Andre raser enn pinscherrasene.

Hvis dere skulle valgt en annen rase enn pinscherrasene, hvilke(n) rase hadde du/dere valgt og hvorfor?

Jeg syns både dvergpinscheren og pinscheren (har dessverre ingen kjennskap til affen) er herlige raser, dog er jeg veeeldig nysgjerrig på andre raser også!  

Jeg har to dvergpinschere selv der den yngste er veldig snill, enkel og grei, mens den eldste er stresset, nervøs, bråkete, usikker og redd for fremmede. Synes at det dessverre er altfor mange dvergpinschere som er som min eldste hund, og av den grunn ville jeg ikke kjøpt dvergpinscher igjen. Dette har også vært med på å påvirke mitt valg til eventuelt ny hund etter de jeg har nå.

Vil gjerne ha en hunderase som først av alt er kjent for å like mennesker, men jeg vil gjerne også at den skal like å gå turer og spor, og at den kan synes det er morsomt å trene med redningshundene. Dette med å være glad i mennesker er altså noe jeg setter som en veldig viktig kvalitet hos en ny hund.
Tror av disse grunnene at jeg ville gått for en jaktlabrador som min neste hund.  

Har dobermann og dvergpinscher  

KristinC skrev:

Jeg har to dvergpinschere selv der den yngste er veldig snill, enkel og grei, mens den eldste er stresset, nervøs, bråkete, usikker og redd for fremmede. Synes at det dessverre er altfor mange dvergpinschere som er som min eldste hund, og av den grunn ville jeg ikke kjøpt dvergpinscher igjen. Dette har også vært med på å påvirke mitt valg til eventuelt ny hund etter de jeg har nå.

Vil gjerne ha en hunderase som først av alt er kjent for å like mennesker, men jeg vil gjerne også at den skal like å gå turer og spor, og at den kan synes det er morsomt å trene med redningshundene. Dette med å være glad i mennesker er altså noe jeg setter som en veldig viktig kvalitet hos en ny hund.
Tror av disse grunnene at jeg ville gått for en jaktlabrador som min neste hund.  

Jeg er også i tenkeboksen ang. en eventuell ny rase. Ønsker en hund som har mye mer "motor" og lengere utholdenhet (mtp lydighetstrening/konkurranse) enn hva pinscheren har. I tillegg skulle jeg gjerne hatt en rase som tåler mer kulde, slik at utendørstrening på vinteren ikke er noe problem.
Men, vi liker pinscheren veldig godt og vi vurderer den også!

Jeg hadde en dvergpinscher fra før og valgte ny rase når jeg skulle ha neste hund.

Jeg ville ha en hund med MYE lekinteresse siden jeg skulle trene med hunden. Den måtte være lettlært, aktiv, miljøsterk, trygg på folk, tåle rolige dager innimellom samtidig som den trivdes like godt tåle mye trening og lange turer i perioder også. Og den måtte være mellomstor. Jeg så lenge på pinscher, men jeg var for redd for å få redsel kombinert med skarphet til at jeg valgte den rasen. I tillegg så var det endel andre egenskaper som jeg visste ville bli vanskelig å fylle med å velge dp eller pinscher (treningsmessig), selv om de også har mange kvaliteter jeg liker.

Mitt valg endte på mellompuddel og han jeg fikk er utrolig behagelig på alle måter, så jeg er veldig fornøyd.   Han er glad som dagen er lang, elsker folk, har ett fantastisk språk rundt andre hunder og er mild og leken sammen med dem. Også er han like morsom som Melba, så latteren sitter løst rundt han.  Han har veldig stor gjenstandsinteresse og sosial kamplyst i tillegg til stor matinteresse, så han er lett å motivere i trening. Han leker hvor som helst, med hva som helst, med hvem som helst og hvor lenge som helst og den biten er jeg mer enn fornøyd med.   Han tåler også terping mye bedre enn dp`en min og har lengre utholdenhet, og det var noe jeg var opptatt av i hund nummer to. Eneste minuset er at han har stor jaktlyst på fugl. Selv om det er avlet mye bort på rasen i dag, så er det jakt i enkelte linjer og hunder, og det var en sjanse jeg var villig å ta. I og med at han er så trenbar, så har vi kommet langt på vei allerede i forhold til den biten (jobbet MYE med impulskontroll), og han er jo bare 17 mnd, så vi skal nok komme i mål.  

