Biting

Lucas er så fæl til å bite, og han biter veeldig hardt, spesielt når han er hyper, men det er jo veldig av og på med han, så han er som oftest en smule hyper alltid når han er våken..

Prøver jo å pipe når han biter meg, si au, eller nei, og ta bort hånda, eller bare sette ham ned og ignorere ham. Men føler ikke det hjelper, han biter fortsatt like mye og like hardt(er dritvondt, han tar virkelig ikke hensyn!)

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre for å lære ham å være litt mer forsiktig?? Har jo lest at det er viktig å lære valpen å være forsiktig med bitingen, hvor hardt den kan ta i, osv., men finner ikke noe om hvordan man skal gjøre det! :?: Litt frustrerende, får bare lyst å riste ham noen ganger(gjør jo aldri det, er bare veldig fristende! ), men vil gjerne ha en metode som funker! Ikke noe gøy når vennene mine skal holde han, og han biter dem så hardt at det gjør vondt! Han blir helt rabiat noen ganger, og hiver med hodet mens munnen smekker opp og igjen!

Hehe, that's life med valp i hus!
Jeg bruker å bare å avbryte kos/lek når det blir for volsomt. Sett han ned på gulvet/snu ryggen til. Her hjelper det faktisk å si au!

Du får min sympati! Garp var grusom på valpebiting. det så ut som om jeg hadde vært i krig, og kutett med samuraisverd på underarmene.. Jeg prøvde alt, hyling, gå vekk, sette han fast, putte han i bur og ingenting hjalp. Men det gikk over når han ble 6 mnd og hadde fått alle voksentennene sine da.. Sorry, altså ingen mirakelkur fra denne kanten..
I etterkant ser jeg kanskje at jeg skulle prøvd å tvangsholde han slik at han roet seg ned. Men det er spekulasjoner i etterkant.. Han var en stresset valp stakkar..

Jada, er det jeg gjør, men det ser ikke ut til å hjelpe i det hele tatt, de eneste gangene jeg kan ha ham på fanget uten at han biter er når han sover.. Syns bare det er så kjipt å ikke kunne ha ham på fanget å bare kose, lekebiting er også helt greit, som mange valper gjør, men han biter så utrooolig hardt, gjør dødsvondt, så jeg vil jo venne han av med det før han blir større, og kan gjøre mer skade...(tror ikke han kommer til å bite som voksen, han er jo bare en valp nå, men er vel viktig å vise at de ikke får lov til å gjøre vondt med andre..?) Er jo tidlig ennå, så kanskje bare å vente til tennene ikke klør så fælt...? Ville bare høre om det er noe konkret jeg kan gjøre, som jeg ikke allerede har prøvd!

Har akkurat lest at noen mener det er veldig effektivt å spaye /gni inn armene og hendene sine med bitterspray..
Kan tenke meg at man da kan komme til å få litt i munnen selv også siden det da vil komme på omtrent alt, men det er kanskje ok allikevel en kort periode hvis det virkelig hjelper....

Litt vanskelig, da. for vi vil jo samtidig at hunden skal like at vi tar på den uten at den skal tro den får ekkel smak i munnen av det.. Tror sikkert det kun ble brukt en veldig kort tid så hunden fikk seg noen små sjokksmaker av bitingen sin..

En annen ting er å ha en tyggeleke/ tyggebein eller hva han liker best klar som du kan putte inn i munnen hans når han prøver å gå etter deg. Da får han noe å bite i samtidig som han kan være inntil deg eller på fanget.

Garp skrev:

Du får min sympati! Garp var grusom på valpebiting. det så ut som om jeg hadde vært i krig, og kutett med samuraisverd på underarmene.. Jeg prøvde alt, hyling, gå vekk, sette han fast, putte han i bur og ingenting hjalp. Men det gikk over når han ble 6 mnd og hadde fått alle voksentennene sine da.. Sorry, altså ingen mirakelkur fra denne kanten..
I etterkant ser jeg kanskje at jeg skulle prøvd å tvangsholde han slik at han roet seg ned. Men det er spekulasjoner i etterkant.. Han var en stresset valp stakkar..

