Bitt i ansiktet!!

Vi har vært hos mamma på "ferie" i sommer!
Vi pusser opp hus rett i nærheten og har bodd hos henne så lenge.

Mamma har en berner sennen hanne på 4 år, Ruggen... Han har hele livet sitt vært veldig usikker og hatt en tendens til å være agressiv mot fremmede.. Mamma har desverre ikke klart å gjøre noe med dette og han har inntatt en svært dominerende posisjon i huset!!
Men meg og mine har han annsett som sin flokk, så det har alltid bare vært fryd og gammen..

Men mamma har nå fått en valp i hus. Og siden Ruggen begynte med å banke den grundig har mamma valgt å holde de avskilt.. Det har pågått en stund, så Ruggen har vært mye satt til side og aleine i det siste...
Han ble også plutselig redd for Julian, sønnen min på snart 3 år.
Vi har derfor sjonglert hunder og unger om hverandre for å holde de adskilt og lære de å være sammen!

Her om dagen badet julian i sitt bitte lille basseng på verandan.. Ruggen var der ute og sirklet rundt bassenget..
Mamma synes det var ekkelt og mente det så ut som om han jaktet på Julian.. Jeg var helt sikker på at han rett og slett hadde lyst til å bade. Og plask, der lå den svære tøffe hannbikkja i bassenget sammen med ungen og stor koste seg...

Noen dager etterpå med fortsatt suksess går Julian forbi Ruggen, som sitter ved trappen på utsiden av huset.. Ruggen sitter i ro... Julin går opp trappen og inn i gangen.. Mannen min ser det hele og følger med.. Da han er nesten gjennon gangen setter bikkja etter, mannen løper som en gal og rekker det akkurat ikke..

Ungen ligger på ryggen med bikkja over seg når mannen min får tak i de!

Nesevingen er kløyvd i to, er hull rett igjennom kjøttet mellom nesa og leppa, hull under haka, risp og småsår i hale ansiktet.. Kloremerker på kroppen!

Hunden valgte altså å løpe etter ungen og ta den!

Jeg var ikke hjemme, men svingte inn i oppkjørselen til mamma ca 10 sek etter det skjedde. Heiv mann og barn i bilen og dro til sykehuset.
2 sting var alt de fikk sydd den hysteriske ungen, resten ble stripsa....
Alt hovnet opp og han ser rett og slett helt grusom ut nå!!

Det første jeg gjorde i bilen var å ringe onkelen min for at ikke mamma skulle være aleine når hun skulle avlive hunden sin! Var 110% sikker på at den var borte innen vi kom fra sykehuset.

Ringte mamma når alt var lappa sammen for å si at vi tross alt hadde vært kjempeheldige... 5 cm lengre ned og det hadde vært i halsen, 2 cm lengre opp og det hadde vært øyet...

Det eneste mamma er interessert i å vite er om VI KREVER ruggen avlivd?!?!
" Og gjør dere det, får dere dra med han selv, for jeg gjør det FAEN ikke!!! "

Vel, for å gjøre det kort, vi henta tinga våre og dro!! Og jeg KLARER IKKE snakke med henne!!!
Hun har 10 000 unnskyldninger for hvorfor det ikke var Ruggen sin feil, og synes såååå synd på bikkja!

Jeg sier: Javel, så velger du å beholde bikkja! Da velger jeg å holde ungene mine vekk!!

Enden på visa?? Mamma er sur på meg!!

Herregud.. Burde absolutt krevd bikkja avlivd, men jeg mener at det er hennes jobb, ikke min!! Så da får hun bare sitte der aleine, men bikkja........


På vei til sykehuset, fikk tørka unna litt for å ta bilde..


Julian dagen etter..

Oj, det så ikke bra ut......
Det er vel få unnskyldninger som holder mål når en hund angriper en unge på den måten?
Huff......synes skikkelig synd på dere, for en forferdelig situasjon

Uff, dette må være enhver foreldre og hundeeiers skrekk! Det er ihvertfall min.

