Noen som har gode ideer ang omlasseringshund!

Hei!
Vi overtok en dvergpincher tispe for 4 mnd siden og har fått en snill og veldig kosen liten krabat i hus.

Men nå må jeg bare innrømme at jeg er litt grønn selv om jeg har hatt hund før og akkurat denne rasen hadde jeg faktisk ikke hørt om. Har jo vært og lånt bøker på biblioteket om hunder generelt og abbonerer på et par hundeblader og leser endel på nettet men likevel er jeg litt usikker på noen ting.
Feks tenker jeg på hva er vanlig "problemer" hos DP og hva kan skyldes ting som har skjedd hos forrige eier?
Hun er 2,5 år og det virker som hun er trygg på oss og alle barna våre.
Men hun er så utrygg på så mye annet.
Feks bilkjøring.
Fant en fin atrikkel om tilvenning og vi jobber med saken men det tar sin tid-
Så var hun livredd buret sitt selv om det fulgte med fra forrige eier hadde hun nok ikke vært så mye i det akkurat.
Fant en artikkel om det også og burtreningen har gått flott inne. Skulle prøve i bilen engang men da ble hun så stresset at hun kastet opp så det har jeg ikke prøvd igjen enda. Vi kjører kun korte turer maks 4 min og tur og så 4 min hjem. Så langt har vi kommet med den saken. Det går men hun klarer ikke legge seg ned. Knapt sitte på fanget litt og hun skjelver, men likevel mindre nå enn i begynnelsen.
Så har vi dørklokka...
Og fremmede...
Egentlig er hun glad og ønsker å hilse men synes det er fryklelig skummelt.
Andre hunder på tur går egentlig bra. Hun blir veldig ivrig så fort hun ser en annen hund men hilser pent når hun får lov. Vi kan også gå i bue forbi hvis jeg holder henne i kort bånd går dette greit.
Så har vi dette med å dra i båndet...
Vi har møtt en hunde trener og fått tips og noen funker godt og andre ikke.
Det tar nok litt tid men synes det er vanskeligere å trene nå etter snøen og kulda kom.
Hun fryser...og vil helst gå så fort som mulig og rett inn igjen. Noen ganger vil hun helst ikke ut.
Har kjøpt fleecedress til henne som vi bruker på kalde dager. Hun liker ikke å ta den på men kan gå mye lenger så det var jo lurt.
På litt mildere dager har hun ull gensere som mamma og mormor har strikket og de er gode.

Vi har hatt noen unger på besøk som er redd henne fordi hun bjeffer og hopper på de. Det er ikke noe morro. Jeg går da imellom for å vise at hun ikke får lov. Har også hatt henne i bånd engang som en 5 åring var veldig redd her. Det gikk fort over og når hun ble trygg kunne hunden løpe løs i skogen med oss og den samme jenta.

Men som sagt jeg er så uerfaren i forhold til dere...har lest de fleste innlegg her nå og ser at det er mange med erfaring så hvis det er noen som kan gi meg noen tips er det helst supert

Hva som er "vanlige" problemer (svakheter) hos dp og hva som skyldes opplevelser og/eller manglende sosialisering/miljøtrening hos forrige eier kan være vanskelig å si når man ikke ser eller kjenner hunden, men uansett så ville jeg satset på en positiv tilnærming til både det å møte fremmede mennesker og bilkjøring.

Det med utrygghet ovenfor fremmede mennesker er det mange med dp som opplever, og det fins mange ulike måter å jobbe med problemet på. Det jeg ville gjort er å be ALLE fremmede om å overse hunden slik at hunden selv får ta kontakt. Og da må man være nøye med at alle gjør dette slik at ikke noen kommer og presser seg på hunden, klapper den eller løfter den opp og bekrefter at "Joda, fremmede mennesker er uberegnelige og gjøre ting du ikke liker". Min Melba kan reagere på enkelte mennesker (fortrinnsvis menn), og siden jeg vet dette er jeg alltid i forkant (prøver i alle fall) og gir alle fremmede beskjed om å overse henne. Da får jeg ingen reaksjon fra Melba siden det å overse er ett dempet signal (ikke se på hunden, eventuelt snu hodet en annen vei, vend gjerne kroppen bort fra hunden og hvis hunden er veldig redd kan man snu ryggen til. For Melba holder det at de ikke retter blikket på henne, selv om hodet og kroppen er vendt i hennes retning, så her må man prøve seg frem og se hvor mye demping som trengs for at hunden skal føle seg trygg). Melba tar da selv kontakt med dem når hun ser at de ikke er truende. Noen tar hun kontakt med med en gang, andre mennesker kan hun se an i 10-20 sekunder før hun går bort og snuser og hilser. Jo oftere hunden får løsning på å bjeffe på fremmede mennesker, jo bedre lærer den at det å bjeffe holder dem unna (de føler de får kontroll), og det blir vanskeligere å få bort denne atferden, så her må man bare være streng hundeeier og instruere de man møter/får på besøk!