Jeg så forøvrig på MANGE raser i løpet av de tre årene det tok før jeg klarte å bestemme meg og hadde det ikke vært for at jeg ville ha en hund som tåler perioder med "bare" vanlige turer, så hadde det blitt kelpie i stedet for mellompuddel. Men siden kelpie gjerne må ha både tur og trening daglig for å trives maksimalt, så må den rasen vente til jeg vet at jeg har 10-12 år fremfor meg med tid til tur og trening 2-3 timer daglig. Jeg så også på andre hunder i gruppe 1 pga treningsegenskapene, men det er mye redsel for fremmede hos flere av dem, dessverre kombinert med skarphet, og den komboen har jeg ikke mye til overs for.

Jeg er oppvokst med dobermann og liker rasen godt (dvs de som har hodet på rett plass, for det er mye utilgjengelighet på dobermann også), men pga størrelsen og mye sykdom hos rasen, falt den gjennom. Som deg Kristin, var jeg innom jaktlabbe og også jaktgolden, men der var det både størrelse og pels som trakk ned. Det samme gjaldt flat`en. Jeg ville nemlig ha en hund som ikke trakk med seg halve skogen inn eller la igjen halve pelsen før den gikk ut.   Strike har jeg kortklipt på sommeren og vinterstid har han lengre pels slik at han tåler kulden godt (det er også ett stort pluss; nå er det jeg som fryser først på trening, ikke bikkja!  ). Veldig praktisk og herlig at han ikke legger igjen så mye som ett hår etter seg!  

Må forøvrig si at jeg aldri har likt utseende på puddel, selv om jeg alltid har syntes at de var eleghante og grasiøse i bevegelsene, og jeg syntes vel ikke Strike var noe særlig fin før han var 5-6 uker, egentlig (men ikke si det til han!!  ). Nå har jeg vent meg til utseendet og syns kortklipte pudler er superfine! Kan dog styre min begeistring for noen av utstillingsfrisyrene.  

Jeg syns det er utrolig kult Maria, at du faktisk valgte en rase basert på egenskaper og størrelse!   Skal være så ærlig å si at jeg selv mest sannsynlig ville hatt en rase som i tillegg til egenskaper jeg ønsker også må være en rase jeg syns er fin  

Jeg misunner faktisk dem som har funnet "rasen i sitt hjerte". Som sagt så liker vi pinscheren veldig godt og vi vurderer det også, men jeg er jo sååå nysgjerrig på alle andre raser også. Og alle raser har jo både positive og negative egenskaper, man må vel bare veie de opp mot hverandre og se hva man "sitter igjen med" til slutt.

Hadde det ikke vært for at jeg har en fornuftig samboer som holder meg litt i tøylene og setter foten ned, så hadde jeg vel hatt huset fullt av masse forskjellige hunder. Er alt for mange ulike raser jeg kunne tenkt meg, derfor jeg hadde lyst å høre litt med andre hvilke(n) rase de ville valgt/har valgt og enda viktigere HVORFOR!

Jeg valgte også ny rase etter dvergpinscheren. Gikk over til noe helt annet, nemlig en spaniel; jaktcocker. Grunnen min var litt lik Maria sin. Jeg ville også ha stor lekinteresse, miljøsterk, lite lyd og trygg på folk og som også ville være med ut på vinteren. I tillegg syns jeg jakttrening er litt spennende. Nå viste det seg at jakttrening ble det lite med, men agility ble det desto mer med  Veldig fornøyd med cockeren da, og akkurat nå tror jeg at jeg alltid vil ha en cocker i tillegg til en litt større hund.

