Etikk og hundetrening

Hei.
Jeg jobber en del med etikk og etiske problemer for tida. I dag begynte jeg å diskutere det med en kollega og vi penset etterhvert diskusjonen inn på hundetrening. For meg var det ett klart etisk valg å trene positivt og spesifikt klikkertrening. Har dere andre noen tanker rundt dette? Eller er valg tatt etter hva man er vokst opp med, hvilke kurs som finnes i området eller annet?

Snurr diskusjon!

Man blir hvertfall utrolig påvirket av det som finnes i nærområdet. Men så kommer det jo an på om man har kjennskap til hundetrening fra før eller om man er helt fersk. Hvertfall når det gjelder å trene med klikker eller lokking f.eks. Begge er jo på en måte "positive" og dermed vil man være fornøyd når man ikke veit bedre. (Jeg skulle nemlig ønske jeg hadde begynt med klikker)

Når jeg skulle få Jazzi gikk jeg på biblioteket og leide masse hundebøker. Jeg hadde jo ikke det minste peiling på å trene hund. Den første boken jeg leste var av Nordenstam. Inntrykket jeg satt igjen med etterpå var "er det slik det er å trene hund?" Jeg likte ikke i det hele tatt at han lærer bikkjene å sitte ved å presse dem ned i sitt. Jeg tenkte at jeg ønsket jo at bikkja skulle sitte fordi den ville gjøre som jeg sa ikke fordi den ville unngå et ubehag.
Dermed blei jeg veldig letta når jeg leste bok nummer to (husker ikke hva den het) der var det positiv trening.

For å si det sånn, så presenterte Nordemstam sin filosofi ganske overbevisende og påstod at det ikke var det minste farlig og at hundene hans ønsket å jobbe selv med denne behandlingen. Allikevel så var det altså noe som ikke stemte for meg. Så jeg tror du har rett i det du sier at det er mye med etikk og ikke minst moral, for hvordan man ønsker å lære hunden sin.

(Håper ikke det blei for rotete)

Jeg syns debatten om trening av hund ofte blir veldig svart hvit og derfor også meningsløs "krangling". Om man ikke kan ha forståelse for at andre har ulike meninger enn man selv har så har det ingen hensikt å diskutere.
Jeg kan ikke si at jeg velger noen treningsformer utfra hva andre gjør eller sier. Jeg er vel av den pragmatiske typen som velger utfra hva som virker mest logisk for meg og som gjøres med respekt for hunden og dens følelser. Jeg vil aldri la noen overtale meg til å gjøre noe med min hund som ikke føles riktig fordi han er det kjæreste jeg har.

Så syns jeg det er mange missforståtte teorier som f.eks. den om lederskap. Det handler ikke om (ikke for min del i hvert fall) at alle hunder går rundt å prøver å ta styringen i hjemmet og derfor må "holdes på matten". Men om jeg som eier gir signaler om at jeg er usikker og ubesluttsom i situasjoner hvor hunden også føler seg nervøs eller usikker, så vil jeg ikke akkurat gjøre situasjonen bedre for min hund. For meg betyr ikke ordet "leder" en som går rundt å undertrykker de rundt seg og skaper ærefrykt. Det betyr en som utstråler trygghet, stabilitet og beslutningsevne og som man ønsker å følge fordi det føles trygt og godt. Slike individer finnes det både blandt mennesker og hunder. Jeg vet om flere mennesker som har slike kvaliteter og det merker man med en gang man møter de. På den andre siden har jeg hatt et par ledere i arbeidslivet som utstråler en slik usikkerhet at ingen respekterer det de sier uansett hvor fornuftig og klokt det egentlig er. Så for min del blir det å blånekte for at hunder trenger gode ledere som å skyte seg selv i foten. Jeg tror alle fremgangsrike hundetrenere har gode lederkvaliteter selv om de kanskje ikke vet om det selv.

Jeg synes man bør trene med positiv forsterkning og negativ straff,men har man en pøbel til hund,og den bare lager problemer,så bør man gi den en oppvekker på en annen måte.