Kanskje du skal la det gå et par dager, og la ting roe seg ned? Jeg er sikker på at både du og moren din var mer eller mindre i sjokk etter at dette skjedde, og det er ikke så lett å tenke fornuftig da. Det er veldig lite relevant om det var Ruggen sin "skyld" eller ikke, han har angrepet og skadet et barn, og kan gjøre det igjen. Jeg kan ikke tenke meg at noen vil ha det ansvaret!
Er det kanskje noen andre som kan snakke med moren din også? (hva sier din onkel til dette, jeg antar du sa til han at du regnet med at hunden skulle avlives)

Håper det går bra med Julian og at han ikke blir redd hunder etter dette!

Dette skjedde på onsdag og jeg klarer ikke snakke med mamma enda! Redd jeg kommer til å si for mye sinte og dumme ting som ikke kan tas tilbake! Ba om litt tid til å roe meg og hun svarer med å synes jeg er tåpelig.

Jeg får vondt laaaaangt inn i hjerteroten min hver gang jeg ser den lille gutten med sårene og hoven leppe og nese! Blir helt kvalm inni meg når jeg tenker på at hun sitter og koser med bikkja etter dette...

Oppdretteren til Ruggen er også mammas beste venninne. Hun har lenge sagt at mamma må ta tak i den bikkja før den biter noen... Mamma reagerer med raseri hver gang og forsvarer Ruggen..
Jeg er 99% sikker på at mamma ikke har sagt noe til henne. Jeg vurderte en stund om jeg skulle ringe og snakke med henne for å få henne til å ta en alvorsprat med mamma.. Men tror ikke det hjelper. Er et eller annet som gjør det klin umulig for mamma å innse at han er farlig...

Veeeeel, Julian er blid og fornøyd og like glad i bikkjer som alltid! PHU!!!
Han har fått det for seg at Ruggen snubla og slo han! Og det er HELT greit at han tror!

Så nå venter vi på at hevelsen skal gi seg. Ser kanskje bitte litt betent ut, men han går på hestekur med antibiotika, så er ingen fare. Men vi tar en tur på helsestasjonen på mandag for en liten titt!

En ting: Er det ingen regler for hunder som biter?? Må det lages sak av det for å få den avlivd?

Å, fy!!!
Jeg hadde gjort som deg!! Tatt med meg ungen og reist derfra! Det der hadde jeg ikke tatt videre pent, nei! Hadde nok følt at hvis ikke barnebarnets sikkerhet betyr mer enn som så, så er det ikke snakk om at jeg vil være der..

En fryktelig trist og fæl sak for dere alle, og det var jammen bra den ikke endte i en virkelig stor tragedie.

Masse god bedring til sønnen din!!!

Dette var forferdelig å lese, fikk tårer i øynene her jeg sitter.
God bedring til lille gutt og jeg håper han ikke nå har fått skrekken for hunder og godt at han lever.

Men du kan kreve hunden avlivd, det er bare å gå på politistasjonen og anmelde det, sykehuset pleier i slike situasjoner å sende over rapport.
Synd å si det, men en slik hund har det ikke godt med seg selv og er til fare for andre.

Føler med dere Anette, huff.

Skikkelig mareritt situasjon.. Masse god bedring til Julian, og håper at mamman din tar til fornuften.

Stakkars lille! Håper ting ordner seg for dere.
Det er litt av et ansvar å eie en slik hund...

Hvis moren din er så blind på dette som det høres ut, så ville jeg ringt oppdretter og evt. andre som kan overtale henne. Siste utvei er vel politiet, ikke den beste måten å få fred i familien på, kanskje. Samtidig så er det jo direkte farlig å la den hunden leve. :(

Godt å høre at Julian har taklet det bra, barn tåler ofte mer enn vi tror! (Jeg ble faktisk selv bitt i ansiktet av en schæfer da jeg var 5, og har ikke greid å holde meg unna hunder siden. :P )

Masse sympati og medfølelse herfra!

