dp tisser inne når eier er borte, hjelp meg!

Har tatt til meg en dp hanne på 4 år med muligens separasjonsangst (ifølge tidligere eier og de på omplasseringen).
Jeg har hatt han i litt over en mnd og har da ikke vært alene på denne tiden, bortsett fra 2-10 min.

Har nå blitt veldig glad i han og vil gjerne kjøpe han hvis jeg får vendt han til å være noen timer alene uten ødelegging og tissing overalt.
Første kvelden han var alene hjemme var i ca 45 min, var da løs og hadde ikke gjort noe galt.
I formiddag var han hjemme alene knapt en halvtime, da også løs, men hadde da tisset ned gardiner og på 2 andre plasser i leil.

Har ikke noe erfaring med hunder som ikke klarer å være alene hjemme, trenger tips råd for hvordan jeg på beste mulige måte kan venne han på dette.
Vil som sagt gjerne ha denne hunden hvis jeg klarer å lære han opp til å takle å være hjemme i noen timer uten å komme hjem til kaos.

Separasjonsangst hos hund er absolutt ikke noe moro. Det må være forferdelig å bli forlatt med angst i timesvis, så jeg føler virkelig med de hundene som sliter med det. Jeg syns det er ille å ta heis (klaustrofobi) i noen sekunder og jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være redd/ha angst time etter time. Jeg har aldri hatt hund med separasjonsangst, men vet om andre som har hatt det og har i tillegg tatt kurs om problematferd som omfatter blant annet separasjonsangst. Kan oppsummere litt av hva Maj-Brit Iden (Fjellanger) anbefaler ved seperasjonsangst (blir ikke fullstendig, for da måtte jeg ha skrevet flere sider, men skal prøve å få med hovedessensen).

Start på null og øk tiden gradvis i det tempoet som hunden måtte mestre. Det finnes ikke noe mirakelkur, dessverre. Om det bare er sekunder til å begynne med, så må man være borte i sekunder. For hver gang hunden ender med angst og redsel, så går man ti skritt tilbake i treningen, så her straffer det seg å tøye grensene for hvor lenge man er borte.

Har man noen som kan avlaste i perioden man trener er det fint. Kanskje naboer eller venner kan passe og overlappe, ett eller annet. Evt. om man kan ha hunden med seg i bilen, dit man drar eller noe, slik at man ikke ender opp med å trene og lykkes i to uker også forlater man hunden i flere timer og dermed ødelegger all treningen man gjorde de to ukene.

DAP fungerer også godt for mange hunder (selvsagt i kombinasjon med trening). Jeg ville prøvd det. Ved de helt ekstreme tilfellene kan man benytte seg av angstdempede medisiner, men da i samråd med atferdsterapeut og veterinær.

Videre er det viktig at dersom seperasjonsangsten har forbindelse med hund som har hypertilknytning til eier (som omplasseringshunder ofte kan ha i liten eller stor grad og som man ofte ser på hunder med separasjonsangst), så må man gjøre hunden mer selvstendig, altså redusere tilknytningen til eier. Dvs at hunden ikke trenger å være med hver eneste gang man reiser seg for å gå på toalettet, på kjøkkenet for å lage mat osv. Bare det å ha liggeplassen sin en annen plass enn rett ved siden av eier er viktig. Det kan også være lurt å unngå å la hunden sove sammen med seg i sengen om natten dersom den pleier å gjøre det. Klarer den å sove på stua eller i ett annet rom alene, så er man bedre rustet enn hvis hunden er sammen med eier hele tiden. Man vil jo førsøke å redusere hundens behov for å være i fysisk kontakt med eier hele tiden. Videre kan det å la andre lufte hunden, gi den mat osv. hjelpe. Alt som er med på å redusere tilknytningen, altså.

Det handler også om å redusere forskjellen mellom når eier er tilstede og når eier er borte. Er hunden oppå deg hele tiden når du er hjemme er det klart at det blir en stor overgang for den når du drar. Jobb med å overse hunden, ignorer oppmerksomhetssøkende atferd (piping, krafsing for å få kos osv). ha kosestunder og gi oppmerksomhet for all del, men reduser mye dersom hunden helst vil ha kos og oppmerksomhet hele tiden. Legg gjerne signal på når du ikke vil gi opperksomhet til hunden. Følger den etter deg hele tiden, steng fysisk av slik at den ikke kan følge etter, sett ett stengsel slik at hunden ser deg (til å begynne med, man skal jo ikke skape panikk), men at den må være uten fysisk kontakt.