I likhet med endel andre her er det tusen raser jeg er nyskjerrige på, og som jeg gjerne vil ha i framtia. Hver sin rase til hvert sitt bruk! Kelpien er spennende, samme med jaktgolden og jaktlabbe. Før kunne jeg ikke forstå de som hadde border collier men nå syns jeg disse begynner bli veldig kule og.  Pyrrer er også en rase jeg er nyskjerrig på, og flotte store mynder tror jeg må ha når jeg skal ha en gigantisk herregård med gjerde rundt når jeg blir pensjonist  

Men siden jeg liker pinscherrasene også henger jeg fortsatt her på pincherforumet innimellom

Kommer litt ann på plass og tid.

Men azawakh og greyhound er i mitt hjerte  

Hilde Sofie skrev:

Jeg syns det er utrolig kult Maria, at du faktisk valgte en rase basert på egenskaper og størrelse!   Skal være så ærlig å si at jeg selv mest sannsynlig ville hatt en rase som i tillegg til egenskaper jeg ønsker også må være en rase jeg syns er fin  

Hadde jeg valgt etter utseende hadde jeg nok endt opp med helt andre raser med begge mine to.  Jeg liker jo egentlig ikke småhunder engang, så dp er egentlig altfor liten etter min smak.  Men jeg har dp som rase å takke for at jeg ble så interessert i atferd, mentalitet og det som følger med, i tillegg til at jeg har verdens herligste Melba hos meg, så jeg ville ikke vært rasen foruten.

Skulle jeg hatt noe annet enn dvergpinscher, så hadde nok valget falt på whippet  
Det er en rase jeg ønsker å ha, en vakker dag.
Var ganske på vippen nå nylig, men ble ikke enig med min mann  
Har også lyst til å finne ut mer om basenji  
Dvergpinscheren passer meg aldeles utmerket, så jeg har det egentlig ikke så travelt med andre raser.
Men av diverse grunner har jeg da fundert på å "utvide horisonten".

Fanny skrev:

Skulle jeg hatt noe annet enn dvergpinscher, så hadde nok valget falt på whippet  
Det er en rase jeg ønsker å ha, en vakker dag.
Var ganske på vippen nå nylig, men ble ikke enig med min mann  
Har også lyst til å finne ut mer om basenji  
Dvergpinscheren passer meg aldeles utmerket, så jeg har det egentlig ikke så travelt med andre raser.
Men av diverse grunner har jeg da fundert på å "utvide horisonten".

Hehe, kjenner meg igjen der ja (når det gjelder antall hunder og eventuelle raser)...!

Først av alt vil jeg si: Jeg synes det er vanvittig leit at det er så mange som har dårlige erfaringer med Dvergpinscheren.  

(Dette er IKKE spesifikt til dere som har svart at dere ønsker dere en annen rase, men noe jeg har tenkt på lenge ang nettopp dette.)

Jeg har jo (hatt) en hel haug av dem. Og de aller fleste har vært trygge, snille, imøtekommende og åpne hunder.
Pågangsmot og hengivenhet, futt og fart.  

Er det mangel på kunnskap om rasen som gjør at mange blir "skuffet og skremt?"
Tenker at hvis man ønsker seg en tålmodig hund med drøssevis av egenskaper en dvergpinscher ALDRI kan leve opp til så har man jo valgt fullstendig feil rase.. Det ER en stor (og aktiv) hund i en liten kropp. De er tøffe som stål og trenger utfordringer.
Men det er ingen Tervuren/ Malle osv.

Ønsker man seg en sofabikkje som ikke krever noe har man ihverfall ikke lest seg opp på rasen...
Det er ingen lettvinn "veskehund" som man kan dra frem når man gidder å ha hund..
Det er en fullverdig dobis i mye mindre format!

De er LAGD for å være i farta, jage rådyr, drepe smågnagere, VARSLE når det kommer folk.
Hvis man ønsker en hund som har en utrolig god avknapp, en som sover seg gjennom det meste og ikke bryr seg om det ringer på døra.... Ja da har man bomma kraftig.....