Jag tycker du skall ta det försiktigt - det är din mamma det handlar om - och din son.
Man får förstå att hon inte sticker iväg och avlivar sin hund - som hon säkert älsar och har haft i flera år... jag gör det iaf.

Ta det försiktigt så ni inte blir osams för livet - det är så otroligt viktigt med familjen och de relationer vi har. De kan bli svåra att reparera.Du förväntade dig avlivning på hunden direkt ... för du var arg och rädd om ditt barn. Hon var säkert otroligt rädd hon med - för sitt barnbarn och sin risk att bli av med sin hund.

DET ÄR INTE RÄTT DET HUNDEN GJORDE - men jag kan förstå att hon itne rusar iväg och avlivar.

Jag hade nog aldrig kunnat heller, jag hade sett till att situationen utreddes, varför, har hunden ont, är det behandlingsbart - mentalitet eller värk - sedan hade jag kanske sett till att hunden aldrig var i kontakt med barn utan sträng uppsikt igen.
man behöver ju inte ha dem samman, det finns möjligheter att avgränsa och se till att liknande situation aldrig riskerar uppstå igen!

Jag förstår att du är arg, ledsen och rädd för vad som kunde hända - men hade det varit min hund hade jag inte kunnat och på sätt och viss kan jag förstå din mor.

Grunnen til at jeg forventet den avlivd er måten hun snakker om andre hunder som biter.
Når hun spurte meg om jeg krevde den avlivd sa jeg at jeg ikke kan kreve det av mamman min.
Jeg har også bedt om litt tid til å svelge dette.
Nettopp for å ikke si ting jeg kan komme til å angre på. Hun reagerer med å gi uttrykk for av hun synes jeg er tåpelig som tar sånn på vei.

Det feiler ikke hunden noe. Den har vært ustabil hele livet sitt og stadig kryssa nye grenser. Nå har den gått litt for langt og jeg klarer ikke forholde meg til den mer. Jeg er ikke så sint, jeg er mest forferdelig lei meg.
Jeg grubler og tenker og får ikke dette til å stemme i hodet mitt.


jeg forstår at det er vanskelig å avlive hunden sin. Har hund jeg og.
Men om det gikk på bekostning av mine barn/barnebarn så hadde jeg ikke nølt.
Og ihvertfall ikke når bikkja har prøvd seg på sånne stunt før.

Men okay, jeg lot det være opp til henne å bestemme hva hun ville gjøre.
Hun valgte å ikke avlive. Jeg velger å holde ungene mine trygge, borte fra den hunden.

Vi har jo slitt litt med aggresjon mot andre hunder fra Odins side. Jeg har sagt at den dagen han faktisk biter/angriper en hund, vil jeg vurdere avliving. Såklart sett i forhold til situasjonen. Selv om han ikke har angrepet har det vært ganske ille i perioder, og jeg har vurdert om han har hatt det best med å få slippe.
Men den dagen en av mine hunder biter et menneske, relativt uprovosert, da er det rett til dyrlegen! Jeg kan ikke tenke meg å ha ansvar for et dyr som er troendes til å angripe et menneske uten kraftig provokasjon. Og når hunden veier 50 kg, hvilket min neste hund også kommer til å gjøre, så er det desto farligere.

Håper det løser seg!

Herregud... stakars lille gutten deres!!!

Jeg og min mann har en og samme tankegang vedr hunder som biter. Beklager, men vi har ikke rom for hunder som biter mennesker. Er hunder usikre og truende ovenfor barna spes., er jeg av den som ikke tør å ta en eneste sjanse.

Og når denne hunden er i stand til å løpe etter deres barn som er på vei bort fra hunden, ser jeg ingen grunn til at den ikke vil gjøre det igjen en annen gang. MIn mening.