Cathrine&Jazzi skrev:

Man blir hvertfall utrolig påvirket av det som finnes i nærområdet. Men så kommer det jo an på om man har kjennskap til hundetrening fra før eller om man er helt fersk. Hvertfall når det gjelder å trene med klikker eller lokking f.eks. Begge er jo på en måte "positive" og dermed vil man være fornøyd når man ikke veit bedre. (Jeg skulle nemlig ønske jeg hadde begynt med klikker)

Når jeg skulle få Jazzi gikk jeg på biblioteket og leide masse hundebøker. Jeg hadde jo ikke det minste peiling på å trene hund. Den første boken jeg leste var av Nordenstam. Inntrykket jeg satt igjen med etterpå var "er det slik det er å trene hund?" Jeg likte ikke i det hele tatt at han lærer bikkjene å sitte ved å presse dem ned i sitt. Jeg tenkte at jeg ønsket jo at bikkja skulle sitte fordi den ville gjøre som jeg sa ikke fordi den ville unngå et ubehag.
Dermed blei jeg veldig letta når jeg leste bok nummer to (husker ikke hva den het) der var det positiv trening.

For å si det sånn, så presenterte Nordemstam sin filosofi ganske overbevisende og påstod at det ikke var det minste farlig og at hundene hans ønsket å jobbe selv med denne behandlingen. Allikevel så var det altså noe som ikke stemte for meg. Så jeg tror du har rett i det du sier at det er mye med etikk og ikke minst moral, for hvordan man ønsker å lære hunden sin.

(Håper ikke det blei for rotete)

Jeg synes dette var ett knallinnlegg jeg Cathrine. Akkurat sånne ting jeg hadde i tankene når jeg startet tråden. Jeg har en teori om at de som kommer "blanke" inn i hundetrening uten å ha visst noe mye på forkant har lettere for å tenke/føle etikk i valg av treningsfrom. Jeg personlig tror at om man er vokst opp med feks Nordenstams måte å gjøre det på, er mange som ikke tenker i nye baner. Man er vant til at hunder behandles på en måte å da er det bare sånn. Er det flere som har opplevd dette?? Eller er jeg veldig sort hvit??

Anne&Denniz skrev:

Jeg syns debatten om trening av hund ofte blir veldig svart hvit og derfor også meningsløs "krangling". Om man ikke kan ha forståelse for at andre har ulike meninger enn man selv har så har det ingen hensikt å diskutere.
Jeg kan ikke si at jeg velger noen treningsformer utfra hva andre gjør eller sier. Jeg er vel av den pragmatiske typen som velger utfra hva som virker mest logisk for meg og som gjøres med respekt for hunden og dens følelser. Jeg vil aldri la noen overtale meg til å gjøre noe med min hund som ikke føles riktig fordi han er det kjæreste jeg har.

Så syns jeg det er mange missforståtte teorier som f.eks. den om lederskap. Det handler ikke om (ikke for min del i hvert fall) at alle hunder går rundt å prøver å ta styringen i hjemmet og derfor må "holdes på matten". Men om jeg som eier gir signaler om at jeg er usikker og ubesluttsom i situasjoner hvor hunden også føler seg nervøs eller usikker, så vil jeg ikke akkurat gjøre situasjonen bedre for min hund. For meg betyr ikke ordet "leder" en som går rundt å undertrykker de rundt seg og skaper ærefrykt. Det betyr en som utstråler trygghet, stabilitet og beslutningsevne og som man ønsker å følge fordi det føles trygt og godt. Slike individer finnes det både blandt mennesker og hunder. Jeg vet om flere mennesker som har slike kvaliteter og det merker man med en gang man møter de. På den andre siden har jeg hatt et par ledere i arbeidslivet som utstråler en slik usikkerhet at ingen respekterer det de sier uansett hvor fornuftig og klokt det egentlig er. Så for min del blir det å blånekte for at hunder trenger gode ledere som å skyte seg selv i foten. Jeg tror alle fremgangsrike hundetrenere har gode lederkvaliteter selv om de kanskje ikke vet om det selv.