Når hunden selv tar kontakt kan man gjerne la de fremmede gi hunden en godbit, men det er ikke alltid like smart å lokke hunden til å ta kontakt ved hjelp av godbit, særlig ikke hvis hunden er veldig redd. Da kan det hende at hunden trosser redselen for den fremmede bittelitt fordi den har så lyst på godbiten at den går forsiktig bort og henter godbiten, også løper den unna igjen når den har fått tak i godbiten. I slike situasjoner blir jo ikke hunden mindre redd den fremmede, den bare stresser seg litt ekstra opp i det den lister seg bort for å ta godbiten. På andre hunder, som ikke er fullt så redd, kan det derimot fungere. Jeg er likevel mer for det å la hunden knytte folk til noe positivt gjennom klassisk betinging som vil si at hver gang hunden ser ett fremmed menneske (i det brøkdelet av ett sekund hvor den kaster ett første blikk på mennesket), så sier du "Bra" og gir hunden en godbit. Etterhvert vil synet av et fremmed bli linket opp mot at "Nå kommer det en godbit", sånn at hunden får en god følelse av å se det mennesket istedet for at hunden blir stresset av det. Det blir som når vi får vann i munnen når vi hører snakk om god mat, selv om vi ikke ser, lukter eller smaker maten, eller når vi får frysninger nedover ryggen når vi hører musikk som benyttes i skrekkfilmer fordi vi har linket det opp med at nå kommer det noe skummelt snart.

Klassisk betinging kan du også benytte i forhold til dørklokka. Nå er jo dørklokka linket til at det kommer noen (og derfor bjeffer hunden), men du kan lage ringeklokkelyden til ett signal om at nå kommer det mat. Få noen til å ringe på døra (uten å komme inn, evt bruk fjernkontoll) og kast mat på gulvet (en spesiell plass hver gang, for eksempel på kjøkkengulvet). Gjenta dette maaaange ganger over tid, og til slutt så vil hunden løpe bort til kjøkkengulvet å snuse etter godbitene når den hører ringeklokka. Selv syns jeg ikke det er ett problem at hunden min varsler når det ringer på døra, men man må selv finne ut hva en selv ønsker av hunden og jobbe derfra. Nå er jo dp en hund med vaktinstinkt, og jeg er vant til Dobermann fra før, så for meg er ikke dette en big deal egentlig, så jeg har bare jobbet med at når Melba har varslet, så lukker ikke jeg opp døra før hun er stille, så nå går det ganske fort fra hun varsler til hun gir seg, for hun vet at ingenting skjer før hun setter seg ved siden av meg og er stille. Da først lukker jeg opp døra.

Vedrørende bilkjøringen, så kan det jo hende at hunden er bilsyk?? Om det ikke er det, så kan du jobbe med gradvis tilvenning og bare ta korte turer til og begynne med og helst starte med å bare sette hunden inn i bilen, lukke døra, åpne den og ta hunden ut igjen. Etter noen repitisjoner og når hunden takler dette, så kan du øke tiden hunden er i bilen litt og litt (pass på at du tar hunden ut FØR den rekker å stresse seg opp), og så begynne å kjøre korte turer. Gjerne bare 10 meter til å begynne med. Tar tid, ja, men om det er det at hunden syns det er skremmende så må man nok bare skynde seg langsomt, hvis ikke er det tilbake til start...

