Er Pinscher riktig for meg?

Jeg og samboeren min vurderer å kjøpe oss hund. Vi synes pinscheren er både flott og se på og at den tilsynelatende har de egenskapene som passer for oss. Men vi ønsker tilbakemeldinger på hvordan denne hunden vil passe til oss og omvendt.

Litt om vår situasjon:

Vi er 28 og 26 år gamle, hvorav begge er i fast jobb som henholdsvis advokat og doktorgradsstipendiat. Det sier seg selv at vi har travle jobbdager, men vi har begge også svært fleksible arbeidstider. Vi er aktive og liker å trene, og vi vil at hunden skal være med på dette. Vi bor i en 80 kvm stor blokkleilighet i Oslo, med lett tilgang til turområder. Hunden må imidlertid kunne være alene hjemme noen timer om dagen når vi er på jobb. Klarer Pinscheren dette?

Selv om både jeg og min samboer ikke har hatt vår "egen" hund tidligere, kommer vi begge fra hundevante hjem. Min familie har eid en schæfer og en golden retriver, mens min samboers familie har hatt to boksere. Det er imidertid en fordel om Pincheren ikke faller inn under kategorien "kun for erfarne eiere".

Passer Pinscheren for oss, og omvendt?

Hei og velkommen!

Som de aller fleste andre raser skal det ikke være noe problem for en pinscher å kunne være hjeme mens eieren er på jobb, så lenge man er flinke til å alenetrene dem akkurat sånn som man må med alle andre hunder.... Noen hunder trenger omtrent ikke trening, mens andre trenger mye, og så kan man selvfølgelig være så uheldig å få en hund med seperasjonsangst, akkurat som man kan med alle andre raser...men i bunn og grunn er det ingen grunn til at en pinscher ikke skal kunne være alene... Men samtidig så er det jo heller ingen hund, uansett rase som skal behøve å være urettferdig mye alene, uansett om det går bra og hunden ikke gjør ugang mens den er alene, så sånn sett må man jo bare se an sin egen situasjon og hvor mye man er borte i løpet av en vanlig dag...

Selv bor jeg på 50 kvm med to pinschere, og de er like greie uansett hvor lenge de er alene...men den siste tiden har de sluppet å være lange dager alene pga at min samboer og jeg jobber mye forskjellige skift nå, og da merker jeg at jeg får dårlig samvittighet de dagene de må være alene en hel arbeidsdag, hehe... Men man må nok vert fall se på hva man har mulighet til å gi hunden av kvalitetstid når man faktisk er hjemme dersom man har normalt lange arbeidsdager hver dag i uken, og for min del ville det hvert fall aldri falt meg inn å dra noen timer på treningssenter e.l. de dagene hunden allerede har vært alene 8-9 timer av arbeidsagen...

Og det et at dere er treningsglade er hvert fall ingen negativ ting når man har pinscher, for en pinscher sier ikke nei til å være med på fart og spenning, og elsker å løpe i skog og mark osv... En del pinschere er ikke spesielt begeistret for regn, men når man førs har kommet seg ut og har det gøy er som regel dette fort glemt... Vi er ute i all slags vær, både i stallen, i skogen og går spor osv, uten noe problem, men man kan jo ha i bakhodet at det er en rase med lite pels, og ta hensyn og gjøre de bløteste dagene litt mer behagelige, og ta på hunden et dekken ved behov, og særlig når man stopper opp og er i ro på kalde/våte dager... (Har akkurat kommet inn fra tur med en gjeng på 5 pinschere, og vi ble våte tværs gjennom alle lagene med regnklær og gensere, men alle hadde det strålende moro, og nå er det to trøtte og fornøyde pinschere som ligger inntil meg, hehe... )

Jeg har ved et par anledninger hørt at det er folk som mener at pinscheren ikke er noen første gangs hund, men det tror jeg vi er mange som er uenige i, og i mine øyne er hvert fall ikke pinscheren noen vanskelig hund....jeg syns tvert imot mine to har vært mye enklere enn de fleste andre hunder jeg kjenner til av andre raser... Men det er en smart hund, som vet å trekke i de rette trådene for å få det som den vil, så at man er litt hundevant fra før, og ikke er helt blank når det kommer til hva det ligger i å ha og trene hund er selvfølgelig ingen ulempe...og så er det jo ebn fin ting som heter kurs da, som er er en fin ting for samspillet mellom hund og eier uansett rase...og i mine øyne er en pinscher langt enklere enn en boxer, så om dere er vant til boxere er dere hvert fall godt rustet, for det er jo livlige krabater det også!

Vet ikke om jeg var til no hjelp nå jeg, men hvor bor der...? Om dere bor i Oslo er dere hvert fall hjertelig velkommen til å hilse på mine to gutter for å se om rasen faller i smak...

