Positivt stress: Er noe man må ha for å orke å gjøre noe,alle må ha et snev av stress for å få bli litt gira til å gjøre noe
Negativ stress: Når stressnivået går over evne,les mer neden for
STRESS
HVORFOR FÅR VI STRESSPROBLEMER OG HVORDAN KAN VI UNNGÅ DEM?
De fleste stressproblemer oppstår pga ytre eller indre stimuli,men kan også være en genetis medvirkende årsak.
Vi vet at enkelte raser er mer utsatte for stressproblemer en andre og at enkelte individer,uansett rase,er mer utsatt en andre.
Er det mulig å ta hensyn til dette når man kjøper valp? Vi kan selfølgeligt kjøpe en rase med lite stressproblemer,men hva med de individuelle forskjellene og hva om du ønsker en av de rasene som er mest utsatt for stress.
Genetiske årsaker er vanskeligt fordi ingen er født med et stressproblem som har genetisk årsak.Det er terskelen for å utløse stress som er genetisk.
Foreldredyrene:
Det første vi kan gjøre når vi skal kjøpe valp er å se foreldredyrene. Vi kan veldig enkelt si at hunder som er usikre har lettere for å utvikle stressproblemer en selvsikre.Foreldrene skal altså være stabile og selvsikre,og de må ikke ha stressproblemer,spesielt viktigt er dette for tispen. En tispe som har for høyt stressnovå vil påvirke valpene allerede i livmoren. Etter at de er født er de avhengige av mye ro og en urolig mor vil lett kunne påføre for mye stress i de første ukene.
Oppdretter:
Oppdretteren er også viktig. Han skal sørge for at valpene får en god oppvekst de 8 første ukene. Mye ro de første 3 ukene,Litt stress skal være bra for individets senere håntering av stress. Dette betyr at valpene skal løftes opp og strykes litt,litt hver dag de første 3 ukene. Når sossialiserings perioden starter ved 3 uker skal oppdretteren sørge for at valpene fremdeles får mye ro, men de skal også få oppleve fremmede mennesker i alle størelser,fremmede hunder som er gode med valper,alle vanlige huslyder og valpene skal tas ut. At valpene får tilstrekkelig ro og en del sosialisering hos oppdretter er meget viktig.
Dersom feil er gjort i denne perioden,enten med foreldredyr eller fra oppdretteren sin side,er det mulig å kjøpe en valp som har stressproblemer. Problemet her er at problemet sjeldent blir synlig for den nye eieren før valper er mellom 1/2 - 1 år.
Ny eier:
Når valpen kommer hjem til den nye eieren er det viktigt at den får mye ro og hvile.Eieren må gi valpen en god trygg oppdreagelse. Det er viktig at eieren har gode kunskaper om hundens atferd og om hvordan han kan lære hunden det som er nødvendig.
Den nye eieren er nå ansvarlig for at valpen skal få et godt meninsfylt liv og det er mange ting han må ta hensyn til i forbindelse med stress.
Sossialisering:
Det er viktigt at valpen blir tilvendt det samfunnet,miljøet,den skal leve i og at den blir trygg på det meste av det den vil treffe på gjennom livet. Sossialiseringsperioden fra 3 uker til 16 uker er en periode hvor valpen skal lære hva den skal ha tilhørlighet til,hva den skal være trygg på,hva som ikke er farligt.Det er viktig at valpen blir tatt med ut og får møte fremmede mennesker av alle typer,barn,ungdommer,voksne,demer og menn og alle møtene skal være positive. Den må få treffe fremmede hunder av alle mulige raser løs,leke med dem og bli trygg på dem.
Det valpen ikke blir tilstrekkelig sosialisert på i denne perioden vil den utvikle skyhet for.
Den vil bli usikker og muligens redd.
Sossialisering er meget viktig,men husk at på at valpen skal ha nok ro og hvile og for mye lek og andre inntrykk kan også føre til for mye stress. Unge hunder er mer utsatt for stress en eldre hunder.
Hvor mye sossialisering som trenges er individuelt,vi kan ganske enkelt si at selvsikre valper trenger mindre en usikkre. Det som er viktig er at sossialiseringen på de nekelte faktorene fortsetter inntil valpen er trygg på dem og at det blir vedlikeholdt minst til hunden er 2 år.