Vet ikke hvilke råd du har fått angående det å lære å gå pent i bånd, men du kan jo prøve dette: Belønn hunden hele tiden mens den går på slakt bånd. Jo oftere du belønner (gjerne for hvert steg du tar til å begynne med), jo mer informasjon gir du til hunden om at det er her du vil den skal gå. Ha godbiter i samme lomme som den siden hunden er på, og belønn med den hånden nærmest hunden. Belønn strategisk bakover slik at hunden ikke må dra framfor deg for å få tak i godbiten. Snu og skift vei dersom hunden havner foran deg, slik at den havner der den skal og du får belønnet før den rekker å dra foran deg igjen (når du endrer retning når hunden er foran deg, så vil den jo havne langt bak deg igjen). Tren korte økter og la hunden lykkes, så det kan være lurt å trene når hunden har fått løpt/snust litt fra seg i stedet for i starten av turen når den er ivrig etter å komme seg ut på tur. Du kan også belønne hunden med å la den få gå til den tisseflekken eller den hunden den vil hilse på når den har gått pent i bånd. Si da "vær så god" og gå sammen med hunden bort til belønninga. Etterhvert jobber du med utholdenhet, dvs at du belønner sjeldnere og sjeldnere (men fortsatt før hunden rekker å begynne å dra). det blir nesten som å hjernevaskke hunden på at "Det er her det skjer, så hold deg her."

Også anbefaler jeg å bruke sele dersom hunden drar, så kan du heller bruke halsbånd når du trener på å gå pent i bånd.

Også var det dp som fryser! Det er nok mange kjente med... Siden dp har lite pels er det nok lurt med ett godt dekken på de kaldeste dagene. Det fins mange funksjonelle dekken som er behagelig å ha på. Selv liker jeg (og hunden min ) Hurtta veldig godt. De sitter bra og er varme. Nå bryr ikke Melba seg om vær og vind, men det kan jo være ett triks å leke litt ute når det er kaldt slik at det er morsomt og hunden glemmer at det er kaldt. Kanskje leke med ball, ha drakamp, løpe om kapp osv. Kan jo prøve det...

Ble så mye skriving på meg istad, at jeg glemte å si velkommen til deg!!!

Men her kommer det; Velkommen hit, og gratulerer med dp!!

Hei!
Tusen takk for gode tips.
Joda vi har nok prøvd litt forskjellig.
Feks med bilkjøring begynte vi som du sa med bare å sitte i bilen og gå ut igjen. Hun fikk godbiter for å sitte eller ligge i setet ved siden av meg. Vi holdt på med dette en stund før vi startet bilen. Problemet er at kanskje at jeg har enda ikke klart å lære henne å bli mer enn ca 20 sek. Så når hun setter seg el så er det kun en liten stund også er det rett opp igjen. Venter jeg for lenge med å gi godbit reiser hun seg bare. Eller prøver noe annet i tilfelle det var det jeg mente liksom. Og prøver jeg å be henne om å sitte uten å ha godbiter i nærheten hører hun ikke. hehe...

Jo vi har bedt folk å snu seg og bare overse henne, men hvis de er redde så merker hun det også blir det mer bjeffing og hopping.
Hun hopper jo når jeg kommer hjem også men av glede da.
Hun er jo liten så det er jo ingen fare sånn sett for at hun velter oss liksom men jeg synes likevel det er en uting så jeg snur ryggen til og snur meg og hilser når hun har sluttet å hoppe.

Dørklokka jo jeg skjønner at de er vakt hunder og det er ok at hun varsler....
MEN det er liksom forskjell på hvor lenge da.
Vi prøvde å trene. Fikk ungene til å ringe på og gjemme seg jeg stod forran og åpnet ikke før hun sluttet å bjeffe. Hadde henne i bånd så når hun ble stille åpnet vi og hun så at det var ingen der.
Vi prøvde også at ungene stod utenfor med godbit.
Vi prøvde dette mange ganger men det ble ingen bedring. HUn bjeffer og bjeffer så jeg kommer helt ut av tellingen på hvor mange ganger egentlig. Fra 20 og oppover...

