DP eller Jack Russell ?

Hei

Er ny på dette forumet og ønsker råd angående hund / rase.

Vi er en familie på 5, med minste barn på 6 år. Vi bor i stort hus ved marka og er en aktiv familie, men som også kan like å ha rolige søndager.

Vi ser etter en hund som kan passe i vår familie. Kjenner ganske godt til Jack Russell og vurderer det, men kom nå over DP og ser at dette kan være en fin rase for oss.

Har lest en del om disse rasene, men det er jo ofte forskjell på teori og praksis, lurer derfor på om noen med erfaring kan komme med likheter/forskjeller på disse rasene.

Er det forskjell på disse rasene med hensyn på oppdragelse?

Vi har litt erfarning med hund (en voksen har vokst opp med hunder), og mye interresse.

Hei.

Kan si litt om forskjellene på de to rasene basert på mentaltester utført på begge rasene (MH).

JR er generelt sosialt tryggere på folk enn DP og de er også mer sosialt nysgjerrige. Her er det, som med alt, individuelle forskjeller, og det som er viktig å tenke på når en skal ha DP er at en må finne en oppdretter som vektlegger mentalitet/gemytt mer enn eksteriøret og som utelukkende benytter hunder som er trygg på mennesker i avl (redsel er ekstremt arvelig) slik at man ikke ender opp med en hund som er redd for/usikker på folk. Det krever mye å jobbe for å kompensere for redsel som ligger genetisk, så det er lurt å sikre seg så godt man kan på forhånd. Møt begge foreldredyr og gjerne tidligere avkom slik at du kan forsikre deg om at hundene er trygge på fremmede mennesker. Møt dem gjerne i annet miljø enn hjemmemiljø (hjemme er jo miljøet trygt, så man får se mer av hunden når den ikke er på hjemmebane hvor alt er trygt og godt fra før av).

Det er mer lek i JR enn i DP. Dette vil jo ikke ha noe å si annet enn at man har mer å spille på belønningsmessig når en trener en hund som både kan belønnes med mat og med lek. Det vil ikke si at DP ikke kan belønnes med lek, for vi er mange som benytter lek som belønning til våre DP`er, men lekinteressen er ikke så stor at de leker hvor som helst, med hvem som helst (har også noe med den sosiale tryggheten å gjøre) og hvor lenge som helst og mange DP`er foretrekker mat som belønning fremfor lek. Så litt mindre spillerom belønningsmessig, men er det bare en familiehund, så klarer man seg godt med en hund som har matinteresse når det kommer til trening.

Det er noe mer redsel i DP enn i JR generelt sett når det kommer til overraskelsesredsel og lydredsel, men de er ganske like i måten å reagere på når de blir redde (tyr til aggresjon fremfor å løpe og gjemme seg). Det er også mer nysgjerrighet hos JR noe som gjør at de raskere undersøker og blir trygg på ting de har blitt skremt av og DP trenger noe mer støtte av eier for å bli ferdig med samt tørre å undersøke skremmende ting.

MH sier ikke noe om jaktlysten i forhold til småvilt som jo begge rasene i utgansgpunktet er avlet for, men jeg har inntrykk av at JR har hakket mer jaktlyst enn DP (dette vet jeg ikke sikkert, men jeg har inntrykk av at DP sin jaktlyst generelt er avlet mer bort enn JR sin). Men i og med at dere vurderer JR så er dere vel innstilt på at dere kan få en hund som liker å jakte smågnagere.  

I forhold til aktivitetsnivå så har jeg inntrykk av at de to rasene er ganske like. Det er aktive raser som krever å få brukt seg, både mentalt og fysisk, hvis ikke kan man få endel uønsket atferd da de aktiviserer seg på sin egen måte om de er nødt til det.  Jeg vil også tro at de to rasene er ganske like i forhold til at de begge lar seg stresse og gire opp dersom man ikke er bevisst å gi dem tid og rom for hvile og ro. Det er like viktig å trene på ro som å gi dem stimuli, dvs at for å unngå en stresset hund, så må man gjerne jobbe litt da ro og avknapp i valpe-/unghundtiden ikke kommer av seg selv. Men når man liker hunder med høyt aktivitetsnivå og er villige til å trene ro parallellt for å unngå stress, så er jo begge rasene veldig passende.  Selv liker jeg veldig godt å ha en liten hund som er klar for action hver gang jeg er det og som ikke lar seg anfekte dagsturer på fjellet da de er så kvikke og lette på foten at det skal mer til enn som så for å få dem utslitte.

I forhold til vær og vind, så tåler JR mer enn DP da de har pels som beskytter mer enn hva DP sin pels gjør. Dette løser man jo fint med dekken til DP, men det er greit å være obs på at ikke alle DP`er er like glad i å være ute i all slags vær. De må ha det gøy og få løpe og være aktive for at surt og kaldt vær skal ok å være ute i. Så lenge min har dekken på og får løpe løs når vi er ute i kaldt og surt vær, så går det helt fint og det er få dager i løpet av året at været stopper oss. Fordelen med DP og deres korte og glatte pels er at de røyter lite (mindre enn JR) og er enda lettere å holde rene.

Vet ikke helt hva du mener med oppdragelse, for etter mitt syn så må alle hunder lære hva de skal gjøre for at de skal gjøre det, og dette ved hjelp av positive treningsmetoder. Hvis du lurer på om det er hunder som bare "er" og dermed krever lite trening for å være enkle i hverdagen, så vil jeg si at DP er en rase som aktiviserer seg selv om den ikke blir aktivisert (som JR), og dersom de ikke får stimuli eller lærer hva de skal gjøre når, så finner de veldig enkelt på ting selv og det står ikke på kreativiteten. Så de krever at man jobber med dem, lærer dem (på en positiv måte) hva som er ønsket atferd og man må være konsekvent i den grad at man må gjennomføre treningen slik at det ikke er tvil om at ønsket atferd er ønsket atferd hver gang. Hvis man ikke er ryddig der, så gjør de det som lønner seg for dem der og da og det er ikke alltid det er det samme som lønner seg for oss. Men samtidig så er det lettlærte hunder og de aller fleste er matglade, så å lære dem noe går kjapt siden de fort plukker opp hva som lønner seg for dem (dvs gir belønning). Sånn sett så er de nok ganske like JR som også er en rase som ikke bare "er", men som trenger å lære hva som er ønsket atferd for ikke å finne på "ablegøyer og morsomme saker" på egen hånd.

Ingen av rasene er jo spesielt førerorienterte slik som gjeterhunder som er avlet for å jobbe sammen med oss er (DP er mer selvstendig, i likhet med JR), så man får ikke noe gratis ved at de hele tiden søker til oss for å spørre hva de skal gjøre - de bare gjør det som faller dem inn og som lønner seg der og da. Men med riktig belønning og korte økter (DP liker ikke terping over tid), så er DP utrolig morsomme hunder å jobbe med. Kvikke og raske både i kropp og hode!!

Også har jeg forøvrig inntrykk av at DP og JR er ganske like når det kommer til humor! Morsomme hunder som stadig sjarmerer og får frem latteren.  

I tillegg så er jo DP en rase som virkelig eeelsker å være der resten av familien er, og de trives best når de får ligge i sofakroken tett inntil deg eller under ett teppe (de liker varme!). Veldig koselig både når det er dager man vil ta det litt rolig innendørs og ikke minst på dager hvor man etter en lang tur sammen vil ha litt sofakos!