Straff uten å være fysisk

Simira skrev:

Garp skrev:

Simira skrev:

Julie skrev:

Jeg snakker ikke om en mellomting, men å finne ut hva man gjør feil, eller endre på noe slik at resultatene blir bedre.
Ofte er vi ikke konsekvente nok, eller så er vi for utålmodig..

Hvor tålmodig skal man være med 50 kg hund som kan forårsake ganske stor skade bare ved uhell hvis man ikke har kontroll? Konsekvente er en av de tingene jeg synes vi er flinke på, og vi har prøvd alt jeg kan om positiv trening uten å få kontroll på "problemet" (nå er hopping på kjøkkenbenken ikke et voldsomt stort problem i mine øyne, men et eksempel der metoder med positiv forsterkning har kommet til kort i vårt hus, med den ene av to hunder).

Jeg synes ikke 5 mnd er lang tid å trene av valpeadferd som hopping o.l. hva med å stå på båndet hans i de situasjonene du vet han vil hoppe opp? Da får du unngått at hunden får en forsterkning på å hoppe. Og hvis du ikke klarer å forutse det, kan du alltids stå på båndet i tilfelle han kan finne på å hoppe opp. Og med stå på båndet mener jeg at han har på halsbånd med ett leiebånd. Stå på leiebåndet såpass langt inn at han ikke får til å hoppe, men ikk så langt inn at han ikk klarer å stå oppreist på vanlig vis. Da unngår man at situasjonen oppstår. Og da trenger du ikke positiv straff.

Hadde jeg brukt vannflaske på Garp hadde han fått store traumer av dette. Det er jeg helt sikker på. Han går store omveier rundt sølepytter o.l og er generelt en veldig myk hund. Og dette skjønte jeg ikke før han var 6mnd gammel og det kom veldig godt til syne når han passerte 2-3 år. Og da begynte det jeg hadde trent på virkelig å falle på plass og enda kommer det stadig noen ny ebrikker på plass nesten månedlig. Jeg er helt overbevist over at hadde jeg trent Garp tradisjonelt hadde han hverken likt trening eller meg. Han hadde nok ikke vært den glade hunden han er i dag ihvertfall. Så Simira: jeg synes du skal være mer tålmodig og heller være ute i fokant og forebygge. Men det er lett å sitte og skrive på ett forum når man aldri har truffet hverken deg eller hundene dine.

Haha! Stå på båndet til 40 kg hund? Da er sjansen større for at jeg går overende og han får belønnet seg selv... Jeg har holdt på med positiv forsterkning i 4 år i praksis (inkl. et titalls kurs), i tillegg til å ha slukt en del bøker, filmer og forumposter. Og jeg sitter fortsatt ikke med flere gode positive alternativer for enkelte av utfordringene vi har. Jeg er klar over at han er en unghund, og trenger en del slakk og tålmodighet, samtidig er det desto viktigere at han ikke kommer unna med en del ting i denne alderen. Angående det du sier med bruk at vannsprut på Garp - så ja, Odin ville reagert likedan. Han er utrolig myk, og ville neppe nærmet seg meg på en uke om jeg brukte sprutflaske på ham (Kovu ville antageligvis bare sett dumt på meg, og muligens hoppet opp for å leke...). Man må se an hunden og situasjonen.

Jeg har med hell stått på båndet til både dogo canario og andre store raser jeg. Eller så kan du bruke noe i mellom om du ikke takler å stå på båndet uten å gå overende. Men siden du har gått så mange kurs så kan du jo dette.

Gry skrev:

Har man en myk hund som man vet blir ordentlig REDD vannspruten bør man ikke bruke den metoden, det sier seg selv. Hunder er jo forskjellige, så hver enkelt må jo se hunden sin an. Noen hunder vil bli livredde av en vannsprut, mens andre ikke vil merkes med den en gang. Nadira er en mellomting, hun er generelt en tøff og hardhuda type som ikke lar seg vippe av pinnen med det første, så for henne er vannspruten ubehagelig nok til at hun avbryter adferden og vil unngå å bli sprutet på igjen, men ikke så ubehagelig at hun blir ordentlig redd. Hadde hun krøpet sammen med halen mellom beina eller vist andre signaler om alvorlig redsel/stress hadde jeg IKKE brukt vannflaska mer! Hun demper meg ved å slikke seg litt rundt munnen og ser på meg som om "greit, jeg tar hintet!", sekundet etter "rister hun av seg" hele greia og oppfører seg som normalt igjen. Så det er litt ubehagelig akkurat i sekundet det skjer, men det er overhode ikke snakk om ordentlig redsel eller traumatisering.

