I hate to tell you I told you so...

Statistikk kan misbrukes til så mangt. Jeg er ingen statistiker eller matematiker, men de som kan litt om statistikk vet at man kan få statistikker til å vise akkurat det man ønsker, så lenge man setter de "riktige" forutsetningene. Det er ingen grense for hvilke forhold man kan ta i betraktning for å påvirke eller endre en statistikk.
Statistikk er et verktøy som skal brukes med vett og forsiktighet, og man skal vite hvilke data man faktisk har (ALLE utstillinger? ALLE raser? ALLE hunder? Et utvalg?) og ikke minst hvilke data man IKKE har (eksempelvis alle hundene som aldri viser seg på utstilling).
Ingenting av dette ugyldiggjør statistikken eller gjør resultatene direkte feil, men man skal kjenne til grunnlaget for statistikken og man kan kun jobbe ut ifra det.

Mine 5.

AH skrev:

Gemytt er så mangt, og man blir ivertfall ikke enige om noe hvis man skal fortsette å hakke på hverandre.
Og før man forlanger noe av styre bør man gjøre noe selv. Som Irene skriver, delta på kurs osv... Lage et oppdretterseminar etc. etc.
Dommerene kan kun dømme det de ser der og da.
Det er nå en gang slik at det skal lang erfaring med hund til før man klarer å ta EGEN hund ut av avl. Dette er ikke negativt ment, for jeg så heller ikke mine første hunders mangler. Heldigvis hadde jeg en erfaren oppdretter i ryggen (2 forresten) som fortale og lærte bort.
Men det er heller ikke veien å gå å kjefte og snakke nedsettende om andre ..og andres hunder. En annen ting er at selv de beste hunder (gemyttmessig) kan få avkom med dårlig gemytt.

Jeg skal ta et eksempel , og lurer på hva dere hadde gjort.?
3 tisper blir importert (søsken) Alle er 8 md og livredde når de kommer. Det tar uker å få de til å tørre å spise ute på gulvet(de fikk maten servert under bordet) Ingen av de viser aggresive tendenser, men er livredde når de blir forsøkt tatt etter. Det går ca 2mnd og 2 av tispene reiser til sine nye hjem (oppdrettere)
Etter et par nye mnd. blir de avlivet. Den tredje tispen lever et godt liv og begynner å trives hjemme, men det er umulig å ta henne ut. Hun er snill og grei ,glefser eller knurrer aldri. Tar man henne ut ,renner det alle veier, så redd er hun. Hjemme er hun verdens snilleste og elsker unger i alle aldre, men er veldig skptisk og bruker lang tid på å akseptere nye mennesker. Det går kjempefint med alle slags hunder...
Spørsmålet er da, hva gjør man med en slik tispe?

Mitt spørsmål først er da: Hva fikk hunden oppleve de første 8 levemnd?

Norwinstars skrev:

AH skrev:

Gemytt er så mangt, og man blir ivertfall ikke enige om noe hvis man skal fortsette å hakke på hverandre.
Og før man forlanger noe av styre bør man gjøre noe selv. Som Irene skriver, delta på kurs osv... Lage et oppdretterseminar etc. etc.
Dommerene kan kun dømme det de ser der og da.
Det er nå en gang slik at det skal lang erfaring med hund til før man klarer å ta EGEN hund ut av avl. Dette er ikke negativt ment, for jeg så heller ikke mine første hunders mangler. Heldigvis hadde jeg en erfaren oppdretter i ryggen (2 forresten) som fortale og lærte bort.
Men det er heller ikke veien å gå å kjefte og snakke nedsettende om andre ..og andres hunder. En annen ting er at selv de beste hunder (gemyttmessig) kan få avkom med dårlig gemytt.

Jeg skal ta et eksempel , og lurer på hva dere hadde gjort.?
3 tisper blir importert (søsken) Alle er 8 md og livredde når de kommer. Det tar uker å få de til å tørre å spise ute på gulvet(de fikk maten servert under bordet) Ingen av de viser aggresive tendenser, men er livredde når de blir forsøkt tatt etter. Det går ca 2mnd og 2 av tispene reiser til sine nye hjem (oppdrettere)
Etter et par nye mnd. blir de avlivet. Den tredje tispen lever et godt liv og begynner å trives hjemme, men det er umulig å ta henne ut. Hun er snill og grei ,glefser eller knurrer aldri. Tar man henne ut ,renner det alle veier, så redd er hun. Hjemme er hun verdens snilleste og elsker unger i alle aldre, men er veldig skptisk og bruker lang tid på å akseptere nye mennesker. Det går kjempefint med alle slags hunder...
Spørsmålet er da, hva gjør man med en slik tispe?

