Passer en DP til meg?

Jeg går og grubler alvorlig på å skaffe meg dvergpinscher, men er usikker på om rasen virkelig passer meg. Har spurt folk og lest mye på nett, men ønsker meg ærlige tilbakemeldinger fra folk som har DP selv. Er veldig sjarmert av rasens størrelse og utseende, men det skal sies at jeg ikke har møtt så altfor mange individer i levende live, og de få jeg har møtt har vært veldig reserverte og litt smånervøse (uten at alle skal skjæres over samme kam av den grunn!) Derfor ønsker jeg å høre med dere som har DP og kjenner rasen litt mer fra "innsiden".

Litt om meg og min livssituasjon:
Jeg ønsker meg først og fremst en turkamerat, men har lyst å prøve meg på litt AG og LP for moros skyld. Men primært til selskap med andre ord. Ser ikke bort fra at jeg kan ha lyst til å stille ut hvis jeg skulle bli bitt av basillen. Ellers kan jeg tilby hunden en times tid mosjon om dagen (i tillegg til morgen- og kveldsturer så klart), og litt mer i helgene. Jeg bor ganske nært marka, så det er gode turmuligheter. Det vil bare være meg som skal ha ansvaret for hunden, pluss at jeg jobber vanlig fulltidsjobb.

Spørsmålet er da som følger: tror dere jeg passer til å ha en DP? Av mentale utfordringer vil det bli LP/AG med ujevne mellomrom, pluss innlæring av litt triks og klikkertrening. Min største bekymring er at jeg ikke skal greie å aktivisere hunden nok, jeg vet jo at DP er en relativt krevende rase, men vil gjerne ha en hund som er våken og med energi. Det skal nevnes at jeg er førstegangseier også, men har erfaring med dyr fra 10 år på hesteryggen, samt hundepass av ulike raser (dog ingen DPer) og en generell interesse for hund.

Takker på forhånd for alle tilbakemeldinger, og det er fullt lovlig å si at man evt. ikke tror DP passer for meg

Om du går med hunden 1 time om dagen pluss aktiviserer den litt med triks samt LP og AG innimellom (1 gang i uken kanskje) så burde det være mer enn nok. Har inntrykk av at jo mer man aktiviserer en hund, jo mer aktivisering trenger den.

Mine to får ikke noe særlig mer aktivisering enn det du har beskrevet, snarere mindre, og de slapper av og koser seg når de ikke blir aktivisert.

Skal du drive med AG er iallefall DP en ypperlig rase! En ting man skal huske på med DP er at de lett går lei, så å terpe på momenter i eninga kan bli litt ensformig for dem og de detter lett ut. De gidder også sjelden å jobbe for "knapper og glansbilder", og trenger kanskje en bedre belønning enn en BC f.eks.

En annen ting man skal huske på er at DPer er små vakthunder, og derfor har lett for å varsle. Men man kan dempe dette til en viss grad om man gidder Det ligger i deres natur at de er litt reserverte, men de skal ikke være nervøse/redde!

Om LP er noe du vil satse på,så er det så å si umuligt å få trent en DP om vinteren.Jeg driver med LP og jeg får aldri så å si trent på vinterstid.DP fryser og er veldig værsky i forhold til andre bruksraser. Men på våren høsten og sommerstid er det en kjempe treningskompis,så sandt det ikke regner

Du bør iallefall møte foreldrene til valpen du ønsker deg.
Dette gjelder uansett rase.
Jeg skal selv låne ut ene tispen min nå, til noen som ønsker seg valp.
De vil se hvordan det er å ha en voksen dp i hus og jeg låner da bort den ene tispa mi.
Tror ikke det er mange oppdrettere som låner bort ei tispe på denne måten.
Men jeg velger å stole på at hun som låner henne tar godt vare på henne, samtidig som jeg vet at mine hunder er trygge
og stabile med et meget godt lynne.
En dp skal ikke være nervøs og reservert slik du sier de du har møtt har vært.

