Hvorfor jeg blir så imponert av de ivrige her inne

Fant artikler på canis i dag om lydighetstrening. Den heter - "Nnggh…- hunden min kan det ikke godt nok ennå!" http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=152. Det var en anne artikkel og - litt mer humoristisk, men basert på selvinnsikt http://www.canis.no/gensider.php?gid=120

Har ikke hørt bortforklaringer fra ivrige konkurranse-eiere her - det er ikke det, men etter å ha lest denne skjønner jeg mer mengdene og innsatsen som skal til - og resultatene blir ikke mindre imponerende. Med så mye trening må det være en enorm tilfredsstilelse for alle som når målene sine. Jeg var veldig fornød bare å komme gjennom valpekurset - det er ikke alltid titlene vi trener for, men selvoppsatte mål.

For oss som kun rusler fram mot startblokkene og ikke vet hva som ligger foran oss - ta en kikk - jeg ble ikke avskremt - bare mer tålmodig for at det vil komme bare DU legger tid treningen.

SÅ GRATULERER TIL ALLE SOM HAR KOMMET SÅ LANGT SOM DE HAR - OG LYKKE TIL VIDERE I JAKTEN PÅ RESULTATENE.

Canis og klikkertrening har veldig mange gode filosofier, mener jeg. Og troen på det har ikke blitt dårligere etter at jeg har praktisert mye av dette selv. Etter å ha slitt med fryktaggresjon i to år, har Odin i dag forholdt seg rolig i forhold til de fleste hundene vi så på Sognsvann. Ja, han knurret litt mot et par på avstand, men jeg er rimelig sikker på at det ikke ville blitt bråk dersom de hadde kommet borttil.
I løpet av disse to årene har Odin aldri kjent et hardt rykk i båndet, rapp over snuten eller fått vridd øret eller blitt lagt i bakken. Derimot har han fått masse belønning for å oppføre seg pent, og ikke blitt forventet å gjøre ting han faktisk ikke har lært... så i dag har vi vært på grillfest på Sognsvann med jobben, og møtt både folk og hunder, uten noen negative opplevelser.