Aggresjon: Er dette normal adferd hos Pincsher?

Hadde en hendelse i gårkveld med min 7mnd gamle pincshergutt:
Jeg åpnet døren til soverommet mitt når jeg kom hjem på kvelden, slik at han kunne gå inn dit for å legge seg mens jeg gjorde andre ting før jeg tok kveld. Når jeg selv skulle legge meg gikk jeg til sengen der han lå, og lå å snakket til han imens jeg strøk på og koste med han. Så skulle jeg ta tak i han for å ha han inn i buret sitt som står like bortenfor sengen, men da snudde han brått på seg og hev seg etter hånden min og knurret veldig høyt mens han viste alle tennene. Jeg tenkte at dette var ikke akseptabelt og prøvde en gang til, men da nesten hoppet han etter meg med åpen kjeft, så jeg skvatt noe voldsomt å reagerte med et høyt hyl og hoppet unna, for han var virkelig sint.

Har noen en mening om dette, og hva bør jeg gjøre?

Nei, det er ikke normal atferd.

Hvordan tok du tak i han? Kanskje han har vondt en plass?

Rakk nesten ikke å ta tak i han en gang, men jeg skulle til å ta tak i ham som jeg bestandig gjør, rundt kroppen bare. Kan ikke tenke meg at han har vondt noe sted, for han har ikke vist tegn til noe slikt tidligere på dagen, og jeg hadde løftet han inn i bilburet flere ganger den dagen. Har hatt lignende episoder som dette før også, men i går var det verre en noen gang og jeg ble livredd. Før også så har det vert når jeg skal ta han for å ha han inn i buret. Første gangen var vell når han var mellom 3 og 4 mnd gammel.

Er det nødvendig å ta hunden og bære den i buret ? Kanskje med kommando "ned" (kan forsterkes med vannsprut hvis han er i veldig ulydig modus) og så "inn i buret" (med gjerne en godbit til han når han går inn) ?

Det er ikke det at jeg MÅ løfte han ned, men hvis jeg bare skal røre ved kroppen hans for å signalosere at han skal gå ned så gjør han også dette. Uansett om han har hørt etter når jeg har sakt "ned" så skal det gå helt fint å ta i sin egen hund..

Sitat :

så skal det gå helt fint å ta i sin egen hund..

100 % enig. Men når det ikke går an i tilfelle du beskriver, så er det ikke poeng å hisse situasjonen opp heller. Jeg ville velge å bruke muntlig kommando (siden hunden kan det) og så heller bygge opp tilliten igjen.

Okei, kan godt prøve vannflaske, men hvor lenge skal jeg gjøre det da?

Et annet alternativ kan være å be hunden om å komme, rose (og gi godbit), for så gi kommando om å gå i buret.
(Eller "gå ned", så rose/godbit)
Sånn at det er mere attraktivt å følge kommando enn å bli liggende.
Vet ikke om det vil funke, men kanskje verdt å prøve?

Jeg mener ikke at man skal bruke vannflaske hvis det ikke er behov, aller best er at hvis hunden kommer ned når den får kommando og så får den noe godt (trenger ikke å være tyggebein, en passe pølsebit kan også være helt greit) når den går i buret sitt. Men hvis hunden ikke kommer ned, og bare knurrer når den får kommando ned, så kan en sprut av vannflasken få den distrahert av sine ugjerninger og da skal man fortsette på grei måte, belønne god atferd (å gå på buret).
Fannys forslag er også bra, men hvis hunden reagerer umiddelbart på kommando ned ved å knurre så er det å gi godbiter for å få den ned som å belønne uriktig knurre atferd, og kan blusse problemet opp enda mer.
Og så må en jobbe med å få tillitsforhold til hunden igjen.

Han hører overhode ikke på komandoer og godbiter i disse situasjonene, men kan godt prøve å sprute vann på han i kveld for å se om det funker.

Kan du hindre han i å komme seg opp i senga i første omgang? Dvs ikke slippe han inn på soverommet slik at han får tilgang til senga? Leser at du har buret hans der, men det er det vel kanskje mulig å sette på utsiden en periode. På denne måten slipper du å lage konflikter av noe som kan unngås. Så kan du heller trene på "burleker" slik at han synes det er moro å gå i buret sitt Susan Garet har laget en DVD som heter Crate games (de selger den bl.a) på canis.no. Her får man masse tips til hvordan gjøre buret attraktivt og hvordan man bruker buret aktivt i trening på en morsom måte.

Selv om du mener han ikke har vondt kan det allikevel være lurt å få undersøkt hunden ordentlig hos veterinær. Hunder som plutselig endrer adferd kan f.eks ha vondt et sted selv om det ikke virker sånn. Mange er flinke til å skjule at de har vondt siden "svake" individer blir sett ned på i en flokk.