Usikkerhet/reddsel:
Usikkerhet og reddsel er en stor stresspåvirker. Gjennom god sossialiserin opppnår vi at valpen blir trygg på det meste. Dersom hunden er redd enkelte ting, må dette tilvennes gjennom positiv trening.
Metoder for oppdragelse og trening bør være kun positive. Bruk av straff kan lett føre til usikkerhet og redsel og all straff påfører stress.
Understimulering:
Alle hunder trenger aktivisering,hvor mye er også individuelt og varierer med rasene,men en hund som får for lite,vil også kunne utvikle stressproblemer. Driv aktivisering med måte.
Overstimulering:
Alle hunder trenger aktivisering,men for mye kan også være feil. Valper og unge hunder er også her mer utsatt. En valp må ut og oppleve værden og den må få leke nmed andre hunder.
Problemet med stress kan oppstå når valpen får for mye. Den mestrer ikke all aktiviteten.
Valpen trenger korte turer og korte lekestunder,ca 5 min bør være nok og det trenger ikke være hver dag. Vanlige møter med hunder som ikke leker trenger ikke begrenses.
En valp skal ikke ha lange turer,den får den fysiske aktiviteten den trenger hjemme,men den må ut å sosialisere og en lien tur der det finnes fremmede hunder og hvor den får treffe andre mennesker er tilstrekkelig.
Fysik aktivitet som,lek,ball/pinnekasting og lignende kan lett skape stressproblemer dersom det overdrives. Mental trenning,innlæring og søke arbeid er gode aktiviteter.
Ensomhet:
De fleste hunder må i dag være alene når eieren er på jobb. For at dette ikke skal bli et problem for hunden må den tilvendes. Hunden skalvære i ro og avslappet når den er hjemme alene.
Hunden er et flokkdyr og det er ikke naturligt for den å bli forlatt alene hjemme. Eneste løsning på dette problemet er gradvis tillvenning. En valp kan ikke være alene i 8 timer,det må gjøres gradvis.Det er også viktigt at valpen får tillstrekkelig aktivisering,slik at den ikke kjeder seg og finner på alt for mye egenaktivisering når den er alene. Det er også her store inviduelle forskjeller på hvordan valpen takler det å være hjemme alene. Husk at det eneste som hjelper i tillegg til aktivisering er gradvis tillvenning av å være hjemme alene.
Straff:
Påført ubehag og straff gir stresspåvirkning. De fleste vil kunne tolerere noe uten at det skaper noen særlige problemer,men her er det også store inviduelle forskjeller.Problemet er at de fleste av oss går inn med en eller annen form for straff når valpen ikke oppfører seg som vi ønsker. Selve ubehaget,fysisk eller psykisk,vil gi en stressreaksjon,samtidig vil hunden kunne bli usikker på oss og i verste fall redd oss. I de siste tillfellene vil stresspåvirkningene vær meget store. Straff bør ikke brukes. Vår bruk av straff er helt fremmed for hunden og den har store problem med å forstå vår atferd. Det er mer fornuftig å lære hunden hva vi ønsker den skal gjøre,overse uøsket atferd på en rolig måte der det er nødvendig.
Det er meget enklere å oppdra en valp med å lære den ønsket atferd en å straffe uøsket.
Krav:
Å stille for store krav til hunden kan påføre mye stress. Forlanger vi at hunden skal gjøre noe den ikke mestrer,eller forlanger vi at den skal ha en oppførsel den ikke har lært vil dette gjør hunden usikker og forvirret og vi vet at negativt stress er et ressultat av noe invidet ikke mestrer
Legg opp all læring enkelt,ikke tro at hunden kan noe den ikek kan. Hjelp den.
Fysiske årsaker:
Ubehag og smerte som hunden har pga sykdom eller skade vil påføre stress,dersom det fører til at hunden ikke får slappe av.
Sterk alergi vil være meget stor stressfaktor.
Hunder som plutseligt forandrer atferd,blir urolige,irritable og gjerne aggresive skal altid undersøkes for fysike problemer.
