemedlem. Da trenger den først og fremst stabilitet innen familien. Det er mange gjester som kommer nok for å se babyen, men hunden trenger ikke å få oppmerksomhet fra dem.

Anette&Dior skrev:

Bet han skikkelig? Og var han sint, eller bare snappet han?
Om mannen som ble bitt er hundevant, ser han selv noe han har gjort feil?
Hva sier han om saken?

Det ble hull på huden og han blødde. Theo var ikke sint, men kanskje litt opprømt, og ivrig. Han var seg selv lik, med sine hopp og sprett og nesten saltoer, for han elsker besøk. Han får litt ekstra oppmerksomhet av denne mannen også, for han er jo så glad i hunder. De pleier å ligge å kose på gulvet når de er på besøk. Derfor skjønner jeg ikke dette!

Han lå og tittet opp på oss, vi sto rett ved han. Plassen hans er en madrass på gulvet foran spisestua. Han viste ingen varseltegn som jeg kunne se, og dette sier også gjesten. Han satte seg ned på huk og tok hånden frem. Theo strakk hals og bet, i samme sekund sto han på stive ben og gneldret noe infernalsk.

Jeg kjente igjen denne infernalske bjeffingen fra en tidligere episode som skjedde natt til 3. juledag, da en vilt fremmed, full mann gikk inn i vårt hus (han gikk feil...). Da så jeg hvor beskyttende Theo kan være, men satte jo pris på det da, for mannen gikk jo...


Takk for omtanke.

Årsak kan jeg ikke klare å finne ut av. Kanskje når jeg har roet meg ned litt.
Løsning ser jeg heller ikke nå. Er for stresset enda tror jeg.

Har alltid sagt at dersom hunden min biter er det over og ut, men nå som det faktisk har skjedd er jeg helt i villrede!

Bør jeg kontakte oppdretter kanskje?

Selvfølgelig er det bare kaos i hodet ditt nå! Skulle bar mangle! Disse hundene blir jo familie de og!
Viktig å ha noen å prate med nå, så ja, ring oppdretteren din du!!

Enig med Simira og Irene, når hunden ligger på plassen sin skal den få være i fred. Vet ikke hva annet jeg kan si enn lykke til. Kan ikke være en morsom situasjon. Ikke lett å komme med råd når man ikke var der selv, men dere finner helt sikkert ut av det

Jeg er jo enig... i teorien. Skjønner dere hva jeg mener? Det var ikke i mine tanker å si til gjesten at han ikke måtte hilse på han mens han lå på plassen sin. Ser jo at dette er veldig dumt, men litt for seint.
Men at han skulle bite han da!...
Detta var så ikke gøy...

Har ringt og avtalt time med dyrlegen vår som er adferdspesialist.
Pust Torild, pust...

Flink!

Synes du gjør alt riktig jeg!!

Enig med de andre her som sier du skal roe litt ned og ikke dra for bastante konklusjoner Det er så lett å få full panikk, men ut fra det du forteller tror jeg ikke du har så mye å bekymre deg over.

Å få en ny baby er en stor omveltning. Ved å bli inkludert minsker man presset og gjør det naturlig, men det er likevel en stor forandring for hunden din (ikke bare dere). Store endringer gir stress og stress gir overreaksjoner. Når det i tillegg kommer besøk, så kan det bli for mye selv om hunden ikke har noe imot de som er på besøk. Ro heller ned, pass på at hunden får ro og får være i fred (særlig på plassen sin). Da vil han bli vant til situasjonen og få slappet nok av til at det ikke tipper over i en stresset situasjon. Det ordner seg nok fint, skal du se

Vi krysser fingrer og poter for at det ordner seg for alle sammen. Føler med dere! Trist når slikt skjer og kan kanskje forestille meg følelsen av å være maktesløs. Men tenk positivt. det ordner seg

En ting jeg merker med andre mennesker som ikke er vant til hunder ( ikke eier en hund) er at de ofte påpeker hundeeier om at hundens oppførsel godtas ( ikke når den biter selvfølgelig ) Spesielt når min hopper av glede, nesten hopper oppå folk. Plasseres forlabber på magen og treffer noen ganger brystet til personen. (Redd for at den neste gang treffer ansiktet) Så står vi der da, eierne som skal roe ned denne kenguruen... "Ja men ikke stress dere, la han få hilse... Det går bra altså" merker sånt er en grad irriterende. Vi prøver hele tiden (ved behov) å disiplinere hunden og lære den til å beherske seg. Også kommer noen stikk fra siden som mener vi stresser for mye. Men er det rart?!? Det er jo nettopp for å kunne ha best mulig kontroll over godhunden vår. Som plutselig blir overivrig, overstresset og kan klikke.