Ønsker god bedring til lilleprinsen

Anette&Dior skrev:

Det eneste mamma er interessert i å vite er om VI KREVER ruggen avlivd?!?!
" Og gjør dere det, får dere dra med han selv, for jeg gjør det FAEN ikke!!! "

Du trenger hverken å anlegge en sak eller kreve hunden avlivd i dette tillfellet, for her har du faktisk fått tilatelse til å hente hund for å få han avlivd.

Huff, for en forferdelig situasjon!!

Håper det ordner seg, og god bedring til den tapre lille gutten

Nei og nei, for en forferdelig situasjon å havne i!

Forstår deg veldig godt og håper moren din klarer å se hva som er det eneste rette å gjøre i en slik situasjon. Ingen tvil om at man ikke kan ha hunder som er så usikre og ustabile at de ender opp med å skade mennesker.

God bedring til gutten din! Flott at han på egen hånd har funnet en forklaring på det som skjedde og har slått seg til ro med at hunden ikke ville skade ham.

Huff Anette dette var trist lesing, skjønner at det ikke er lett når det er din mamma meeeeen hadde en av mine hunder bitt barnebarnet mitt eller noen andre barn for den sakens skyld så hadde jeg tatt det ansvaret det er å være hundeier å dratt til vetten og avlivet den, jeg har nulltoleranse for biting, uansett hvor glad jeg er i den hunden. Veldig trist at mamman din ikke ser den der men det er jo mulig det kommer om noen dager. Hadde i hvertfall sagt ifra til venninen hennes som da er hundens oppdretter

God bedring til lillegutten din

Fy søren, for en forferdelig situasjon! Føler med dere og håper jeg aldri trenger å oppleve noe sånt.

Jeg ville nok ha kontaktet oppdretter for å høre om hun kan snakke litt fornuftig med moren din.
Jeg skjønner at moren din er veldig glad i hunden, men sånn som du beskriver ham så er han potensielt farlig. Nå har han allerede skadet et barn, og da er terskelen mye lavere for at han kan gjøre det igjen. Jeg hadde ikke turt å leve med en sånn hund og å ha det ansvaret HVIS det skulle skje igjen.

Flott at gutten din har funnet sin egen forklaring på det som skjedde. Masse god bedring til Julian!

Jeg er enig med Pia her og skjønner begge sider. Det blir veldig dramatisk når noe sånt skjer, men om hunden skal avlives syns jeg ikke vi kan ta stilling til på et forum. Vi var ikke der, så ikke situasjonen og kjenner ikke hunden.

Pr i dag vil ikke moren din avlive hunden sin og da tar jeg situasjonen ut fra det. Det jeg ville gjort var å sjekke om denne hunden er syk eller har vondt på noe vis. En full sjekk hos veterinær, rett og slett. Jeg ville også sørget for at hunden ikke var alene med barn og brukt stengsler. Da kan de oppholde seg i nærheten av hverandre, men ikke være oppi hverandre.

Moren din bør også besøke en hundetrener med hunden. Helst en som kan en del om atferd og som kan kartlegge problemet og hjelpe henne til å få det på riktig spor igjen. På deg virker det som om det kanskje har sklidd litt ut over tid?!? Det er mye lettere å gjøre noe med helheten om man finner kilden til problemet, så slipper man å bare behandle symptomene. Det er ikke automatikk i at en hund som biter èn gang gjør det igjen, men man må jo ta tak i situasjonen og gjøre noe med det.

Hunden er ikke syk! Den har nettopp hatt helsesjekken sin og mamma er nøye med at den blir grundig gjort.
Jeg angrer nesten litt på at jeg ikke anmeldte/ krevde den avlivd. Den har aldri vært helt 100 i psyken og de fleste andre rundt oss mener den er en tikkende bombe. Noe jeg forsåvidt er enig i nå!

Tante er hundetrener, hun har lenge sagt at noe må gjøres, men mamma har utsatt dette.
Min mening er at mamma ikke klarer det ansvaret det er å ha en ustabil hund! Han veier over 50 kilo og er agressiv, en faaarlig blanding!