Rådet jeg fikk av hunde treneren ang dørklokka var at hun ikke skulle være med å åpne. Event ta henne med i et annet rom.
Hun bjeffer jo da fortsatt i det andre rommet da om jeg da ikke står med henne på armen i et annet rom.
Men det kan være litt upraktisk hvis det er meg de skal snakke med da.
Vi har dør mellom stua og gangen. Når det ringer på nå så løper hun til døra og bjeffer. Jeg ber henne gå inn i stua eller i buret sitt. Lukker døra og åpner.
Det er jo liksom mest praktisk. Hvis den som ringte på kommer inn åpner jeg så hunden får hilse. Hun går da selv bort bjeffer litt og snuser. Har hun hilst på de før så er det kun et par boff men ellers står hun litt på avstand og bjeffer.
Det værste er når store menn bare bøyer seg ned og diller...
Det skjønner jeg jo men ikke de nødvendigvis... og det kan være folk som har egen hund også som ikke skjønner dette med dempende signaler.
Jeg synes det er litt flaut å snakke til rette menn som har hatt hund i flere år også får vi plutselig hund og sier at de gjør ting feil liksom ...det er litt vanskelig.

Ja vi bruker sele.
Og ja vi har prøvd litt forskjellige måter og hun lærer fort men det er akkurat som om at når vi trener er hun på "jobb". Så når vi ikke trener mer så drar hun igjen.
Har prøvd å trene i begynnlelsen før vi går tur.
Gå tur slippe henne så hun får løpe så trene på hjemveien eller gå litt trene litt også gå litt igjen.
Så lenge hun får godbiter så følger hun med.
Har prøvd med klikker men har ikke fått noen opplæring i dette annet ann hva jeg har lest med til liksom.
Men vi bruker en smattelyd for "følg med her" Lager lyd forandrer retning,går til siden bakover el og belønner når hun har fulgt noen skritt. Da er hun kjempe flink.
MEN så fort godbitene blir borte så drar hun igjen. Og særlig nå som jeg sa etter snøen og kulda kom.
Akkurat nå er det så mye snø at det er ikke mange steder å gå hvor hun ikke forsvinner i snøen stakar...
Også venter i løpetid på henne siden hun ikke har hatt det siden april så jeg vil ikke slippe henne så mye løs.

Det å møte folk på tur har hun gjordt store fremskritt på.
Før bjeffet hun på folk. Men når jeg har hunden i kort bånd tett inntill meg og jeg går nærmest så sier hun ikke noe. Vi kan gå ganske nærme folk også,enten det kommer barn eller voksne.
Kommer det derimot noen med hund så begynner hun å pipe litt strekker seg på bakbena og hopper fremover. Går vi i bue forbi og den andre hunden er rolig sier hun kanskje et boff når vi har passert. Men bjeffer hunden vi møter så henger hun seg på bjeffingen.
Får hun hilse så har det gått supert. Det blir hun stort sett raskt ferdig med, bare hun får hilst og snust litt vil hun gå videre. Har ikke opplevd noe negativt sånn.
Ett par hunder vi har møtt har vært litt ekstra stas og de kan små leke litt før vi går videre. Men da bryr hun seg ikke om hunde eieren kun hunden.

Jo, jeg skjønner at det er vanskelig å instruere andre hundefolk i forhold til dette med hvordan de skal te seg mot hunden din, men jeg måtte ta meg selv i nakken når jeg så at folk har masse rart for seg og gjør utrolig mye merkelig mot fremmede hunder, så jeg er blitt veldig streng på det. Det er min hund, og det er faktisk jeg som bestemmer over den, så hva andre måtte mene bryr jeg meg ikke om så lenge hunden min og jeg har funnet en metode som fungerer. Men jeg sier jo ifra på en ordentlig måte og til folk som ikke skjønner dette med dempede signaler osv, så sier jeg bare til dem at vi holder på med ett treningsopplegg (som fungerer for meg og hunden) og at de må gjøre som jeg sier, hvis ikke må jeg begynne fra start igjen, og det har jeg lite lyst til. dert pleier alle å skjønne! Så forklarer jeg hva som skjer mens de gjør som jeg sier (og gjør de ikke som jeg sier, så går jeg, samtidig som jeg leker litt med Melba sånn at hun ikke skjønner at vi går fra de "teite" folka, men at vi går fordi vi skal leke litt! Dette for ikke å gi henne noen bekreftelse på at folka faktisk var skumle). Siden Melba går bort og hilser når folk gjør ting rett og i tillegg er veldig lett å lese, så skjønner folk med en gang greia, og mange blir ganske så overrasket og enkelte sier at det er interessant å se hvordan deres oppførsel påvirker hunden (Melba demper selv ved å trekke seg unna dersom folk strekker seg etter henne, også tar hun kontakt selv når folk overser henne, så det er tydelig for folk å se at det hjelper når de gjør som jeg sier).