Det er ikke bare i sengen han reagerer slik, det er uansett hvor han ligger når jeg skal legge han.

Han har ikke plutselig endret adferd, han begynte ganske tidlig med dette, som jeg skrev over så var det da han var mellom 3 og 4 mnd. Når jeg ikke kommer ut for situasjoner der han ligger så går det bedre, men hvis jeg skal gå etter det så blir det jo han som er sjefen.. Var forresten til dyrlegen denne uken for noe annet, og han reagerte ikke på noe slikt ved ham.

Har heller ikke fått inntrykk av at han ikke liker buret, for han har ikke noe i mot det på dagtid og han er bare rolig inne i buret.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg trodde at han responderte positivt på kommandoer, og knurret ved håndtering (løft osv.)

Edit: Lese litt nøyere før man svarer...

Missleiknes skrev:

Det er ikke bare i sengen han reagerer slik, det er uansett hvor han ligger når jeg skal legge han.

Han har ikke plutselig endret adferd, han begynte ganske tidlig med dette, som jeg skrev over så var det da han var mellom 3 og 4 mnd. Når jeg ikke kommer ut for situasjoner der han ligger så går det bedre, men hvis jeg skal gå etter det så blir det jo han som er sjefen.. Var forresten til dyrlegen denne uken for noe annet, og han reagerte ikke på noe slikt ved ham.

Har heller ikke fått inntrykk av at han ikke liker buret, for han har ikke noe i mot det på dagtid og han er bare rolig inne i buret.

Hvis du er i stua/gangen/kjøkkenet etc., og du vet han ligger i senga di, kan det fungere å rope ham UT av rommet?
For å bryte mønsteret?
Har du testa hundeseng?

Det jeg mener er at det er stor forskjell på å "ikke ha noe imot bur"/godta bur og det å synes det er moro å løpe inn i buret Hvis du ikke får hindret han i å legge seg der han ikke skal, kanskje du kunne hatt på sele og en line på et par meter eller noe, så kunne du ledet han bort uten å fysisk måtte ta i han. Det er ikke snakk om å "la han vinne" men heller å prøve bryte et negativt mønster på en positiv måte.

Marita skrev:

Det jeg mener er at det er stor forskjell på å "ikke ha noe imot bur"/godta bur og det å synes det er moro å løpe inn i buret Hvis du ikke får hindret han i å legge seg der han ikke skal, kanskje du kunne hatt på sele og en line på et par meter eller noe, så kunne du ledet han bort uten å fysisk måtte ta i han. Det er ikke snakk om å "la han vinne" men heller å prøve bryte et negativt mønster på en positiv måte.

De gangene jeg har gikk komando om å komme ned eller hit osv. så har det ikke fungert.

Mener du hundeseng som i at han kan ligge i den om natten? Blir det ikke da slik at han kommer opp i senga om natta og er urolig osv.? Har ikke prøvd, men ser for meg at det kan bli slik. Kan godt prøve det!

Hadde en liten episode i gårkveld også, der han lå på soffaen og slappet av, så satt jeg bare å strøk på han og snakket litt til han, så pluttselig sendte han meg et lite knurr og såg stygt på meg..som at han trodde at nå skulle han snart gå å legge seg..

Hvis det begynte så tidlig som 3-4 md ville jeg lurt på om han har/hadde vondt et sted. At det er noe som gjorde eller gjør vondt. Hvis det gjorde vondt kan han senere bli redd for at det skal gjøre vondt på samme sted og så reagerer han preventivt for at du ikke skal ta der. Om det fortsatt gjør vondt er vanskelig å si (jeg ville fått ham undersøkt og sagt at du lurer på om han har vondt der og der pga at han reagerer når du tar der - så du må tenke nøye etter hvor du har tatt, slik at du kan fortelle det). Det kan fort bli en vane om det har gjort veldig vondt og han opplever at ingen skjønner det. Knurring er jo at han snakker i store bokstaver ("SLUTT MED DET! JEG LIKER DET IKKE.")

Unngå provoserende situasjoner, siden det kun forverrer det hele. Ingen vinner noe som helst, men du risikerer at det eskalerer og du får en enda større jobb jo lenger du venter før du endrer tilnærming. Pluss at du risikerer at han biter deg og sååå gøy er det ikke med stivkrampesprøyter.. Tenk mer på deg selv som hans tobeinte mamma enn som sjef. Da blir det enklere. Hunder er i utgangspunktet ganske så fredelige, så det er de egenskapene du ønsker å forsterke og fremelske

Husk også, hvis du løfter ham, at noen hunder bestemt hater å bli løftet åkke som. De bare kan ikke fordra det. Det må du i så fall ta hensyn til, slik at du kan tilpasse det mest mulig. Kanskje vil du etter hvert få ham til å godta det i sjeldne tilfeller, men ikke sats på at han skal løftes i hytt og gevær når han ikke liker det. Det skaper bare konflikter ingen av dere trenger.

