Jonas sin hverdag.... (Oppdatert 02/12, s.2)

Vet ikke hvor det er blitt av Jonas sin sjuklingtråd jeg, men vi holder jo på som vanlig vi, så får fortsette her da, hehe...

Jonas har vært veldig fin lenge nå, og tåreproduksjonen som forsvant på det beste øyet hans, pga antibiotikakuren han måtte gå på i forbindelse med prostata, er nå blitt bra igjen etter en stund på medisiner... MEN, kan jo ikke puste ut for lenge av gangen selvfølgelig, og i det siste er øynene blitt værre igjen, noe vi fikk konstatert på dagens kontroll, da trykket på det dårlige øyet var høyere enn noen gang... Nå har vi gjort en ny medisinendring i håp om at det hjelper, men om ikke det er bedre på neste kontroll om to uker må øyet omsider fjernes... Har litt delte følelser til det, for om jeg var garrantert at det andre øyet ville holde hadde det for så vidt vært greit, men jeg er redd for at hvis vi fjerner dette øyet, og han etter hvert ikke kan leve med det andre øyet heller så er det ikke mer vi kan gjøre for ham, så ja...ikke spesielt moro å tenke på... Sånn bortsett fra at det ene øyet er litt vondt idag, så er han ellers utrolig glad og fornøyd som vanlig, og jeg tror ikke jeg kjenner noe annet vesen, to eller firbent, som nyter livet mer enn han gjør, og det er så utrolig rørende å se han når det bare lyser glede av ham...

Vi hadde jo håpet på å få mannet oss opp til en LP-debutt nå i tiden framover, så da er det jo litt ekstra kjedelig at øyet slår til nå, menmen, vi får se...helsen først, men han syns bare det er så utrolig moro med denne lydigheten, så hadde vært moro om han fikk prøvd seg litt med å vise hva han kan snart også da...

Håper han kommer seg raskt, og dere får vist hva dere kan på LP stevne snart!

Vi heier på dere

Håper det går bedre med Jonas, og at dere får startet i LP

Tapre Jonas-gutten!!

Krysser fingrene for at medisinene hjelper!!

Krysser fingrene for Jonas!

God bedring til nydelige og tapre jonas,håper dere får debutert snart

God bedring, og krysser fingrene for en debutering i lydighet snart

God bedring til god gutten din og lykke til videre,håper det ordner seg på beste måte for dere

Tapre gode snille superhunden JONAS!

Vi tenker mye på dere og krysser fingrene for best mulig utfall

God bedring til gutten din Nina.

God bedring til Jonas
og lykke til med lydigheten!

Masse god bedringsklemmer til gullet fra oss alle, vi krysser fingre og labber og alt vi har her for at det skal gå bra med Jonas, han må jo få vist hvor flink han er i LP ringen

Uff :( God bedring til Jonas, men du... om han så må fjerne begge øynene. Så lenge humøret ikke forsvinner og du beskytter ham mot de verste teitingene, så kan han ha et fint liv Du ser jo om han har det bra i hverdagen (har han ikke det er det selvfølgelig noe helt annet), men om han har humøret i orden så er det mulig å prøve Har lest meg litt opp om blinde hunder i det siste og sett litt videoer. Hvis alt annet er ok for ham, så behøver det ikke være noe annet enn slutten på smertene

God bedring til gutten

God bedring, han er heldig som har deg oppi alt dette

masse god bedring!!! Krysser fingrene for at alt går bra!! klem til Jonas fra jentene!

God bedring til gutten

Jonas takker for alle de gode ønskene!

Han er bedre nå og har ihvert fall ikke vondt nå...igår gikk han sitt første blodspor, som var hele 260 m langt, med vinkel og bare ca 1 dl med blod i sporet, og det gikk så det suste! Han gikk sporet helt korrekt til punkt og prikke, og fant sporslutt i superfart, så for meg gjaldt det bare å stable bena og bremse farten, hehe... La et spor idag også, som var sinnsykt vanskelig og i helt håpløst terreng ned en bratt skråning og med vinkel omtrent tilbake, men jammen klarte han ikke det også...