Ut i fra hva du skal bruke hunden til og hva du kan tilby hunden av mosjon og aktivisering, så vil jeg si at dvergpinscher passer til deg.

Dvergpinscher er en morsom, aktiv og lettlært rase. Det er mye humor i hundene og å ha en dvergpinscher i hus gir mange morsomme og gledelige øyeblikk. De er også særdeles sosiale og kosete ovenfor familiemedlemmer og knytter seg veldig til menneskene de lever sammen med. De liker å være der resten av familien er og trives ikke i ensomhet, isolert fra menneskene sine. I en dvergpinscher har du en sann og trofast venn!

Treningsmessig har de langt mindre utholdenhet enn hva en typisk brukshundrase har, og korte, motiverende økter uten for mye repetisjon passer rasen best. Skal man trene LP og agility for moro skyld, samt konkurrere litt (uten ønske om å klatre til topps i LP), så er det en veldig kjekk rase å jobbe med. Har du som mål å komme opp i klasse 3 eller elite i LP derimot, så er det ikke uoppnåelig, men krever både ett individ innen rasen som egner seg bedre treningsmessig enn den gjennomsnittlige dvergpinscheren, samt at det krever en tålmodig og dyktig eier. De fleste dvergpinschere er forøvrig matglade og en god del har mye lek i seg. En fordel er det uansett å jobbe med lek fra dag èn slik at du kan benytte det som belønning i treningsssammenheng. I og med at de er små blir de fort mette, så da er det greit å ha annet enn matbelønning som fungerer.

Når det kommer til reserverte og smånervøse individer innen rasen, så er det synd å si at det finnes, i alle fall etter min mening, for mange slike individer. Det viser både MH-data og hundeeieres erfaringer. MEN, de individene som er uredde, sosialt selvsikre både ovenfor mennesker og andre hunder, miljøsterke og nysgjerrige og ikke har for mye stress i seg, de er fantastiske hunder.

I leten etter en slik dp ville jeg først og fremst sett etter oppdrettere som setter mentalitet i høysetet fremfor for eksempel utstillingstitler (samt at de prioriterer helse selvsagt, men det har jeg inntrykk av at de aller fleste er flinke på). Noen som MH-tester og har gjort det i generasjoner er selvsagt å foretrekke da en lettere kan lese hva som virkelig finnes i linjene mentalt sett når oppdretter har det svart på hvitt. Har en mulighet å treffe foreldredyr og tidligere avkom er det selvsagt ett stort pluss, og en kan da vurdere ut fra hva en ser hos hundene med egne øyne (en kombinasjon av MH-tester og det å treffe foreldredyr, søsken og tidligere avkom er selvsagt det ideelle).

Videre ville jeg stilt mange spørsmål om hvorfor kombinasjonen tispe/hannhund er valgt mentalt sett. Hvordan utfyller de hverandre med tanke på sosialitet, agressivitet, skarphet, samarbeidsvilje, evne til å avreagere, miljøtrygghet, lydfølsomhet osv. Å for eksempel pare ett individ som har mye skarphet i seg, men som er over snittet sosial selvsikker (som jo er en positiv egenskap), med ett individ som er lite sosial selvsikker kan slå veldig galt ut. Får du da individer som er sosialt usikre i tillegg til at de er skarpe, så har du noe å stri med...

I og med at dp er en rase som er predisponert for redsel, så ville jeg i tillegg vært nøye på at oppdretter er dyktig på sosialisering og miljøtrening av valpekullene sine. Jo bedre og tidligere sosialisering, jo større sjanse er det for å veie opp mot denne predisponeringen. Mange dvergpinschereiere opplever at hundene reagerer mer på menn enn kvinner, så at oppdretter vektlegger at valpene får møte mange, mange menn, er noe jeg ville vært nøye på.