Jeg er helt enig i det du sier om en trygg leder. Men hva har det med etikk å gjøre? Der mistet du meg. (Dette er ikek uthengig, bare mangel på forståelse fra min side )

Garp skrev:

Anne&Denniz skrev:

Jeg syns debatten om trening av hund ofte blir veldig svart hvit og derfor også meningsløs "krangling". Om man ikke kan ha forståelse for at andre har ulike meninger enn man selv har så har det ingen hensikt å diskutere.
Jeg kan ikke si at jeg velger noen treningsformer utfra hva andre gjør eller sier. Jeg er vel av den pragmatiske typen som velger utfra hva som virker mest logisk for meg og som gjøres med respekt for hunden og dens følelser. Jeg vil aldri la noen overtale meg til å gjøre noe med min hund som ikke føles riktig fordi han er det kjæreste jeg har.

Så syns jeg det er mange missforståtte teorier som f.eks. den om lederskap. Det handler ikke om (ikke for min del i hvert fall) at alle hunder går rundt å prøver å ta styringen i hjemmet og derfor må "holdes på matten". Men om jeg som eier gir signaler om at jeg er usikker og ubesluttsom i situasjoner hvor hunden også føler seg nervøs eller usikker, så vil jeg ikke akkurat gjøre situasjonen bedre for min hund. For meg betyr ikke ordet "leder" en som går rundt å undertrykker de rundt seg og skaper ærefrykt. Det betyr en som utstråler trygghet, stabilitet og beslutningsevne og som man ønsker å følge fordi det føles trygt og godt. Slike individer finnes det både blandt mennesker og hunder. Jeg vet om flere mennesker som har slike kvaliteter og det merker man med en gang man møter de. På den andre siden har jeg hatt et par ledere i arbeidslivet som utstråler en slik usikkerhet at ingen respekterer det de sier uansett hvor fornuftig og klokt det egentlig er. Så for min del blir det å blånekte for at hunder trenger gode ledere som å skyte seg selv i foten. Jeg tror alle fremgangsrike hundetrenere har gode lederkvaliteter selv om de kanskje ikke vet om det selv.

Jeg er helt enig i det du sier om en trygg leder. Men hva har det med etikk å gjøre? Der mistet du meg. (Dette er ikek uthengig, bare mangel på forståelse fra min side )

Hehe, OK, kanskje sklir litt ut her Men grunnen til at jeg havnet inn på det er at nettopp det med lederskap ofte står midt i kjernen av diskusjoner som omhandler dårlig hundetrening, og de som velger å tenke på lederskap blir ofte hengt ut som umoralske og gammeldagse "mobbere" som ikke tar hensyn til hunden i det hele tatt. Hengte meg litt på det med å nevne metoder etterom Cathrine også gjorde det.
Ellers så er vel valg av treningform alltid et etisk valg dersom man gjør det som føles riktig for en selv. Unntaket er vel kanskje plikt-etikk hvor man gjør noe fordi man er pålagt det av en eller annen autoritet. Selv en som slår hunden fordi de synes de får raskest resultater av det, gjør et etisk valg (f.eks. handlings-utilitarisme eller egoisme).
Så for meg er valg av treningsformer helt klart et etisk valg. Jeg snakker mer enn gjerne om trening med andre og er veldig intressert i å høre om hvordan andre gjør ting og hvorfor. Men jeg merker ofte at det ikke lar seg gjøre på en god måte fordi altfor mange bare er ute etter å kritisere og ikke er det minste intressert i å forstå. Hadde jeg latt meg påvirke av det fordi jeg følte meg nærmest tvunget så ville jeg handlet veldig uetisk. De som er mest uetisk er altså etter min mening de som bare følger strømmen og gjør det samme som de rundt dem uten å ha en god begrunnelse for det de gjør.