Det med dørklokka kan være vanskelig dersom man av og til lar hunden bjeffe og andre ganger så gjør man det "rett", siden det er like mye læring i de gangene hunden får bjeffe fra seg, som de gangene man trener og hunden må gi seg før man åpner døra for eksempel. En løsning er rett og slett å koble ut ringeklokka en periode mens man trener, sånn at hunden lykkes alle gangene over en lengre periode. Jeg lot gjestene mine vente utenfor døra til Melba var stille, og de jeg kjente visste at vi trente, så da var de tålmodige. Men nå er ikke Melba noe typisk bjeffehund, så hun gir seg temmelig fort, og det hjelper jo helt klart... Det jeg også gjør er at jeg ikke lar henne løpe først til døra. Jeg presser meg foran henne og blokker henne slik at hun ikke kommer forbi meg, sånn at hun ser at jeg tar kontroll over happeningen, og at hun ikke trenger ta kontroll. Jeg sier ingenting, og dytter henne heller ikke bort, jeg bare viser med kroppen at hun ikke skal gå forbi meg (prøver hun å snike seg forbi så forflytter jeg meg bare slik at hun ikke kommer seg forbi). Det er også veldig virkningsfullt.

Det med bilen; du kan jo prøve å ikke fôre henne med godbiter hele tiden, men heller stryke på henne, snakke rolig eller rett og slett sette deg ved siden av henne og gjøre ingenting. Bruk dempede signaler (gjespe for eksempel), og sett deg å lese i en bok eller bare slapp av. Etter en stund så vil nok hunden også slappe av. Du kan jo forsøke å ikke be henne om å sitte eller legge seg, men bare la henne finne roen selv. Når hun ser at du er rolig spå msitter det over. Kanskje hun liker å tygge på tyggebein? Da kan du i tilfelle la henne holde på med det mens hun ligger i bilen. Noen hunder roer seg også når de får teppe over buret sånn at de ikke kan se ut. Mulig dere har det, men hvis ikke så kan jo det være en idè å prøve ut. Lurt å prøve det inne først, og gjøre henne trygg på det der før man prøver i bilen (dersom hun ikke allerede er vant med det).

At hunden ikke gjør tingene når godbitene er borte er egentlig greit, for det er jo på grunn av belønnninga de jobber, og får de ikke belønning, så gidder de heller ikke jobbe (vi hadde nok heller ikke orket å jobbe om ikke vi fikk lønn ). Det er bare det at når man trener, så må man først lære hunden atferden, deretter sette kommando på atferden og så begynner man å jobbe med utholdenhet på atferden. Når det gjelder å gå pent i bånd, så belønner man som sagt gjerne etter hvert steg man tar til å begynne med, så øker man gradvis lengden på hvor lenge hunden må holde på atferden før den får belønning. Jeg har nesten alltid godbiter med meg på tur. Ikke alltid jeg bruker dem, men som oftest så benytter jeg sjansen til å belønne når Melba kommer til meg uten at jeg har ropt på henne 8det skal lønne seg å hiolde seg hos meg, selv om jeg ikke ber om det), til å belønne at hun går forbi andre hunder uten ett knyst selv om de andre hundene går bananas osv. Noen ganger får hun masse belønning for ting hun kan godt, andre ganger må hun jobbe litt mer for å få belønninga. Poenget er at hun aldri vet når hun får belønninga, så derfor gjør hun så godt hun kan (forhåpentligvis )hele tiden, også blir det party, party de gangene hun oppnår belønning. hun liker også å leke, så nå på vinteren er ullvottene mine super belønning - å få dra litt med dem og ta seg en løperunde med dem i munnen er knall!!

Tusen takk Maria,
Skal prøve noen av forslagene dine

Husk også at du må være tålmodig og systematisk. Nye vaner læres ikke inn på 1-2-3, selv om hunder kan lære et nytt triks superfort Vanen tar lenger tid (det ser man jo på seg selv også hvis man har lagt seg til noe man finner ut at man ikke vil gjøre lenger).