Mitt spørsmål først er da: Hva fikk hunden oppleve de første 8 levemnd?

Det vet jeg dessverre ikke, for svaret var at den var helt ok. (søsknene også)

AH skrev:

Julie skrev:

AH skrev:

Gemytt er så mangt, og man blir ivertfall ikke enige om noe hvis man skal fortsette å hakke på hverandre.
Og før man forlanger noe av styre bør man gjøre noe selv. Som Irene skriver, delta på kurs osv... Lage et oppdretterseminar etc. etc.
Dommerene kan kun dømme det de ser der og da.
Det er nå en gang slik at det skal lang erfaring med hund til før man klarer å ta EGEN hund ut av avl. Dette er ikke negativt ment, for jeg så heller ikke mine første hunders mangler. Heldigvis hadde jeg en erfaren oppdretter i ryggen (2 forresten) som fortale og lærte bort.
Men det er heller ikke veien å gå å kjefte og snakke nedsettende om andre ..og andres hunder. En annen ting er at selv de beste hunder (gemyttmessig) kan få avkom med dårlig gemytt.

Jeg skal ta et eksempel , og lurer på hva dere hadde gjort.?
3 tisper blir importert (søsken) Alle er 8 md og livredde når de kommer. Det tar uker å få de til å tørre å spise ute på gulvet(de fikk maten servert under bordet) Ingen av de viser aggresive tendenser, men er livredde når de blir forsøkt tatt etter. Det går ca 2mnd og 2 av tispene reiser til sine nye hjem (oppdrettere)
Etter et par nye mnd. blir de avlivet. Den tredje tispen lever et godt liv og begynner å trives hjemme, men det er umulig å ta henne ut. Hun er snill og grei ,glefser eller knurrer aldri. Tar man henne ut ,renner det alle veier, så redd er hun. Hjemme er hun verdens snilleste og elsker unger i alle aldre, men er veldig skptisk og bruker lang tid på å akseptere nye mennesker. Det går kjempefint med alle slags hunder...
Spørsmålet er da, hva gjør man med en slik tispe?

Vet ikke helt hva du er ute etter, men siden vi er inne på avl så håper jeg virkelig ikke dette er noe som skal avles på!
Hadde det vært min tispe ville jeg vurdert livskvalitet, og sannsynligvis latt hunden slippe.
Det er ikke godt å leve et liv i angst.

Nå lever ikke denne hunden i angst hjemme. Hunden slo seg til ro etter et års tid, men den fungerer ikke ute.
Dette dreier seg om avl ja. Hvordan kan du være sikker på at hunden er født redd? Den var 8 mnd. når den kom.

Hvorfor ta sjansen?
En annen ting er at hvis du har ei tispe som ikke er trygg, og det skjer noe som skremmer tisp mens den har valpene i valpekassa kan du risikere at valpene er ødelagte for livet. Samme hvilke gener de har med seg..
Jeg ville fortsatt vurdert tispas livskvalitet med tanke på at den aldri kan være med ut! syns det høres helt ekstremt ut jeg.

Alle snakker om at det er umulig å bedømme gemytt på utstilling osv.. Og at det finnes så mange bra hunder hjemme.
Vel, i følge NKK er utstilling viktig for å skille potensielle avlsdyr fra de som ikke burde gå i avl!

Da BØR vel de som får kode A i ringen, eller som BURDE fått det ihvertfall utelukkes fra avl!


Og ikke bare det, her i Norge er det visst veldig vanskelig å gi 0 pga mentalitet/gemytt,
for selv om de fleste har sett et tilfelle som budre fått det, er det jo ingen som har fått!

Når det gjelder tispa som du beskriver Aud så er jeg enig med Julie at hun burde få slippe.
En slik tispe har det ikke godt med seg selv...
kan ta Lena's tyra som eksempel. Hun var også redd når hun kom som 8 mnd gammel. Ikke så redd som den tispa du beskriver, men usikker på mennesker.
Hun brukte et par mnd på å bli trygg, og har i dag ingen problemer med noe. Gir også stabile valper.
Når en hund ikke klarer å "glemme" ting, er det iallefall ikke interressant avlsmateriale for meg.