Har du faste rutiner før du skal gå hjemmefra, så må du endre dem totalt. På denne måten unngår du a skape forventninger om at du skal gå. I tillegg kan du motbetinge de signalene som vanligvis fører til at du går. Eks. ta bilnøklene i hånda og belønn hunden. Kle på deg jakka og gi den ett tyggeben. På denne måten unngår du at hunden kaver seg opp i lang tid før du forlater den (gjør den det så er angsten allerede tilstede før du rekker å gå ut døra, og da sier det seg slev at den blir desto større når du går).

Når du venner hunden til å være alene korte perioder, så tren mange ganger om dagen. Gå ut og hent posten og kom inn igjen, ut å kaste søppel også inn igjen, ut å se på været osv.

Kartlegg hvor lang tid hunden kan være alene uten å bli redd og start med det som utgangspunkt før du øker gradvis.

Når du kommer tilbake overser du hunden dersom den blir hysterisk glad når du kommer tilbake. (At man overser har med å øke selvstedigheten og redusere hypertilknytningen å gjøre. En hund som ikke sliter med å være alene hjemme kan man hilse og styre med så mye man vil). Når hunden har roet seg kan du hilse.

Å ha ett avgrenset område hunden kan være på i perioden man trener og frem til hunden er trygg på å være alene, kan også hjelpe, eventuelt benytte seg av bur. Men dersom man benytter bur må man være sikker på at hunden liker seg i buret. Sjekk ut Crate Games på youtube eller søk på google (Susan Garrett) så får du tips til hvordan du kan trene hunden til å like seg i bur.

Og sist men ikke minst, kanskje unødvendig å si, men sier det likevel; straff aldri hunden for å ha tisset inne eller ødelagt ting når den har vært alene hjemme. Det gjør vondt verre.

Håper du fikk noe ut av dette. Masse lykke til med treningen. Håper det ordner seg for vovsen slik at han fortsatt kan være hos deg.

Jeg har heller ingen erfaring med hunder som har separasjonsangst men synes det var litt lite info til å konkludere med at det faktisk er det i ditt tilfelle. Har du nettopp fått han? Hva gør han når du er på vei ut og hvordan ser han ut? Hva gjør han når du kommer inn igjen og hvordan ser han ut? Hvordan er han når dere er inne sammen? Hvor liker han å ligge osv... Jeg har sett hunder som er skikkelig redd og "tisset seg ut", de løfter ikke på foten når de tisser. Men det høres ut som denne karen gjør det når han tisser oppetter gardinene.
Kan jo være at det er angst og da synes jeg Maria kommer med mange gode råd - og flere av de kan jo hjelpe uansett hva som er årsaken. Men det kan kanskje være lurt å analysere det litt nærmere før du utelukkende behandler det som angst...

Enig med Anne at man må kartlegge hva som er problemet før en konkluderer med at det er separasjonsangst, men jeg forsto det slik at både tidligere eier og de på omplasseringen opplyste om at han trolig har det og at tissingen blant annet bare oppstår når han er alene (ut fra overskriften). Han er jo 4 år og hvis han har slitt med dette hos forrige eier også, så er det jo tydelig at han ikke har vært komfortabel med å være alene tidligere heller.

Men uansett om det er separasjonsangst eller ei, så vil alle de tingene man gjør med en hund med separasjonsangst være vel så bra ved vanlig alene-hjemme-trening. Man trenger bare ikke bruke så langt tid på det og kanskje ikke være like "nazi" på alle tingene. Men man gjør uansett ikke skade med å behandle det som separasjonsangst. Da er det verre å overse separasjonsangst og kjøre på som om hunden ikke har problemer med å være alene i det hele tatt.

Jeg brukte blant annet DAP i to måneder når jeg trente Melba til å være alene hjemme. Ikke fordi hun nødvendigvis trengte det, vi hadde nemlig ingen problemer med treningen, men jeg valgte å gjøre det for forebyggingen sin del. Det kan jo forsåvidt hende at DAp`en var en av grunnene til at treningen gikk som en lek for både meg og henne, det vites ikke. DAP kan man benytte uavhengig av om hunden har angst eller ei og for de som har effekt av det er det positivt uansett. Får kjøpt det hos de fleste veterinærer.