Å være dvergpinschereier krever også at du er konsekvent på en vennlig måte. Oppdager du atferd som du ikke ønsker, så ta tak i det med det samme, lær hunden en alternativ atferd eller forhindre hunden i å la den uønskede atferden eskalere og bli en vane. De er lettærte på godt og vondt. Vektlegg mye sosialisering og miljøtrening det første året av hundens liv (og da med stor vekt på ukene etter levering) og lær valpen å slappe av så vel som å fungere i ulike miljø.

Dvergpinscher innehar mye av egenskapene som du finner hos større raser, samt at det hos endel individer er enkelte utfordringer som en både må vite om på forhånd samt ta tak i dersom det skulle være nødvendig, så å tro at en har mindre jobb med rasen fordi at den er liten, er å skyte seg selv i leggen. I alle fall om man vil ha en velfungerende hund som har det bra på alle måter samt at man som hundeeier vil oppleve det å være hundeeier som en moro og positiv ting.

Maria skrev:

Dvergpinscher innehar mye av egenskapene som du finner hos større raser, samt at det hos endel individer er enkelte utfordringer som en både må vite om på forhånd samt ta tak i dersom det skulle være nødvendig, så å tro at en har mindre jobb med rasen fordi at den er liten, er å skyte seg selv i leggen. I alle fall om man vil ha en velfungerende hund som har det bra på alle måter samt at man som hundeeier vil oppleve det å være hundeeier som en moro og positiv ting.

Singnerer den, Maria
Selv har jeg 3wheaten TERRIER også som er en mellomstor rase( 18 kg) og Dvergpinscheren min er like mye hund om ikke mere hund enn de store. Hun har mye personlighet til og være så liten.

Det og trene på vinteren finnes det parkerings hus som er utmerket plass på vinteren å trene på

Sånn, da var man tilbake fra hyttetur uten internett

Tusen takk for kjempefine og utfyllende svar. Det er vel ikke så mye annet å si enn at jeg er overbevist om at DP er rasen for meg, så da er det bare å ta sjansen! Da skal jeg bruke tiden til å fordype meg mest mulig i stoff om rasen, og begynne den lange veien på å finne rett oppdretter og rett kull. Nå som jeg har fått vite litt mer om hverdagen med en DP, lurer jeg litt mer på dette med reserverthet. Jeg vet jo at det finnes store individuelle forskjeller, men hvordan er deres hunder i forhold til mennesker de ser hver dag (men ikke eier), venner dere har på besøk en sjelden gang og f.eks foreldre? Er hunden imøtekommende, eller er det som om de ikke gidder å bry seg noe særlig? (Og liker at de er veldig hengivne overfor eier )

Og så er det dette med sosialisering, og ikke oversosialisering (ser det kan slå ut i stress, og det vil man jo for enhver pris unngå ). Hvordan gikk dere fram da dere fikk valp for å gjøre dette mest mulig?

Er det stor forskjell på hannhund og tispe i forhold til skarphet? Hvilket kjønn vil dere anbefale til en fersk nybegynner?

Og en ting i forhold til bjeffing. Er det sånn at de bjeffer mest når folk ringer på f.eks, eller sitter bjeffingen "løst" i form av lyder og sånne ting? Jeg bor i leilighet, så det blir jo litt av huslyder der.

Ellers kan jeg si at det dere sier om stor hund med futt i lite format høres perfekt ut. Jeg liker de minste hundene best av natur, men de fleste rasene har jo litt for lite "futt" for meg, så dette høres veldig bra ut! Tror jeg skal ta meg en tur og få hilst på foreldre og evt avkom de har fått. Ser det har blitt litt mer vanlig med MH-testing, men hva går det egentlig ut på? Er det slik at hunden testes ut i ulike situasjoner og så får de karakterer i forhold til hvordan de reagerer?