Den første tiden med en omplasseringshund går mye til å bli kjent med nytt hjem. De første par ukene ser man sjelden så mye til hundens personlighet (man ser begrenset fordi hunden er opptatt med så mye annet og ikke slapper av). Så begynner hunden å slappe litt av og personlighetstrekkene kommer frem. Det tar gjerne litt tid før hunden faller til ro, men i løpet av et par måneder faller de fleste til ro i nytt hjem og har mye mer tid og krefter å bruke på alt det andre man ønsker å gjøre sammen

Når du skal lære inn noe nytt så er det veldig viktig å velge en metode og så trene systematisk og helt konsekvent for å få de raskeste resultatene. Ikke bytt metode flere ganger på kort tid, men hold på en stund. Hvis du ikke ser noen forbedring på et par måneder er det klart at man enten gjør treningen galt eller at det er gal metode for hunden. Ofte er det vi som trenere som er for utålmodige, for utydelige osv. Det gjør det vanskelig for hunden å skjønne hva vi ønsker og å lære slik vi forventer Vi tror gjerne at de kan det, men bare ikke gidder å utføre det vi ber dem om. Det er feil. De kan det ikke godt nok til å skjønne hva vi mener og dermed utfører de det ikke Det er alltid vår feil. Vi går for fort frem. Krever for mye, for fort.

Hvis hunden din skal være rolig i bilen må hun være trygg der. Det har ingenting med bli-øvelser eller lydighet å gjøre. Hun skal ha trygghet i kroppen til å kunne slappe av. Tenk at målet ditt er at hun skal kunne sove i bilen Hun vet at det ikke skjer noe så hun kan like godt ta det med ro, men det trenger hun trygghet for å klare. For noen så kan det være så enkelt som å skifte bur. Jeg hadde en tispe tidligere som kastet opp på vår første biltur sammen. Jeg hadde fått beskjed om at hun iblant ble bilsyk da jeg overtok henne. Jeg ga henne et større bur og med sprinkler i stedet for helplast. Da kastet hun ikke opp mer og la seg bare til å sove blant teppene sine Senere kunne hun også ha plastbur, men da større enn hva hun opprinnelig hadde. Det var aldri mer et problem For andre kan det være å starte med å ha bilen helt i ro uten motoren på. Ha et lite godbitsøk i bilen. Så med motoren på, så kjøre noen meter osv. Bruke litt tid er en investering som kan være veldig god. Se hele tiden at hun er trygg og rolig. Det er alltid viktig, men det er spesielt viktig når hun allerede har et problem. Hvis du hører med tidligere eier, så kanskje de kan fortelle om hun har vært sånn hele tiden eller om dette er noe som har kommet. Ikke alltid det er mulig å få tak i tidligere eier, men det er ihvertfall en idè

Jeg fikk ikke med meg hvor gammel hunden din er (hver alder i oppveksten har jo sin sjarm) og det er vanskelig å vite hvor mye som er frykt for fremmede, skepsis eller ren vokting uten å se hva hun gjør (det er jo vakthunder i miniatyr, dette her). Det kan være ting som er iboende i henne, men det kan også være tillært eller opplevelser med visse typer mennesker. Dessverre er du nok bare nødt til å si fra til disse menneskene som ikke forstår henne, selv om de har hatt hund i mange år og syns de kan alt. Eller at du holder henne unna dem en periode, lar dem hilse ute med godbiter osv. Det kommer an på hvordan hunden din reagerer og hvor fort det går fremover hvor mye hun takler. Det kan godt være at det er en liten periode med systematisk jobbing og positiv tilnærming som får dere over kneika

Husk også at i begynnelsen skal hun ha belønning hver eneste gang, men så må du etterhvert gå over til variabel belønning: annenhver gang, 2 av 3 ganger, hver tredje gang osv. Ta det aldri helt vekk, men etterhvert vil det både bli godt nok innlært til at det holder med belønning en gang iblant og for en del ting (som å gå pent i bånd) blir det en vane.

