Spor - tempo

Jeg har såvidt begynt å gå spor (blodspor) med Nadira, og dette er noe hun synes er virkelig GØY! Jeg har aldri sett henne med en sånn arbeidsiver og glede som når hun går spor - veldig morro!

Utfordringen vi har med denne veldige iveren er at hun raser fremover i et enormt tempo - hun har nesen klistret i bakken og er veldig nøye i sporet, så hun slurver heldigvis ikke selv om hun har det travelt, men det hadde alikevel vert fint om hun kunne roet ned tempoet noen hakk. Så det jeg lurer på er om noen har noen tips om hvordan jeg får henne til å ta det littegranne mer med ro...?

Vi er som sagt veldig ferske når det gjelder spor, så frem til nå har vi bare gått spor som går rett frem uten vinkler - vi prøvde oss for første gang på å legge inn en vinkel i dag. Kanskje hun automatisk vil senke tempoet litt nå hvis vi fortsetter å legge inn vinkler i tiden fremover...?

Hva med å la sporet ligge noen timer. Vi bruker å la de ligge ca 12 timer, da må hunden være mer nøye pga mindre lukt.

Så moro med ivrig blodsporhund! Jeg kjenner til "problemet". Det jeg har gjort (og fått beskjed om på kurs og av dommere) er å bestemme meg for et tempo jeg ønsker å gå i, og så går jeg i det - heller "bremser" med stramt bånd (altså lar hun dra litt i sporlina) om hun går fortere enn meg. Da legger hunden seg til en vane om litt roligere tempo. Tempo vil nok også automatisk bli litt roligere straks det blir vanskeligere (flere vinkler, avhopp og lengre liggetid). Det er fort gjort at de begynner å slurve når sporet blir eldre om de har for vane med altfor høyt tempo.

Det er greit å roe tempoet litt, for på en prøve skal ikke tempoet være høyere enn at man kan ha med seg en jeger på ettersøk (og jegerne er ikke alltid ungfoler heller, ha ha)...

Men ville ikke bekymret meg for mye - det viktigste er at dere har det gøy - iallefall nå i starten!

Ja det er utrolig morro å se hvordan glede de har når de går spor, min lille Felizia er helt på tuppa av overivrighet når hun skjønner vi skal gå blodspor, hun hopper og danser og er vel i overkant gira men når vi starter, senker roen seg og hun er virkelig på jobb, hun bruker nesa si og jobber så godt og når hun har kommet til enden og sporet er over og vi er på tur tilbake, ja da er hun så rolig og fornøyd med seg selv haha, morro å se dette her asså

Jeg har brukt godbiter i sporet både på hunder som ikke er nøye nok i sporet og på hunder som har for høyt tempo. Har fungert godt på begge typene.

Tusen takk for mange gode tips! Da får jeg bare fortsette å gå i det tempoet som jeg synes er passe (det har jeg gjort hele tiden), og håpe at hun tilpasser seg tempoet mitt etter hvert. Regner med at farten automatisk senker seg etterhvert som vi øker vanskelighetsgraden også.

Jeg har lagt godbiter i sporet for å forsøke å dempe farten, men hun er så intenst opptatt av selve sporet at hun knapt registrerer at det ligger godbiter der. Hun plukket dem opp de første par sporene jeg la, men etterhvert har hun begynt å bare rase forbi dem.

Gry skrev:

Tusen takk for mange gode tips! Da får jeg bare fortsette å gå i det tempoet som jeg synes er passe (det har jeg gjort hele tiden), og håpe at hun tilpasser seg tempoet mitt etter hvert. Regner med at farten automatisk senker seg etterhvert som vi øker vanskelighetsgraden også.

Jeg har lagt godbiter i sporet for å forsøke å dempe farten, men hun er så intenst opptatt av selve sporet at hun knapt registrerer at det ligger godbiter der. Hun plukket dem opp de første par sporene jeg la, men etterhvert har hun begynt å bare rase forbi dem.

Når jeg har terpet på å gå dypt og rolig i sporet (både med hund som slurver og hund som har for høyt tempo), så har jeg ikke gått videre før godbitene er spist. Hunden MÅ plukke hver eneste godbit for å få gå videre. Har selvsagt brukt goooode godbiter. Leverpostei som er litt klint ut på marka tar litt tid å få opp.