Flinke gutten

Jonas er fortsatt en glad laks, men vi var på kontroll igjen denne uken, og selvom det værste øyet var pittelitt bedre var det fortsatt mye høyere trykk på det enn ønsket, så når vi skal tilbake igjen neste gang må vi avgjøre om det må fjernes, noe det høyst sannsynlig må... Er jo forsåvidt greit nok det, så lenge han får beholde det øyet han fortsatt har litt syn på, så får håpe ikke det blir no værre, for selv om synet på det øyet også er minimalt nå, så var han veldig fornøyd med tilstanden på det øyet ellers, så det var jo hvert fall positivt...

Han ser veldig lite nå, så han går stadig rett mot ting uten å se noe før han merker lukten, men han ser fortsatt ting i bevegelse så lenge det er innenfor en viss radius fra ham...må le litt da, for når man kaster/triller ball ute, så løper han ivrig etter, helt til den har trillet noen meter unna ham og da kommer utenfor synsrekkevidden hans, så stopper han bare opp og der forvirret ut...sånn "hvor i h****** ble den ballen av nå a'?!" liksom, hehe...og så må han gå over på å søke etter den i stedet, selv om den egentlig er fullt synlig... Men han har en utholdenhet av stål og masser av vilje, så han kunne lett etter nålen i høystakken helt til han fant den, selv hvis det hadde tatt flere dager, han gir seg ikke, hehe... Han er fortsatt det gladeste og lykkeligste vesenet jeg vet om, og folk klarer ikke slutte å smile når de treffer ham, for han ser så fornøyd ut hele tiden...han er favoritten på LP-treningen, for de syns han er så søt der han bare står og logrer, og aldri mister motet selv om han får seg noen prøvelser som de andre slipper, hehe...prøv foreksempel å se forskjell på en musematte og høstløvet på bakken når man omtrent ikke ser en dritt, eller å se lp-hinderet når det er halvmørkt og fargen går i ett med bakgrunnen, hehe...

Nå ligger han på sin faste plass inntil meg i sofan, med hodet i fanget mitt og sover søtt etter en lang dag i stallen...

Det er så godt å høre at Jonas har det bra til tross for situasjonen og at han står på og ikke gir opp - flink gutt og så er han jo heldig som også har en så flink eier som heller ikke gir opp

Mange klemmer fra oss her på Brøttum

Jonas er jo helt speisell da spør du meg, er så god den gutten der asså og tenk det humøret han har etter alt han har vært i gjennom da Han er bare verdens beste Jonasgutt

Ja, Jonas er utrolig spesiell Snill og glad som dagen er lang

Liten oppdatering fra denne kanten...

Igår var begge gutta hos vetten, Otto fikk påfyll på rabiesvaksinen, og Jonas skulle som vanlig på øyekontroll, men denne gangen tok vi også blodprøver av Jonas, som vi sendte til et laboratorie i Tyskland, der de jobber med å utvikle en gentest for øyesykdommer på pinscher- og schnauzerrasene. De trenger selvfølgelig alt det sammenlikningsmaterialet de kan få, og siden Jonas er ganske så spesiell for vår rase på øyefronten, håper vi at problemene hans nå kan bidra litt med å hjelpe alle pinschere i framtiden med å kunne slippe den driten han har...