Men, hvis man ønsker seg en liten skøyer, en som er med på alt. En som sier i fra når noen står på trappa (eller når det lander en kjøttmeis i naboen tre  ) og som ikke lar fremmede passere gjennom hagen ubemerka... En som er med deg i ett og alt.
En som stort sett ALDRI er syk.
En som er PÅ og alltid klar for alt du måtte ønske å finne på. En som utrydder hele musebestanden på hytta..
En som elsker å ligge inntil deg i sofa'n, gjør alt for å få sove under dyna di...
En som både er bitte liten og søt og praktisk, men allikevel kapabel til å være med på ALT store hunder kan være med på.
En som kryper inn i hjerterota di og blir der for alltid. Da ønsker du deg en DVERGPINSCHER!

Men!!!!!!!!!!
Dvergpinscheren er som alle andre hunder: Man får igjen det man legger i dem!
Har man lest seg opp på rasen VET man at de JAKTER OG VARSLER!
Da VET man at de trenger MASSE SOSIALISERING og ROTRENING!
Da vet man hva man får og kan jobbe utifra det!
Hvis man med hånda på hjertet kan si at man virkelig har satt seg inn i HVA en DVERGPINSCHER er og gjort sitt BESTE for å gi den den aller beste starten på livet og forutsetningene til å vise seg fra sin beste siden, men alikevel ikke er fornøyd...
Da kan man jo begynne å snakke om hva det FAKTISK vil si å avle på hunder med dårlig gemytt!
Hvor viktig det er å ikke la rubbel og bit gå i avl... Det går igjen og igjen og igjen, det er vanskelig å bli kvitt og det er UTROLIG dårlig reklame for rasen vår! Det er fryktelig leit for den stakkars hunden som har det sånn og dessuten er det forferdelig for de valpekjøperene som må stri med en redd hund i 15 år!

Det er litt flaut når folk koser med hunden din, spør hvilken rase det er og hiver seg unna når de får svaret... Fordi de har hørt....

Men det er fult mulig å få frem herlige individer, hunder som er for alle!!
Jeg har, som sagt, en hel haug av disse fantastiske dyrene....
OG JEG ELSKER DEM!!!!    
For meg finnes det INGEN annen rase som har så FULL PAKKE som dvergpinsceren!



Og når det er sagt så ønsker jeg meg en Afghansk Mynde (når jeg en vakker dag har tid og helse til pelsstellet) og en Greyhound!

Men, aller mest ønsker jeg meg bare flere Dvergpinschere!!   

For å svare på endel av dine tankespinn, Anette, så vil jeg først si; nei, jeg tror ikke bare at det er pga mangel av kunnskap at mange som får seg dvergpinscher blir skuffet og skremt. Men jeg er ikke sikker på at alle får riktig informasjon om rasen før de anskaffer seg rasen og det tror jeg alle vi som kjenner rasen godt skal ta på vår kappe. Jeg har inntrykk av at det er endel "skryte opp i skyene"-tendenser og "dysse ned"-tendenser vedrørende rasens mentale egenskaper. Også tror jeg faktisk at endel ikke helt klarer å lese hundenes atferd og tror hundene gjør som de gjør fordi de er "tøffe", "forsiktige", "stae" eller "tror de er større enn de er" når det egentlig er noe helt annet som ligger bak atferden deres. MEN jeg ser at mye har endret siden jeg kjøpte Melba. Det har blitt MYE mer åpenhet om svakhetene hos rasen og jeg opplever mye større åpenhet hos den enkelte hundeeier i forhold til deres egen hunds utfordringer. Det syns jeg er veldig positivt!  