Jeg har også sørget for at hunden er rolig før vi starter sporet. Er iveren og stresset for høyt, så har jeg satt med ned ved siden av hunden, strøket og klappet, snakket rolig og belønnet hunden når den tilbyr en rolig atferd (sitte/ligge rolig). Hunden får rett og slett ikke gå sporet før den er rolig. Jeg har også spredd godbiter i starten av sporet. Har da lagt dem i en trekant der spissen av trekanten er fortsettelsen på sporet videre. Da blir det en rolig start.

Melba fungerte det ikke å holde igjen når hun hadde for høyt tempo. Hun tok det å bli holdt tilbake som ett tegn på at hun gjorde feil når hun sporet, og det var jo ikke det som var feil, kun tempoet. Så når hun reagerte med å stoppe opp og dempe når jeg holdt igjen i lina, så måtte jeg bytte strategi, og da ble det godbiter i stedet.

Takker for rådene Maria, her var det mange gode tips å ta med seg. Jeg skal absolutt bli flinkere til å roe henne ned før jeg starter sporet - det er kanskje en fordel å gjemme sporlina i jakka eller noe på vei til sporstart også, for synet av den trigger forventningene og iveren veldig.

Gry skrev:

Takker for rådene Maria, her var det mange gode tips å ta med seg. Jeg skal absolutt bli flinkere til å roe henne ned før jeg starter sporet - det er kanskje en fordel å gjemme sporlina i jakka eller noe på vei til sporstart også, for synet av den trigger forventningene og iveren veldig.

Det er sikkert ingen dum idè, for de betinger sporlinen. Det kan også være en idè med et kort godbitsøk før dere går fram mot sporet. Da får man både fordel av at hunden har måtte konsentrere seg litt om noe annet, med ro - og at godbitene (mat) demper adrenalinet...

I dag har vi gått spor igjen, og jeg sørget for at Nadira satte seg og var helt rolig før vi gikk frem til sporstart. Og det var visst alt som skulle til, for i dag gikk hun i et fint og jevnt tempo!

Legger ved en liten skrytevideo fra dagens spor. Jeg er jo ikke så dreven i spor selv akkurat, men jeg synes hun jobber bra, jeg!? Hvertfall til å være så fersk, dette er syvende gangen hun går blodspor. Hun er jo veldig nøye og går sporet snorrett, omtrendt. Hun måtte til og med dobbeltsjekke at sporet ikke gikk videre noe sted og virkelig var slutt før hun slo seg til ro og koset seg med maten ved sporslutt i dag.

Så flink!!!

Jeg liker personlig å gå litt lenger bak hunden, men det er smak og behag. Det så meget bra ut altså!!! Godkjenning neste!!!

Katharina skrev:

Så flink!!!

Jeg liker personlig å gå litt lenger bak hunden, men det er smak og behag. Det så meget bra ut altså!!! Godkjenning neste!!!

Takk!

Jeg foretrekker å gå såpass nærme nå i starten, for da får jeg bedre med meg om hun følger sporet riktig, ikke går forbi vinkler etc (nærsynt ja ) Men jeg trekker meg nok lenger bakover i lina etterhvert som jeg stoler mer på at hunden vet hva hun driver med.

Så bra at det fungerte med ro og sitt før start, da!!

Syns hun jobber kjempebra. Flink!!

Husk at hunder søker litt forskjellig. enkelte hunder sjekker at de er på rett sted også, ved å søke seg ut av hovedsporet. Og dette er gjerne hunder som er veldig nøye i søksarbeidet. Synes også det er fasinerende å se hunder som er litt erfarne. De begynner gjerne å gjøre diverse ting fo rå gjøre seg klar til søk. Garp nyser gjerne for å klargjøre nesen. Han kan også fnyse, men det er en helt annen nyselyd og den er mer stressrelatert. Han rister seg også alltid før han er helt klar for å sette igang. Veldig artig å se synes jeg.

Hvis sporet blir tatt av vinden kan de godt søke 1-2 meter til side for selve blodet/sporet, fordi det er der luktbildet ligger.

Synes hun søker veldig så sakte og nøye jeg. Ville også slakket litt på linen, men å gå så nære er ikke noe problem så lenge hunden ikke blir forstyrret av deg. Og det så det ikke ut til at hun ble på denne filmen.

Maria: Ja, det var deilig at "problemet" løste seg så enkelt og raskt.