Nå har jeg sullet i vei så lenge at jeg aner ikke hvor mye av dette som ble dobbelt ut fra det Maria skrev tidligere... men pytt

Velkommen til forumet uansett og lykke til med dvergpinscheren din

Ser at det kom enda en fra Maria mens jeg både skriblet og så film samtidig. Jeje, du får mange råd ihvertfall Det ordner seg nok, skal du se

Når vi tok over sa de at de gjerne ønsket at vi holdt litt kontakt og ville gjerne ha bilder.Jeg sendte bilder og sms i begynnelsen. Så gikk det en liten stund og jeg tok kontakt igjen men da fikk jeg ikke noe svar. Har prøvd på sms og på mail og har sendt flere bilder men ingen svar.
Jeg lurte bla på hvor det ble av stam tavlen hennes som de så kom i posten når de hadde sendt inn omregistreringen til Nkk.
Har ikke sett noen papirer.
Vi har en kontrakt printet ut fra Nkk sine siden det er alt vi har så jeg har lurt på hvem hun egentlig står på???
Jeg har jo forsikret henne i mitt navn men hun er jo chippet så hvis de scanner den hvilken eier kommer da opp tenker jeg...
Jeg Var hos vetrinæren dagen etter jeg fikk henne fordi hun hadde ikke blitt vaksinert på nesten 2 år så vi vaksinerte og tok ormekur og så tittet han litt på tenner og øyne og sånn men har ikke hatt noen grundig sjekk.
Hun virker frisk og rask.

Litt OT nå: Men jeg vil anbefale deg å ta en sjekk av kneskålene hennes. Blaze, og 2 av de andre guttene i kullet har Patella Luxasjon i forskjellige grader, og han ene i Bergen har blitt operert da han hadde grad 3 på det ene kneet.

Det mest effektive er gjerne å skrive under på omregistrering og sende inn selv, men kanskje kontrakten er nok? Du kan jo ringe NKK og høre

Takk for tipset Linda.
Må få sjekket det ja.
Prøvde å sende deg noen bilder men det skjedde noe med dataen så den ville ikke laste opp bildene fra maskinen. Prøver igjen senere.
Nå skal jeg på nattevakt. Hvilende da vel å merke ferdig kl 08 og rett på dagvakt kl 0830. Så har jeg fri frem til nyttårsåften

Hvor ofte får deres tisper løpetid?
Forrige eier sa at Bessie hadde løpetid i april og at hun fikk det to ganger i året. Hun mente vi kunne forvente det i september /oktober.
Det har ikke kommet noe.


Heldigvis fortalte naboen som har GS at hennes tispe bare løp hver 9 mnd.
Ble litt roligere da for jeg ble litt redd for at noe var galt.

Så her for noen dager siden så hadde hun en liten periode med veldig stram lukt og vi tenkte at dette var nok løpetid på gang men nå er lukta borte og ingenting har skjedd.
Jo hun vrir halen til siden når du klør henne forran halen liksom.
Så er hun veldig intr i å snuse på tisse flekker ute og markerer overalt men det har hun i grunnen gjordt så lenge vi har hatt henne.
Hunde trener damen sa at det var ikke så vanlig at tisper hadde behov for å markere så mye så hun mente dette var stress.
Innbiler meg at det ble litt bedre med markeringen en stund men nå er den der igjen.

Jeg har hørt løpetider alt fra 1-4 ganger i året. Noen ganger merker man ikke så mye til det heller, så det kan godt hende hun har hatt eller at den er forsinket pga flyttingen. Så sant du ikke merker at hun blir dårlig (da er det bare å få henne sjekket av veterinær), så kommer den nok etterhvert

Mine har alltid vært mer ivrige til å markere ute (eller skrive leserinnlegg når de leser avisen, som jeg pleier å kalle det ) mens de har løpetid, men det varierer jo også veldig fra hund til hund. Noen gjør det mye og andre lite. Stress gjør at de tisser mer enn vanlig siden det påvirker væskebalansen i kroppen

Skjønner. Men når jeg sier at hun markerer mye så mener jeg ikke tisser mye. Hun har egentlig skikkelig fest "blære" og kan holde seg kjempelenge. Ble så overrasket over dette i begynnelsen for jeg tenkte vi måtte slippe henne ut kjempetidlig siden hun hadde holdt seg hele natten men neida...hun er trøtt om morgenen denne frøkna så hun kan gjerne ligge å sove lenge før hun vil ut om morgenen. Hun sier ifra også om det trengs men vi har hatt ett par netter hun har gjordt noe inne også. (Det var vel en grunn antar jeg for det har gått fint ellers.Den ene gangen hadde hun fått ett grise øre på kvelden og drakk mye vann etterpå så kanskje derfor)
Men med markere mener jeg at hun slipper noen få dråper her og der.
Hun var så morsom når det kom så mye snø her igår. Skal du ut å tisse spurte vi,hun gikk til døra tittet ut og løp rett inn i buret sitt...