Ellers så blir stadig synet til go'gutten dårligere, men etter omstendighetene var doktorn fornøyd med hvordan øynene så ut, og han har hvert fall ikke vondt nå, selv om det jo bare går i én retning... Når det ikke er helt lyst ute dumper han stadig borti og snubler i ting, og han finner meg stort sett på hørsel og lukt...han ser absolutt ikke forskjell på faste ting eller skyggen av tingen, så han står f.eks stadig og har øyekontakt med skyggen min...egentlig trist da, men kan ikke la være å le litt allikevel... Men han er fortsatt gladere enn de fleste vesner jeg kjenner, og er fortsatt imponerende trygg og fin, så vi skal ikke klage... Får stadig ros hos vetten for hvor utrolig grei, glad og trygg han er, og folk vi møter på tur blir veldig overrasket når de ser øynene hans, og imponert over at de aldri hadde gjettet at han nesten ikke har syn før de så øynene... Her om dagen møtte vi to damer med en daks som lekte med gutta, og de syns gutta var så flinke...de ble voldsomt overrasket da de så øynene til Jonas og hørte at han nesten ikke ser, og spurte da "Men kan du gå med ham løs når han ikke ser da?!"...måtte le litt av den komentaren, for de hadde jo først ikke sett på ham at han hadde no handikap nå han lekte og gikk fint etter oss osv, så måtte jo bare le og si "eeeh, ja, ser dere ikke det da...?!"

På siste kvelden av konkurransekurset i LP fikk vi oss en go latter, men det viste nok en gang hvor lite han ser og hvor tvers igjennom trygg og tøff den gutten min er... LP-hinderet er en av Jonas sine absolutte favorittøvelser, han har alltid eeeelsket og hoppe, og har gjort øvelsen i både klasse 1, 2 og 3 perfekt fra første gang vi prøvde... Denne kvelden var det blitt ordentlig mørkt før kom til hinderdelen, og vi hadde slått på lysene rundt banen vi trener på... Selv om det lyser godt opp med lykasterne så blir det jo naturlig nok også en del skygger når man setter på lys i mørket, og dette tenkte jo ikke jeg på... Til nå har vi bare gått hinderet mens det fortsatt har vært lyst, og jeg gjennomførte jo bare øvelsen som vanlig... Først skulle vi gjøre ett klasse 2 hinder, og det gikk jo forsåvid greit, men jeg stusset litt over hvorfor han virket så seig som han gjorde, måtte for første gang bruke et par dobbeltkomandoer...menmen... Så var det tis for klasse 1 hinderet...vi går mot som vanlig, men når jeg sier HOPP begynner Jonas å vingle litt på stedet...jeg fortsetter å gp mot og forbi hinderet, og sier HOPP igjen, og kan ikke skjønne hvorfor han for første gang ikke gjennomfører det perfekt, før Jonas hopper et pefekt hopp, men ikke over hinderet men istedet rett forbi og over skyggen på venstre side av hinderet, og så perfekt inn på plass igjen og ser superfornøyd opp mot meg og rett forbi hodet mitt, sånn ca der han vet at jeg er, før han frt blir veldig forvirret når alle bryter ut i latter! "Hæ, hvorfor ler dere da, gjorde jeg det ikke riktig...???" Instruktørenb vår prøvde å rope ut at "IKKE LE, det er ikke lov å le!!!", men til ingen nyte, for jeg klarte jo ikke holde latteren selv en gang, haha! Menmen, han gjorde jo et perfekt hopp etter at han hadde vinglet ferdig, og avsluttet og startet øvelsen perfekt, så jeg var rask til å ta meg sammen igjen og rose ham og ga ham belønningen sin, hehe, ikke greit å være så svaksynt... Men mannen til instruktøren vår kunne jo ikke annet enn å bryte ut at maken til tillitt skal man lete lenge etter...bikja ser ikke en dritt, men mutter'n sier hopp, så da er det bare å hoppe...! Huff, flaks han ikke hoppet rett i stolpen da hvert fall...

Men dette er nå hvert fall go'gutten i et nøtteskal, jeg hører stadig et klunk eller bump når han skaller borti eller snubler i no på tur i halvmørket og mørket, men han registrerer det omtrent ikke, og går like logrende videre på sin vei...

Herlige Jonas!!!