Garp: På videosnutten jeg la ut ser du helt tydelig det du forklarer ang vind - før vinkelen går hun i motvind og her går hun direkte i sporet, mens etter vinkelen får hun vinden inn fra høyre og vingler litt mer frem og tilbake imellom sporkjernen og rundt 1/2-1 meter ut.

Ellers takker jeg for tips, det er jeg takknemlig for, for jeg er jo helt fersk og har masse å lære.

På sporkurset jeg tok lærte vi at lina skulle være stram hele veien - ikke sånn at den holdt igjen hunden, men at den ikke tok nedi bakken liksom - er dette da feil...?

Artig å høre om Garp som nyser for å klargjøre nesen, hehe.

Gry Elena skrev:

Ja det er utrolig morro å se hvordan glede de har når de går spor, min lille Felizia er helt på tuppa av overivrighet når hun skjønner vi skal gå blodspor, hun hopper og danser og er vel i overkant gira men når vi starter, senker roen seg og hun er virkelig på jobb, hun bruker nesa si og jobber så godt og når hun har kommet til enden og sporet er over og vi er på tur tilbake, ja da er hun så rolig og fornøyd med seg selv haha, morro å se dette her asså

Hehe, herlig! Helt enig i at det er veldig morro å se hvilken glede de har når di skal gå spor! Og jer er også imponert over hvor fort di skjønner hva di skal gjøre!

Gry skrev:

Maria: Ja, det var deilig at "problemet" løste seg så enkelt og raskt.

Garp: På videosnutten jeg la ut ser du helt tydelig det du forklarer ang vind - før vinkelen går hun i motvind og her går hun direkte i sporet, mens etter vinkelen får hun vinden inn fra høyre og vingler litt mer frem og tilbake imellom sporkjernen og rundt 1/2-1 meter ut.

Ellers takker jeg for tips, det er jeg takknemlig for, for jeg er jo helt fersk og har masse å lære.

På sporkurset jeg tok lærte vi at lina skulle være stram hele veien - ikke sånn at den holdt igjen hunden, men at den ikke tok nedi bakken liksom - er dette da feil...?

Artig å høre om Garp som nyser for å klargjøre nesen, hehe.

Aldri noe som er feil, men jeg liker at hunden jobber selvstendig. Og så lenge du ikke bremser, så er det jo ikke noe problem. Kan være at vi ubevist styrer hunden, ved å bremse, svinge i båndet. Ikke sikkert du gjør det, men vi mennesker gjør så mye rart uten å tenke på det. Mener ikke at lina skal slepe i bakken, men ikke at den er stram heller.

Mange veier til Rom med andre ord

Noe av grunnen til at jeg går et stykke bak hunden, med SLAKK line, er rett og slett for ikke å forstyrre (selv om hun ikke bryr seg om jeg kommer nærmere, men når jeg blir nervøs (sporprøve) gjør jeg så mye rart, ha ha... ).

En annen grunn er jo det at når vi er ute å går etter dyr (hjort/ rådyr/ elg) så går gjerne dette dyret inn i dypeste krattet for å legge seg i sårleie når det er skadet. Og da er det ikke enkelt å passe på båndet om det er for kort, i tillegg til at det blir vanskelig å ha stramt, så da kan det blir oppfattet annerledes av hunden (ikke sikkert den vil bry seg, men...). Er det langt kan jeg velge en annen vei en hunden gjennom krattet og allikevel holde i enden av lina (på en prøve skal du ikke slippe lina) og ta opp lina igjen på "andre siden av buskaset" (klønete forklart, men håper dere skjønner hva jeg mener)...

Jeg holder ikke lina så stramt at den holder hunden igjen eller forstyrrer den, hvis hu drar så gir jeg hu mer line. Føler hu jobber selvstendig og fint, det eneste jeg har gjort di første sporene vi gikk var å stoppe og være passiv hvis hun surret seg bort fra sporet, sånn at hun fikk kommet seg innpå igjen. Di siste sporene har jeg sluppet å gjøre dette, for nå vet hu tydeligvis hva hu skal uten at hun trenger å veiledes på den måten. Ellers roser jeg innimellom for å forsterke at hun gjør det riktig, men jeg passer på å snakke med rolig stemme sånn at jeg ikke bryter konsentrasjonen hennes.