Jeg skjønner heller ikke hva du mener med å snakke nedsettende om andre? og andres hunder? Hvem er det nå det er snakket nedsettende om her?

Julie skrev:

AH skrev:

Julie skrev:

AH skrev:

Gemytt er så mangt, og man blir ivertfall ikke enige om noe hvis man skal fortsette å hakke på hverandre.
Og før man forlanger noe av styre bør man gjøre noe selv. Som Irene skriver, delta på kurs osv... Lage et oppdretterseminar etc. etc.
Dommerene kan kun dømme det de ser der og da.
Det er nå en gang slik at det skal lang erfaring med hund til før man klarer å ta EGEN hund ut av avl. Dette er ikke negativt ment, for jeg så heller ikke mine første hunders mangler. Heldigvis hadde jeg en erfaren oppdretter i ryggen (2 forresten) som fortale og lærte bort.
Men det er heller ikke veien å gå å kjefte og snakke nedsettende om andre ..og andres hunder. En annen ting er at selv de beste hunder (gemyttmessig) kan få avkom med dårlig gemytt.

Jeg skal ta et eksempel , og lurer på hva dere hadde gjort.?
3 tisper blir importert (søsken) Alle er 8 md og livredde når de kommer. Det tar uker å få de til å tørre å spise ute på gulvet(de fikk maten servert under bordet) Ingen av de viser aggresive tendenser, men er livredde når de blir forsøkt tatt etter. Det går ca 2mnd og 2 av tispene reiser til sine nye hjem (oppdrettere)
Etter et par nye mnd. blir de avlivet. Den tredje tispen lever et godt liv og begynner å trives hjemme, men det er umulig å ta henne ut. Hun er snill og grei ,glefser eller knurrer aldri. Tar man henne ut ,renner det alle veier, så redd er hun. Hjemme er hun verdens snilleste og elsker unger i alle aldre, men er veldig skptisk og bruker lang tid på å akseptere nye mennesker. Det går kjempefint med alle slags hunder...
Spørsmålet er da, hva gjør man med en slik tispe?

Vet ikke helt hva du er ute etter, men siden vi er inne på avl så håper jeg virkelig ikke dette er noe som skal avles på!
Hadde det vært min tispe ville jeg vurdert livskvalitet, og sannsynligvis latt hunden slippe.
Det er ikke godt å leve et liv i angst.

Nå lever ikke denne hunden i angst hjemme. Hunden slo seg til ro etter et års tid, men den fungerer ikke ute.
Dette dreier seg om avl ja. Hvordan kan du være sikker på at hunden er født redd? Den var 8 mnd. når den kom.

Hvorfor ta sjansen?

Hvorfor ikke. Er grunnen din at den heller burde avlives? Eller mener du den vil få redde avkom?

AH skrev:

Julie skrev:

AH skrev:

Julie skrev:

AH skrev:

Gemytt er så mangt, og man blir ivertfall ikke enige om noe hvis man skal fortsette å hakke på hverandre.
Og før man forlanger noe av styre bør man gjøre noe selv. Som Irene skriver, delta på kurs osv... Lage et oppdretterseminar etc. etc.
Dommerene kan kun dømme det de ser der og da.
Det er nå en gang slik at det skal lang erfaring med hund til før man klarer å ta EGEN hund ut av avl. Dette er ikke negativt ment, for jeg så heller ikke mine første hunders mangler. Heldigvis hadde jeg en erfaren oppdretter i ryggen (2 forresten) som fortale og lærte bort.
Men det er heller ikke veien å gå å kjefte og snakke nedsettende om andre ..og andres hunder. En annen ting er at selv de beste hunder (gemyttmessig) kan få avkom med dårlig gemytt.

Jeg skal ta et eksempel , og lurer på hva dere hadde gjort.?
3 tisper blir importert (søsken) Alle er 8 md og livredde når de kommer. Det tar uker å få de til å tørre å spise ute på gulvet(de fikk maten servert under bordet) Ingen av de viser aggresive tendenser, men er livredde når de blir forsøkt tatt etter. Det går ca 2mnd og 2 av tispene reiser til sine nye hjem (oppdrettere)
Etter et par nye mnd. blir de avlivet. Den tredje tispen lever et godt liv og begynner å trives hjemme, men det er umulig å ta henne ut. Hun er snill og grei ,glefser eller knurrer aldri. Tar man henne ut ,renner det alle veier, så redd er hun. Hjemme er hun verdens snilleste og elsker unger i alle aldre, men er veldig skptisk og bruker lang tid på å akseptere nye mennesker. Det går kjempefint med alle slags hunder...
Spørsmålet er da, hva gjør man med en slik tispe?