Vel, om hun velger å gå kurs er jo det bra for henne.
Hun kan sette opp stengsler osv, men:

MINE UNGER SKAL HOLDES LAAAANGT UNNA DEN BIKKJA!!

Kan forøvrig nevne at det i dag er en uke siden det skjedde og jeg har ikke hørt et pip fra mamma! Hun har ikke engeng spurt hvordan det er med Julian! Så det er tydelig at NOE plager henne!

Jeg har nå vært mer eller mindre søvnløs den siste uka og vurderer en tur til legen for å få noe å sove på!
Jeg er en grubler av natur og dette tok virkelig kaka for meg!!!

Dere som skjønner at hunden ikke er avlivd og ser hennes side av saken: Dere har helt rett, dere kjenner hverken hunden eller situasjonen. Den er verre i vikeligheten!

Og sorry at jeg sier det, jeg er dønn uenig i at en hund som opptar jakten på et barn for å bite det skal få en sjanse til!
Og TRO MEG: Hadde det vært en av mine hunder hadde den IKKE vært her lengre!!

Anette&Dior skrev:

Jeg angrer nesten litt på at jeg ikke anmeldte/ krevde den avlivd.

Litt synd at dere ikke pakket hunden inn i bilen og dro til vet når dere fikk tilatelse til å gjøre det.

Fly skrev:

Anette&Dior skrev:

Jeg angrer nesten litt på at jeg ikke anmeldte/ krevde den avlivd.

Litt synd at dere ikke pakket hunden inn i bilen og dro til vet når dere fikk tilatelse til å gjøre det.

Mulig du vet noe mer enn hva jeg har fått med meg eller at jeg har misforstått, men jeg forstod det ikke slik at hun fikk tillatelse til å avlive hunden underveis her?!? Trodde det var litt av striden, nemlig at mor ikke ønsker å avlive hunden.

Fikk klar beskjed om at hvis jeg krevde bikkja avlivd fikk jeg gjøre det selv, for hun gjorde det faen ikke.
Så på et vis fikk jeg jo lov. Striden her er at hun mørker å beholde bikkja.
Og på en eller annen måte har hun klart å få dette til å være min skyld,
Så hun er sint på meg.

Men hovedsaken er ikke at dette er Mamma, hovedsaken er at min sønn har blitt
angrepet av en hund og eieren nekter å innse at det er alvorlig.

Vi har opplevd det samme med vår yngste gutt på 8 år... Da han var 1,5 år ble han regelrett skambitt i hodet da han skulle gå forbi en dobermanntispe som svigermor skulle ha på prøve. Sondre måtte sy 5 sting i hodet.
Hun valgte da å levere hunden tilbake til oppdretter med en beskjed om å holde denne hunden unna unger.


Jeg syns det er trist at moren ikke kan se hva hunden hennes har gjort med barnebarnet, og helt klart har denne hunden det ikke godt psykisk.
Jeg hadde nok bedt henne komme med hunden,så man fikk avlivet den, så fikk hun heller få seg ett nytt familiemedlem (da gjerne valp) som kunne holde henne med selskap.... selv om det er vondt for henne, så har hunden faktisk bitt ett lite barn, hvem blir den neste som den biter?? det kan være mannen i gata, unger som leker e.l.

Selv har vi jo hunder, og om noen av våre biter ett menneske er veien kort til veterinæren.


Syns det er kjempe trist at dere må oppleve dette. Og god bedring til lillegutten

Syntes dere skulle skaffe dere en barnepike til familien deres og så sette dere (du og din mann) i bilen og dra til din mor. Så får dere prøve å snakke ut om hele situasjonen og om hvordan dere tar dette. Hunden skal "forhåpentligvis" ikke leve så mye lengre, men det er utrolig dumt å lage en familie splittelse ut av dette. Si til din mor at skjedd er skjedd og at det er trist for alle parter, men hunden må vike i denne sammenhengen her. Si at hun kan velge mellom to ting, enten reiser hun selv med hunden og avliver han, ellers at dere tar med hunden til vet og avliver han.