Operasjon hesteskrekk (Ny video lagt til)

Nadira synes at hester er kjempeskumle. Treffer vi en hest på veien blir det panikk og et bjeffehysteri utav en annen verden – det begynner jeg å bli dritlei, og fant ut at dette måtte gjøres noe med. En rase som opprinnelig er STALLHUND kan da ikke tillate seg å ha HESTESKREKK!? Uhørt! Så i dag fyllte jeg lommen med godbiter, tok med meg bikkja og la an dagens tur i retning av nermeste stall. På ei mark langs veien stod 2 hester å spiste ved gjerdet (gresset er jo som kjent alltid grønnere på den andre siden…). Nadiras verste mareritt – mitt perfekte trenings-scenario. Nadira oppdaget hestene, slakket på farten mens busten reiste seg (nå eksploderer hun ut i bjeffemodus snart, jeg håper håper håper at hestene ikke blir redde!! tenkte jeg), og pang, der smalt det : bjeff-gneldre-gneldre-hyl-gneldre-bjeff-bjeff. Heldigvis var ikke disse hestene av den lettskremte typen, de bare gløttet kort opp for å se hva alt spetakkelet dreide seg om, før de åt videre. Jeg avledet Nadira med å trekke henne 4-5 meter unna hestene for å trene litt enkle øvelser som sitt og kontakt. Det gikk kjempebra, full fokus på meg (les: godbiten). Slakket båndet og ga henne “fri”-kommandoen så hun kunne undersøke hestene igjen. Bjeff-gneldre-gneldre-hyl-gneldre-bjeff-bjeff. Den ene hesten ble lei, snudde seg å tuslet vekk. Hesten som stod igjen var en bitteliten ponni, som begynte å bli nysgjerrig på dette bråkete vesenet på andre siden av gjerdet. Nadira var fortsatt svææææært skeptisk og bjeff-gneldre-gneldre-hyl-gneldre-bjeff-bjeff, men når det bare var denne ponni-saken som stod igjen (som antagentlig virket mindre truende pga dens lille størrelse) så jeg at nysgjerrigheten kom mer og mer frem gjennom skrekken.



Jeg tok henne til sides igjen å gjorde noen enkle øvelser for å roe henne ned, deretter gikk vi bort til hesten igjen. Jeg tok en håndfull godbiter å strødde rundt i nærheten av der hesten stod - og etterhvert tok matvrak-innstinktet over hos Nadira. Hun tuslet rundt å lette etter godbitene – fortsatt litt jumpy men alikevel langt roligere – og så etterhvert ut til å bli mindre og mindre ukomfertabel med hestens nervær.



Og vet dere hva? Til slutt tok nysgjerrigheten overhånd og hun turde faktisk å hilse på hesten også!! Snute mot mule.



En meget vellykket første “hestetreningsøkt”, med andre ord.

EDIT 05/07:

Javel, greit, så denne såkallte hesten er IKKE farlig sier du… Så, hva ER den brukanes til, da…? Hmm… Kan den LEKE, tro?



Doing good.

Så bra

Såååååå flink!!!

India er og livredd for hester. Pilte under bilen da det kom en gjeng hester ridende forbi her en gang Vi skulle visst ha vært med på denne treningsøkten! men så bra at det funka

Linn skrev:

Så bra

Anette&Dior skrev:

Såååååå flink!!!

Mhm, kjempeflink! Lille tøffingen min.

Christine skrev:

India er og livredd for hester. Pilte under bilen da det kom en gjeng hester ridende forbi her en gang Vi skulle visst ha vært med på denne treningsøkten! men så bra at det funka

Haha, offda. Jeg ble ganske overraska over at hun roet seg såpass fort, vi trente bare ca 15 minutter, og bare på den korte økten så man jo tydelig forbedring. Det hjalp nok å starte med en "hest" som bare var en halvmeter høy, haha, men alikevel... Det går absolutt rette veien hvertfall.

Oppdatering og ny film er lagt til i hoved-innlegget.

Jeg har hester hun kan trenes på om du vil

Marion G skrev:

Jeg har hester hun kan trenes på om du vil

Jaaaa, gjerne!!

Å så bra
Også såå flink
Må få si tusen takk for den fine beskrivelsen og introduksjon av hele treningsøvelsen, morro å få litt tips gjennom slike ting synes jeg ... Hera har aldri hilst på noen hest, kun da hun var valp og skulle sosialiseres osv... men aner ikke hvordan hun reagerer, så nå veit vi nå hva vi kan prøve ut om hun skulle reagere slik

Så flink jente