Denniz er min første egne hund og det har nok blitt en del prøving og feiling og jeg plukker litt her og litt der når det gjelder trening. Men jeg vil aldri påføre han noen som helst smerte eller gjøre ting som skremmer han.
Men innenfor hundetrening syns jeg det virker som de fleste er flinke til å tenke selv. Mye verre er det i hesteverden hvor det finnes langt fler autoritetspersoner som blir sett opp til på en helt annen måte. Jeg holdt på med hest tidligere men ble gankse så sliten og nedstemt av det etter et par år fordi det er så mye misshandling av hester men så få som har øynene oppe og ser det. Men jeg begynte med hest som voksen og kom inn med "blanke ark" som du sier. Derfor så jeg nok ting med helt andre øyne enn de som var fostret opp med disse misshandlingsmetodene og hadde blitt helt blinde for det de gjorde.

Marion G skrev:

Jeg synes man bør trene med positiv forsterkning og negativ straff,men har man en pøbel til hund,og den bare lager problemer,så bør man gi den en oppvekker på en annen måte.

Hva er en oppvekker? En annen måte i forhold til hva? Hvordan fungerer en "oppvekker"?
Lurer også litt på hva en pøbel til hund som bare lager problemer egentlig er i treningssammenheng?

Jeg tenker egentlig ikke i treningsammenheng, jeg tenker mer om en hund utreagerer mot en annen hund,at jeg ville tatt den i nakken og gitt klar beskjed om at dette ikke er lovt.Hvis den bare lager masse styr hjemme,stjeler på bordet,gjør krav på sofaen osv osv,at den da får seg et nakketak
eksempelvis,

Marion G skrev:

Jeg tenker egentlig ikke i treningsammenheng, jeg tenker mer om en hund utreagerer mot en annen hund,at jeg ville tatt den i nakken og gitt klar beskjed om at dette ikke er lovt.Hvis den bare lager masse styr hjemme,stjeler på bordet,gjør krav på sofaen osv osv,at den da får seg et nakketak
eksempelvis,

Så kan man jo diskutere om det er etisk riktig..

Når jeg lærer inn nye kommandoer så trener jeg utelukkende positivt. Å trykke hunden ned i dekk og å nappe i halsbåndet når hunden drar i båndet er ikke aktuelt for min del, selv om 100 "proffe" hundetrenere hadde fortalt meg at dette var en bra måte å trene hund på. Det går an å tenke sjæl. Man oppnår samme resultat med å trene positivt uten å påføre hunden ubehag, så jeg skjønner ikke vitsen med å velge rykk-napp-ogtrykkned-metoder. Jeg foretrekker å ha et hundehold bygget på tillitt og en hund som velger å lystre meg fordi det lønner seg og er gøy, fremfor en hund som lystrer meg fordi den ikke tør annet...
Samtidig synes jeg at det er viktig at hunden skjønner hvem som bestemmer, og jeg er veldig konsekvent. Når hunden kan en kommando, så forventer jeg at den gjør som jeg sier, når jeg sier det. F.eks, ber jeg hunden om å gå å legge seg, så skal den gå å legge seg. Jeg gir meg aldri før hunden har gjort som den har fått beskjed om.

Ellers kan jeg innrømme at jeg gjerne griper tak i nakken på Nadira for å poengtere et NEI når hun oppfører seg skikkelig ufordragelig og et nei alene ikke er effektivt nok. Som f.eks da hun var valp og trodde hun kunne styre hele huset med å bruke tennene (hun beit når hun ikke ville ned av sofaen, når det ikke passet henne at jeg forstyrret henne mens hun lekte med ting hun ikke hadde lov å ødelegge osv) I slike tilfeller gidder jeg rett og slett ikke å dille, men sier klart i fra der og da at sånn drittoppførsel ikke er akseptabelt. (Jeg flyr altså ikke rundt å griper henne i nakken for alt og ingenting, dette er noe jeg tyr til kun når det virkelig er "alvor", dvs der hun har brukt aggressjon for å kontrollere/få viljen sin.)
Må bare poengtere at jeg mener ikke å ta et skikkelig hardt og smertefullt tak og riste/løfte hunden etter nakkeskinnet, men å ta et lett men samtidig fast tak for å understreke at det der er IKKE greit. Jeg ville heller ikke anbefalt alle og enhver å gripe tak i nakken på hunden sin - for noen hunder kan dette være for sterk kost selv om det ikke er fysisk smertefullt. Jeg hadde f.eks aldri gjort dette med den forrige hunden min, som var av den "myke" typen. Nadira er et mer hardhuda individ som ikke er noe sensitiv når det gjelder å bli irettesatt på den måten. I tillegg må man først og fremst finne ut hvorfor hunden oppfører seg som den gjør dersom den viser aggressjon - dersom hunden knurrer og biter fordi den er redd og usikker, så er jo å irettesette den det dummeste du kan gjøre og du oppnår antagentlig bare at aggressiviteten eksalerer.