Ailill skrev:

Sånn, da var man tilbake fra hyttetur uten internett

Tusen takk for kjempefine og utfyllende svar. Det er vel ikke så mye annet å si enn at jeg er overbevist om at DP er rasen for meg, så da er det bare å ta sjansen! Da skal jeg bruke tiden til å fordype meg mest mulig i stoff om rasen, og begynne den lange veien på å finne rett oppdretter og rett kull. Nå som jeg har fått vite litt mer om hverdagen med en DP, lurer jeg litt mer på dette med reserverthet. Jeg vet jo at det finnes store individuelle forskjeller, men hvordan er deres hunder i forhold til mennesker de ser hver dag (men ikke eier), venner dere har på besøk en sjelden gang og f.eks foreldre? Er hunden imøtekommende, eller er det som om de ikke gidder å bry seg noe særlig? (Og liker at de er veldig hengivne overfor eier )

Og så er det dette med sosialisering, og ikke oversosialisering (ser det kan slå ut i stress, og det vil man jo for enhver pris unngå ). Hvordan gikk dere fram da dere fikk valp for å gjøre dette mest mulig?

Er det stor forskjell på hannhund og tispe i forhold til skarphet? Hvilket kjønn vil dere anbefale til en fersk nybegynner?

Og en ting i forhold til bjeffing. Er det sånn at de bjeffer mest når folk ringer på f.eks, eller sitter bjeffingen "løst" i form av lyder og sånne ting? Jeg bor i leilighet, så det blir jo litt av huslyder der.

Ellers kan jeg si at det dere sier om stor hund med futt i lite format høres perfekt ut. Jeg liker de minste hundene best av natur, men de fleste rasene har jo litt for lite "futt" for meg, så dette høres veldig bra ut! Tror jeg skal ta meg en tur og få hilst på foreldre og evt avkom de har fått. Ser det har blitt litt mer vanlig med MH-testing, men hva går det egentlig ut på? Er det slik at hunden testes ut i ulike situasjoner og så får de karakterer i forhold til hvordan de reagerer?

Nå kan jeg ikke snakke om så mange andre individer men jeg kan si at min Lotta, ( terracorsos kennel er hun fra)
Hun elsker folk, og allle elsker henne selv de som er redd hund. Hun er trygg i alle miljøer. Hun er besøkshund på sykehjem og hun ligger i armene på de gamle og der blir hun liggende til hun får beskjed om noe annet. Hun er ikke noe enmanshund, hun liker onkelen min bedre enn det hun liker meg. og det er skjeldet hun ser han. Helt greit for meg.
Lotta bjeffer skjeldent, hun kan gi ett bjeff fra seg engang i blandt når det ringer på å sånt, men ikke mye. Vi bor i leilighet ( med noen naboer som mister ting i taket våres vært sekund å tramper veldig) hun bryr seg ikke i det hele tatt.
jeg har ikke hatt DP hanne, men jeg har hatt bichon frisè hanne, og har wheatenhanne nå men han er bare valp da. vist du har mange tisper i nærheta, så har du " løpetid" når de har løpe tid. vist du skjønner ka jeg mener?
ei tispe kan være veldig bitchat når hun har løpetid. andre går rundt å synes synn på seg selv. det er forskjellig fra hund til hund:)
Her har vi da to valper fra sammekull av wheaten terrier da, en tispe og en hanne, jeg merker ingen til forskjell.
Sånn vi har gjort med alle hunder i alle år ( mamma har hatt bichon siden 88) vi har latt de bli kjent i hjemmet. vist den har vært trygg nåkk med oss har vi tatt dem med til sentrum på miljø trening, gått, vist de har syntest, at det var skummelt så har vi sotte oss ned og kosa med de. ikke løfta de opp. og ingen av hundan våres har vært redd sentrum idet heile tatt:)

Ailill skrev:

Sånn, da var man tilbake fra hyttetur uten internett

Tusen takk for kjempefine og utfyllende svar. Det er vel ikke så mye annet å si enn at jeg er overbevist om at DP er rasen for meg, så da er det bare å ta sjansen! Da skal jeg bruke tiden til å fordype meg mest mulig i stoff om rasen, og begynne den lange veien på å finne rett oppdretter og rett kull. Nå som jeg har fått vite litt mer om hverdagen med en DP, lurer jeg litt mer på dette med reserverthet. Jeg vet jo at det finnes store individuelle forskjeller, men hvordan er deres hunder i forhold til mennesker de ser hver dag (men ikke eier), venner dere har på besøk en sjelden gang og f.eks foreldre? Er hunden imøtekommende, eller er det som om de ikke gidder å bry seg noe særlig? (Og liker at de er veldig hengivne overfor eier )

Og så er det dette med sosialisering, og ikke oversosialisering (ser det kan slå ut i stress, og det vil man jo for enhver pris unngå ). Hvordan gikk dere fram da dere fikk valp for å gjøre dette mest mulig?

Er det stor forskjell på hannhund og tispe i forhold til skarphet? Hvilket kjønn vil dere anbefale til en fersk nybegynner?

Og en ting i forhold til bjeffing. Er det sånn at de bjeffer mest når folk ringer på f.eks, eller sitter bjeffingen "løst" i form av lyder og sånne ting? Jeg bor i leilighet, så det blir jo litt av huslyder der.

Ellers kan jeg si at det dere sier om stor hund med futt i lite format høres perfekt ut. Jeg liker de minste hundene best av natur, men de fleste rasene har jo litt for lite "futt" for meg, så dette høres veldig bra ut! Tror jeg skal ta meg en tur og få hilst på foreldre og evt avkom de har fått. Ser det har blitt litt mer vanlig med MH-testing, men hva går det egentlig ut på? Er det slik at hunden testes ut i ulike situasjoner og så får de karakterer i forhold til hvordan de reagerer?

Mine hunder er henngivne og normale mot familie og venner. Ligger like ofte hos de, og blir kjempe glade når de kommer Så det er noe jeg tror du ikke trenger å tenke på
Mine er også vennlige og kontaktsøkende med de som kommer på besøk, selv om de ikke kjenner de, det er mest ute de ikke er så interessert i andre.

Det med sosialisering tror jeg bare man ikke skal ta for mye på en gang.. Men fordele det utover dagene
Korte økter/turer for så å dra hjem til det kjente igjen. Alt med måte

Det er mange som sier at tispene er bitchy og vanskeligere enn hanner, men det er noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Mine tisper er rolige og fine, og akkurat som jeg ønsker at de skal være
Under løpetid er det eneste jeg merker på dem at de sover mer og blir litt daffere
Jeg synes heller ikke det er noen forskjell i væremåte på tisper og hanner, jeg har selv hatt flere hanner her over kortere eller lengre tid, og synes ikke jeg merker den store forskjellen.
Men intrykket mitt er også at alt kommer til hvordan man gjør det selv - det er jo ikke uten grunn at forskjellige hunder med samme eier har veldig mange likhetstrekk?

Jeg bor også i leilighet, og mine bjeffer så og si kun når det ringer på. Lydene rundt vil de bli vant til vil jeg tro

Må bare også si at det ikke er alltid det er mulig å hilse på pappaen til valpene, da mange bruker hanner som bor langt unna.. Det er jo ikke sånn at man får låne med seg hannen hjem for å ha han tilgjengelig for valpekjøpere.. hehe
Men mor bør man jo få hilse på, også vil oppdretter kunne fortelle om hvordan hannen er

Ønsker deg ellers lykke til med jakten på ditt eksemplar av verdens beste rase

En annen ting jeg kom på i forhold til hanner, som i alle fall jeg hadde blitt smårar av, er at noen hanner ikke bare markerer ute, men også inne. Jeg er oppvokst med stor rase og hadde lite kjennskap til at det hos endel mindre raser er relativt "vanlig" at hannene markerer inne. Og jeg hadde aldri hørt om bellyband før jeg ble kjent med eiere av små hunderaser. Noen sier de opplever markering inne når hannhunden deres er på beøsk hos andre, noen opplever det i forbindelse med løpetid og noen når de får besøk av andre hunder i eget hjem. Hvor utbredt det er hos dvergpinscher vet jeg ikke, men jeg har sett at det har blitt skrevet om problematikken her på forumet.