Må bare tilføre at jeg er stor tilhenger av at alle hunder skal føle at de har en oppgave/jobb i livet slik at de får brukt seg og funnet sin rolle i familien. Dersom denne gutten ikke er klengete og avhengig av seg (fremkommer ikke av TS sitt innlegg), så kan det være andre årsaker som f.eks. kjedsomhet, frustrasjon, tilvendte uvaner etc. Og selv om han er avhengig så er det en grunn til at han har blitt det og selvtilliten hans er nok ikke på topp
Jeg har lite erfaring med DP men jeg forstår det slik at de har mye motor og arbeidsvilje . Dette er jo også en gutt i sin beste alder som helt sikkert har masse arbeidskapasitet. Jeg tror ofte at man undervurderer viktigheten av at hunder får brukt seg, kanskje spesielt de små rasene. Aktivitet er slik jeg ser det også en super måte og øke selvtilliten til hunden. Angst, frykt og stress er symptomer i seg selv som har en årsak.
En stresset hund bygger opp skadelige nivåer av stresshormoner i kroppen som adrenalin, noradrenalin og kortisol som kan ta lang tid å bli kvitt uten aktivitet. Disse hormonene blokkerer også for innlæring. For å skille de ut må man aktivisere hunden. Psykisk involverende oppgaver skiller ut hormonene 3 ggr så fort som kun fysisk aktivitet. Men variert trening synes jeg er best

Takk for svar.

At han har separasjonsangst er noe jeg fikk høre av hun på omplasseringen, går ut ifra at dette er noe tidligere eier har konkludert med at han har.
Når vi er hjemme vil han gjerne sitte ved siden av meg. Er vi borte hos andre så vil han helst opp i fanget mitt, dette har avtatt litt når han har vært flere ganger på besøk hos de samme, men ser fortsatt tendensen.
Jeg har begynt så smått treningen på at han skal være alene hjemme for 2 uker siden.
Startet da med knapt å gå ut døren for så å komme inn igjen. Altså bare småturer utenfor hjemmet for så å gå inn igjen. Dette har gått bra og ikke den store pipingen når jeg går ut.
Han var jo også en kveld hjemme i ca 45 min, dette gikk også bra. Da jeg dro den gangen så var det heller ikke piping.
I går formiddag da jeg dro hjemmefra var det piping, uling, og krafsing/hopping på ytterdør. Og da hadde heller ikke hjemme alene trening gått bra. Skal prøve som nevnt over her å bytte litt rutiner før jeg går ut, og at han er helt rolig før jeg drar. For de gangene han har vært rolig når jeg har dratt ¨så har det jo vist seg at han ikke har tisset og ødelagt når han har vært alene.

Når han blir etterlatt i bil er det også mye bjeffing, men tror han roer seg når han ikke ser meg lengre. Tisser ikke i bilen, men biter og ødelegger det han finner som ligger løst.

Vet ikke om han har vært understimulert hos tidligere eier, eneste jeg vet er at han har ligget i et svært lite bur hvor han nesten ikke har kunne stå(altså på 4 ben). Dette buret har han ligget i opptil 8 timer på dagtid og på natt.
Hos meg har han aldri ligget i dette buret, har fått lånt meg et mye større bur som jeg prøver å lære han å like. Sov faktisk i dette første dagen jeg fikk det i hus.

Er ute på gåtur både morgen og kveld, får løpe løs ute på tunet her flere ganger om dagen. Har godbitsøk og trikslæring, så vil ikke si at han er understimulert hos meg.
Da er det vel bare å ta seg god tid og ha mye tolmod så håper jeg at dette ordner seg på sikt.

Det lille buret hørtes ut til å være et yppelig bilbur, men for lite til å bruke i huset.

Fly skrev:

Det lille buret hørtes ut til å være et yppelig bilbur, men for lite til å bruke i huset.

Det lille buret er med i bilen, men har ikke brukt det enda. Han er løs både under kjøring og når jeg er inne på butikk o.l.
Når jeg hentet han hjem første dag så var han i buret når vi kjørte hjem. Var da så mye piping og stressing av det virket som han nesten ikke fikk puste.
Var mye roligere den andre og tredje bilturen når han var løs, så etter det har det bare blitt til at han får "slippe" å være i buret.
Er vel en treningssak dette også..

Huff, hørtes ikke bra ut det med burbruken hos tidligere eier og jeg skjønner godt at han ikke har særlig positive følelser for verken buret eller det å være alene hjemme Og om han har ligget i et bittelite bur opp til 16 timer i døgnet så er det vanskelig å tro at han ikke har vært understimulert.