Kort oppsummert så legger jeg vekt på et hundehold basert på tillitt, samarbeid, positiv trening og gjensidig respekt. Samtidig skal hunden bli konsekvent irettesatt når den gjør noe virkelig uakseptabelt - selvsagt uten at hunden får fysisk vondt eller blir vettskremt! Man skal alltid ta hensyn til hunden, og være rolig og rettferdig i måten man oppdrar den på. Hard fysisk straff, brøling, kjefting og stress er både galt og totoalt unødvendig.

Julie skrev:

Marion G skrev:

Jeg tenker egentlig ikke i treningsammenheng, jeg tenker mer om en hund utreagerer mot en annen hund,at jeg ville tatt den i nakken og gitt klar beskjed om at dette ikke er lovt.Hvis den bare lager masse styr hjemme,stjeler på bordet,gjør krav på sofaen osv osv,at den da får seg et nakketak
eksempelvis,

Så kan man jo diskutere om det er etisk riktig..

Ja det kan diskuteres,men er det ikke lov så er det ikke lovt,ønsker ikke slike problemer,og så lenge det funker ,og de kutter ut,så er ingenting bedre

Om ting er etisk riktig kan jo diskuteres alle veier

Er det etisk riktig at en hund ikke har noen grenser, og føler den må være overhode i eget hjem??
Er det etisk riktig å ta en hund i nakken når den gjør noe du ikke vil??

Er mange måter å vri og vende dette på, men alt i alt så kommer det ann på hvordan enkeltmennesker vil oppdra sin hund, hvordan de vil føre sin trening og hva slags syn de har på hund generelt. Finnes IKKE noe rett og galt, så lenge det er innenfor norges lover selvfølgelig

Jeg har tatt ett etisk valg i forhold til hundetrening og baserer min trening av hund, enten det gjelder hundesport, hverdagslydighet, miljøtrening eller sosialisering, på læringsteori og positiv forsterkning/negativ straff.

Selv om valget på å trene positivt er basert på etikk, så er det like mye basert på hvilke metoder som har dokumentert effekt. Læringsteori syns jeg er utrolig spennende, enten det er i forhold til mennesker eller dyr, og jeg syns det er gøy å gå i dybden på teorien. Jeg blir stadig fascinert over hvor "enkelt" ting er når man bare skjønner hva som egentlig skjer og det er gøy å stadig lære mer om hvordan læringsteori kan hjelpe meg i hundetreningen (og ikke minst i jobbsammenheng og privat).

Straffebasert trening, altså trening hvor en benytter positiv straff og negativ forsterkning, virker dersom man gjør det rett, det er det ingen tvil om. Definisjonen på PS og NF er jo nettopp at det gir mer eller mindre sannsynlighet for atferden. Men når jeg vet hvilke bivirkninger slike metoder har og kan ha i form av større eller mindre grad av utrygghet, redsel, mistillit, demotivasjon, aggresjon osv, så er valget enkelt for meg. Ikke hadde jeg hatt hjerte til å ta hunden min i nakken eller påført den annen type ubehag og smerte heller, så jeg hadde blitt en elendig hundetrener dersom jeg skulle brukt ulike typer (positiv) straff.