Det er ikke lett, og det er i hvertfall vondt når hunden gjør slike uheldige ting. Heldigvis har ikke lakrisprinsen vår gjort dette enda (bank i bordet)

Noen ganger skulle jeg ønske samspillet mellom mennesker og hunder var mer smidig.


Lykke til uansett

En ting jeg kom til å tenke på. Jeg har i det siste lest og sett "Control Unleashed", som tar for seg hunder med ulike problemer, primært på agilitybanen, men metodene funker på de fleste typer problemhunder der ting bunner ut i usikkerhet og/eller stress, vil jeg tro.

Leslie McDervitt snakker blant annet om tresholds - grenser. Du kan takle at du forsover deg, ungene er vrange om morningen, få fartsbot på vei til jobb, og så eksploderer du til slutt når et brev faller ned fra skrivepulten på kontoret. Theo har i det siste opplevd å få et nytt menneske inn i huset, masse nye rutiner, og dere har helt sikkert oppført dere mer eller mindre annerledes enn vanlig, uansett hva dere har prøvd på. Og så kommer det folk på besøk, han blir litt giret, og så er det en som nærmer seg ham litt for mye - og pang! Omgivelsene ble til slutt for mye. Det trenger ikke å være noe big deal og avlivingsgrunn, når man får sett litt på det.
Håper dere får hjelp av veten!

Så forferdelig når noe sånt skjer!
Jeg har desverre ikke noen tips å komme med, annet hva de andre her har sagt.
Men jeg synes det er flott at du har tatt kontakt med vet/adferdsspesialist. Det er sikkert mye hjelp å få der mtp å finne årsaken til at situasjonen oppsto og å forhindre at det skjer igjen.
Bare ta det med ro, stress ned og jobb dere gjennom det. Lykke til. Det ordner seg nok skal du se.

Theo er definitivt ikke seg selv lik!
Han har måttet være ute i hagen i nesten hele dag, for jeg har ikke turt å han han inne! Herrigud, så vondt å ikke kunne stole på sin egen hund! Kjære Theo, som alltid har vært en godklump!
Hjertet mitt gjør vondt i dag...

Datteren min har hatt to venninner på besøk i dag, og Theo knurra mot dem, to ganger!! Begge gangene var de ved barnevogna! Det er nå tydelig for meg at han vokter den!

Jeg fatter ikke hva som har skjedd, jeg har tydligvis gått glipp av noe!

Det kan være stress pga. det nye barnet, eller også at han er syk/har vondt noe sted, hvis det er slik at han ganske plutselig har begynt å opptre aggressivt.
Når skal dere til denne spesialisten?

Sitat :

Han har måttet være ute i hagen i nesten hele dag, for jeg har ikke turt å han han inne! Herrigud, så vondt å ikke kunne stole på sin egen hund!

Vondt å si men om du ikke kommer over din egen redsel så er du nødt til å finne et annet hjem til han og raskt. Ellers vil han snart reagere på din redsel (hundens logikk er at "siden mor er så redd så er det noe kjempe skummelt her").

Sitat :

Datteren min har hatt to venninner på besøk i dag, og Theo knurra mot dem, to ganger!! Begge gangene var de ved barnevogna! Det er nå tydelig for meg at han vokter den!

Det er faktisk flere hunder som vokter babyen inntil den er omtrent 2 år og selv tar kontakt med fremmede. Slitsomt, men det er eierens oppgave å passe på at hunden ikke trenger å vokte og får heller ikke anledning til å vokte.

