Bitt i ansiktet!!

Hadde jeg trodd det ville hjulpet hadde jeg gjort det for lenge siden.
Desverre er ikke mamma av den typen man kan sette seg med å prate med om sånt.
Jeg aner ikke hva som er årsaken til at hun velger å beholde han til tross for at jeg har sagt klart
i fra om at da kommer ikke barnebarna hennes dit mer.
Men synes faktisk det er veldig rart. I alle andre sammenhenger der hunder har bitt har hun vært
nådeløs. Mens denne gangen var det liksom helt uaktuelt.
Dermed så ringer hun ikke og spørr hvordan det går med minsten engang.
Vi har kommet til den konklusjonen at om hun heller velger bikkja enn barnebarna
så får det være hennes valg. Kan umulig være lett for henne, men så lenge hun ikke vil snakke om det
så blir det veldig vanskelig å komme til l en enighet.

Uff så leit og vrient det skal være. Ønsker dere lykke til videre i alle fall.

Anette&Dior skrev:

Men synes faktisk det er veldig rart. I alle andre sammenhenger der hunder har bitt har hun vært
nådeløs. Mens denne gangen var det liksom helt uaktuelt.
.

Det är inte alls konstigt eller obegripligt - denna gången är det känslor med i spelet. Hon tycker så klart om sin hund, andras hundar är det lättare att ha åsikter om där man kallt kan ge rekommendationer.
Precis som många här inne gör nu - man kan med lätthet tycka och tänka... men detta är inte våra hundar.. eller våra familjemedlemar.

Jag hoppas du och din mamma kan reda ut detta och att ni gör det tillsammans - där du kanske även förstår hennes agerande

Anette la dette få litt tid til å roe seg.
Dette er et sjokk for dere og moren din, mye følelser her Anette.
Men jeg tror at når moren din har sitti å tenkt litt så vil hun etterhvert forstå.
Du er tross alt dattera og hun vil ta kontakt med deg og prate med deg om dette.

Jeg er helt enig i at hunden burde avlives, men noen trenger bare litt tid for seg selv.

Jeg håper det går bra med dere og ønsker dere lykke til.

Stor klem

BeeBronx skrev:

Jag hoppas du och din mamma kan reda ut detta och att ni gör det tillsammans - där du kanske även förstår hennes agerande

Det håper jeg og!!

Takk Marion, klemmen trengtes og jeg vet jo det løser seg til slutt på et vis. Det MÅ det jo!

Anette&Dior skrev:

BeeBronx skrev:

Jag hoppas du och din mamma kan reda ut detta och att ni gör det tillsammans - där du kanske även förstår hennes agerande

Det håper jeg og!!

Takk Marion, klemmen trengtes og jeg vet jo det løser seg til slutt på et vis. Det MÅ det jo!

Ja dette løser seg Anette, la det bare få litt tid

Uff så forferdelig! Jeg har selv en 3-åring og ville nok har reagert på akkurat samme vis som det dere gjorde.

Hunder skal IKKE bite mennesker, men når det skjer er det sef alltid verdt å sette seg inn i hendelsesforløpet å prøve å finne årsaken til at noe slikt har skjedd.

Men om det er riktig at hunden har valgt å gå etter gutten gutten for å "ta ham" slik du beskriver er dette langt over min grense og jeg ville som deg mene at hunden burde avlives. Og når man da plusser sammen hendelsen med at hunden lenge har vært usikker og dette er "toppen på kransekaka" ...ja så er det ingen tvil i mine øyne slik jeg oppfatter hendelsesforløpet og forhistorien her.

Det som gjør alt vanskelig er sef at dette er din mamma og at hun naturligvis er veldig glad i hunden sin. Det er vondt når bestekompisen gjør dumme ting en gang for mye, men som hundeeier må man stikke fingeren i jorda når det skjer slike ting. Vi har selv hatt en hund som var usikker og utagerte mot andre (hann)hunder og måtte ta det tunge valget å si at nok er nok. Noe av det tyngste jeg har gjort i hele mitt liv, men det er en del av det å ta på seg ansvaret for en hund.

Jeg håper du kan få snakket orntlig med din mamma og at hun innser alvoret. Jeg ville vurdert å snakke med de andre "hundefolka" i familien din også og kanskje fått hjelp av dem til å diskutere dette med din mor?

Ingen lett situasjon og jeg forstår virkelig din frustrasjon rundt dette!

Lykke til!

Da er stinga borte!
En lykkelig gutt som slipper å ha "blå tråd" i ansiktet!
Han NEKTA å dra til legen, så jeg tok de selv.
Så nå går han rundt og sier: Du er fliiiiink, doktor mamma!!

Han har ikke vist noen tegn til å være redd for hunder, og snakker ikke lengre om det som skjedde! PHU!!

Så da håper vi at vi slapp med skrekken og noen blå sting!!

Tusen takk til alle som har ønsket god bedring!!

Anette&Dior skrev:

Da er stinga borte!
En lykkelig gutt som slipper å ha "blå tråd" i ansiktet!
Han NEKTA å dra til legen, så jeg tok de selv.
Så nå går han rundt og sier: Du er fliiiiink, doktor mamma!!

Han har ikke vist noen tegn til å være redd for hunder, og snakker ikke lengre om det som skjedde! PHU!!

Så da håper vi at vi slapp med skrekken og noen blå sting!!

Tusen takk til alle som har ønsket god bedring!!

Så godt å høre! Tross alt er det aller, aller viktigste at alt går bra med ham!

Så flott at det går så bra med ham

For det første må jeg bare si at dette er helt forferdelig situasjon for deg og din familie.
Og heldigvis for din sønn så ble han ikke redd i ettertid.

Jeg har selv hatt en hund som har bitt uten grunn eller forvarsel og det er faktisk ingen andre løsning enn å avlive.
For de som har god kjenskap til hund og atferd vet at å bite er den siste atferden for å komme seg ut av en ubehagelig situasjon.

En hund som har fått løsning på å bite KOMMER till å bite igjen hvis den føler seg presset. Og i denne situasjonen så høres det ut som han ikke er konfortabel med barn.

Stor eller liten hund, voksne eller barn er ingen unnskyldning i min verden. En hund skal IKKE bite.

Gi moren din litt tid til å tenke på dette, det er ekkelt og flaut nok i seg selv å ha en hund som har bitt. Det tar ofte bare litt tid før det synker inn og en får tenkt seg om.

Lykke til..håper alt ordner seg...