Leveringstid på valper

Blomst skrev:

Som valpeKJØPER vil jeg ha valpen ved 8 uker fordi at ved 12 uker er den viktigste sosialiseringsfasen over, og 2-3 uker syns jeg er alt for lite tid til å rekke over alt det man må rekke over Klart har du en oppdretter som tar med valpen overalt, kjører bil, buss, trikk, tog, tar dem med på agilitybane, til et kjøpesenter, venner dem til jobbe sammen med fører selv med andre valper rundtomkring DA syns jeg det er greitt å vente med levering til valpene er over 9-10 uker. Men klart har man 13 labradorvalper sier det seg selv at oppdretter ikke har tid til å ta hver enkelt ut for å oppleve slike ting.

Helt enig her! På hvert kurs jeg er på hos Gry Løberg presiserer hun viktigheten av at valper ikke blir levert for seint.
Gry anbefaler at valpene leveres ved 8 uker.
Som Blomst sier så er den viktigste sosialiseringsperioden over ved 12 uker, og skal man få tid til å sosialisere valpen til sitt nye liv, så må man ha noen uker.

Statistikken til Gry sier klart at valper som blir levert seint fra oppdretter har større sjanser for å få adferdsproblemer enn hunder som blir levert ved 8- 9 uker.

Men sier Gry noe om hva "seint" er ? er 9 uker seint? er 10 uker seint? eller mener hun 12 uker eller 15 uker? Store forskjeller Det er jo ikke uvanlig at valper blir solgt i 3-4mnd alder og det er kanskje det hun sikter til?

jeg skal være enig i at 4-5-6-mnd begynner å bli seint og at du da som valpekjøper går glipp av den viktige pregingsperioden, men jeg er overhode ikke enig i at 8-9-10 uker er seint og jeg holder fast ved at det er bedre for valpen å bli levert ETTER sin første fryktperiode...altså rundt 9 uker. Jeg tror de fordelene den får ved å lære seg et bredere hundespråk i kjente omgivelser er viktigere enn å lære å ta buss i uke 8 i steden for uke 9 Men men det er sef mange variabler å ta hensyn til, men jeg tar utaganspunkt i at valpen kommer fra en oppdretter som legger stort arbeid i å sosialisere og miljøtrene sine valper samt lar den få ro og skåner den for ubehaglige opplevelser i første fryktperiode. Nå er jo alle valper forskjellig og noen har mer tydelige perioder enn andre.

Det er heller ikke slik at det er umulig å tilføre sosialisering og miljøtrening til en hund den dagen den fyller 12 uker!! Det er en meget flytende overgang fra super-mottagbar-fasen til 2. fryktperiode starter...den kommer som regel en eller annen gang mellom 12 og 16 uker....

Kinkade skrev:

Men sier Gry noe om hva "seint" er ? er 9 uker seint? er 10 uker seint? eller mener hun 12 uker eller 15 uker? Store forskjeller Det er jo ikke uvanlig at valper blir solgt i 3-4mnd alder og det er kanskje det hun sikter til?

jeg skal være enig i at 4-5-6-mnd begynner å bli seint og at du da som valpekjøper går glipp av den viktige pregingsperioden, men jeg er overhode ikke enig i at 8-9-10 uker er seint og jeg holder fast ved at det er bedre for valpen å bli levert ETTER sin første fryktperiode...altså rundt 9 uker. Jeg tror de fordelene den får ved å lære seg et bredere hundespråk i kjente omgivelser er viktigere enn å lære å ta buss i uke 8 i steden for uke 9 Men men det er sef mange variabler å ta hensyn til, men jeg tar utaganspunkt i at valpen kommer fra en oppdretter som legger stort arbeid i å sosialisere og miljøtrene sine valper samt lar den få ro og skåner den for ubehaglige opplevelser i første fryktperiode. Nå er jo alle valper forskjellig og noen har mer tydelige perioder enn andre.

Det er heller ikke slik at det er umulig å tilføre sosialisering og miljøtrening til en hund den dagen den fyller 12 uker!! Det er en meget flytende overgang fra super-mottagbar-fasen til 2. fryktperiode starter...den kommer som regel en eller annen gang mellom 12 og 16 uker....

Har vært borte fra nett leenge, så det kommer sent svar her.
Gry sier at 9 uker ikke er sent, men hun mener 8 uker er en perfekt alder og levere valper på. Har ei veninne som leverte en valp på 10 uker som havna på konsultasjon. Eneste kritikk hun fikk som oppdretter var at valpen var alt for sent levert.

Jeg har ikke så mye erfaring på dette, så jeg kan ikke bekrefte teorien hennes, men det er nå det hun lærer oss på kurs.