Når jeg begynte letingen etter ny rase (altså før valget falt på dp), så leste jeg mye på NPK sitt forum og jeg snakket med og var i kontakt med flere oppdrettere og eiere av rasen. Jeg fikk da ett veldig god inntrykk av rasen. Jeg fikk kun hilst på åtte-ti dp`er før jeg fikk Melba, da det var få i nærheten av meg som var aktive i klubben og kunne "vise" meg rasen og jeg kun reiste en gang for å hilse på andre individer. Av de jeg møtte, så stemte ikke alt jeg hadde lest og hørt om rasen, men i og med at jeg hadde lest og hørt manges erfaringer og bare møtte noen få eksemlarer av rasen, så tenkte jeg at det var de manges erfaringer som var "riktige" (i tillegg til rasestandarden) og at endel av de jeg møtte var litt utypisk rasen generelt. I ettertid så innså jeg at det dessverrre var motsatt... Jeg ble blant annet ikke fortalt at rasen hadde problemer med utilgjengelighet og redsel for fremmede. Faktisk så oppdaget jeg jo at oppdrettere jeg snakket med og leste informasjon fra ikke visste at det er forskjell på sosial nysgjerrighet og sosial selvsikkerhet, noe som jo er EKSTREMT viktig å vite forskjellen på når man skal drive oppdrett. Ikke hadde de hørt begrepet tilgjengelighet, heller, så det eneste som ble beskrevet når det kom til sosialitet var om hunden var sosial eller uinteressert eventuelt reservert. Det sier egentlig ikke så veldig mye...   Men i bunn og grunn ble jeg ble fortalt at det var endel dp`er som var reserverte og/eller uinteresserte, men ikke redde (og det e greit, for graden av sosial nysgjerrighet er ikke så viktig for meg som sosial selvsikkerhet er). Så med den informasjonen jeg fikk om rasen, så var det enkelt; rasen var perfekt!

Men for å være ærlig så hadde jeg ikke kjøpt dp om jeg den gangen hadde den kunnskapen om hund, atferd, mentalitet, genetikk og rasen som jeg har i dag for rasen var jo ikke så perfekt som folk ga uttrykk for. Jeg studerte ikke MH`er på rasen slik jeg ville gjort i dag, og hadde jeg gjort det, så hadde jeg nok trodd på de statistikkene fremfor å tro på det jeg ble fortalt og det jeg leste den gang og de MH`ene hadde nok fått meg til å legge rasen på hylla. Likevel har rasen hatt STOR betydning for meg som hundeeier da det er den som har fått meg så interessert i mentalitet, atferd og genetikk som jeg er og jeg har jo også verdens herligste lille Melba hos meg.  Så egentlig er jeg jo litt glad for at je ble feilinformert.  

Jeg er forøvrig enig med deg i at hvordan en hund blir påvirkes av hva man som oppdretter (valpens første uker) og eier gjør med den, men det er på enkelte områder. Genetikk er genetikk og medfødte egenskaper kan man ikke fjerne. Man kan legge tid og arbeid i trening, sosialisering og miljøtrening for å påvirke de allerede medfødte egenskapene, men på ett punkt sier det stopp og man må innse at genetikk ikke er så enkelt å krangle med. Sånn er det bare.  

For min del så tror jeg ikke at rasens egenskaper som varsler og smågnagerjeger, energisk og aktiv, er de egenskapene som gjør at hundeeiere sliter med rasen eller blir skuffet eller skremt. Jeg har mer tro på at det er redsler og dårlig avreaksjon kombinert med skarphet som skaper utfordringer og fortvilelse. En hund som varsler er temmelig enkel da den varsler når det kommer noen og så snart de får signaler om at de er hørt eller at gjestene kommer inn, så er det stille. Varsler de utover det, så er de urasjonelle og da ligger det noe bak som gjør at de føler seg nødt til å varsle ytterligere (eller, da er er det jo egentlig ikke varsling, men bjeffing som ett signal på noe annet som er greia...). Å ta seg av uvelkomne gnagere er vel heller ikke det folk ser på som ett problem, heller en fordel.  Og at de er energisk og aktive er jo en av hovedgrunnene til at mange velger dp da man ønsker en hund som kan være med på lange turer, som liker å være med overalt og kan brukes til ulike hundesporter på hobbybasis uten at man trenger en hund på 30 kg. Det var min hovedgrunn til å velge rasen, samt at jeg syns det er helt greit å bli varslet dersom noen kommer på døra og jeg ville ha en frisk rase uten mye pels som trives i armkroken/sofakroken når vi ikke er aktive. At noen bommer totalt og tror dp er en sofahund fordi den er liten tviler jeg ikke på, men jeg tror nok at rasen tiltaler mange som vil ha en aktiv, liten hund og at mange er klar over at det er det de får, men at de ikke er like klar over rasens utfordringer mentalt sett.

