Mira er nettopp ferdig med en runde med innbilt svangerskap. Ca. 2 mnd. siden. Men etter inbilte. har hun vært utrolig rar !
1. Når vi koser henne kan hun plutselig begynne å knurre (!) eks: vi kommer hjem og hun blir jo kjempeglad. Vi klør henne på rompa og lårene (yndlingsstedet hennes) først liker hun det, men så begynner hun plutselig å knurre. Hun har jo enda ikke tatt brokken, så vi trodde det var derfor, men den er jo på magen. Vi var hos dyrlegen for ca. 2 mnd. siden og da fant hun ingen ting som kunne tyde på at hun hadde vondt. Blir jo litt skremt av denne knurringa og vil jo absolutt ikke at dette skal fortsette og/eller utvikle seg til noe værre. Dette gjør hun også noen ganger da hun ligger i senga si og vi koser henne. Først liker hun det og strekker seg ut men etterhvert kan hun knurre.
2. Det ble jo minimalt med treff av andre hunder i løpetiden og månedene etterpå pga. innbilt, men nå har Mira blitt veldig usikker på andre hunder. Før dette var hun jo trygg (bortsett fra store svarte hunder. de fikk hun bust på pga. at nabohunden hadde brutt seg ut av båndet og han er ikke akkurat godt sosialisert mildt sagt), og vi gikk på sosialisering + valpekurs + at vi møtte flere hunder på tur som hun fikk leke med osv. men etter innbilt. så ble hun usikker. Hun reiser bust, men gjør ikke annet enn det. Det tar litt tid, så blir hun varm i trøya og busten forsvinner. Uansett om vi treffer trygge hunder så går det ikke over. Når vi har fått flyttet inn så lovte mamma å bli med på flere Pinschertreff og
3. Hun er blitt fryktelig reservert etter innbilt. Før boffet hun et par ganger, men nå stormer hun til døra og står og bjeffer mange ganger og kan til og med bjeffe når gjesten har kommet inn og går rundt inne(om hun ikke kjenner personen eller har fått hilse på den). Vi har reagert med å si nei, men vi skjønner jo at dette ikke hjelper så derfor har vi prøvd å overse, men synes ikke vi ser noen fremgang. Vi har tenkt til å prøve å få henne til å sitte pent uten å bjeffe før vi lukker opp døra og at hun må sitte selvom gjesten kommer inn (altså vente til hun setter seg selv også belønne det også lukke opp døra, men om hun reiser seg, så lukke igjen døra osv. helt til hun sitter til vi sier "værsågod"), men finnes det andre måter ?
I tillegg hadde det vært fint om hun kunne "tålt litt mere". Hun skal jo ikke tåle alt, men litt mere hadde vært bra. Hun kommer jo logrende bort til folk for å hilse, men med en gang de skal klappe henne trekker hun seg unna. Dette må man jo respektere, men det hadde jo vært deilig og hun kunne bli klappet av fremmede uten å trekke seg unna. Hvordan trene på det?
4. Mamma og pappa har bestemt seg for å skille seg, så vi har lite (les:ikkeno) tid til å øve på tingene over/jobbe med de. I tillegg er det ikke så mye penger heller for det siste lille vi har nå går til maling/ oppussing i gamle huset så vi får solgt det + litt maling og møbler til det nye. Mira blir boende hos mamma sammen med med og søsteren min. Som dere sikkert skjønner da, er det mye stress hjemme og dette går utover Mira. Jeg ser på henne at hun er blitt ganske stresset siste 2 ukene av alt rotet, alle meglerene/malerene, at vi er stresset. Sist men ikke minst klarer ikke mamma å ta stilling til noen av disse problemene siden hun bare stresser med huset og hun innser heller ikke problemene til Mira. Hun tror det går så fint og sier bare at jeg bare overreagerer men jeg overreagerer absolutt ikke. Jeg har sagt til mamma at vi kunne hørt med noen om noen kunne passe henne til huset er ferdig pusset opp og solgt og event. helt til vi flytter inn til vi har flyttet inn i det nye huset (som er 2. Feb.) eller hvertfall passet henne nå til huset vårt er ferdig og kanskje noen uker så vi får flyttet ordentlig inn, men hun sier hun ikke ser problemet og at hun vil ha henne her (hun er så glad i henne og nekter å gå fra henne mere enn en helg nesten). Jeg sier at det kanskje hadde vært det beste for henne siden det er så sinnsykt mye styr her hjemme og hun stresser sånn, men hun nekter. Hun tenker bare på seg selv! Noen som kan hjelpe meg med å overtale henne ?
Forresten, så er det ikke det at mamma er den som skal fikse opp, men det hjelper jo ikke at jeg gjør ting og at resten av huset ikke gjør noe, og jeg kan jo ikke være hjemme 24/7 heller for å trene henne. Jeg gjør det jeg kan, og tar henne ut på sosialiseringturer med tog, travle byer, osv. og trener det jeg kan gjøre som jeg ikke trenger hele familien til.
Beklager et langt og kjedelig innlegg med sikkert mange skrivefeil, men jeg måtte bli kvitt noen plagsomme tanker og forhåpentligvis kan jeg få noen kloke svar