Maria skrev:

En annen ting jeg kom på i forhold til hanner, som i alle fall jeg hadde blitt smårar av, er at noen hanner ikke bare markerer ute, men også inne. Jeg er oppvokst med stor rase og hadde lite kjennskap til at det hos endel mindre raser er relativt "vanlig" at hannene markerer inne. Og jeg hadde aldri hørt om bellyband før jeg ble kjent med eiere av små hunderaser. Noen sier de opplever markering inne når hannhunden deres er på beøsk hos andre, noen opplever det i forbindelse med løpetid og noen når de får besøk av andre hunder i eget hjem. Hvor utbredt det er hos dvergpinscher vet jeg ikke, men jeg har sett at det har blitt skrevet om problematikken her på forumet.

Det er bare enkelte hanner som markerer inne. ikke alle, vi har passet flere hanhunder og har hatt tisper her. De har aldri tisset inne i det hele tatt. og mamma har hatt hund i over 22 år og hun har aldri hatt det problemet. og har hatt overtall av hanner.
Jeg tror det går en del på eiern, vist en sier det der får du ikke lov til å viser at det ikke er lov og markere inne så gjør dem aldri det. vi hadde en bichon som gjorde det vi kledde på han vanlig barnebleia, 2 dager etter tisset han ikke inne i det hele tatt, og gjorde det heller ikke resten av livet sitt.

såklart en hund må pisse, så vist en luufter hunden ofte. så slipper man problemet. og vist den faktisk tisser inne er det bare å bruke bleia problemet løst!

IdaCharlotte skrev:

Maria skrev:

En annen ting jeg kom på i forhold til hanner, som i alle fall jeg hadde blitt smårar av, er at noen hanner ikke bare markerer ute, men også inne. Jeg er oppvokst med stor rase og hadde lite kjennskap til at det hos endel mindre raser er relativt "vanlig" at hannene markerer inne. Og jeg hadde aldri hørt om bellyband før jeg ble kjent med eiere av små hunderaser. Noen sier de opplever markering inne når hannhunden deres er på beøsk hos andre, noen opplever det i forbindelse med løpetid og noen når de får besøk av andre hunder i eget hjem. Hvor utbredt det er hos dvergpinscher vet jeg ikke, men jeg har sett at det har blitt skrevet om problematikken her på forumet.

Det er bare enkelte hanner som markerer inne. ikke alle, vi har passet flere hanhunder og har hatt tisper her. De har aldri tisset inne i det hele tatt. og mamma har hatt hund i over 22 år og hun har aldri hatt det problemet. og har hatt overtall av hanner.
Jeg tror det går en del på eiern, vist en sier det der får du ikke lov til å viser at det ikke er lov og markere inne så gjør dem aldri det. vi hadde en bichon som gjorde det vi kledde på han vanlig barnebleia, 2 dager etter tisset han ikke inne i det hele tatt, og gjorde det heller ikke resten av livet sitt.

såklart en hund må pisse, så vist en luufter hunden ofte. så slipper man problemet. og vist den faktisk tisser inne er det bare å bruke bleia problemet løst!

Skrev noen! Og skrev også at dette er noe eiere av små hunderaser opplever, ikke hannhundeiere generelt. Skulle gjort seg om dobermannhannene vi har hatt oppgjennom årene markerte inne hos oss eller andre! Blitt mye å tørke opp!

