Tispe eller hannhund?

Er det noen som har noen anbefalinger?

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror det er hipp som happ. Dvs. man kan sikkert møte på utfordringer med begge kjønnene. Typen utfordring kan kanskje være forskjellig mellom kjønnene, men jeg tror ikke det ene kjønnet er værre enn det andre.

For min del er det altså hipp som happ om det er hannhund eller tispe. Individuelle egenskaper spiller større rolle.

Der er det store raseforskjeller. Snakker vi pinscher så er det en av de rasene der jeg føler at det er lite kjønnsforskjell. Altså at ingen av dem er vanskeligere enn andre. Det er mer individuelle forskjeller og linjeforskjeller enn noe annet.

Noen raser er det klare forskjeller, hvor man ser tydelig at det ene er en større utfordring på en del områder. Det kan være tispene eller hannene som er mer av en utfordring, men hvor det er en klar forskjell. Det føler jeg ikke at det er med pinscher. For meg var det mer viktig med oppdretter og kull, så derfor kostet det meg ikke noen kalorier å skifte kjønn på vår valp da det ble født overveldende mange gutter i kullet vi ventet på For andre ville det vært verre. Neste gang blir det garantert tispe, men det er fordi jeg føler meg litt omringet av gutter og ikke noe annet Vi har jo to guttepinschere her og venter en tobeint gutt, så da må mor få inn en jente etterhvert for å balansere litt

Jeg liker å sette opp liste over hvilke egenskaper jeg ønsker og trenger, men vel så viktig er det hva vår familie kan tilby den nye hunden. Sammen blir det en liste som jeg kan bruke når jeg da leter etter riktig kull. For meg er også oppdretter veldig viktig. Det må være en jeg kan bli litt kjent med, som svarer på spml jeg har og der svarene samsvarer med mine (til tider) sære krav Noen ting er viktige for meg, andre ting ikke fullt så viktige. Noen ganger er det full klaff og andre ganger gir jeg litt på et mindre viktig område (vi er jo bare mennesker alle sammen) fordi jeg føler at resten er så riktig.

Hahaha! godt svar Linn kjenne mæ såå igjen to 4 beinte hanner og 3 to beinte menn..absolutt ett testosteron hus

Valgte min første hanne fordi æ ikke ville ha den løpetia (har hatt tispe før) nr 2, ønska æ i utgangspunktet ei tispe fordi æ va redd for hvordan to hanner ville fungere ilag.

men nr 2 ble også en hann fordi det var lite tisper i kullet, og siden æ ikke ville avle eller drive for mye seriøs utstilling så følte æ det ikke ble riktig å velge tispe pga. rasen. (tenkte tispene kunne gå til di som ønsket å øke Pinscher rasen)

har ikke hatt problemer med mine to hanner så langt

Litt markering har det vært, men det va enkelt å plukke det bort.

Lykke til med kjønnsvalget

Hilsen lykkelig "testo" mor

Men er ikke det veldig stress å blande kjønn når du har flere hunder? Tenker på når tispen har løpetid, blir ikke han-hunden i huset veldig stresset, ukonsentrert, dårlig matlyst osv?

Hege&Arco skrev:

Men er ikke det veldig stress å blande kjønn når du har flere hunder? Tenker på når tispen har løpetid, blir ikke han-hunden i huset veldig stresset, ukonsentrert, dårlig matlyst osv?

Hvis du tenkte hos oss så er begge gutta kastrert, så det løser den delen Ikke alle kastrater blir så rolige da, så man må se an den hunden man har allerede og ta hensyn til den hvis man tenker på en ny. Å skaffe ny hund uten å ta hensyn til om det vil fungere med den eksisterende, syns jeg er veldig dårlig gjort. En del klarer helt fint å ha en intakt hann med tispe, mens hos en del blir det mer tilsynelatende (altså at det egentlig ikke fungerer i det hele tatt, men de vil så gjerne). Det blir veldig lett mye stress hos hannen og det er helt pyton for ham og resten av familien. Personlig tenker jeg at jeg nok aldri kommer til å ha en intakt hanne boende hjemme pga akkurat dette med høyt stressnivå rundt tispenes løpetid. I og med at vi gjerne har flere hunder samtidig, så risikerer jeg da at jeg har minst to tisper med til sammen 4 løpetider i året og ikke nødvendigvis samtidig. Rosa og Fly koordinerte sine, men det er jo ikke sånn med alle. Da hadde man hatt det gående i ca 4 måneder av året og det unner jeg ikke den stakkars hannen. Som sagt er det noen få hanner som takler det godt (de får også forhøyet stressnivå, men ikke så ille at det er krise), men jeg ville nok heller latt være.

På den annen side syns mange som har eks to hunder at det er greit å ha forskjellig kjønn på dem, i tillegg til at det bør være aldersforskjell på minst 2 år, da det lett blir mindre konkurranse. Vi har jo det man ikke bør ha i det hele tatt, altså to like gamle hannhunder De er bestiser og krangler veldig sjeldent (da er det gjerne fra før av høyt stressnivå og så en situasjon som tar litt av, noe som da blir til mye lyd og flaksing, men ikke skader), men ofte får man dessverre til dels store problemer. Derfor må de som har hunder med tett alder og/eller samme kjønn passe litt ekstra på så de får forebygget. Som alltid er det mye enklere å forebygge enn å reparere. Et forhold som er blitt skikkelig dårlig er også veldig vanskelig å reparere.