Exigor's Brilliant Aro

X

Flydog jo, hihi Så mye morsomme kurs dere er på, lykke til videre med treningen

Så mange morsomme kurs dere har vært på
Jeg vet at AG-kurs hjalp meg med kontakten mellom meg og Scot. Egentlig burde vi trent AG før hver eneste utstilling slik at han får gjort noe han elsker før han må gjøre noe han ikke elsker like mye

Superfine bilder av Aro, og slapp av. Puberteten går over, man må bare puste med magen

Wow! Så flinke dere er!! Stemmer for video av lydigheten.

Så må dere trene hardt på agility og bli med på "Little Devils" laget til klubben!!

Hihi, vi koser oss vi. Takk for gode ord om Aro også

Skal prøve å få til video av lydigheten, vi holder jo på å bare surrer for oss selv der da, så bra er det ikke, men vi er i gang iallefall

Hihi, little devils, kult!

Så flinke dere er

Så flinke dere er Lykke til videre

X

Så flinke dere er! Kjedelig at dere alltid må trene alene da, lettere å ta seg i skinnet og mye morsommere når man har noen å trene med, kjenner til det....men hvor bor dere, er det ingen hundeklubber med LP-folk eller skoler som holder konkurransekurs...?

Ståen under innkalling og under marsj var jo bare superbra, kjempeimponert over den, og supermoro med den hoppe over foten varianten på to! Hvis det var meningen at man skulle pirke så ville jeg gått litt tilbake på treningen av FVF og ledet han inn i en bedre posisjon og/eller bare belønnet han for å ha en perfekt posisjon (vet ikke helt hvordan du har trent inn utgangsstilling osv...)...du kan også tenke litt på hvor du belønner og plassere belønningen litt mer strategisk...om du f.eks belønner utenifra vil du med det også lure han inn i en bedre posisjon og om du klikker når han er i korrekt posisjon og så rygger veldig raskt bakover med belønningen i hånden, litt lav hånd og morostemme vil du få en litt kvikkere reaksjon fra han på dine bevegelser så du trigger han til å følge litt bedre med i dine bevegelser så han følger deg litt bedre/kjappere og ikke er så "seig"/faller ut... En så liten hund vil uansett alltid måtte gå lenger ut fra føreren enn en stor hund for å kunne klare å ha øyekontakt, men han ble fort litt slakk/seig i måten han fulgte deg på sånn at det fort blir litt mer sånn "gå pent" på tur enn en skikkelig perfekt LP-FVF...tren heller litt kortere/færre steg av gangen og belønn kjapt den perfekte posisjonen... Men det er som sagt pirk, jeg syns dere var superflinke og jeg blir alltid så imponert over dere som klarer å trene så strukturert på egenhånd, jeg er helt håpløs på det selv og trener bare innimellom når jeg får innfall og så med laaaaange opphold sånn at ikke det blir noen som helst framdrift i det om ikke jeg går kurs...kurs er eneste måten for meg å få no sammenheng i treningen på og det har man jo ikke penger til å gå på i ett kjør...

X

Kjempeflinke!!

X

Flinke dere er til å trene
Lykke til me Eksamen også ses vi væl snart her oppe for litt trening også

Anita.K skrev:

Flinke dere er til å trene
Lykke til me Eksamen også ses vi væl snart her oppe for litt trening også

Takk for det Anita Det gjør vi, gleder meg til det!

Så flinke dere er Viktig med litt restituering og rotrening i sola innimellom også, hihi

X

Xx

Så flink han er

Herlige bilder av ham nå og tidligere med kompisen

X

X

X

Så flinke dere er!

Dere er superflinke Og all den jobben man legger ned i trening nå med hormoner og alt på gutten din, kommer dere til å få så mye igjen for senere tenker jeg Syns det er kjempetøft at dere konkurrerer slik som dere gjør nå, masse lykke til videre

X

Så flinke dere er å trene!!

