Vi er blitt tre :o

Skrev nettopp et langt innlegg om det nye tilskuddet til den lille familien min, men fant ut det ble så mye syting at jeg sletta det

Møt Alex:



Han er en 11 måneder gammel belger. Og har sannsynligvis en hel del kenguru i blodet.

Jeg har passet han før, så Arielle kjenner han fra før, på godt og vondt (det var han som var involvert i hennes traumatiske patellaluksasjon )

Vi har noen utfordringer om dagen. De heter Høyt stress, Kan-ikke-være-hjemme-alene og Bilsyke. Sånn i all hovedsak.

Jeg håper virkelig dette går seg til, at vi tre kan finne ut av det med hverandre, for han er en flott og positiv fyr! Det var aldri planlagt at han skulle bo hos meg, men diverse omstendigheter gjør at jeg mener at jeg er det beste alternativet for han per i dag

Ønsk oss lykke til, og send gjerne noen store doser tålmodighetssalve denne veien

Gratulerer så mye med familieforøkelsen og lykke til med utfordringene !

Lykke til

Noen ganger må man bare, uansett om det er planlagt eller ei. Ønsker deg hauger av lykke til og sender mye tålmodighet din vei Ut fra det lille du skriver vil jeg tro det blir en del gå-sakte-aksjoner fremover i husholdningen deres Det krever sitt, men får du det til så er det så herlig når det funker

Hvis du trenger inspirasjon underveis, anbefaler jeg denne bloggen: Skrivemani

Takk for lykkeønskninger og, ikke minst, linken. Blir nok å lese litt der.

Akkurat nå ønsker jeg at jeg ikke hadde skrevet startinnlegget... (Bedre å gjemme bort hunden hvis det viser seg at jeg mislykkes?) Kvelden "tok litt av" etterhvert, Alex i fullt trav fram og tilbake... og da jeg (selvsagt) ignorerte kom de obligatoriske frustrerte enkeltbjeffene.

Arielle er en typisk "medbjeffer" i alle situasjoner - så selvsagt lar hun seg rive med.... "Oi, han bjeffer! Aner ikke hvorfor han bjeffer, men jeg får hjelpe til litt for sikkerhets skyld..."


Populært når man bor i leilighet og klokka nærmer seg midnatt...
Han har vært her i to uker nå - og jeg får nok gi det to uker til før jeg tar en oppsummering på hva jeg tror om hundeholdet videre. Jeg har virkelig lyst til å få til dette - han har masse flotte kvaliteter og arbeidskapasitet om han bare klarer å "lande litt". Så langt har han jo roet seg en hel del siden han kom hit da. De første dagene lå han omtrent aldri stille. Men det er tydeligvis et lite tilbakefall nå da....

En liten oppdatering herfra:
Vi er fortsatt tre Jobben er langfra over, men det går tydelig framover.
Bilsyke er så godt som aldri et problem lenger, og stressnivået er betydelig redusert. Vi har også begynt kursing i nesearbeid (Introkurs: spesialsøk) Færre leker tilgjengelig, ikke så fysiske turer som det han fikk før han flytta hit, og flere "hodebry-oppgaver" har hjulpet han å lande litt mer. Fortsatt er det MYE overskuddsenergi å ta av da... *S*

Arielle synes nok han er i overkant slitsom innimelom, men de to er blitt så trygge på hverandre nå at de leker sammen - ho kan f.eks finne på å hoppe fram og ta tak i halen hans og riste den - MENS han ligger og ser på Og de "lekesloss". Det eneste jeg må passe på dem i mellom er situasjoner hvor hun kan oppfattes som løpende byttedyr - en labb over "ryggen" i en situasjon som det er jeg ikke sikker på er så bra for kneet hennes.

Den største utfordringa har vist seg å være aleine-hjemme-problematikken. Han har definitivt ikke separasjonsangst, men takler dårlig frustrasjonen over å ikke få være med - og holder konsert for å poengtere dette

Vi koser oss utrolig mye sammen også da, alle tre

Så flott at det går fremover Det tar tid og han er jo unghund på toppen av det hele, men det er så godt når det går fremover

Lykke til videre