Jeg klikkertrener og sier "Nei" til hunden min som mange andre. Men jeg har lært hunden min "Nei" på en positiv måte. Jeg kunne like gjerne sagt "stopp med det du holder på med, se heller på meg og det vil føre til belønning", for det er det nei betyr for min hund. Jeg stopper også uønsket atferd dersom jeg er nødt til det, men når jeg gjør det er det aldri ved bruk av ubehag eller smerte, jeg bare fjerner hunden fra situasjonen. Samtidig så gjør jeg meg selv klar over at her er det noe som må trenes på i tiden fremover.

I forhold til dette med lederskap, være sjef, bestemme osv, så har jeg ett ganske enkelt syn på forholdet mellom meg og min hund. Å forklare at hunden min ikke setter seg er pga mangel på lederskap blir det samme for meg som å si noen fikk kreft fordi de ikke var frisk lengre. Det gir meg rett og slett ikke noe vettugt svar og det blir håpløst å si hva som har blitt gjort feil for å havne i knipa. Da er det mye enklere å forklare hvorfor hunden ikke setter seg vha operant betinging, altså læring. Da er det nemlig bare to årsaker; Hunden har rett og slett ikke lært sitt godt nok eller sitten har ikke blitt generalisert til ulike miljøer med ulike forstyrrelser. Når jeg vet at jeg må basere hundens feiling (eller rettere sagt min feiling...) på disse to tingene, så har jeg ett godt utgangspunkt for å trene mer slik at hunden min setter seg neste gang jeg sier sitt i samme situasjon. Dersom jeg skulle tatt hunden min i nakken fordi den ikke satte seg, en manglende sitt som strengt tatt bunner i min manglende trening av hunden, så ville det vært mot alle mine prinsipper om god hundetrening, god hundevelferd og etikk.

Jeg styrer riktignok alle ressursene som hunden vil min vil ha; mat, vann, turer, lek med andre hunder, når den får sove i senga og når den ikke får sove i senga osv. I den forstand er jeg en leder for hunden min. Men som leder har jeg også ett annet overordnet ansvar. Det er jeg som må legge til rette for at hunden min skal føle seg trygg, at den skal være glad og fornøyd, at den får de tingene den trenger for å ha det bra og at den lever ett godt hundeliv. Alt dette oppnår jeg hovedsaklig gjennom hundetrening slik at hunden min gjør de atferder jeg ønsker, og lar vær å gjøre de atferder jeg ikke ønsker. Hunden er fornøyd når den får goder, og det får den ved å bytte en atferd mot goden. Ikke minst så er jeg fornøyd som hundeeier når jeg mestrer å lære hunden min å bytte ønskelige atferder mot belønning. Man kan strengt tatt se på hunden min som en god kollega og ansatt og meg som en god leder; Hunden gjør en god jobb når jeg gjør en god jobb. Jobben dens er å utføre en rekke arbeidsoppgaver (i form av atferder) jeg gir den mens jobben min er å oppmuntre, belønne og legge til rette for at hunden min klarer å utføre arbeidsoppgavene sine riktig. Og hunden min setter seg ikke bare fordi jeg er lederen dens. Den setter seg fordi den har lært det og fordi det gir en konsekvens i form av belønning. Simple as that.

Jeg syns forøvrig at man i forhold til hundetrening og hundens atferd aldri skal glemme at hunder har endel medfødte egenskaper som noen ganger vanskeliggjør hundetrening og hundehold. Alt fra jaktatferd til matforsvar kan ligge mer eller mindre godt forankret hos enkelte individer og hos enkelte raser. Selv om jeg noen ganger kan bli dritforbanna på en hund som gjør ting som ikke passer meg (jakter på dyr i skogen og overser meg når jeg kaller den inn eller forsvarer maten når den er sammen med andre hunder, selv om den har all verdens med mat og ikke hadde trengt å forsvart maten sin), så MÅ jeg styre mine følelser og heller minne meg på at det faktisk er en hund jeg har med å gjøre og at det å unngå slike medfødte atferder krever endel trening. Det nytter ikke å kjefte på hunden (eller ennå verre; ta den i nakken) for at den er hund og gjør det som hunder naturlig skal gjøre. Dersom jeg gjør det, så har jeg skaffet meg hund på feile premisser og er temmelig urettferdig i min behandling av hunden. Jeg må bare brette opp armene, sette igang med treningen og gjøre så godt jeg kan for å lykkes med å få hunden til å passe inn i ett samfunn omringet av mennesker og i et miljø som hunder ikke alltid kan være hund i.