Cluet er at Garp IKKE viser at han blir redd... Han har aldri krøpet med bena mellom bena eller noe, så da er det ikke lett å se når han var liten hva som foregikk inni han.. Det er etter at han fyllte 3 år at jeg begynte å få bekreftelse på det jeg hadde mistanke om.

Dette med hopping på folk... sannsynligvis hopper hunden opp fordi den vil hilse slik hunder hilser på hverandre.
Hunden må opp for å nå ansiktene våre.
Å straffe en hund som vil hilse på eieren sin syns jeg er trist. Hunden vil vise kjærlighet, og får aggresjon tilbake.. hunden skjønner nok veldig lite..

Jeg ville fokusert litt mindre på adferden man vil ha bort. Ignorere den. Helt enkelt snu seg vekk og gå unna i det hunden er på tur til å hoppe. Da
får ikke hunden sin forsterkning på adferden. Forsterkningen ligger i oppmerksomheten. (Straff er også oppmerksomhet)


Samtidig må man gå inn for å lære hunden et alternativ. Hunden må lære at man hilser når man har fire poter i bakken, sitter, eller hva man ønsker..
Dette må læres, da det er helt naturlig for en hund å hoppe opp for å hilse. Hunder håndhilser ikke, men snuser og slikker hverandre i ansiktet.


Er man konsekvent med å aldri gi oppmerksomhet (forsterkning) på hoppingen, men lærer hunden at det lønner seg å sitte (evt) for å få hilse er jeg ganske sikker på at man får resultater.
Man må selvfølgelig være konsekvent og ha tålmodighet. Dette må selvfølgelig gjennomføres av alle, alltid.

Det er lettere å lære hunden hva man vil den skal gjøre, enn å lære den hva den ikke skal gjøre.

Bare helt generelt i forhold til dette med spruteflaske... Hva om hunden ble syk eller skadet og trengte å få medisiner i form av spruteflaske? Feks. noen slags form for allergi? Og at hunden da forbinder spruteflasken som noe negativt. Ikke nødvendigvis som en traume, men likevel som noe negatitv.

Da har man jo en utfordring?

Cesilie skrev:

Bare helt generelt i forhold til dette med spruteflaske... Hva om hunden ble syk eller skadet og trengte å få medisiner i form av spruteflaske? Feks. noen slags form for allergi? Og at hunden da forbinder spruteflasken som noe negativt. Ikke nødvendigvis som en traume, men likevel som noe negatitv.

Da har man jo en utfordring?

Det har man. Og nettopp slike koblinger vet man aldri når man får heller. Hunder tenker annerledes enn oss i slike saker. Vet om en hund som var på sauerenhetsstrømming, han ble strømmet i rette øyeblikket akkurat når han satte i gang "angrepet" på sauen. Men det viste seg også at hunden var i en søledam. I etterkant gikk hunden i store buer om alt som het søledammer, elver, bekker osv. Nå var jo ikke dette det verste utfallet, men det illustrerer godt at man aldri helt hva man korrigerer for. Det samme kan sies med belønning, men det mener jeg har mindre negative utslag enn om man straffer.

Garp skrev:

Cesilie skrev:

Bare helt generelt i forhold til dette med spruteflaske... Hva om hunden ble syk eller skadet og trengte å få medisiner i form av spruteflaske? Feks. noen slags form for allergi? Og at hunden da forbinder spruteflasken som noe negativt. Ikke nødvendigvis som en traume, men likevel som noe negatitv.

Da har man jo en utfordring?

Det har man. Og nettopp slike koblinger vet man aldri når man får heller. Hunder tenker annerledes enn oss i slike saker. Vet om en hund som var på sauerenhetsstrømming, han ble strømmet i rette øyeblikket akkurat når han satte i gang "angrepet" på sauen. Men det viste seg også at hunden var i en søledam. I etterkant gikk hunden i store buer om alt som het søledammer, elver, bekker osv. Nå var jo ikke dette det verste utfallet, men det illustrerer godt at man aldri helt hva man korrigerer for. Det samme kan sies med belønning, men det mener jeg har mindre negative utslag enn om man straffer.

Nei, det er nettopp det. Selv om ikke akkurat en liten vannsprut er så traumatisk der og da, så kan man ødelegge for andre ting man ikke har beregnet, senere Og hvert fall når det kommer til medisinsk behandling så er det jo nødvendig(på samme måte som vannpytter ikke er mulig å komme fra). Og da er det dumt om hunden forbinder det med straff eller noe negativt.