Å løse problemet med markeringsbehov vha bleie, funker sikkert for de som syns det er greit, men nå tror jeg ikke at de som opplever markering hos hannen sin opplever det i hverdagen generelt. Og å markere og å være tissatrengt er to forskjellige ting. De tilfellene jeg snakker om er når man setter hannhunder i ett annet hjem (besøk hos andre hunder), når man har løpetisper i nærheten eller når man får andre hunder inn i sitt hjem, situasjoner som utløser hannhundens behov for å markere. Og at noen gjør det betyr på langt nær at alle gjør det. Hadde det vært utbredt med markering hos alle hanner inne i tide og utide hadde vel neppe noen orket å ha hannhund i det store og det hele. Men det er jo kjekt å vite at det kan forekomme (og forøvrig hos andre små raser også).


(Jeg var forøvrig med på innendørs utstillingstrening sammen med miniatyrhundklubben ett par ganger, og jeg har aldri sett så mange bikkjer tisse inne på så kort tid. Selv ikke ett stort valpekull hadde klart å tisse så mye inne som de hundene der gjorde!! )

Det med "markering" skyldes i veldig mange tilfeller stress og har ikke noe med "å vise hvem som er sjefen" eller liknende å gjøre i det hele tatt. Og det er jo klart at det kan "koke i topplokket" på mange hanner når det er løpetisper og/eller andre hanner i nærheten.

Hundene mine er ikke "gardinpissere", men det har jo skjedd uhell ved noen få anledninger, men jeg har ikke noe Bellaband i mitt hus, og trenger det heller ikke - jeg kan godt la mine hunder være løs på et hotellrom uten at jeg trenger å bekymre meg for at de tisser både her og både der....

Min kastrerte hannhund "markerer" forresten like mye ute som han som ikke er kastert, så det å tisse der andre har tisset før kan umulig ha noe med et markeringsbehov å gjøre...

Marita skrev:

Det med "markering" skyldes i veldig mange tilfeller stress og har ikke noe med "å vise hvem som er sjefen" eller liknende å gjøre i det hele tatt. Og det er jo klart at det kan "koke i topplokket" på mange hanner når det er løpetisper og/eller andre hanner i nærheten.

Hundene mine er ikke "gardinpissere", men det har jo skjedd uhell ved noen få anledninger, men jeg har ikke noe Bellaband i mitt hus, og trenger det heller ikke - jeg kan godt la mine hunder være løs på et hotellrom uten at jeg trenger å bekymre meg for at de tisser både her og både der....

Min kastrerte hannhund "markerer" forresten like mye ute som han som ikke er kastert, så det å tisse der andre har tisset før kan umulig ha noe med et markeringsbehov å gjøre...

De lærde strides sikkert i forhold til dette med markering, men at hunder lærer mye om hverandre gjennom å lukte (og også slikke) på hverandres urin, er alle enig om. Markering brukes jo praktisk talt også for å unngå konflikter i form av å
si; hold deg unna. Og tisper markerer ofte i forbindelse med løpetid og da er det jo for å fortelle verden (eller nabobikkja ) hvor de er syklusmessig. At hannhunder markerer inne når det er løpetisper eller andre hannhunder i nærheten er jo i situasjoner som kan oppleves stressende for dem, men jeg er ikke så sikker på at det er stresset som er årsaken til at de markerer. Da vil jeg heller tro at det er behov for å markere for å fortelle de andre noe, men så gjør stresset at de "glemmer" at de er inne og at inne markerer man ikke.

Jeg har jo tispe, og hun er veldig ivrig på å lukte på andres tisseflekker og hun markerer oppå eller ved siden av dem også. Og hun er langt fra stressa (mindre stressa hund skal man vel lete lenge etter!). Men hun liker vel å lese avisa, også må jo de som kommer etter ha noe å lese de også! Å markere er jo en måte å fortelle andre hunder hvem de er, hvor de har gått og hvor de går videre på.

