Hei!
I lys av de siste ukers debatter rundt miljøet i Norsk Pinscherklubb vil jeg gjerne fortelle min historie.
Jeg har nå hatt Dvergpinscher i 4,5 år og jeg har opplevd oppturer og nedturer. Både i ringen, på hjemmebane og i miljøet.
Jeg har tenkt nøye gjennom min egen situasjon og her er mine betraktninger.
Mitt første møte med miljøet var på et valpeshow/utstilling i drammen for drøyt 4 år siden.
Jeg kom med min første DP på ca 6 mnd. Dette var vår aller første utstilling og jeg var gørrnervøs.
Nervøs for hva dommeren skulle si om hunden min, nervøs for å gå i ringen med egen hund og nervøs for å treffe alle folkene i "mitt" nye miljø.
Jeg troppet opp med sommerfugler i magen og en åpen og forventningsfull innstilling.
Jeg tok kontakt med de andre med DP rundt ringen. Og noe av det aller første som ble sagt til meg var: "Er ikke han litt stor?!"
Vel, jeg hadde jo ikke peiling. For meg var han den vakreste hunden på denne jord og ærlig talt så visste jeg ikke engang at det var noe mål og følge.
Heldigvis for meg så har jeg vært i utstillingsmiljøet siden jeg var 8 år og tenkte derfor som så: "Han er sikkert ganske fin siden de sier sånn."
BIR valp ble det og jeg kunne ikke vært mer fornøyd, men de litt skarpe bemerkningene satt allikevel litt i..
Jeg valgte å gi miljøet en sjanse, jeg valgte å sette meg GODT inn i standaren, reglene, sykdommene, linjene osv.
Og jeg valgte å rope høyt og tydelig om det jeg fant. Jeg heiv meg på gemyttdebatten med stor iver, og jeg tenkte lite over hvordan jeg formulerte meg.
Det viktigste var å få frem MIN side av saken og jeg hadde glemt følelsen jeg satt med når "de andre" sa lite hyggelige ting om Dior på hans første utstilling...
Jeg heiv meg med på store og små "opprør" og jeg var lite kritisk til hvordan jeg selv fremsto.
Jeg synes miljøet var PILLRÅTTENT!! "Alle" var ute etter å ta hverandre og "alle" var tjukke i hue!
Etterhvert innså jeg at det var veldig slitsomt å alltid være på hugget.. Og alltid ligge laglig til for hugg.
Jeg er ikke noe mindre engasjert nå, tvert i mot. Jeg er brennende engasjert i de samme spørsmålene.
Men jeg har funnet ut av noen ting.
1. Som man spør får man svar.Med det mener jeg at om man forventer et saklig og konstruktivt svar på det man lurer på bør man fremlegge
spørsmålet minst like saklig og konstruktivt..
2. Man får som man sår.Jepp, så enkelt er det. Om man bare hyler og skriker og lager bråk så får man nettopp det i retur.
Om man hiver seg over alle de små og store feiltrinnene til alle andre så må man forvente at andre lager oppstyr om dine feiltrinn...
3. Vær mot andre som du vil at de skal skal være mot deg.Høres kanskje ut som en gammel Kardemommeklisje.. Men det virker.
Er man åpen til sinns, tolker det meste i beste mening, er blid og imøtekommende, så får man det tilbake.
4. Det finnes mange måter å si en ting på, velg en hyggelig!Mange tåler mindre "dritt" om bikkja si enn om ungene sine. Så velg dine ord med omhu.
Det er ikke alt man trenger å si høyt heller. Som regel vet de fleste om sin egen hunds feil..
Og det er ikke din/min jobb å fortelle dem det..
Denne "regelen" gjelder også når det kommer til å kritisere mennesker/klubb/styre osv.
Det er veldig mye enklere å nå igjennom med klager/kritikk om man sier det på en fin måte enn hvis man angriper.
5. Folkeskikk.Ikke alle mennesker er skapt for å være bestevenner. Men herlighet så langt man kommer med et nikk og et smil
i stedet for pekefinger(eller andre fingre) og et surt tryne..
Alle mennesker har sin historie og sine egne ting å stri med.
Ikke bidra til å gjøre det verre, gi heller et smil eller et vennlig ord og gjør en positiv forskjell.
Synes du bikkja som vant var stygg? Javel, tenk så hyggelig for handleren at den ENDELIG vant noe da!
Og dessuten er det gaaaarantert noen som synes den er penere enn din hund, ihvertfall dommeren den dagen...
6. Det finnes ører overalt!!Ikke snakk "dritt" PÅ utstillingen/stevnet/arrangementet. Det er alltid noen som hører et eller annet.
Ofte blir historien litt verre for hvert ledd og innen den kommer til den det gjelder kan det være ganske ille.
Hvis man absolutt skal snakke om andre (hvilket alle gjør alikevel) så ta det i bilen på veien hjem, på telefonen eller neste gang man treffes.
Det er veldig unødvendig å såre andre dypt og inderlig med små slengbemerkninger som vokser på sin vei...
7. Engasjer deg!Det er som ved stortingsvalget.. Har du ikke stemt har du heller ikke noe å klage for!!
Det er VI som medlemmer som selv har VALGT styre og stell i klubben.
Det er heeeelt greit å være uenig, men HUSK: Det er VI SELV som har valgt vårt eget styre!
Og vil man gjøre en forandring er det bare EN ENESTE måte å gjøre det på.
Stup inn i det! Klubben trenger masse folk til forskjellige arrangementer/verv.
Den eneste måten å forandre noe på er å selv bidra!
Liker du ikke klubben? Neivel, bli med å gjøre en forandring da!
Disse små justeringene har jeg gjort på min ferd fra nybegynner til litt mer etablert i miljøet.
OG FOR EN FORSKJELL DET HAR GJORT! Jeg stortrives, jeg koooser meg på utstilling og jeg gleder meg
oppriktig til å treffe alle!! Det er så mye hyggeligere med smil og fine ord enn å gå å vente på neste kjipe episode!
Jeg finner meg ABSOLUTT ikke i hva som helst og jeg er IKKE redd for å si meninga mi.
Men jeg har lært meg å velge mine kamper. Ikke alt MÅ kjempes om! Noe er viktigere enn annet.
For meg er rasens og klubbens fremtid det aller viktigste.
Jeg liker å ha en raseklubb i ryggen.
Jeg er absolutt enig i at vi har mye å gå på, men jeg synes vi er kommet et GODT stykke på vei!
Nå ser vi fremover og tenker oss nøye om før neste valg.
Det er nemlig opp til oss hvem som skal styre og lede klubben vår.
Bruk din stemme og bruk den klokt, brett opp armene og vær med å ta i et tak!
Indeks 
Norsk Pinscherklubb 