Julie skrev:

Dette med hopping på folk... sannsynligvis hopper hunden opp fordi den vil hilse slik hunder hilser på hverandre.
Hunden må opp for å nå ansiktene våre.
Å straffe en hund som vil hilse på eieren sin syns jeg er trist. Hunden vil vise kjærlighet, og får aggresjon tilbake.. hunden skjønner nok veldig lite..

Jeg ville fokusert litt mindre på adferden man vil ha bort. Ignorere den. Helt enkelt snu seg vekk og gå unna i det hunden er på tur til å hoppe. Da
får ikke hunden sin forsterkning på adferden. Forsterkningen ligger i oppmerksomheten. (Straff er også oppmerksomhet)


Samtidig må man gå inn for å lære hunden et alternativ. Hunden må lære at man hilser når man har fire poter i bakken, sitter, eller hva man ønsker..
Dette må læres, da det er helt naturlig for en hund å hoppe opp for å hilse. Hunder håndhilser ikke, men snuser og slikker hverandre i ansiktet.

Er man konsekvent med å aldri gi oppmerksomhet (forsterkning) på hoppingen, men lærer hunden at det lønner seg å sitte (evt) for å få hilse er jeg ganske sikker på at man får resultater.
Man må selvfølgelig være konsekvent og ha tålmodighet. Dette må selvfølgelig gjennomføres av alle, alltid.

Det er lettere å lære hunden hva man vil den skal gjøre, enn å lære den hva den ikke skal gjøre.

Han hopper ikke opp for å hilse. Hilsing har vi grei kontroll på, og der er han stor sett grei. Men han tar (i gitte tilfeller, de vi har slått hardest ned på) fart og hopper opp og biter oss i ryggen. Dette skjer stort sett på tur og i hagen, når han enten er løs eller har langt bånd. Ja, det er for lek, men det gjør vondt, og er overhodet ikke akseptabelt. Vi begynte med å ignorere og snu ryggen til. Resultat, han går for ryggen i utgangspunktet. Ignorering har bare gjort at han prøver hardere. Jeg har ingen problemer med at han opplever denne typen oppfordring til lek som noe negativt.

Mulig jeg ikke har vært tydelig på dette før, men vi "banker" ham ikke, vi setter ham fysisk på plass (bokstavelig talt, tar tak i nakkeskinn eller halsbånd, og setter ham ned på bakken), og det er ikke noe som skjer daglig. Stadig sjeldnere, men det skjer.

Cesilie skrev:

Bare helt generelt i forhold til dette med spruteflaske... Hva om hunden ble syk eller skadet og trengte å få medisiner i form av spruteflaske? Feks. noen slags form for allergi? Og at hunden da forbinder spruteflasken som noe negativt. Ikke nødvendigvis som en traume, men likevel som noe negatitv.

Da har man jo en utfordring?

Det får man jo vurdere i hvert enkelt tilfelle. Ønsker jeg å bruke måneder eller mer med intens positiv trening for å få et noenlunde greit resultat eller har jeg behov for å løse det så fort og effektivt som mulig? Jeg syns heller ikke det er noe offer å fjerne ting som ligger fremme men det går mer på at jeg ikke stoler 100% på meg selv at jeg aldri skal glemme noe farlig på benken for jeg er veldig distre av meg Nå er jeg 100% trygg på at han aldri rører kjøkkenbenken og det er veldig deilig. Jeg kan ikke helt se hvilke andre negative assosiasjoner som kan komme senere av at det kom en vannstråle fra "ingensted" i det han forsøkte å komme seg opp på kjøkkenbenken. Han så ikke engang at det var jeg som gjorde det - ble mer som at benken gjorde motstand Men timingen er utrolig viktig! Da fikk jeg trent på at det lå noen veldig fristende fremme samtidig som vi ikke var til stede og likevel opplevde han at det ikke var greit å klatre opp.

Jeg kan ha hva som helst på stuebordet uten at Melba tar det. Hvis jeg lar noe stå på bordet og blir borte noen timer, så står det der når jeg kommer hjem. Om det er en godteskål eller en pølse som ligger der spille ringen rolle, hun enser det ikke. Og jeg har aldri brukt fysisk avstraffelse på henne, så ja, det går an at en hund ikke tar noe fra stuebordet når man trener positivt!