Takk for det, kan forvente meg noen røffe måneder fremover da, med andre ord?! :P
Jeg holdt ham faktisk fast i går, da han plutselig ble heelt rabiat, lagde en ekkelt hveselyd, og kastet på ansiktet i forsøk på å bite meg. Satte ham på bakken, og holdt ham fast, sånn at han ikke fikk tak på hendene mine. Han ble først helt vill, før han faktisk roet seg helt ned! Tror egentlig bare at han var trøtt, men ikke klarte å finne ut av det helt på egenhånd.. Men så blir jeg usikker på om det er det rette å gjøre, man skal jo ikke ta hardt i de små(jeg la ham ikke i bakken eller noe, holdt ham bare fast så han fikk roet seg..) Ikke så lett dette her..

KristinC skrev:

En annen ting er å ha en tyggeleke/ tyggebein eller hva han liker best klar som du kan putte inn i munnen hans når han prøver å gå etter deg. Da får han noe å bite i samtidig som han kan være inntil deg eller på fanget.

Ja, gir han alltid et tyggebein når han er på fanget og biter, eller biter i noe han ikke får lov til, men det er jo såå mye morsommere å bite på mamma'n sin!! Når jeg har drakamp med han så syns han også at hendene mine smaker mye bedre, så det hender han plutselig tar et jafs av meg istedenfor leken, med vilje...(da er det vel kanskje for å få meg til å slippe tak eller noe, men fortsatt veldig frustrerende.. )

Bra det ikke bare jeg som var så plaget med biting hehehe Odin var akkurat likedan med biting,utrolig frustrerende spesielt når han ble så hyper å skulle gnage på vennene mine. Jeg gjorde akkurat det du gjør og til slutt fant han ut at det ikke fungert å holde på sånn mot oss.Ga og vennene mine beskjed om at de skulle gjør det samme Men Odin reagerte på når jeg begynte å syte som han gjør når han får vondt da Også passet jeg på å ha et gnagebein i nærheten å gi han det heller enn hendene mine Håper det går over hos dere snart

Bitehemming skal de jo lære allerede når de er valp, så om han biter hardt, så hyl au, og gå vekk fra han sånn at han skjønner at han ikke kan bite så hardt. Hunder uten bitehemming kan være skumle dersom de en gang kommer i en situasjon hvor de biter (alle hunden KAN bite, men terskelen for når de biter og hva som skal til for å bite er ulik fra hund til hund, og heldigvis er den terskelen så høy på de fleste hunder at de aldri biter hele sitt liv). At valper småbiter i hendene er "lov" til å begynne med, også går en gradvis frem sånn at de får lov å bite, men svakere og svakere, og til slutt, så er det ikke tillatt å bite i det hele tatt.

Når du hyler au og går unna han, så overse han en liten stund (prøv gjerne med bare 10 sekunder, før du gir han en ny sjanse til lek og kos, og gjenta dersom han biter hardt på nytt. Hjelper det ikke med så kort tid, kan du jo prøve med litt lengre tid. Jeg slapp unna mye valpebiting med Melba, men vi har hatt noen dobermannvalper hjemme hos mine foreldre, og der er det dette som har funka best. Være tydelig og konsekvent, selv om det fører til at man må gå litt unna (avbryte lek/kos) titt og ofte en periode..

Må si meg enig med Maria. Det var den metoden som funket for oss.
Nå tror jeg ikke Azarel var særlig ekstrem på bitingen, men det hendte jo at han tok i for mye da. Og valpetennene er jo som små haitenner, så det gjør vondt hvis de biter litt for hardt.
Jeg ropte AU! og så snudde meg og gikk. Evt. la armene i kryss så han ikke fikk tak i hendene (er jo de som er best å bite i). Han skjønte tegninga etter hvert, og ble mye mer forsiktig (selv om han kunne glemme seg innimellom da).