Torild skrev:

Theo er definitivt ikke seg selv lik!
Han har måttet være ute i hagen i nesten hele dag, for jeg har ikke turt å han han inne! Herrigud, så vondt å ikke kunne stole på sin egen hund! Kjære Theo, som alltid har vært en godklump!
Hjertet mitt gjør vondt i dag...

Datteren min har hatt to venninner på besøk i dag, og Theo knurra mot dem, to ganger!! Begge gangene var de ved barnevogna! Det er nå tydelig for meg at han vokter den!

Jeg fatter ikke hva som har skjedd, jeg har tydligvis gått glipp av noe!

Foreldrene mine hadde en schæfer når jeg ble født. Eller, det var pappa sin hund, mamma er ikke så glad i hunder. Og Ranja voktet meg noe innmari, og siden mamma var så skeptisk ble det ikke noe bedre. Ranja voktet meg mye mer når bare mamma var hjemme eller ute med meg. Ranja lot INGEN komme vær vogna mi, selv ikke mine (da voksne) søsken. Hun tolererte folk litt mer når pappa var i nærheten, men i perioder var det så ille at mamma låste seg inne på et rom for å amme meg. Ranja hadde til da vært en stabil familiehund, men "noe" skjedde når det kom et nytt familiemedlem. Hun roet seg etterhvert som jeg ble eldre og mamma klarte å slappe av. Hun bet aldri noen, men pappa tok alltid sine forhåndsregler, uansett om det var kjente eller ukjente som kom på besøk.

Håper dere finner ut av dette. Kanskje Theo rett og slett trenger noen rolige dager uten besøk overhodet?

Irene skrev:

Sitat :

Han har måttet være ute i hagen i nesten hele dag, for jeg har ikke turt å han han inne! Herrigud, så vondt å ikke kunne stole på sin egen hund!

Vondt å si men om du ikke kommer over din egen redsel så er du nødt til å finne et annet hjem til han og raskt. Ellers vil han snart reagere på din redsel (hundens logikk er at "siden mor er så redd så er det noe kjempe skummelt her").

Sitat :

Datteren min har hatt to venninner på besøk i dag, og Theo knurra mot dem, to ganger!! Begge gangene var de ved barnevogna! Det er nå tydelig for meg at han vokter den!

Det er faktisk flere hunder som vokter babyen inntil den er omtrent 2 år og selv tar kontakt med fremmede. Slitsomt, men det er eierens oppgave å passe på at hunden ikke trenger å vokte og får heller ikke anledning til å vokte.

Irene - precis min tanke.
hoppas ni kommer genom det.

Er veldig enig med Irene her, er så viktig at du ikke lar din redsel ødelegge for hunden. De leser våre tanker og følelser som en åpen bok, så om du begynner å bli redd og ikke stole på han, er jeg redd det vil slå dårlig ut..

Skjønner dette er en veldig vanskelig situasjon for dere

Fornuften min vet dere har så rett så rett, og dette er nøyaktig det samme jeg ville sagt til en i samme situasjon som vi er i nå.
Men fy fader, det er ikke bare bare når man er midt oppi det!

Skulle ønske dette aldri hadde skjedd!! Jeg føler meg så skyldig, og som en dårlig eier... Dette er skikkelig pyton!

Håper mandag kommer fort!!

Setter pris på rådene og ærligheten deres! Og takk for at dere er forståelsesfulle og ikke er dømmende!

Vi har, i samråd med oppdretter, bestemt oss for å finne et nytt hjem for Theo.

Mer info om gutten, samt resultater av generell helsesjekk blir lagt ut på hjemmesidene til klubben seinere i uka.

Dette er ikke en lett avgjørelse vi har tatt, men den eneste rette.

Takk for all omtanke i denne tråden, og jeg håper dere forstår avgjørelsen vår.

Det vi trenger nå er å finne et permanent og stabilt hjem til han. Vi skal lete til vi finner det rette.

Hvis noen har tips og råd til oss, kom gjerne med de.

Takk igjen,

Torild

Det der kan ikke ha vært en lett avgjørelse å ta, nei.
Synes uansett dere har gjort et godt valg.

Ønsker dere masse lykke til med å finne ham et godt hjem!