Det jeg har gjort er:
* Lært henne værsågod. Startet med det allerede ett par dager etter at jeg fikk henne. Forebygging og å være i forkant er lurt! Jeg lærte henne å tilby sitt/kontakt for å få værsågod og tilgang til en gode. Dette gjorde jeg blant annet når hun fikk mat i matskåla, når jeg hadde mat i hånda/la mat på gulvet/andre steder (vha omvendtlokking) når jeg kledde på meg og vi skulle ut på tur (hun sitter den dag i dag foran ytterdøra når hun vil ut eller når jeg begynner å kle på meg turklær, og dette har vi ikke trent på siden hun var 12 uker), for å få bli løftet opp i sofaen (den droppet jeg etter noen uker. Hun satt jo og ventet tålmodig i tide og utide på at jeg skulle løfte henne opp, og etterhvert ble jeg lei av å måtte løfte henne opp, så da ble det fri tilgang. Tok noen økter for å få henne til å hoppe opp selv. Hun visste jo ikke av noen annen måte å komme seg i sofaen på enn å sitte og vente, så hun ble lettere forrvirret en stund når vi endret på den biten! ) osv.

Omvendtlokkingen funker så smurt at dersom maten kommer for nær henne (hun har en intimsone der! ), så snur hun hodet bort for ikke å komme for nært belønningen slik at den forsvinner. Når værsågodet kommer er lykken stor.

* Fra første dag spiste jeg de fleste måltidene i løpet av dagen fra sofaen og hadde mat på stuebordet mens hun lå ved siden av meg i sofakroken. Hun ble dermed vant til at folk sitter og spiser ved siden av henne og at det er mat på bordet uten at maten er til henne.



I forhold til dette med krav/trening/innlæring av hverdagslydighet (eks. gå pent i bånd, la mat på bordet stå, legge seg på plassen sin osv) kontra krav/trening/innlæring innenfor lydighet, agility, spor, rundering osv, så skjønner jeg ikke helt at noen skiller på hvordan de trener innenfor de ulike "grenene". En hund (og alle andre levenede vesener) lærer likt uansett om det er hverdagslydighet eller konkurranselydighet man trener. De lærer enkelt og greit gjennom straff og belønning. Jeg klarer ikke helt å se logikken i at man skal være så mye mer streng og "slem" (straffe) når det kommer til hverdagslydighet bare fordi det er noe som er mer grunnleggende og viktig for oss at hunden kan. Hunden skiller ikke på hvordan den lærer selv om det er fri ved foten eller hilse pent på gjestene som det trenes på, hverken når det kommer til måten å lære på eller hva som er viktigst for den at den gjør bra. Og den skiller i alle fall ikke på hverdagslydighet og annen lydighet i begrepets forstand.

Selv om jeg trener positivt, så stiller jeg jo krav til hunden min. Jeg krever for eksempel at hun skal utføre en atferd for å få belønning. Utfører hun ikke atferden på kommando, så får hun ikke belønningen. Også må jeg selvsagt se på om hun i det hele tatt KAN atferen for å stille dette kravet og jeg må se på omgivelsene jeg er i, forstyrrelsene, belønningen osv. Jeg kan jo ikke kreve at hun legge seg på plassen sin dersom jeg ikke har lært henne å legge seg der eller dersom hun kan det når vi er alene hjemme, men med 4-5 stykker på besøk så har vi ikke trent like mye. På samme måte som jeg ikke kan kreve at hun skal sette seg i utgangsstilling når vi trener lydighet dersom jeg ikke har lært henne det eller dersom hun kan det hjemme, men at vi aldri har trent på det på hundeklubben. For meg er ikke krav tvang, det er mer hva jeg kan kreve av hunden min i form av atferder den har lært i mer eller mindre grad før jeg belønner. Eller i motsatt fall, holde tilbake belønningen.

Grunnen til at jeg aldri bruker fysisk avstraffelse er av flere grunner:

1) Jeg vil for alt i verden ikke at hunden min skal forbinde meg med ubehag. Dersom jeg brukte straff for å få henne til å ikke bjeffe på naboene, så ville mitt fravær være det samme som fravær av straff og mitt nærvær være det samme som mulig ubehag. Den forbindelsen mellom meg og straff/ubehag vil jeg absolutt ikke at hunden min skal ha en opplevelse av!!

2) Så lenge det fins metoder uten bruk av straff/ubehag som fungerer kjempebra, så ser jeg ingen grunn til å benytte meg av straff.