Du skriver noe om at han vil bort å hilse på msk og hunder samtidig som at han reagerer på enkelte msk/hunder og i enkelte situasjoner. Når hunder er usikre på msk/hunder, så har de ulike måter å håndtere det på, og jeg får litt inntrykk av at det er Aro sin måte å håndtere usikkerhet på du skriver om. Noen hunder syns at beste strategien når noe er skummelt, er å overse det/styre unna. Andre vil gjerne bort å sjekke det ut for å få kontroll på det skumle. At han i hilsesituasjoner plutselig utagerer (enden det er når noen strekker hånda mot han eller en når en hund hilser tilbake), er nok fordi at han ikke har kontroll på situasjonen lengre og at den andre parten legger for mye press på han til at han syns det er trygt og greit. Ikke unormalt at rasen er reaktiv, så jeg syns ikke du skal ta skylden på deg for at dere ikke er helt der du dere skulle vært. Men det er heldigvis mulig å jobbe med problematikken!

Sosial nysgjerrighet (det å ville ta kontakt og evnen til å knytte bånd til ukjente) har ikke noe med sosial selvsikkerhet å gjøre, men de to egenskapene påvirker hverandre. En hund som er både sosialt nysgjerrig og har stor sosial selvsikkerhet vil hilse og er alltid trygg i en hilsesituasjon. En hund som er sosialt usikker (redsel i større eller mindre grad), men som er sosialt nysgjerrig vil gjerne ta kontakt, men den må ha kontroll og kontaktatferden handler om å få kontroll på situasjonen. Noen hunder som er redd fremmede oppleves trygge og sosiale fordi de gjerne blir veldig ivrig i en hilsesituasjon, slikker og smisker. Dette handler rett og slett om at hunden forsøker å bruke dempende signaler som strategi for å få den fremmede til å være snill og grei tilbake.

Du sier at du belønner han for å dempe andre hunder og det er superbra. Du kan gerne gjøre det med mennesker også; når han demper, så demper de tilbake ved å trekke seg unna, snu seg unna etc. Det blir en super belønning for han samt at han lærer å dempe fremfor å utagere når han føler seg presset.

Min Melba er noe sosial utrygg ovenfor enkelte fremmede mennesker, og da for det meste menn. Hun er ikke så usikker at hun ender opp med utagering og det er kun håndtering i pressede situasjoner hun reagerer på, men fra valp til voksen har hun hatt flere strategier i møte med fremmede. Frem til ca. 12 uker, så unngikk hun å gå bort til fremmede. Hun overså dem totalt. Tok de kontakt, så trakk hun seg unna (ergo var jeg streng og ingen fikk ta kontakt med henne - alt gikk på hennes premisser). Fra 12 uker og frem til hun var over året, så trodde alle som møtte henne at hun var supertrygg og sosial (bortsett fra de som kunne lese hund såpass godt at de gjennomskuet atferden hennes). Da løp hun nemlig bort til alle, hoppet med forlabbene opp i fanget, logret som en gal og slikket dem i ansiktet. Hun hadde ekstremt høy sosial nysgjerrighet, men var sosialt usikker. Hennes måte å takle usikkerheten på var å ta kontakt FØR de andre tok kontakt med henne og dempe alt hun kunne for at folka bare skulle være snill tilbake. Veldig tydelig "Jeg er bare snill, så vær snill med meg også".

Etterhvert så oppdaget Melba at folk ikke tok kontakt med henne (for de ble jo instruert av meg til å overse eller bare si hei med rolig stemme uten å bøye seg ned eller strekke ut hånda og deretter fortsette med det de holdt på med ) og da sluttet hun å smiske, ble tryggere og hadde ikke behov for å ta kontroll på situasjonen slik som før. Nå bryr hun seg ikke om folk annet enn på hundetrening og hundetreff, for der har jo alle godbiter, så da går hun enten fri ved foten eller sitter i front (de atferdene som oftest fører til belønning har hun funnet ut) hos de som har de beste godbitene. Man kan jo utnytte de skumle folka, liksom.

