Hei.
Kjøpte for en stund siden en DP gutt som ikke hadde det bra der han var.
Jeg hadde på dette tidspunktet ikke noen tanker om å få meg hund før alt av økonomi og bosituasjon var i boks,
men jeg klarte ikke å se på at han ikke hadde det noe bra der han var, å endte med å kjøpe han.
Med på kjøpet fulgte det en del ting som jeg har måttet jobbe med.
Han stakk av når han fikk muligheten.
Tisset inne rett etter tur, tisset, bæsjet og ødela mye hvis han var alene hjemme, å ikke i bur.
Bjeffet voldsomt mye.
Bet hvis du nærmet deg maten hans, eller hvis barn kom for nærme.
Veldig agressiv og dominant ovenfor andre voksene hanhunder. Og ufattelig opptatt av alle andre hunder.
Og han tisset alltid på broren min.
Nå har jeg hatt han en stund, å alt er forbedret, men noe sitter også igjen.
Det er min første hund helt alene, og jeg kan kun grunleggende. Har vært på grunnkurs med han, og hatt noen privat timer med hune trener.
Det som sitter igjen er at han bjeffer, mye mindre, men han bjeffet. At han kan stikke av, og at han er agressiv og dominant mot han hunder.
Bjeffer:Han bjeffer når det ringer på døren/det kommer noen inn i rommet han er.
Han kan noen ganger være roligere hvis han skjønner at noen kommer, som hvis han kjenner igjen lyden på bilden til en som pleier å være her, eller hvis han hører noen på trappen å jeg står sammen med han ved døren.
Han bjeffer hvis noen går forbi vinduet, eller hvis han er på terassen og noen går forbi på veien.
Han bjeffer på alle hunder, å blir kjempe stressa/ivrig, da kan han nekte å gå videre hvis han ike får hilse på. Han slutter ikke å bjeffe med mindre jeg tar i han, å får all fokusen hans mot meg. Eller hvis jeg løfter han opp, men det er ingen løsning(?)
Her prøver jeg å ta fokuset hans vekk, holde han rolig, og prøve at han hilser rolig på de besøkende. Han får tydlig nei hvis han bjeffer, å ros når han er stille. Hvis han går helt amok får han strengere beskjed.
Han får også ros når han blir liggende når han hører at noen kommer, selvom han "boffer" litt.
Innkalling: å gå uten bånd, å å få han til å fokusere på meg har jeg trent MYE på... Å på en god dag kan han gå uten bånd, jeg merker fort om han vil stikke av, men noen ganger kan han være helt rolig i bånd å med en gang jeg tar av båndet så stikker han. Han er veldig flink med løpe snor når han ikke er for ivrig, men han skjønner godt tegninga, med en gang jeg tar det av så går tempoet opp. Og hvis det kommer en annen hund, klarer jeg ikke å få kontakt med han, å han bare stikker.
Her trener jeg med løpe snor, uten bånd på kvelder uten biler. hunder og mennesker. Trener på at han skal komme når jeg roper på han, at han skal gå rolig når jeg sier det, at han skal vente når han får beskjed, å at han kan løpe på værsågod. (Men hvordan kan jeg få han til å løpe, å ikke spurte? )
Dominant:Han går alltid veldig rett på, å med ørene rett opp og høy og stolt i holdningen når han møter på en hund. Å det går ikke lange tiden før han reagerer hvis det er han hund. Han begynner å knurre, og bjeffe å "angriper" den andre hunden (har aldri opplevd at han har bitt), og han skal dominere/"parre" seg med dem. Hvis den andre hunder overhode ikke bryr seg, så kan han roe seg, men han er alltid på vakt og dominerer/"parrer".
Her har jeg prøvd med en hund jeg kjenner litt fra før, å med både meg å eieren til den andre hunden tilstede, inne, å la dem "ordne opp" selv. Det var masse kaos, også roet det seg, så var det kaos, også roet det seg, og sånn fortsatte det lenge. Å dette tør jeg ikke med hvilken som helst hun, da jeg er redd for at min skal bite, eller omvendt.
Jeg prøver også å sette meg ned vedsiden av, og roe han ned. Snakke til han og ikke la han gå for mye på. Eller å prøve å få fokuset litt mer over på meg. Men det er lite respons. Noen ganger ser det nesten ut som han "fråder" når han blir ordentlig hissig, å det høres ikke ut som han i det hele tatt.
Det har endt med at jeg skynter meg forbi, eller i noen tilfeller velger en annen vei, å dette VET jeg at ikke er noen løsning, men jeg sitter fast..
Synts alt tyder på lite sosialisering, dårlige minner og/eller usikkerhet. Vet jo at det ikke er helt uvanlige ting, men jeg tror både jeg å han ville fått det bedre om vi hadde blitt kvitt disse tingene. Jeg syntes han virker så stressa, og det må da være deilig for han å ikke vokte sånn å stresse sånn.
Spørsmålet mitt er: Om det er noen som har noen gode råd til disse tingene?
Er det noe jeg gjør feil, er det noe jeg kan gjøre bedre?
Er det noe, jeg som "uerfaren" kan klare å få til?
Og ett siste spm: Når han tisser så får han tiss på forbeina og noen ganger magen, er det noe jeg kan gjøre med det? Eller er han så heldig å få en kjapp dusj etter hver tur?
Håper noen kan gi meg noen gode tips og råd
Hilsen 2 som vil jobbe for målet!
Indeks 
Norsk Pinscherklubb 