Jeg skumleste (skal lese bedre senere) Linn sin artikkel om temaet fryktperioder på PP. Jeg lurer på om ikke det kan være forskjell på raser ? Min erfaring med 15 pinscherkull er at de er mer redde mellom 6 og 7 ukers alder enn 7-9 ukers alder. Alle valpene fra oss blir testet med valpekulltest (kan tas etter 6.5. ukrs alder og hos oss blir de testet da), og siste kullet er ikke unntak : flere valper hadde dårlig vågemot, men eiere har rapportert meg at når de fikk valpene hjem (7-7.5 ukers alder) så er valpene nyskjerrige å undersøke alt rart også, og de synes ikke at valpen tilsvarer beskrivelsen av testen på den måte.

Irene skrev:

Jeg skumleste (skal lese bedre senere) Linn sin artikkel om temaet fryktperioder på PP. Jeg lurer på om ikke det kan være forskjell på raser ? Min erfaring med 15 pinscherkull er at de er mer redde mellom 6 og 7 ukers alder enn 7-9 ukers alder. Alle valpene fra oss blir testet med valpekulltest (kan tas etter 6.5. ukrs alder og hos oss blir de testet da), og siste kullet er ikke unntak : flere valper hadde dårlig vågemot, men eiere har rapportert meg at når de fikk valpene hjem (7-7.5 ukers alder) så er valpene nyskjerrige å undersøke alt rart også, og de synes ikke at valpen tilsvarer beskrivelsen av testen på den måte.

Fryktperioden kommer ved ca 8 uker og varer sjelden noe lenger enn noen få dager. Det er individforskjeller som avgjør hvor sterkt man merker det, mer enn rase. Noen valper kan være supertøffe og så blir de verdens største pingler i noen dager. Andre kan ha mindre reaksjoner. Det viktige er å ikke forsterke det ved enten å gi en masse respons på det (trøste, kjefte osv) eller gi dem store forandringer, som igjen gir økt utrygghet i en sårbar periode. Tar man det litt rolig i de periodene man vet hunden er mer sårbar, sparer man både seg selv og hunden for mye ekstra "moro"

Kanskje det da har gått bra av den grunn at de fleste er da i sine nye hjem, og har de rutinene som de skal ha i familien ( det er min instruks til valpekjøper at man kjører inn de daglige rutinen fra da nr. 1 da hundene har det beste med forutsigbarhet og faste rammer). Men hvertfall det er flere i alle kull som rapporterer valpen å være mye tøffere enn valpekulltest gir antydning på.

Jeg har lært at dette med fryktperrioden er rasebetinget, og det kan være store forskjeller fra rase til rase her! Dette er det gjort undersøkelser på, og også flere av deltagerne på seminaret til NRH, som drev oppdrett på forskjellige typer raser, kunne underskrive på dette og sa at det var voldsomme forskjeller hos de som hadde både brukshund og typisk familiehund (husker ikke helt hvilke raser det var snakk om nå men...).

Den første fryktperioden får vi jo når valpen utvikler fryktinstinktet sitt...til å begynne med behøver de jo ikke dette instinktet, for da er mamma der og passer på valpene, og de er også alt for små og uselvstendige til å kunne passe på seg selv når det er fare på fære....om man hverken kan se , høre eller gå har det jo heller ingen hensikt å ha et fryktinstinkt, hehe... :P Typiske bruks og vaktraser har gjerne en ganske tidlig utvikling av dette fryktinstinktet, fordi at vi ønsker at disse rasene skal være våkne og litt mistenksomt anlagt, og at de skal være mer opptatt av å være hos/jobbe med eieren enn å løpe rund og slikke alle de går forbi. Typiske familiehundraser og raser som er avlet for deres sosiale egnenskaper har ofte en senere utvikling av fryktinstinktet pga av at det ikke er ønskelig med en "høy frykt-faktor" på sånne raser, og dette har vi da avlet bort... Så derfor kan det nok helt sikkert stemme dette du sier Irene, om at din erfaring med pinscheren er at fryktperioden som regel er ferdig før 8 ukers alder, siden dette jo er en rase som er avlet for å være litt vaktsom og den skal kunne avvente en situasjon, å se at noe faktisk ikke er farlig før det er greit, sånn at ikke den bæsjer på leggen og lar hestetyven stikke av med alle hestene i stallen, hehe, i motsetning til en labrador, som har et litt mer "naivt" syn på livet...


For å komme med noen eksempler...:

- Ulven skal jo stort sett bare være trygg på at et tre er et tre, vann er til å drikke, en elg er en elg og skal spises og dette er hulen min...ellers skal de stor sett være redd for det meste, og de er avhengig av en høy fryktfaktor for å kunne overleve... Ulvens fryktperiode kommer ofte så tidlig som ved 19 dagers alder!!!