Pinscheren har ikke større problemer med å være aleine enn andre raser. Men problemene oppstår når folka ikke trener dette fra starten av, det lønner jo ikke la hunden å bli 1 år og vant til at eiere er hjemme... Fra siste kullet våres har jeg hvertfall gode tilbakemeldinger fra Trondheim. Anne Lise og mannen jobber begge, så det har vært naturlig å trene hunden å være aleine. Valpen som er nå straks 4 mnd er aleine hele arbeidsdagen, men Anne Lise kommer hjem på lunsjpausen og tar valpen ut til kort tur. Og valpen er glad og fornyd med livet sitt, og eiere skjønner at det skjer av og til uhell mens den er aleine, mer kan en ikke vente fra en så liten valp.

Mer viktig enn om du har hatt hund før eller ikke er hvordan du (dere) er som person. Har du vanskelig å mene nei når du sier det, så er ikke pinscher passe for deg. Er du derimot tydelig med kroppsspråket og din væremåte om hva du vil og ikke vil, er det akkurat det som pinscher trenger.

Det er også viktig å tenke hva en vil fra en hund. Sammenlignet med shæfer og golden retriever har pinscher mye mer egen vilje. Er du villig til å jobbe med å finne en måte som gjør deg interessant nok, istedenfor å regne med at hunden gjør stort sett det du ber (og som du vet den kan), så tenk på en pinscher. Vil du en mer tjenestevillig og på den måte arbeidssikker hund, velg ikke pinscher.

Husk at pinscher er opprinnelig en vakthund. Den skal være nyskjerrig og uredd, men betyr ikke at den ønsker å bli klappet og kost med av alle om enn den snuser og hilser på fremmede. Den egner seg heller ikke til en som skal ha folka gående inn og ut av leiligheten uten å være selv hjemme, det vil vekke vaktinstinktene.

Jeg vil ikke skremme dere, men det er viktig å tenke på disse ting. Som oppdretter ønsker jeg ikke at pinscher bli anbefalt i hytt og pine til alle som ønsker en hund, da den egner seg ikke til alle. Det er ikke morsomt (om enn det er nødvendig for en oppdretter etter min mening) å ta tilbake en hund ved 1 års alder når eiere har fått problemer med den. Heller vil man finne de hjem der hunden kan bo fra sterten av og ut livet sitt.

Vi har også pinscher som første hund (begge har erfaring med hund fra før men ikke hatt egen hund). Hun er snart 2 år, og er ei livlig jente. Hun har et utrolig godt gemytt og har egentlig veldig lite vaktinstinkt (mindre enn en pinscher kanskje "burde" ha). Derimot er det en sta og egen rase, og som Irene sier også, så bør de ha klare grenser. Min erfaring er at man bør være bestemt, men rettferdig (gjelder jo forsåvidt de fleste hunder da). Vi startet hjemme alene treningen etter noen få dager (var 9 uker da vi hentet henne), og gjorde det gradvis. Vi hadde også fleksible jobbtider Da hun var rundt 8 mnd var hun alene hjemme en hel arbeidsdag mandag til fredag, og det har gått kjempebra. Men som Nina også sier, om man er borte så lenge, så stikker man ikke av flere timer på kvelden igjen (jeg har iallefall ikke samvittighet til det), og det gjelder jo uansett hvilken rase man har. Ellers så er det en moro hund, de er fulle av liv og påfunn, og man kan bruke dem til det meste. Flere her inne trener jo aktivt lydighet, agility og spor

Scot er vår første hund sammen, men som dere er vi vant med hunder hjemmefra og jeg har hatt noen selv. Scot blir snart 4 måneder og er en herlig liten fyr. Men må si meg enig med Irene at det er en rase med masse vaktinnstinkt og når vi får besøk av venner og familie vil han gjerne hilse, men er ikke alltid han vil bli kost med av det han oppfatter som fremmende. Også merket det på valpekurset, Scot ELSKER de andre hundene, men bryr seg null og niks om eierene deres.

Vi er kjempefornøyde med valg av rase, selv om det er en hund med masse vilje. Han kan være sta som et esel, men til gjengjeld elsker han flokken sin over alt på denne jord, han er lettlært og har en fantastisk personlighet. Vi bor også i Oslo, så om dere har lyst til å møte en pinschervalp er det bare å si ifra.

Vet ikke om pinscheren er en rase jeg ville anbefalt til alle, for den krever sitt. Men så får man til gjengjeld masse tilbake! Jeg kom nettopp hjem nå og ble overfalt av Scot. Når jeg satt meg ned i sofaen la han seg på fanget mitt for å vise at jeg har å bli hjemme resten av kvelden. Han klarer seg fint alene hjemme en stund, men siden vi har ulike arbeidstider har han sluppet å være en hel dag alene hjemme til nå.

Anbefaler dere å snakke med en oppdretter og hilse på noen hunder før dere bestemmer dere. Vi har Scot fra Kennel Rattenjäger, som Irene som også har svart deg, driver. Vi er kjempefornøyde med henne som oppdretter, fått masse gode råd og oppfølging, noe som kan være godt når man har en rase man ikke kjenner til fra før.

Lykke til med valget!