Tenk kroppspråk - både hans og ditt! Sett deg inn i hvordan hans fungerer og tilpass ditt så du også er "hundehøflig". Noen hunder er mer váre på sånt enn andre (som mennesker reagerer forskjellig på hvordan man oppfører seg). Hvis du vet hva som for ham er vennlig og hva som er truende, så er det enklere å både forstå og tilpasse så dere begge har det fint

Sengen ville jeg satt sperrer rundt, alternativt en annen måte for å hindre at han kom opp dit i det hele tatt. I hvert fall før du har en solid ned-kommando. Den må trenes inn. Han skjønner ikke hva du mener automatisk. Må du lokke ham ned, så er pølsebiter supert Tenk "det beste han vet" og finn noe som matcher i godbitform Det er også belønning under trening ellers

Godbiter (supergodbiter) i buret ville jeg også startet med. Bare for å gjøre det enda mye morsommere å gå i buret. Selvfølgelig også mye ros og innlæring av kommando "ned" eller "gå ned" når han da beveger seg ned fra der du ikke vil han skal være lenger.

Å straffe vil bare forsterke de negative følelsene og så har du det gående, så sats heller på at tilliten vokser og å finne løsninger der du ikke lager konflikter. Da blir du kvitt atferden OG får et tillitsfullt og nært forhold til hunden.

Linn skrev:

klippeklippe

Linn sier mye klokt!

For meg høres det veldig merkelig ut, og serdeles uvanlig. Jeg tror han har vondt en plass.
Høres veldig likt ut som en terrier jeg kjente. Han hadde nerveskader, viste ingen tegn til smerter til å begynne med, men etterhvert var det tydelig at han hadde veldig vondt. Han reagerte hvis han trodde noen skulle ta på/bort til han. Det jeg mener er at det trenger ikke å vises at de har smerter, og jeg vet med meg selv at når jeg har ligget på sofaen i noen timer så kjennes "vondter" så mye bedre, enn når jeg er i jevn bevegelse.
Jeg ville gått for full utredning av hunden jeg, og for all del unngått alt som heter straff. Tenk hvis bikkja di har vondt da, så straffer du han for det, det gir ikke akkurat noen god start på hundeholdet..

Nå trår jeg garantert i et vepsebol, men det må jo ikke nødvendigvis ikke være at hunden har det noe vondt noen steder når den oppfører seg slik.
Noen hunder har et dårlig lynne av natur, det er jo ikke til å skyve under en stol, og jeg synes jeg svært ofte ser fortvilte eiere søke om hjelp til sine pinschere vedr akkurat slike ting.
Har rasen en svakhet her?
Uakseptabel oppførsel om hunden er frisk, spør du meg.

Kaja skrev:

Nå trår jeg garantert i et vepsebol, men det må jo ikke nødvendigvis ikke være at hunden har det noe vondt noen steder når den oppfører seg slik.
Noen hunder har et dårlig lynne av natur, det er jo ikke til å skyve under en stol, og jeg synes jeg svært ofte ser fortvilte eiere søke om hjelp til sine pinschere vedr akkurat slike ting.
Har rasen en svakhet her?
Uakseptabel oppførsel om hunden er frisk, spør du meg.

Enig med deg, Kaja!

Men, jeg ville nok tatt turen til veterinær først slik at du eventuelt kan utelukke at han oppfører seg slik pga smerter.

Kaja skrev:

Nå trår jeg garantert i et vepsebol, men det må jo ikke nødvendigvis ikke være at hunden har det noe vondt noen steder når den oppfører seg slik.
Noen hunder har et dårlig lynne av natur, det er jo ikke til å skyve under en stol, og jeg synes jeg svært ofte ser fortvilte eiere søke om hjelp til sine pinschere vedr akkurat slike ting.
Har rasen en svakhet her?
Uakseptabel oppførsel om hunden er frisk, spør du meg.

Jeg kan trå litt i det vepsebolet sammen med deg jeg!
Det er rett og slett for mye fokusering på "bestevenn" metoden og for lite fokusering på det som i mine øyne er viktig.
Respekt.. Og om det høres litt bedre ut, gjensidig respekt.

Jeg synes også jeg har hørt om MANGE tilfeller den siste tiden, hvor det gjelder pinschere som er (i mine øyne) ustabile og usikkre.

Det vil nok alltid være forskjelige meninger om hvordan man skal gå frem i en slik situasjon som dette, og jeg er nok ikke overraskende helt imot denne lokke og lure metoden.
Hunden din skal ned av den senga enten han vil eller ikke.
Ikke fordi han får en pølsebit for å hoppe ned, eller en vannsprut i siden.. Han skal ned fordi du ber han om det!