Det er ingen trøst å få her heller - bortsett fra at det GÅR OVER. Jeg trodde det ikke skulle bli mulig da jeg gikk på valpekurs og Cora var ille på biting og herking- og vi var flere som var virkelig fortvilte over dette hos hundene våre, men ved konsekvent å gå vekk fra de eller bytte finger med tyggebein gikk det sammen med at de ble eldre plutselig vekk sikkert ved sånn 5-6 måneders alder. Ei på valpekurset med en cocker spaniel valp sa hun hadde sett det gikk litt bedre da hun samtidig snudde seg vekk og gjorde seg "utilgjengelig" gjespet . som et dempende signal. Hun brukte gjesping til mye rart -.- og hennes "Dolly" var litt engstelig av seg og da gjespet hun hvis de var på tur og Dolly ble litt redd for å gå forbi f eks et søppelspann.

Vi valpeeiere må jo fremstå snåle for andre som ikke har hund!

Vil bare legge til i tipsene over her at dersom valpen er veldig hyper, så kan det hjelpe å sette seg ned på huk, og ha hunden mellom beina og stryke den på brystet. Holde den fast til den er rolig.

Med mine dvergpinschere, så tar jeg valpene på ryggen i fanget og holder dem der til de er rolige dersom de er veldig hypre. Ofte kan de bare falle til søvn nesten med en gang, rett og slett fordi de er overtrøtte og det er grunnen til at de er hypre.




Kali valpebeit masse, og hun kan bite enda dersom hun er veldig glad og hyper, spesielt når en person kommer inn i huset. Det som hjelper i akkurat den situasjonen er å snu ryggen til henne og overse henne, helt til hun roer seg. Så hilser vi når hun er rolig, og ikke hyler og piper av glede. (Kali hyler av glede til uansett hvem som kommer hjem, og uavhengig om hun er alene hjemme eller ei.. Rare dyret)..

Som sagt prøvde jeg alt i verden. Jeg angrer på at jeg ikk holdt han mer til han roet seg ned innimellom. Han slet også med å finne roen selv og å sove på dagtid.Men han var desto roligere på natta da.

Og så å si alle pinschere trenger å trene å roe seg ned. En liten valp greier man å holde på fangen slik a den ikke får bite, og snakk da med monotont stemme (roe deg ned eller noe slik), og med en gang valpen slapper av så belønner du den. Etterhvert øker du tiden den må holde seg i ro før den får belønning. Belønning skal også gis på en rolig måte slik at en ikke girer valpen opp igjen.

Siri skrev:

KristinC skrev:

En annen ting er å ha en tyggeleke/ tyggebein eller hva han liker best klar som du kan putte inn i munnen hans når han prøver å gå etter deg. Da får han noe å bite i samtidig som han kan være inntil deg eller på fanget.

Ja, gir han alltid et tyggebein når han er på fanget og biter, eller biter i noe han ikke får lov til, men det er jo såå mye morsommere å bite på mamma'n sin!! Når jeg har drakamp med han så syns han også at hendene mine smaker mye bedre, så det hender han plutselig tar et jafs av meg istedenfor leken, med vilje...(da er det vel kanskje for å få meg til å slippe tak eller noe, men fortsatt veldig frustrerende.. )

Jeg er enig i resten her. Hyl den tynneste høyeste lyden du får til, da det er dette valpene gjør til hverandre for å si fra. og vær konsekvent! biter han, hyl, ned på gulvet eller gå vekk. Å da får han ikke komme tilbake om han fortsetter. Jeg har derimot ikke villet gi han tygge ting når han prøver å bite deg, for da kan han koble det med at å bite mamsen betyr tygge godis. Men jeg har helt klart villet gjordt dette med andre ting, om han tygger på sko, møbler o.l. ikke ta det fra han, men bytt med han til noe "bedre". Noen valper trenger ro trening, for de klarer ikke å roe seg selv. Så det er bare å jobbe å jobbe, lykke til

Garp skrev:

Du får min sympati! Garp var grusom på valpebiting. det så ut som om jeg hadde vært i krig, og kutett med samuraisverd på underarmene.. Jeg prøvde alt, hyling, gå vekk, sette han fast, putte han i bur og ingenting hjalp. Men det gikk over når han ble 6 mnd og hadde fått alle voksentennene sine da.. Sorry, altså ingen mirakelkur fra denne kanten..
I etterkant ser jeg kanskje at jeg skulle prøvd å tvangsholde han slik at han roet seg ned. Men det er spekulasjoner i etterkant.. Han var en stresset valp stakkar..