3) Straff har en rekke bivirkninger slik som stress, aggresjon, avstandsøkende signaler, utrygghet, redsel osv. Dette vil jeg ikke påføre hunden min.

4) Ifølge norsk lov om dyrevelferd så skal man ikke påføre hunden frykt eller unødige påkjenninger og belastninger. Når meningen med straff (positiv straff - påføre ubehag) er at hunden ikke tør/vil utføre atferden fordi den oppleves som ubehagelig og/eller smertefull/fryktinngytende osv, så er det for meg ensbetydende med at straffebasert trening er i strid med norsk lov.


Jeg skummet såvidt gjennom her og leste at flere bruker spruteflaske i ulike situasjoner og at bare det å ta i den fikk hunden til å slutte med uønsket atferd. Vel, det sier seg selv at dersom hunden slutter når den blir sprutet på, så opplever den spruten som ubehagelig. Det er straff for den (definisjonen av straff er at atferd opphører). Når den i så måte reagerer når den ser eier ta i flaska, så har man linket eier og spruteflaske til ubehag. Hvis man ønsker en slik link, så må man jo bare la det stå til, men det er altså der jeg får vondt i magen. Jeg liker at hunden min kan stole på meg, være trygg på meg og ha tillit til meg.

Forøvrig, når man til stadighet må ta frem den flaska, så skjønner jeg ikke helt at man fortsetter med den typen straff. Det blir jo bare brannslukking. Straffen funker bare en liten stund og når den er i synsrekkevidde. Ta for eksempel det å gå pent i bånd. Noen går i åresvis og rykker i båndet til hunden sin, hunden går pent noen få meter også er den der fremme og drar igjen. Det må jo ringe en bjelle om at enten så rykker du ikke hardt nok eller så er det andre ting i omgivelsene som belønner hunden mer enn hva rykkingen straffer slik at draingen ikke opphører (belønning kan være å dra seg frem til luktene i grøftekanten, frem til området hvor hunden blir sluppet løs osv). For meg ligner det mer systematisk mishandling å drive å straffe en atferd gang på gang på gang enn hva det ligner trening (atferden opphører jo ikke). Skal man bruke straff (positiv straff, altså påføring av ubehag), så må man være en god straffer, dvs straffe såpass hardt og være god på timingen slik at atferden opphører der og da. I ditt eksempel, Cesilie, så må du ta Mia så hardt når hun går opp på bordet at hun aldri våger seg dit igjen. Straff skikkelig en gang og bli ferdig med det istedet for å straffe gjentatte ganger i uker, måneder og år. MEN, vær da bevisst hva straff kan føre til i form av utrygghet, stress, mistillit osv.

En annen ting når man snakker om straff og/eller belønning er at det er svært uheldig å blande positiv trening med straffebasert trening. Man forvirrer hunden ganske så mye. I positiv trening er fravær av belønning (passivitet fra fører) det samme som "du gjør feil, prøv noe annet". I straffebasert trening er fravær av straff (passivitet fra fører) det samme som "du gjør rett, fortsett sånn". De to er altså uforenelige. Straff har sine bivirkninger som jeg har nevnt, men det har også en annen bivirkning. Når man trener positivt så ønsker man en hund som tilbyr atferder og prøver aktivt for å oppnå belønning. Benytter du straff får du en hund som ikke tør tilby atferder, den blir passiv, i fare for å gjøre noe som straffer seg.

Dersom Melba hadde hoppet opp i potetgullskåla på bordet så hadde jeg gjort følgende:
1. Tatt henne ned uten noe mer styr enn det
2. Fjernet skåla (belønningen på bordet skal bort - ingen selvbelønning!)
3. Begynt å trene på værsågod i forhold til mat samt omvendtlokking (aldri ta mat før værsågod)
4. Gitt alt av mat fra hånd og skål en periode for å få atferden "spise mat som ligger overalt" til å dø ut
5. Når værsågoden var inne ville jeg satt frem mat på bordet, ventet på atferden (eks. sitt og kontakt dersom man vil ha den atferden) og belønnet. Deretter satt skåla nærmere og nærmere bordkanten. Belønningen kommer fortsatt fra deg og fokuset er også på deg.
6. Dersom mat som står framme frister, lær inn en alternativ atferd som er uforenelig med å hoppe på bordet, for eksempel gå bort fra bordet og sette seg på en target (eller plassen sin) med ryggen mot bordet. Man kan ikke hoppe på bordet samtidig som man går vekk fra bordet. Hun må lære at dersom hun hopper på bordet forsvinner belønningen (skåla), dersom hun lar være/gjør en annen atferd, kommer belønningen.