Føler du deg usikker på om han har vondt, så undersøker du selvfølgelig det! Helse kommer først!
Men er hunden frisk, er det tid for litt oppfriskning på hvem som faktisk bestemmer i huset!
Det er uholdbart at han skal oppføre seg slik, og direkte livsfarlig om det får eskalere og oppstå i andre situasjoner med andre voksne eller barn.

Når det kommer til å sperre for sengen osv, synes jeg rett og slett det er bare tull.. Beklager om jeg trår noen på tærne her..
Men hunden skal kunne bevege seg rundt i hjemmet med naturlige grenser, uten at det skal måtte settes opp grinder osv i hele huset.
Jeg har opplevd mennesker som har fått råd om å dele opp hele stuen i diverse "gårder" for å avgrense hunder som ikke går sammen... Galskap.. Hvem ønsker å bo slik??

Synes ikke dere tråkker i noe vepsebol, man tenker på forskjellige måter og har forskjellige erfaringer, er jo noe av det som gjør et forum godt Selvsagt er oppførselen uakseptabel, men (de fleste?) hunder begynner da ikke bare å knurre og glefse etter eieren sin når den ligger å slapper av uten grunn? Sjangsen for at det ligger noe mer bak tenker jo jeg at da er ganske stor. Jeg synes risken for at det kan være noe galt, er for stor til å satse på at han ikke har smerter.

Å sperre for sengen og enkelte deler av huset er jo en måte å vise at eks. sengen ikke er for "deg", istedet for kjeft og bråk hver gang hunden kommer hoppende opp i senga. Senga ER en stor fristelse for mange hunder! Etterhvert når man har lært hunden, eks. "ned" vil en jo kunne ta bort sperrene.

Gjensidig respekt, respekt kommer vel ikke akkurat av seg selv. Man må jobbe for det, og være rettferdig.

Til TS: hvordan ser hverdagen deres ut? Er dere veldig aktive, sover han mye/lite på dagen, hvor er du/hva gjør du når han slapper av? Har han vist noe ressursforsvar?

Hva med å endre rutiner når dere skal legge dere. Eks ta han med ut for den siste tisseturen (mest for å få han litt ut av "modus"), så rett til sengs/buret. Du trenger ikke ta av båndet før dere er ved sengen/buret eks, så han ikke rekker å legge seg en annen plass. Evt slutt å slippe han inn på soverommet når du pusser tennene så han ikke rekker å legge seg til å slappe av.

Så trener du på å komme "hit", gjør det super gøy. Den må bli såpass sterk at det er mer verdt det å komme, enn å bli liggende.

Om hun velger å sperre for sengen eller hindre at han legger seg der på andre måter, er ikke så viktig for meg. Poenget er bare at det kan være greit å hindre situasjonen å oppstå inntil atferden er endret. Noen lærer veldig raskt og andre ikke, men han er ung så det burde la seg løse i løpet av få dager. Når kommandoen er lært kan sperrene fjernes, slik at man kan fortsette å trene inn ønsket atferd, i stedet for den som har begynt å sette seg.

Å sjekke ham hos veterinær syns jeg er viktig. Siden atferden begynte så tidlig tenker jeg at noe kan ha skjedd og forårsaket det i første omgang. Om det er/var en fysisk skade/problem som avdekkes, vil det sannsynligvis være hjelp å få så evt smerter eller stivhet forsvinner. Nakke- eller ryggsmerter er eksempler på ting som kan oppstå og som kan gi slike endringer.


Vi har forskjellige meninger og måter å gjøre ting på. Det viser jo også rådene vi gir. Å respektere hverandre er viktig uansett

Skal snakke med dyrlegen og få han til å sjekke om alt er bra med gutten min. Men jeg synes det er rart hvis han har vondt noe sted, for på dagtid leker vi med han, koser og allt annet vi gjør med hundene våre, men da reagere han ingenting uansett hvor jeg berører han eller klemmer på han. Jeg tror rett og slett han er dominant og en smule aggresiv..?

Skjønner va dere mener med å ikke skape disse situasjonene..men hvor lenge skal jeg holde på med det? Slik som det er nå er jeg redd min egen hund når han ligger, og tørr nesten ikke ta på han da. Går fint på dagene, men som sagt når det nermer seg kveld er det ikke bra. Jeg har klart å ikke bli skremt alle de gangene før der han har glefset etter meg, men den episoden i senga der jeg måtte hive meg unna for at han ikke skulle flyge på meg var veldig skremmende. Jeg vet jo ikke om han hadde bitt hvis jeg bare hadde sittet der, men det er jo en reaksjon å kaste seg unna.. Dette er også min første hund, så har ikke erfaring med slike ting som dette.

Takker for alle tips og råd fra dere som skriver her, og motar gjerne flere med takk