Hvordan oppdage stress?
Mange hunder er stresset uten at eieren er klar over problemet og det er vanlig og finne andre årsaker til problemet en stress. Lederskapsproblemer er en av favorittene.
Hvordan kan vi skille ut stress fra andre problemer og er stresset årsak til andre problemer eller er andre problemer årsak til stress?
En valpe som blir påført for mye stress vil få en gradvis utvikling av problemet og det er sjeldent at eieren identifiserer valpens oppførsel som stresset. Valpen er rolig i begynnelsen,den vil gradvis hvile mindre og mindre og aktivitetsnivået øker gradvis. Dette er selfølgeligt også beskrivelsen av en valp uten problemer. Forskjellen er at den valpen som er i ferd med å utvikle stressproblem,blir for aktiv,konsentrasjonen øker ikke,den vil muligens minke.
Den vil ha problemer med å høre,den blir ulydig og den vil ikke ta godbiter uten at den er i ro.
Disse valpen/unghundene vil bli betegnet som meget aktive,det vil være vanskeligt å oppnå ønsket lydighet og i kurssammenheng vil de kun være opptatt med andre hunder eller andre forstyrrelser og kansje de bjeffer mye,erieren vil vanligvis være totalt uintresant. Eieren vil ha det svært vanskeligt på kurset og det er ganske vanligt at kurset ikke blir fullført.
Hvordan en hund med stressproblem oppfører seg:
Hunder med stressproblem vil vanligvis være urolige og masete og de vil ha problemer med å slappe av. unntaket er hunder som er blitt straffet mye og er blitt passive. De ligge ofte rolig og peser mye.
Hundene kan bruke en del dempende signaler ofte,klø seg,riste seg og gjespe kan være vanlige signaler.
Konsentrasjonsevnen er meget lav,det vil si at det er meget vanskeligt å trene med dem og de blir meget lett forstyrret.
De kan bli meget skvetne og reagere på alle lyder og bevegelse og bjeffing er ganske vanligt i slike situasjoner.
De overeagerer på det meste.
I treningsammenheng vil godbiter ikke være interesant og kontakt med eier minimal.
under som er stresset vil ofte være meget flinke til å dra i båndet,ubehagelige metoder vil øke stresset.
Vi kan også si at hunder som er stresset hører dårligt. Hørselen er selfølgeligt like god,men konsentrasjonen er en helt annen plass.
Aggresjonsnivået vil øke med økt stress og hunder med høyt stressnivå vil dermed lett ty til aggresjoner i pressete situasjoner. De får et høyt forsvar.
Hunder som er stresset pga understimulering,er mye alene vil kunne utvikle stereotyp atferd. Dvs at de gjentar atferd om og om igjen. For eks slikke på labbene,springe etetr halen,snappe etter fluer som ikke er der og mye annet.
Stress kan føre til diare og til dårlig appetitt. Høyt stressnivå senker matlysten på de fleste.
Liste over stressymptomer.
Pesing,urosikling,kløing,risting,stereotypatfed,bjeffing,overreagere,konsentrasjonsvikt,tar ikke godbiter,skvetten,lydvar,sensitiv,sinte,sure,flasser av,anspente muskler,omdirigert atfert,drar i båndet,hører ikke,tisser ofte,øyenfargen kan forandre seg,høyt forsvar,lett aggresiv,passivitet,ikke slappe av,diare ,dårlig apettitt m.m
Som dere serer det meste av dette normal atferd hos de fleste hunder. Problemene er når symptomene kommer ofte,er kraftige og gjerne dersom hunden har mange av dem.Enkelte av symptomene kan også ha andre årsaker. For eksempelvis aggresivitet,draing i bånd,kløing og bjeffing.
Fysiske problemer med stress:
Når det gjelede sykdommer på grunn av stress er ikke stresset selve årsaken men en medvirkende årsak. Høyt stress over tid svekker imunforsvaretmnoe som kan føre til flere forskjellige sykdommer.
Høyt blodtrykk,hjerte kar sykdommer og magesår er vanlig i forbindelse med stress.
Indeks 
Norsk Pinscherklubb 
Hva er egentlig forskjellen på positiv og negativ stress? 