(Shit, det ble langt!! )

Takk for et godt og langt svar, Maria ( )
Det ville aldri falt meg inn å "ta henne så hardt når hun går opp på bordet at hun aldri våger seg dit igjen", selv om flere åpenbart syns det er mest effektivt. Nå sikter jeg ikke til noen spesielle.

Jeg tror jeg først og fremst bare skal forsikre meg om at hun ikke får mulighet til å få tak i noe en god stund, og så prøve ut noen av dine eksempler. Jeg er forøvrig veldig enig i mye av det du skriver!

Dumt det mangler en "liker-knapp" her inne, det hadde du fortjent Maria! Mange gode poeng

natemor skrev:

Dumt det mangler en "liker-knapp" her inne, det hadde du fortjent Maria! Mange gode poeng

Helt enig! "Liker"

Hege&Arco skrev:

natemor skrev:

Dumt det mangler en "liker-knapp" her inne, det hadde du fortjent Maria! Mange gode poeng

Helt enig! "Liker"

Takk dere!

Veldig enig i mye av det Maria skrev her jeg også

En annen ting som har gitt meg gode resultater i vær-så-god-treningen er fristelser.
Sett skåler med godbiter og dine egne "godbiter" mellom deg og hunden og belønn at hunden passerer de uten å ta. Her må det selvsagt brukes noe som er veldig godt/ gøy som belønning for at det skal virke.
Jeg bruker både mine egne skåler/boller/asjetter, matskåler og rett på gulvet for at han skal skjønne at det er det jeg tilbyr han som gjelder.

Målet er her at ingenting som står fremme eller tilfeldigvis faller på gulvet skal røres uansett.
Det er en ganske lang prosess å få inn dette 100%, men når det først sitter kan du miste en biff i gulvet uten at det blir "førstemann" å plukke den opp.
Dette er en veldig god sikkerhet med tanke på at man kan miste ting som av ulike årsaker kan være farlig for hunden på gulvet.

Ser effekten i å bruke spruteflaska, men det kan sette deg i vanskelige situasjoner med tanke på om du plutselig av en eller annen grunn må spraye noe på hunden. Og det kan fremprovosere vannskrekk. En annen ting er hundens reaksjon på for eksempel barn som leker med vannpistoler.

Line & Super skrev:

Veldig enig i mye av det Maria skrev her jeg også

En annen ting som har gitt meg gode resultater i vær-så-god-treningen er fristelser.
Sett skåler med godbiter og dine egne "godbiter" mellom deg og hunden og belønn at hunden passerer de uten å ta. Her må det selvsagt brukes noe som er veldig godt/ gøy som belønning for at det skal virke.
Jeg bruker både mine egne skåler/boller/asjetter, matskåler og rett på gulvet for at han skal skjønne at det er det jeg tilbyr han som gjelder.

Målet er her at ingenting som står fremme eller tilfeldigvis faller på gulvet skal røres uansett.
Det er en ganske lang prosess å få inn dette 100%, men når det først sitter kan du miste en biff i gulvet uten at det blir "førstemann" å plukke den opp.
Dette er en veldig god sikkerhet med tanke på at man kan miste ting som av ulike årsaker kan være farlig for hunden på gulvet.

Ser effekten i å bruke spruteflaska, men det kan sette deg i vanskelige situasjoner med tanke på om du plutselig av en eller annen grunn må spraye noe på hunden. Og det kan fremprovosere vannskrekk. En annen ting er hundens reaksjon på for eksempel barn som leker med vannpistoler.

Smulen må være et unikum... for hun har ikke gått på bord, og har ikke forsynt seg eller stjålet fra min tallerken heller.
Sitter ofte på gulvet og spiser (rar/sær uvane jeg har...), og hun kan gjerne komme bort for å se om jeg har noe digg, men hun prøver aldri å ta noe.
Hvis jeg ikke tilbyr henne noe med en gang går hun unna (har aldri trengt å si noe, eller å flytte henne).
Ikke henger hun i beina på meg på kjøkkenet heller, så om noe faller i gulvet, så trenger jeg ikke hive meg over det for å få tak i det først
Litt annerledes med Smurfen
Har måtte lære hele gjengen å sette stolene inntil bordet, for hun er kjapt oppe
Tror jaggu jeg skal prøve å trene sånn som du gjør på akkurat dette (for jeg gidder ikke kjøpe vannflaske )
Fin tråd