Jeg syns du gjør lurt i å la være å hilse på alt og alle når Aro er som han er. For hver gang en hilsesituasjon ender med at det blir for mye press på han slik at han utagerer, så lærer han at utagering fungerer når han blir usikker samt at folk og hunder ikke er noe kult. La han heller hilse på de han allerede er trygge på istedet. Jeg ville også instruert folk til hvordan de skal være ovenfor han. For Melba sin del så var det beste at folk var (og er) normale, dvs fortsetter å prate med den de prater med, står normalt, går normalt osv. Å sette seg ned å lokke er døden for mange hunder siden det blir en veldig presset sitasjon: "Se, jeg har en godbit jeg vet du veldig gjerne vil ha. Tross redselen for farlige meg og kom å hent den gode godbiten." Hunden føler at de blir lokket inn i en farlig situasjon, ergo kan man gjøre situasjonen verre og hunden blir mer utrygg. Dette merket jeg veldig godt på Melba nårt hun var liten. Hun ante mugler i mosen straks noen strakk hånda ut med en godbit i, og dersom de i tillegg satte seg ned med ryggen til så var det stopp. De trodde de dempet henne ved å sette seg med ryggen til henne, men Melba merket at de hadde en baktanke, og baktanke hadde de jo; de skulle jo lokke henne til seg... I slike situasjoner sa Melba: "Glem det! Du lurer ikke meg!! Folk sitter ikke sånn der når de er normale og uarlige!" Og det er jo sant, de gjør ikke det!

Tror forøvrig mange med dp har de samme utfordringene som deg i større eller mindre grad, men alle er kanskje ikke så reflekterte over hva det er som skjer og hvorfor hundene gjør som de gjør. Har møtt mange som sier hunden bare er "tøff i trynet", "snakker med store ord", "bare er ivrig" osv, når de egentlig er usikre og bruker kropp og stemme for å fortelle oss og andre det. Og endel (har jeg innrykk av) vil ikke innrømme at hunden deres er redd for noe.

Jeg har en forkjærlighet for Leslie McDevitt og hennes måter å se på hund, atferd og trening på. Ikke bare i forhold til hunder som er usikre for noe, men også for hunder som blir stresset av andre ting. Har en mellompuddel som er svært intens og nå jobber jeg med de ulike lekene til Leslie for å lære han at man ikke trenger ta helt av selv om man syns verden er gøy og at man kan holde fokus selv om det er en hel verden der ute som venter på å bli undersøkt. Han har en enorm arbeidskapasitet og veldig bra fokus til å være så ung, men han koker litt over innimellom så jeg må hele tiden tenke på balansen mellom stress og ro og der er Leslies "Control Unleashed-leker" unike. Hun bruker premacks prinsipp i all sin trening/alle sine leker og er veldig opptatt av rett stressnivå for å oppnå læring samt at hun er dønn rettferdig mot hundene. Mestrer ikke hunden, så er det alltid en grunn; mangel på informasjon fra eier, mangel på kommunikasjon og forståelse mellom hund og eier eller for mye forstyrrelser for hunden! Og der er jeg 100% enig. Det er vi som må justere oss og omgivelsene for at hunden skal mestre og det er vi som må lære hunden å mestre.

Jeg anbefaler deg bøkene til Leslie. Den ene boka "Control Unleashed" er oversatt til norsk: "Slipp kontrollen løs". Boka er forsåvidt bra, men den er elendig oversatt, dessverre. I tillegg syns jeg oppsettet av boka er litt roete. Jeg har derimot den nyeste boka hennes, som foreløpig kun er kommet ut på engelsk (såvidt jeg vet): "Control Unleashed - The Puppy Progam". Virkelig en bra bok og ikke ille å lese selv om den er på engelsk. Og om man ikke har valp, så passer den likevel så lenge du har en hund som må lære seg å ha fokus under trening i alle slags miljøer, utvikle trygghet i situasjoner og miljøer, håndtere og veksle mellom ulike stressnivå osv.

Å holde fokus gjennom Leslie sine leker handler kort sagt om at hunden VELGER det fordi det er det som fører til at man får oppleve den morsomme verdenen som er der ute i tillegg til at det tross alt er gøy å trene sammen med deg. Og akkurat den biten syns jeg er vesentlig; hunder skal ikke holde fokus for at vi sier det, de skal gjøre det fordi de ønsker det. Trening skal være ett samarbeid mellom hund og eier, hvor begge parter kommuniserer. Gjennom Leslie sine leker lærer hund og eier å kommunisere sammen slik at hunden kan si ifra når noe er for vanskelig eller utrygt og vi kan svare hunden ved å gjøre det lettere eller gjøre det tryggere. Fabelaktig!

(Shit, det ble ett langt innlegg, phu!! Får skylde på at det er lenge siden jeg har skrevet noe på forumet, så hadde litt å ta igjen!! )

Lykke til på kurs!!