Ellers er det for meg er det en selvfølge at Denniz skal være rolig og tilfreds når jeg går ut. Noe annet ville være å legge opp til problemer...
Men høres ut som du har en helhetlig tilnærming til det - For et problem kommer sjelden alene
Det bedrer seg nok sakte men sikkert - ting tar tid.

Vil gjerne lese oppdatering etter hvert for jeg syns adferd er kjempeintressant Lykke til videre med treningen

Omplasseringshunder blir ofte svært knyttet til ny eier, og vil gjerne være inntil hele tiden, akkurat som du beskriver det. Det er selvsagt viktig at han får nærhet for å føle seg trygg, men det å trene på at han skal bli selvstendig må også til, hvis ikke blir det veldig stor kontrast mellom det å være i huset sammen med deg og det å være alene.

Valper er ofte like og vil følge etter og være nær eier hele tiden. Når jeg skulle venne Melba til å være alene gjorde jeg egentlig akkurat det samme som man gjør med hunder med separasjonsangst; reduserte tilknytningen til meg når jeg var hjemme, brukte DAP, gikk ut og inn ytterdøra titalls ganger om dagen og hadde ingen bestemte rutiner når jeg forlot leiligheten. Gikk ut med nøkler/uten nøkler, med jakke/uten jakke, gikk direkte ut fra stua/gikk ut via ett annet rom, låste døra/låste den ikke.

Jeg måtte starte med å "forlate" henne mens vi var inne. De første par ukene ville hun jo helst ligge inntil meg hele tiden og reiste jeg meg var hun klar til å følge etter med en gang, så hun måtte i første omgang lære seg å slappe av selv om jeg reiste meg, bevegde meg rundt omkring i stua, gikk inn i ett annet rom eller gikk bort til ytterdøra eller hvilken som helst annen dør. Jeg er så heldig at jeg kan ha henne med meg på jobb, så når jeg begynte hjemme-alene-treningen, så hadde jeg anledning til å gå såpass sakte frem at vi aldri trådde over grensen for hva hun mestret.

Det er jo forøvrig kjempeflott at du har anledning til å går frem i hundens tempo! Det er ikke alle som har mulighet til det, eller ser hvor viktig det er, og de ender med å forlate hunden alene i timesvis selv om den viser stort ubehag og til og med redsel for å være alene, og da har man gjerne gjort problemet enda større.

Angående det lille buret, så ville jeg rett og slett skaffet ett større bur å ha i bilen hvis han viser såpass mye ubehag og stress når han er i det. Når han har ligget i det både natt og dag så har han sikkert ikke gode minnesbilder fra det buret, stakkar. Noen hunder har tendenser til klaustrofobi og selv om han ikke har det (bare misliker det), så ser ikke jeg poenget med å bruke ett så trangt bur at hunden ikke kan stå oppreist og i tillegg får fullstendig panikk inni det. Om han trives bedre i ett bur som er større så må jo det være mye mer komfortabelt både for deg og han, tenker jeg. Om man ser på de som lager bilbur (eks. Herkules som anses som seriøs på markedet) så anbefaler de faktisk ganske store bilbur til hundene og høyden på hundeburet anbefales høyere enn hundens mankehøyde. Noen hunder trives forøvrig best i bur som de kan se ut av og for andre hunder spiller det ingen rolle. Kanksje du får lånt deg ett bur eller to som du kan teste ut før du kjøper selv. Noen ganger må man bare prøve seg frem for å finne ut hva som passer sin hund best.

Anne&Denniz skrev:

Huff, hørtes ikke bra ut det med burbruken hos tidligere eier og jeg skjønner godt at han ikke har særlig positive følelser for verken buret eller det å være alene hjemme Og om han har ligget i et bittelite bur opp til 16 timer i døgnet så er det vanskelig å tro at han ikke har vært understimulert.

Ellers er det for meg er det en selvfølge at Denniz skal være rolig og tilfreds når jeg går ut. Noe annet ville være å legge opp til problemer...
Men høres ut som du har en helhetlig tilnærming til det - For et problem kommer sjelden alene
Det bedrer seg nok sakte men sikkert - ting tar tid.

Vil gjerne lese oppdatering etter hvert for jeg syns adferd er kjempeintressant Lykke til videre med treningen

Ja, jeg skjønner godt at han blir hysterisk i buret når han har blitt plassert der av forrige eier over såpass mange timer i døgnet. Blir trist av tanken og kan ikke tenke meg hvordan det har føltes for en stakkars hund..

Holder deg gjerne oppdatert på hvordan det går fremover Vil nok ta tid, men får ta det i tempoet til lille gullet (mitt).