Hallelujah! Been there done that. Eller kanskje: doing that

Her i gården er det rett ned på gulvet hvis hun biter. Har ikke vært så konsekvent før, men nå er tålmodet til mor slutt.
Og da gir hun seg kjemperaskt. Deilige saker.

Men hold ut, det går over når valpetennene faller ut
Til da, hyl, gå bort derfra og hvis det ikke funker, sett han unna i en binge eller lignende.

Ja time-out i buret eller å lukke henne ute på gangen og ikke få være med oss andre vara også effektivt - og hun var rolig når hun fikk komme til bake - i none få minutter og så er det på'an igjen - menlenger og lenger for hver gang, så de lærer :-)

[b]Hallo !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Hva med og vise hvem som er lederen i flokken og sette den på plass

Timeout i buret kan være en idé når han er på det verste (raptusene om kveldene når hverken piping eller ignorering gjelder). Ellers tror jeg det bare er tålmodighet i noen uker til, så vil det gå over. Holde ham i ro og stryke på bryst eller klø litt i nakken funker også.

Bjørn E skrev:

[b]Hallo !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Hva med og vise hvem som er lederen i flokken og sette den på plass

Jeg synes IKKE dette er greit. Det fins mange muligheter ved å lære en hund hva som er lov og ikke lov. Jeg "tar" aldri mine hunder, men klart det fins jo grenser, om en av mine hunder hadde angrepet en annen hund eller gjordt noe som virkelig ikke hadde vært akseptabelt, så hadde jeg tatt dem ved å holde den fast, si strengt nei/fy å ta den bort. Så det kommer an på hva det er. Men og sette på plass en VALP, DET mener jeg er smekk på fingrene! Den må få lov til å finne ut og utforske hva som er greit og ikke, og man kan virkelig ikke forlange av en valp at den skal "kunne" reglene i huset. og til slutt, det handler langt i fra om hvem som er lederen i flokken, det er snakk om biting Biting fra en valp, er ikke å vise at den er lederen i flokken!

EDIT: Jeg vil ha en hund som VELGER å gjøre som den får beskjed om, enn å ha en hund som er redd for å bli tatt, og ikke TØRR annet enn å gjøre som jeg sier, for ikke å få juling, eller bli satt plass som du kaller det!

Jeg gjorde som de fleste sier her, om det ble biting på meg hylte jeg og det var med én gang slutt på leken! Jonas var mye mer sta og vanskeligere å roe ned enn Otto, så med han hylte jeg, satt ham i valpebingen og gikk vekk.... Og som Irene og flere andre sier, så trenger alle valper å lære seg å roe seg ned, så når mine (...eller egentlig mest Jonas, hehe...) fikk raptus når jeg holdt dem (han) holdt jeg dem (han) fast til de roet seg og da fikk de gå ned eller slippe løs...ikke la ham få komme ut av armene dine når han har raptus, for da forstår han jo at det bare er å være rabiat, så slipper man ligge på fanget når han ikke vil... Jonas var en liten spinnvill et par uker, men så gikk det vips over, så det går nok hvert fall over før eller siden, hehe...

Takk for gode råd og erfaringer, egentlig godt å høre at jeg ikke er den eneste, og viktigst: at det går over til slutt!
Syns faktisk han er litt bedre allerede jeg! Nå har jeg jobbet noen dager, så har ikke fått sett han så mye, men i dag har han bare bitt meg veldig forsiktig, og litt forsiktig lekebiting er jo helt greit! Får se når han får skikkelig raptus da, om det blir verre, men skal øve på å roe ham ned når han er på det verste! Jeg får bare være tålmodig og konsekvent, så går det nok bra!

Ellers er han helt super, så litt må man jo tåle!