Hei alle sammen !
Noe lang tekst.... så jeg setter slutten først så får de som ønsker å lese detaljer lese resten
For å komme til poenget.
Når jeg fikk henne så var hun syk, hadde fått 8 ukers vaksine. Ser tilbake å skjønner at det var den som gjorden henne syk, og ikke noe halsbettenelse. Oppkast noen få dager etter 12 ukers vaksinen er et tegn etter min erfaring. Etter 9-11 dager blir hun redd for omgivelsen, tisser på seg, kan ikke gå skikkelig(ikke i det hele tatt), vanskelig å få kontakt med.
Samtidig så er det lett å rette kritikk mot vetrinæren. Men jeg vil heller gi ros. Han hadde aldri sett noe ligne og vil da ikke være i stand til å vite bedre. Han var til syvende å sist ydmyk nok til å bli "belært" av en "hundeeier".
Vaksine reaksjon PinscherTenkte å skrive min erfaring som jeg hadde ved tolvukers vaksinen.
(Sikkert greit for nye brukere å få litt innsikt i hva dette gjelder)
Jeg var å hentet min nydelige lille valp(Dina som hun het
) Kira i sverige april 2009. Hun var en frisk og rask jente. Etter få dager ble hun syk, små skjelving og stort ønske om å sove. Vi tok henne til vetrinæren den natten. Ble fortalt at hun hadde halsbetennelse.
Så gikk ukene og hun ble bedre. Den 18 august skulle hun få sin 12 ukers vaksine. Jeg hadde i bak hode at dette kunne være farlige greier. Hadde jo fått med skriv fra oppdretter og lest litt her inne. Jeg spurte vetrinær om dette kunne være farlig og han sa NEI, svært sjeldent reagerer de. Hvis det kommer en reaksjon så kommer den som oftest innen 24 timer. Og da blir hun gjerne litt gretten ... Ok tenkte jeg så sikker som han var i sin sak..
Dagene gikk og jeg reiste til Oslo(jobb). Kom hjem og ventet å få hilse på min lille skjønne
. Men grei som min "barne passer" var så hadde de tatt henne til vetrinæren for en liten sjekk, hun var ikke helt seg selv. Noe som vetrinæren var tildels enig med, men forsikret de om at alt ville være normalt i morgen tidlig.
De kom hjem og jeg tok i mot henne. Jeg så med engang at hun ikke var helt som det skulle. Men igjen..., så tok jeg det for god fisk at vetrinæren visste hva han snakket om. Ut på kvelden begynte en rekke ting å skje. Vi skulle ut å tisse. Hun skalv og var nesten
redd for å gå ut. Jeg tenkte uff.., disse pinscherene de liker bare ikke regnet her i bergen altså. Men det var da voldsomt i dag da. hmmmm, Vi gikk å la oss tidlig begge denne kvelden. Vi var tydelig
trøtte, hun spesielt. Denne kvelden sov hun i sengen med meg. Jeg våknet av at hun var
veldig nervøs, satt bare å så på meg. Hun falt til ro med litt nærhet og kos. Vi sovnet. Så våknet jeg av at hun
tisset(inkontinens) på meg.., hun var da helt i
"sjokk". Kunne nesten ikke få kontakt med henne. Når hun var å få kontakt med satte jeg henne på gulvet, da oppdaget jeg at hun ikke kunne gå skikkelig. Jeg ble veldig bekymret over siuasjonen. Det var nå bare en time til vetrinæren åpnet.
Vi viste henne til vetrinæren og han var "sjokket". Jeg kunne se på han at dette var en ubehagelig situasjon for han. For han hadde jo sendt henne hjem kvelden før med tanken om at dette ikke var noe. Stakkars Kira kunne ikke gå skikkelig, tisset seg ut..., og var redd for omgivelsene.. Han tok henne inn for dagen til observasjon. Hannes umidelbare tanken var at dette måtte være gift av et slag. Plante eller narkotika som hun kunne ha fått i seg.
Jeg dro på jobb og funderte voldsomt over dette. Begynte da å tenke tilbake på vaksine og reaksjon hos pinschere. Jeg googlet litt og fant masse svar. ALLE SYMPTOMENE stemte overens med hva hun hadde. Nøyaktig ti dager etter vaskinen skjedde disse symptomene. Men noen forvarsler dagene tidligere med litt oppkast. Jeg viste dette til vetrinæren en de var ikke helt på samme bølgelengde. De snakket om at dette kanskje var et "Shaker syndrom" og at muligheten for avvliving var til stede. De nevnte også at kanskje nyrene eller leveren ikke fungerte som den skulle.
Vi viste til all denne informasjonen. Litt fram og tilbake så var de ydmyk nok til å gi henne denne behandlingen som vi ønsket(kortison).
Jeg tok henne med hjem. Det var noen tøffe dager. Hadde en hun i sofaen som så ut til å ha 4 dagers langt anfal. Hun lå i fosterstilling med bena i alle vinkler. Jeg måtte holde henne menst hun spiste og tisset. Er vanskelig å se disse så så hjelpeløs. Etter dag fire løsnet ting litt. Hun kunne spise selv og gav beskjed at hun ville ned fra sofaen når hun ville tisse. Tiden var inne for å gå ut på gresset og slappe av. HUn kom seg dag for dag
Hun var svimmel i mange dager etter dette , hadde en full hund hjemme