Vet ikke helt hva du er ute etter, men siden vi er inne på avl så håper jeg virkelig ikke dette er noe som skal avles på!
Hadde det vært min tispe ville jeg vurdert livskvalitet, og sannsynligvis latt hunden slippe.
Det er ikke godt å leve et liv i angst.

Nå lever ikke denne hunden i angst hjemme. Hunden slo seg til ro etter et års tid, men den fungerer ikke ute.
Dette dreier seg om avl ja. Hvordan kan du være sikker på at hunden er født redd? Den var 8 mnd. når den kom.

Hvorfor ta sjansen?

Hvorfor ikke. Er grunnen din at den heller burde avlives? Eller mener du den vil få redde avkom?

Fordi du ikke vet om det er arvelig eller ikke, og da er det en sjanse å ta..

Redigerte mitt innlegg lengre opp også.

AH skrev:

Norwinstars skrev:

AH skrev:

Gemytt er så mangt, og man blir ivertfall ikke enige om noe hvis man skal fortsette å hakke på hverandre.
Og før man forlanger noe av styre bør man gjøre noe selv. Som Irene skriver, delta på kurs osv... Lage et oppdretterseminar etc. etc.
Dommerene kan kun dømme det de ser der og da.
Det er nå en gang slik at det skal lang erfaring med hund til før man klarer å ta EGEN hund ut av avl. Dette er ikke negativt ment, for jeg så heller ikke mine første hunders mangler. Heldigvis hadde jeg en erfaren oppdretter i ryggen (2 forresten) som fortale og lærte bort.
Men det er heller ikke veien å gå å kjefte og snakke nedsettende om andre ..og andres hunder. En annen ting er at selv de beste hunder (gemyttmessig) kan få avkom med dårlig gemytt.

Jeg skal ta et eksempel , og lurer på hva dere hadde gjort.?
3 tisper blir importert (søsken) Alle er 8 md og livredde når de kommer. Det tar uker å få de til å tørre å spise ute på gulvet(de fikk maten servert under bordet) Ingen av de viser aggresive tendenser, men er livredde når de blir forsøkt tatt etter. Det går ca 2mnd og 2 av tispene reiser til sine nye hjem (oppdrettere)
Etter et par nye mnd. blir de avlivet. Den tredje tispen lever et godt liv og begynner å trives hjemme, men det er umulig å ta henne ut. Hun er snill og grei ,glefser eller knurrer aldri. Tar man henne ut ,renner det alle veier, så redd er hun. Hjemme er hun verdens snilleste og elsker unger i alle aldre, men er veldig skptisk og bruker lang tid på å akseptere nye mennesker. Det går kjempefint med alle slags hunder...
Spørsmålet er da, hva gjør man med en slik tispe?

Mitt spørsmål først er da: Hva fikk hunden oppleve de første 8 levemnd?

Det vet jeg dessverre ikke, for svaret var at den var helt ok. (søsknene også)

Om man setter en mentalt stabil hund i karantene så får man en mental stabil hund ut igjen, setter men en mentalt ustabil hund i karantene ja så får du en mentalt ustabil hund ut igjen.

Rune Monsen skrev:

Alle snakker om at det er umulig å bedømme gemytt på utstilling osv.. Og at det finnes så mange bra hunder hjemme.
Vel, i følge NKK er utstilling viktig for å skille potensielle avlsdyr fra de som ikke burde gå i avl!

Da BØR vel de som får kode A i ringen, eller som BURDE fått det ihvertfall utelukkes fra avl!


Og ikke bare det, her i Norge er det visst veldig vanskelig å gi 0 pga mentalitet/gemytt,
for selv om de fleste har sett et tilfelle som budre fått det, er det jo ingen som har fått!

Når det gjelder tispa som du beskriver Aud så er jeg enig med Julie at hun burde få slippe.
En slik tispe har det ikke godt med seg selv...
kan ta Lena's tyra som eksempel. Hun var også redd når hun kom som 8 mnd gammel. Ikke så redd som den tispa du beskriver, men usikker på mennesker.
Hun brukte et par mnd på å bli trygg, og har i dag ingen problemer med noe. Gir også stabile valper.
Når en hund ikke klarer å "glemme" ting, er det iallefall ikke interressant avlsmateriale for meg.