- Schäferens fryktperiode ser man vanligvis mellom 4,5-5 ukers alder

- Labradorens (retrivernes) fryktperriode kommer som regel ikke før 8-10 ukers alder

....så her ser vi jo ganske store forskjeller!

Det du skrev Nina er veldig godt å høre da det er slik jeg har opplevd i alle de kullene vi har hatt.

Dette er jo ikke noe jeg kan så mye om selv, i og med at jeg ikke selv har erfart nok valper av forskjellige raser i deres første uker i livet til å kunne komme med noen egne konklusjoner...men det er som sagt dette jeg har lært av ulveforsker og atferdsspesialister, og hørt fra folk som har drevet med forskjellige raser og hatt valper av både bruks og "familiehudraser" på likt, og som har vært nøye med å observere forskjellene på akkurat dette og det høres for meg veldig fornuftig ut at man vil kunne se forskjeller i hundene ettersom hvor mye av urinstinktet vi har beholdt i de forskjellige rasene, og hva slags bruksområder vi har avlet dem fram mot... I hundeverden er det jo alltid forskjellige meninger om det meste, så man får vel bare følge de erfaringene man har gjort seg og gjøre det som føles riktig, og jeg tror nok helt klart at disse erfaringene vi være forskjellige ettersom hvilken rase man observerer...


Personlig vil jeg jo selvfølgelig ikke ha valpene mine for tidlig, men jeg vil absolutt ikke ha dem for sent heller! hva som er for sent eller ikke for sent avhenger sikkert også av rase, men jeg har også hørt at en veldig stor prosent av de hundene som dukker opp på atferdskonsultasjoner er levert etter 12 ukers alder...

Når jeg sier jeg ikke vil ha valpen min for sent, er det av samme grunner som bl.a. Maja kommer med... Jeg stiller veldig høye krav til hundene mine ved at jeg er avhengig av at de fungerer i veldig mange forskjellige situasjoner uten at de hele tiden har meg å støtte seg til, og jeg vil ikke vente lenger enn nødvendig med å komme igang med sosialiseringen...mye man skal rekke på kort tid, hehe... Kan godt hende jeg er litt egoistisk når jeg tenker sånn, men det er viktig for meg å få formet hundene mine i den retningen jeg ønsker, og i det lange løp tror jeg nok det bare er til fordel for dem også, siden jeg kommer til å dra dem med på veldig mye rart som de er pent nødt til å takle... Jeg har hentet mine hunder ved 7 og 8 ukers alder, og tror det skulle godt gjøres om de kunne få blitt stor mer trygge, enkle og greie enn det de var og er, og bitehemmingen har de hvert fall fått døttet opp i huet og r*va av moren sin og søsknene sine begge to før de dro og han som har vært én uke lenger hos oppdretter er faktisk litt mer uforsiktig på lekebitingen enn den som ble hentet ved 7 ukers alder...

Personlig ville jeg nok levert valpene ved 8 ukers alder om jeg skulle hatt valpekull, siden dette er det jeg liksom har fått inn med teskje fra laaangt tilbake, og det som føles riktigst for meg, men lenger enn dette ville jeg nok helst ikke hatt dem med tanke på hvor mye ansvar som faller på oppdretteren...og så er det nok ganske stor foskjell på hva man som oppdretter kan klare å få til av sosialisering av 10 8 uker gamle pinschervalper i forhold til 4 8 uker gamle dverger... Jeg har også lært at det er observert at valper som kommer fra en oppdretter hvor valpene har fått lite stimuli slutter sosialiseringsperioden tidligere enn valper som har fått mye stimuli hos sin oppdretter...faktisk så tidlig som ved 7 ukers alder! Dette er jo en ganske stor tankevekker, og viser hvor avhengig man er av at oppdretter gjør et godt grunnarbeid, og jeg tror kanskje det er grenser for hvor lenge man kan klare dette når man har en gjeng på 10-12 pinschervalper som begynner å bli lei av den lille verdenen de er vant til og vil ut i den store verdenen og oppdage ting...? Ikke no er bedre enn en liten bebis asså, men jeg tror vi alle kan være enig i at vi fikk brukt oss litt selv da vi bare hadde én av gangen...

Det er så rett Nina, Man kan også se mye stress hos hunder som ikke har fått mye ro fra fødsel og frem til 3 uker. Ikke det at jeg har hatt så mangen kull,men observerer

Ja, kan jo alltid bli for mye av det meste...selv det som er godt, hehe... Men nok ro og søvn er nok helt klart minst like viktig som alt dette andre ja...er jo tross alt bare små bebiser...