Jeg tror at en grunn er at rasen passer ikke til alle, det er ikke så stor men krever mye som en større hund. Mange sier at pinscher er ingen førstegangshund, men jeg er uenig om det. Det er en hund som passer like godt til en uerfaren som erfaren hundemenneske. Det som er avgjørende er hvordan du er selv. En pinscher tåler dårlig uklar lederskap i den mening at en ikke greier å sette grenser, en vet ikke hva en forventer og vil, og rett og slett greier ikke å overbevise hunden at hun/han er den som hunden kan stole på. Da får vi disse hendelsene at hunden begynner å ta mer og mer makt, da hvis eieren ikke greier å overbevise pinscheren at hun/han kan ta ansvaret så tar pinscheren det selv. Desverre funker det jo ikke slik.
Vi som driver med rasen ser dette med ikke så få omplassringer av hunder på 9 mnd til 18 mnd, altså i den perioden pinscheren er mest sensitiv til dårlig struktur i sitt hjem. Jeg har sett gjennom årene at det er utallige oppdrettere som har 1-3 kull men slutter da. Jeg tror at en grunn er at uansett hvor godt en prøver å velge valpekjøpere så gjør man bommerter og det er ikke gøy å ha en pubertetsbombe tilbake, dressere den og finne et nytt hjem. Særlig hvis du har annet innhold i ditt liv (jobb, familie, fritidsinteresser) som krever sitt.
Høres kanskje veldig negativt ut. Vel, jeg liker rasen, har hatt den siden 1989 og oppdrett siden 1996 så pinscher er virkelig min rase. Men jeg forstår at det er ikke en rase for alle, ville være mye enklere å selge valper fra enkelte andre raser som stort sett alle dyreglade personer handskes med.