Melba markerer også, så selv om det er få tisper som markerer slik som hannhundene, så fins det noen! Men hun er ikke så ille som jeg har forstått enkelte dvergpinscherhanner er, for de kan jo finne på å markere inne (og på folk osv). Det gjør ikke Melba, takk og lov!!

Alle og jeg mener alle mine dp tisper markerer som gutta gjør, de løfter på bakneina og tisser så høyt de kan komme oppetter stolper og stubber. Det er vanlig at løpetiden blir forskjøvet noe når hunder bytter hjem, så jeg ville tatt det helt med ro, den kommer snart. Du må ringe tidligere eier å be de om å sende inn eierskifte papirer og stamtavle til NKK, eventuelt til deg. Bor de i nærheten av deg, så ville jeg ha skrevet ut eierskifteskjemaet selv og reist bort på besøk, bedt de om å signere papirene og gi deg stamtavlen, slik at du kan sende inn alt selv.

Vi hadde med 2 stk eierskifte sjema når vi hentet hunden. Begge er utfylt og skrevet under av begge parter. Vi har det ene selv men det er alt vi har.
Jeg skal prøve å ringe forrige eier en dag. De svarte på sms i begynnelsen men når jeg begynte å etterlyse stamtavla fikk jeg ikke mer svar...
De bor ca 40 min fra oss,men likevel i en retning vi sjelden er så det er liksom ikke bare å stikke innom hvis vi er i nærheten.

Kjøp en liten blomsterkvast, hiv bikkja i bilen og kjør bort på besøk. Gi dem blomsten og takk opp og ned i mente for den flotte jenta dere har fått. Si så at dere skal sende noe greier til NKK og at dere da kan sende stamtavlen samtidig. De fleste går på litt smiger, så derfor burde dere ha stamtavla i hånd på vei hjem.

Fly skrev:

Kjøp en liten blomsterkvast, hiv bikkja i bilen og kjør bort på besøk. Gi dem blomsten og takk opp og ned i mente for den flotte jenta dere har fått. Si så at dere skal sende noe greier til NKK og at dere da kan sende stamtavlen samtidig. De fleste går på litt smiger, så derfor burde dere ha stamtavla i hånd på vei hjem.

Det var en god idè

Hehe ja det var jo kreativt
Jeg forstod det slik at mannen var veldig lite hjemme men kanskje hun er for hun skal ha baby i februar...
Eneste problem er at hunden ikke liker å kjøre bil da og en plutselig tur på 2x 40 min er kanskje litt i legste laget når vi bare øver med en 3-4 min eller???
Tror nesten jeg skal prøve å venne henne til bil buret inne og se om hun klarer å roe seg i det her inne først.
Kanskje det går bedre i bilen da..
Har også lest om noen halsbånd og spray ol tror det heter DAP
Noen som har prøvd det?
Det stod vel at det ikke funker på alle og at man må trene i tillegg...

Snefrid skrev:

Hehe ja det var jo kreativt
Jeg forstod det slik at mannen var veldig lite hjemme men kanskje hun er for hun skal ha baby i februar...
Eneste problem er at hunden ikke liker å kjøre bil da og en plutselig tur på 2x 40 min er kanskje litt i legste laget når vi bare øver med en 3-4 min eller???
Tror nesten jeg skal prøve å venne henne til bil buret inne og se om hun klarer å roe seg i det her inne først.
Kanskje det går bedre i bilen da..
Har også lest om noen halsbånd og spray ol tror det heter DAP
Noen som har prøvd det?
Det stod vel at det ikke funker på alle og at man må trene i tillegg...

DAP er et hjelpemiddel og ingen mirakelkur Å trene inne er en god ting. Er hun trygg i buret sitt inne (tren gjerne med døren åpen først), så går det lettere i bilen også

Du behøver vel ikke nødvendigvis å ha med lilleberta heller på den turen. Bare kjekt å få papirene i orden