Til sist vil jeg påpeke en viktig ting. Det fins utrolig mange flotte dp`er og jeg elsker mange av rasens sider og jeg elsker de gode eksemplarene av rasen.   Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg ikke giddet å engasjere meg og bruke så mye tid på rasen på ulike måter som jeg har gjort de siste årene.  Jeg har har derimot tenkt mye på at dersom samtlige oppdrettere hadde lagt like mye tid og penger i å få frem dp`er med god mentalitet (og med det mener jeg i bunn og grunn uredde hunder med god avreakskjon) som de gjør på å fremme rasen i utstillingsringen, så tror jeg at det på få generasjoner hadde blitt enorme endringer hos rasen mentalt sett. Dessverre syns jeg fokuset på utstilling og pene hunder er altfor, altfor stort, og det er jo dessverre slik at seleksjon fremmer noe og utelukker noe annet. Det vil ikke si at det ikke fins oppdrettere som gjør en enorm innsats for å bedre mentaliteten hos rasen, for det gjør det, men personlig syns jeg dessverre at fokuset hos mange er på eksteriør (selv om de fleste utelukkende sier at mentalitet er viktig(st)).

(Også vil jeg bare si at dp laaaangt fra er en dobis i mindre format. Dp og dobermann kan nemlig ikke sammenlignes mentalt sett bortsett fra på noen få punkter hvor de kan ligne litt. Det som derimot er veldig likt på de to rasene er fargen og type pels. Så dersom man sier til folk at dp er som dobermann, bare mindre, så feilinformerer man veldig. ;)Ja, hvis man ikke snakker om utseende, da.  )

Hilde Sofie skrev:

Fanny skrev:

Skulle jeg hatt noe annet enn dvergpinscher, så hadde nok valget falt på whippet  
Det er en rase jeg ønsker å ha, en vakker dag.
Var ganske på vippen nå nylig, men ble ikke enig med min mann  
Har også lyst til å finne ut mer om basenji  
Dvergpinscheren passer meg aldeles utmerket, så jeg har det egentlig ikke så travelt med andre raser.
Men av diverse grunner har jeg da fundert på å "utvide horisonten".

Hehe, kjenner meg igjen der ja (når det gjelder antall hunder og eventuelle raser)...!

Vi har blitt enige om antallet nå hvertfall  
Vi endte på tre, men det har ingen hast å komme dit  
Det er "tilleggsrasen" vi ikke blir enige om  (og alt som kommer i tillegg er vel ikke med i antallberegninga vel?    )
De skal visst ikke være særlig mye større enn dp'en før det er blankt nei  
Det gjør i og for seg ikke noe, for det bare betyr at vi begge har funnet en rase vi gjerne vil leve med  

Vist man skulle hatt en annen rase så har det blitt : Greyhound el Fransk Bulldog evt en Boston :p

Tja, tredje hunden blir vel pinscher her    Ingen over og ingen ved siden for min del, de passer perfekt til min livsstil   Og har noen drømmekombinasjoner (les: drømmer om oppi eget hode så hvem vet om de blir realisert eller ikke  ) Tid og stunder vil vise. Men vet at det er et ønske om dvergpinscher i heimen også  Og dachs , men det blir ikke før vi flytter på landet. Hadde en når jeg var mindre, liker hunder med mye personlighet  Og whippet tror jeg, fine dyra

Vi skal leve hele livet med dvergpinscher, men har også planer om å utøke familien med kinseser og ev. Siberian i fremtiden.

Jeg hadde grand danois, og det er vel egentlig min drømmerase. Ellers kunne jeg godt tenkt meg dobermann. Er mange raser jeg synes er fine, men er kun de to (for øyeblikket) jeg kunne tenkt meg. Nå har jeg to dvergpinschere, og selv om jeg liker rasen veldig godt, så tror jeg nok at det ikke blir flere etter de.