Nå var det innendørs tissing jeg siktet til i forbindelse med stress. At hunder "leser avisa" og tisser utendørs skulle da bare mangle

Er DP lett å få stuerein ?
Og hva ligger de på i pris med / uten stamtavle ? tispe og hannhund

Mulighet å få hilse på hundene til dere to som bor i Tromsø ?
Jeg har lyst å finne ut om DP er den rette rasen for meg.

Jo skrev:

Er DP lett å få stuerein ?
Og hva ligger de på i pris med / uten stamtavle ? tispe og hannhund

Mulighet å få hilse på hundene til dere to som bor i Tromsø ?
Jeg har lyst å finne ut om DP er den rette rasen for meg.

Ut fra erfaring med min egen hund synes jeg ikke det er noe problem å få dp'en stueren.
Nå skal det sies at jeg fikk min hund da hun var 6 måneder (og allerede var stueren), og da var det kun noen uhell i starten.

Prisen ligger på ca. 12.000,- med stamtavle.
Tror de aller fleste tar samme pris uansett hvilket kjønn eller farge hunden har.
Det finnes forskjellige avtaler i forhold til avlsrett på hunden osv, mulig man får hunden rimeligere da (?)
Ser også at hunder med små utstillingsfeil ofte selges til redusert pris (noe man kan vurdere hvis man ikke har intensjoner om å stille).
Dp er en kjempeflott rase, og jeg ville absolutt kontaktet Maria på forumet (som er distriktskontakt i Troms hvis jeg ikke har blingsa helt her).

Lykke til

Kizz skrev:

Jo skrev:

Er DP lett å få stuerein ?
Og hva ligger de på i pris med / uten stamtavle ? tispe og hannhund

Mulighet å få hilse på hundene til dere to som bor i Tromsø ?
Jeg har lyst å finne ut om DP er den rette rasen for meg.

Ut fra erfaring med min egen hund synes jeg ikke det er noe problem å få dp'en stueren.
Nå skal det sies at jeg fikk min hund da hun var 6 måneder (og allerede var stueren), og da var det kun noen uhell i starten.

Prisen ligger på ca. 12.000,- med stamtavle.
Tror de aller fleste tar samme pris uansett hvilket kjønn eller farge hunden har.
Det finnes forskjellige avtaler i forhold til avlsrett på hunden osv, mulig man får hunden rimeligere da (?)
Ser også at hunder med små utstillingsfeil ofte selges til redusert pris (noe man kan vurdere hvis man ikke har intensjoner om å stille).
Dp er en kjempeflott rase, og jeg ville absolutt kontaktet Maria på forumet (som er distriktskontakt i Troms hvis jeg ikke har blingsa helt her).

Lykke til

Takk for svar.
Ingen planer om å stille ut

Hei.

Som Fanny (Kizz) sier, så er jeg distriktskontakt for Troms. Vi har jevnlige treff i Tromsø og du er velkommen til å være med, så får du hilse på flere dvergpinschere. Det pleier å være en god blanding av både tisper og hanner i ulike aldere og farger på treffene. Og ikke minst er det mange hyggelige hundeeiere med!

(Har forøvrig sendt deg en PM, så send meg gjerne e-postadressen din, så kan jeg sende informasjon om treff til deg på mail. Du kan også følge med her på forumet under Treff og trening).

De knytter seg VELDIG til deg, Max er i vertfall veldig knyttet til meg og familien, spesielt meg, siden jeg trener med han, det er min seng han sover i osv..
Du får en trofast kompis som ikke viker fra din side her ja...

Men du må tidlig øve på å ikke bjeffe, øve på å være rolig inne, inkalling, og slike ting tidlig, inkalling spesielt for hvis det kommer en katt så er hunden søkk vekk om du ikke har god inkalling.
Husk og sosialisere den godt.

Det høres ut som den passer fint til deg og din livstil.