Sjalusi mot annen hund

Jeg og Denniz skal flytte inn hos kjæresten min og hans Dachs hanne på 11 mnd nå før jul. Jeg har hatt med meg Denniz dit en gang for noen uker siden da vi var der på besøk i noen dager. De bor i Sogndal.

Da vi kom fram dit etter en lang kjøretur slapp jeg Denniz ut så de fikk springe løse sammen ettersom dette er en stor bondegård på landet. Det gikk veldig fint som det bruker å gjøre når Denniz møter andre hunder når de er løse sammen. De lekte og koste seg veldig, og Nico (som Dachsen heter) fulgte Denniz i helene hele tiden. Denniz på sin side mistet litt interessen for Nico etter en stund da det var så mye annet morsomt å undersøke på det nye stedet

Så når vi kom innendørs gikk det også bra til å begynne med. De lekte og koste seg sammen. Det vil si helt til Denniz ville kose med meg i fred. Vi har jo bodd alene vi to en stund nå og han er ikke vant til å dele oppmerksomheten innendørs med andre hunder. Så når lille Nico kom og ville være med på hyggen så angrep Denniz Nico noe voldsomt og jaget han vekk. Det kom som en stor overraskelse på meg at han reagerte sånn helt plutselig. Men jeg skjønte fort at lek og moro utendørs med andre hunder ikke er det samme som at han aksepterer de som et medlem av vår "flokk" når vi er inne og skal slappe av.
Dette skjedde flere ganger under oppholdet når jeg var uforsiktig og ga den ene mer oppmerksomhet enn den andre osv. Denniz angrep Nico så kraftig at han bare lå på rygg og hylte og tisset på seg (men uten å etterlate noen bitemerker). Han virket rett og slett sjalu på Nico.
Den samme situasjonen oppsto om jeg eller kjæresten skulle gi en eller begge hundene godbiter inne, eller om vi bare sto og spiste på noe på gulvet som hundene hadde et håp om å få smake på. Da kunne Denniz plutselig angripe Nico og jage han vekk for å kvitte seg med konkurransen. Denniz har tidligere spist inne sammen med en annen hund (en kastrert hanne) som han kjenner veldig godt uten å vise noe som helst matforsvar.
Nico er veldig underdanig og legger seg med en gang Denniz angriper (han er også veldig valpete enda) men jeg må likevel skille de for Denniz gir seg ikke så fort. Det må også nevnes at Nico kunne være ganske innpåsliten og hoppe og klatre på Denniz når han ville være i fred og slappe av. Dette synes jeg Denniz var overraskende tålmodig med, selv om han fikk nok etter en stund der også men angrep ikke like voldsomt da. Og selv om Nico ble veldig redd når Denniz angrep så gikk det fort over og han var i helene på han på nytt.

Men jeg er litt redd for at dette kan utvikle seg til et stort problem på sikt om vi ikke håndterer det riktig. Er det noen som har erfaringer med noe liknende eller har råd å komme med angående hvordan vi kan få Denniz til å akseptere Nico i alle situasjoner? Er det bare noe som må komme over tid? De siste par dagene vi var der så prøvde vi bare å unngå alle potensielle konfliktsituasjoner og da gikk det mye bedre. Men da kunne vi jo heller ikke kose oss med hundene i sofaen f.eks. ettersom Denniz ble sjalu og det er jo litt kjedelig

Denniz er forresten 19 mnd nå

Er det ingen her som har noen erfaringer med liknende?

De er jo i en tøff alder begge to, tenåringsgutter kan være litt kranglete.
Dere må være tålmodig, og la de venne seg til hverandre og hverandres temperament.
Få til positive turer. Om dere har mulighet kan dere sette opp en barnegrind som kan skille de når en er sliten og en vil leke, evt så kan man jo bruke store bur (vi har begge deler)

Det viktigste er å være tålmodig og jobbe positivt. Ikke gi opp!
Jeg og Line slet med at Scot og Super ikke kom overens når Super ble tenåring. Scot adopterte jo Super når han var liten, men så fort Super ble en klengete fjortis skulle Scot sette han på plass. Men vi fortsatte å gå turer sammen, var på kurs sammen og til slutt slapp vi de i skogen sammen (på et ukjent sted).
Og nå går det bra igjen. De leker ikke sammen, men de går sammen. Deilig å kunne senke skuldrene litt, for Scot sparte ikke på kruttet når han skulle irettesette Super.

Og hjelper det ikke så søk hjelp hos en erfaren instruktør.

Hei
Jeg vet ikke om jeg har så mye å bidra med men har hatt andre flere hunder hele tiden så jeg kan jo fortelle deg hva jeg gjør.

Unngå i den første tiden å kose ekstra mye med en av de inne, klapp heller lett på begge for så å snu ryggen til å overse dem. Styr unna godbiter, hvertfall de som tar tid å spise. Ved foring ha god avstand, mat samtidig og stå i mellom å korriger ved uønsket adferd. Om den ene klenger på den andre slik at dere er redd det vil smelle, avbryt med å ta de med ut en tur. Fokuser ikke på bare en(type koseprat o.l.) men prat med begge, les hundene, om det virker som det kan bli bråk, avled med f.eks et klapp i hendene el lignende før du/dere snur dere å går unna og overser hundene. Dette får de til å fokusere på noe annet. Det handler rett å slett om at du er Denniz sin og han vokter deg. Du må vise han at denne hunden hører til med dere. Det vil gå seg til, men kan ta noen dager alt avhengig av hvor lett han er å få ut av fokus. Det er ikke nødvendig med masse kjeft og skriking, men lag en lyd de reagerer på når det drar seg til for å få de ut av fokus, deretter aktiviser de med en tur ut eksempelvis. Styr også unna kasteleker o.l ette girer de ofte opp og det smeller fortere.

Dette gjelder bare til de har blitt vant til hverandre, og godtar hverandre, etter det kan dere nok leve et helt fantastisk hundeliv!!

Lykke til, du skal se det går bra.

Takk for mange gode råd! Vi skal jobbe med det og være tålmodige så håper jeg det går seg til etter hvert:)