Fødselen - hvor mye blander man seg inn og hvor mye får tispen gjøre selv?

Litt søndags-mårra-skribling fra meg (som heller ikke får sett videoen) om ting rundt fødsler:

Det som stresser meg er hvis navlestrengen er så kort at hverken jeg eller tispa kommer til... Jeg har opplevd tisper som er så himla sta at de på død og liv skal gnafse den strengen helt inn...noe som er skikkelig irriterende. Men jeg har ikke opplevd brokk på noen av valpene.

De fleste valper som blir født her hos meg kommer med bakdelen først. Sikkert 60-70 % kommer med bakbena først.

Når Myggis fødte sine 3 små, kom de to første med bakdelen først og tredjemann med hodet først. Og i tillegg kom alle tre med buken vendt opp mot ryggraden til mamma'n. En slik fødsel tar lenger tid og krever mer krefter fra tispene, og ligger stort sett halvveis ute mens vi venter på neste rie. Myggis lar meg ta navlestrengen og er fornøyd med at vi "jobber sammen". At valpene ligger der med 1 cm streng, ser ikke ut til å bry Myggis mens hun steller dem. Begge Myggis sine kull er født uten et eneste pip fra Myggisen. Hun er svært avslappet gjennom hele fødselen.

Min Madonna, derimot, ville helst ta hele jobben selv. Og hun ville gjerne ha strengene så kort som mulig. Madonna syns ikke noe om at valpene skulle ha 1 cm navlestumper...hun ville ha dem bort. Hennes mor var likedan. Madonna fødte også i stillhet.

Min viktigste erfaring når det gjelder fødsler er å ALDRI la en drektig tispe bli overvektig/feit. Hun skal fóres fornuftig og holdes i fin form. Hun trenger ikke være superaktiv i skogen, -men heller ikke bare dovne i sofaen 24/7. En tispe i fin form vil ha en fin fødsel, om det ikke dukker opp andre komplikasjoner. En tispe som skriker og bærer seg gjennom en fødsel, til tross for at hun er i god form og valpene har normal størrelse, ville jeg ALDRI mer ha avlet på her hos meg. Jeg klarer bare ikke å bære skyldfølelsen når tispene lider pga vår lyst til å drive avl.

Tisper som lar seg pare lett, føder lett og er gode mødre er jo det vi bør streve etter. For meg teller det 1 million ganger mer enn en tittel.

Dette ble mye mer enn en navlestreng...

Da fikk jeg sett filmen!

For meg ser det ut som tispen har full kontroll. Husk at strengen er en seig og sleip sak, og hun må bruke jekslene for å få den helt av.
I dette tilfellet ville jeg ikke blandet meg (selv om jeg vet innerst inne at det er en løgn )

Jeg lar tispen gjøre det meste selv,har ikke måttet ta navlestrengern på noen av kulla. Men har måtte tatt livreddning et par ganger. Og sørger for at valpen har frie luftveier(tar posen bort fra snuten,og sørger for at det ikke ligger mer i munnen) Ellers ordner dem alt selv.Det er naturlig ting.Og synes ikke vi skal blande oss for mye. De klarer seg så fint selv.

Marian Aas skrev:

Min viktigste erfaring når det gjelder fødsler er å ALDRI la en drektig tispe bli overvektig/feit. Hun skal fóres fornuftig og holdes i fin form. Hun trenger ikke være superaktiv i skogen, -men heller ikke bare dovne i sofaen 24/7. En tispe i fin form vil ha en fin fødsel, om det ikke dukker opp andre komplikasjoner. En tispe som skriker og bærer seg gjennom en fødsel, til tross for at hun er i god form og valpene har normal størrelse, ville jeg ALDRI mer ha avlet på her hos meg. Jeg klarer bare ikke å bære skyldfølelsen når tispene lider pga vår lyst til å drive avl.

Tisper som lar seg pare lett, føder lett og er gode mødre er jo det vi bør streve etter. For meg teller det 1 million ganger mer enn en tittel.

Akkurat som oss mennesker

Jeg er også helt enig i at man bør blande seg minst mulig inn før det er helt nødvendig, men akkurat der tror jeg faktisk at jeg hadde hatt veeeldig tungt for ikke å fikse den navlestrengen selv i en fei...sånn for sikkerhetsskyld... Ingen andre som er like redde for den navlen og ville tatt seg av klippingen selv asså?! Vet jo det er mange som har sagt de har sløv saks og tanntråd e.l. på "pakkelisten" sin når de gjør klar til valping...?