Jeg skjønner heller ikke hva du mener med å snakke nedsettende om andre? og andres hunder? Hvem er det nå det er snakket nedsettende om her?

For å ta det siste først, så var det ment generelt... Kjære deg jeg har lest alle innleggene på de forskjellige trådene , og flydd på utstillinger i 30 år...
Tispa er ikke redd noen ting hjemme, og hun fungerer helt fint. Vi kjenner hunden best, og avliving har aldri vært et tema. Kun avl.

Rune Monsen skrev:

AH skrev:

Norwinstars skrev:

AH skrev:

Gemytt er så mangt, og man blir ivertfall ikke enige om noe hvis man skal fortsette å hakke på hverandre.
Og før man forlanger noe av styre bør man gjøre noe selv. Som Irene skriver, delta på kurs osv... Lage et oppdretterseminar etc. etc.
Dommerene kan kun dømme det de ser der og da.
Det er nå en gang slik at det skal lang erfaring med hund til før man klarer å ta EGEN hund ut av avl. Dette er ikke negativt ment, for jeg så heller ikke mine første hunders mangler. Heldigvis hadde jeg en erfaren oppdretter i ryggen (2 forresten) som fortale og lærte bort.
Men det er heller ikke veien å gå å kjefte og snakke nedsettende om andre ..og andres hunder. En annen ting er at selv de beste hunder (gemyttmessig) kan få avkom med dårlig gemytt.

Jeg skal ta et eksempel , og lurer på hva dere hadde gjort.?
3 tisper blir importert (søsken) Alle er 8 md og livredde når de kommer. Det tar uker å få de til å tørre å spise ute på gulvet(de fikk maten servert under bordet) Ingen av de viser aggresive tendenser, men er livredde når de blir forsøkt tatt etter. Det går ca 2mnd og 2 av tispene reiser til sine nye hjem (oppdrettere)
Etter et par nye mnd. blir de avlivet. Den tredje tispen lever et godt liv og begynner å trives hjemme, men det er umulig å ta henne ut. Hun er snill og grei ,glefser eller knurrer aldri. Tar man henne ut ,renner det alle veier, så redd er hun. Hjemme er hun verdens snilleste og elsker unger i alle aldre, men er veldig skptisk og bruker lang tid på å akseptere nye mennesker. Det går kjempefint med alle slags hunder...
Spørsmålet er da, hva gjør man med en slik tispe?

Mitt spørsmål først er da: Hva fikk hunden oppleve de første 8 levemnd?

Det vet jeg dessverre ikke, for svaret var at den var helt ok. (søsknene også)

Om man setter en mentalt stabil hund i karantene så får man en mental stabil hund ut igjen, setter men en mentalt ustabil hund i karantene ja så får du en mentalt ustabil hund ut igjen.

Hunden har aldri vært i karantene. Den kom direkte fra oppdretter .

AH skrev:

Rune Monsen skrev:

AH skrev:

Norwinstars skrev:

AH skrev:

Gemytt er så mangt, og man blir ivertfall ikke enige om noe hvis man skal fortsette å hakke på hverandre.
Og før man forlanger noe av styre bør man gjøre noe selv. Som Irene skriver, delta på kurs osv... Lage et oppdretterseminar etc. etc.
Dommerene kan kun dømme det de ser der og da.
Det er nå en gang slik at det skal lang erfaring med hund til før man klarer å ta EGEN hund ut av avl. Dette er ikke negativt ment, for jeg så heller ikke mine første hunders mangler. Heldigvis hadde jeg en erfaren oppdretter i ryggen (2 forresten) som fortale og lærte bort.
Men det er heller ikke veien å gå å kjefte og snakke nedsettende om andre ..og andres hunder. En annen ting er at selv de beste hunder (gemyttmessig) kan få avkom med dårlig gemytt.

Jeg skal ta et eksempel , og lurer på hva dere hadde gjort.?
3 tisper blir importert (søsken) Alle er 8 md og livredde når de kommer. Det tar uker å få de til å tørre å spise ute på gulvet(de fikk maten servert under bordet) Ingen av de viser aggresive tendenser, men er livredde når de blir forsøkt tatt etter. Det går ca 2mnd og 2 av tispene reiser til sine nye hjem (oppdrettere)
Etter et par nye mnd. blir de avlivet. Den tredje tispen lever et godt liv og begynner å trives hjemme, men det er umulig å ta henne ut. Hun er snill og grei ,glefser eller knurrer aldri. Tar man henne ut ,renner det alle veier, så redd er hun. Hjemme er hun verdens snilleste og elsker unger i alle aldre, men er veldig skptisk og bruker lang tid på å akseptere nye mennesker. Det går kjempefint med alle slags hunder...
Spørsmålet er da, hva gjør man med en slik tispe?