Jeg er også veldig opptatt av hvordan man behandler hunder med ulike typer atferd som er eller kan være relatert til frykt. Eksempelvis utagering mot andre hunder eller andre avstandsøkende signaler ovenfor mennesker, hunder osv. Noe av det verste jeg ser er hunder som blir straffet (ved påføring av smerte eller ubehag) for utagering, knurring eller annen uønsket atferd når atferden godt kan bunne i redsel. Det er rett og slett vondt å se at hunder blir så misoppfattet og urettferdig behandlet.

Til slutt kan jeg si at jeg snudde i synet mitt på hund og hundetrening for bare 6-7 år siden, så hadde jeg blitt spurt om valg av treningsmetoder da, så hadde nok svaret mitt vært noe mer sånt som at "jeg lærer den det den skal kunne vha belønning, men gjør den ikke som jeg sier når den har lært det, så får den høre eller kjenne det"...

Maiken skrev:

Om ting er etisk riktig kan jo diskuteres alle veier

Er det etisk riktig at en hund ikke har noen grenser, og føler den må være overhode i eget hjem??
Er det etisk riktig å ta en hund i nakken når den gjør noe du ikke vil??

Er mange måter å vri og vende dette på, men alt i alt så kommer det ann på hvordan enkeltmennesker vil oppdra sin hund, hvordan de vil føre sin trening og hva slags syn de har på hund generelt. Finnes IKKE noe rett og galt, så lenge det er innenfor norges lover selvfølgelig

Helt enig! Alle som har studert etikk vet at etiske standarder er subjektive og veldig avhengig av kultur, hva man har vokst opp med, egen overbevisning, lover og regler osv. Å si at andre er uetiske fordi de velger på en annen måte enn man selv gjør er ikke mulig å gjøre objektivt. I vårt samfunn har vi den norske lov som du sier, og den er vi kollektivt enige om at alle må følge. Så i vårt land kan vi kanskje si at noen er uetiske om de bryter loven men der stopper det!
Men spør man noen fra en annen kultur så vil man kanskje få til svar at vi nordmenn er veldig uetiske fordi vi drikker alkohol eller spiser gris etc. Har de da rett eller tar de feil?? Fra deres ståsted er det riktig men fra vårt er det helt tullete Så om noen mener jeg er uetisk så er det utfra den personens egne subjektive etiske standard og ingenting annet!

Den norske loven om dyrevelferd sier jo blant annet (sakset fra Lovdata):

§ 26. Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a)	er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,

b)	ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,

c)	ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og

d)	ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.

I forhold til det som jeg har uthevet og begrepet "med hensikt", så er det jo med hensikt vi tar ett valg i forhold til metoder og hundetrening. Videre kan man jo diskutere når positiv straff (påføring av ubehag i en eller annen form og grad) er med på å påføre hunden frykt, skade, unødige påkjenninger eller belastninger og når det ikke gjør det. Hos en hund som jobber for å unngå straff gjør den jo det fordi straffen er av en slik art at hunden er villig til å adlyde for å unngå den. Og vil man unngå noe så er det jo fordi det er ubehagelig på en eller måte og man frykter i en eller annen grad å få straffen. Og jeg mener personlig at det er unødig å påføre positiv straff når man trener og omgås hund når det fins andre alternativer.

Uansett, ulike meninger om hundetrening (og alt annet...) vil det alltid være, men det viktigste er jo at man er bevisst det valget man tar og at man, som nevnt i forrige innlegg, følger de lovene man har å forholde seg til.