Mitt spørsmål først er da: Hva fikk hunden oppleve de første 8 levemnd?

Det vet jeg dessverre ikke, for svaret var at den var helt ok. (søsknene også)

Om man setter en mentalt stabil hund i karantene så får man en mental stabil hund ut igjen, setter men en mentalt ustabil hund i karantene ja så får du en mentalt ustabil hund ut igjen.

Hunden har aldri vært i karantene. Den kom direkte fra oppdretter .

Det var ikke det som var poenget, les utsagnet en gang til.
Det hele handler om at en hund skal takle å bli utsatt for diverse ting under oppveksten, uten at det skal sitte igjen for lang tid etterpå.
Det overrasker meg faktisk at du mener dette er et avels emne når hunden kun takler det daglige liv bak husets fire vegger.

Hva jeg vurrderer er ikke poenget her. Dere forteller meg at jeg ikke kan avle på denne tispen ut i fra det jeg skrev... Dere mener hun skal avlives og aldri ha valper. Jeg kjenner tispen, og er den som kan vurdere det best. Er du/dere 100% sikker på at denne tispen blire en dårlig mor og får redde avkom da?

AH skrev:

Hva jeg vurrderer er ikke poenget her. Dere forteller meg at jeg ikke kan avle på denne tispen ut i fra det jeg skrev... Dere mener hun skal avlives og aldri ha valper. Jeg kjenner tispen, og er den som kan vurdere det best. Er du/dere 100% sikker på at denne tispen blire en dårlig mor og får redde avkom da?

Jeg er ikke hundre prosent sikker på noenting som helst, men utifra det du beskriver ville ikke jeg brukt denne tispa i avl pga at du ikke aner hva som ligger bak redselen. Hva om det ligger i genene? Noe det sannynligvis gjør siden søskenene også var redde, og hun enda ikke kan være med ut. Tispa vil også kunne overføre redsel til valpene selv om det ikke ligger i genene. Stress og redsel er veldig overførbart i valpekassa.

Eneste måten å være 100 % sikker på at hun ikke skal gi redde valper, er å ikke avle på henne.
Jeg hadde ikke tatt sjansen, og det var jo tross alt det du spurte om.

Det er bare du som kjenner tispa, jeg svarer ut fra det du beskriver, og det du spør om.

Rune Monsen skrev:

Da BØR vel de som får kode A i ringen, eller som BURDE fått det ihvertfall utelukkes fra avl!

Ikke enig!
Har sett flere hunder som er absolutt bra avlsmatriale som har trukket seg på utstilling!
Har sett disse hundene i flere andre settinger, og de har ikke hatt noen problem med å bli håndtert av fremmede utenfor en utstillingsring!

Kan ikke hunder også ha en dårlig dag?

AH skrev:

Hva jeg vurrderer er ikke poenget her. Dere forteller meg at jeg ikke kan avle på denne tispen ut i fra det jeg skrev... Dere mener hun skal avlives og aldri ha valper. Jeg kjenner tispen, og er den som kan vurdere det best. Er du/dere 100% sikker på at denne tispen blire en dårlig mor og får redde avkom da?

sikker nok til at jeg aldri ville tatt den sjansen iallefall

Eva skrev:

Rune Monsen skrev:

Da BØR vel de som får kode A i ringen, eller som BURDE fått det ihvertfall utelukkes fra avl!

Ikke enig!
Har sett flere hunder som er absolutt bra avlsmatriale som har trukket seg på utstilling!
Har sett disse hundene i flere andre settinger, og de har ikke hatt noen problem med å bli håndtert av fremmede utenfor en utstillingsring!

Kan ikke hunder også ha en dårlig dag?

Nå er det ikke snakk om å trekke seg og disse hundene vil ikke få kode A heller, de må kaste seg panisk i fra dommer slik at det ikke er mulig for dommer å tilnærme seg hunden på normal måte.

En hund er ikke redd mennesker selv om den har en dårlig dag

Julie skrev:

AH skrev:

Hva jeg vurrderer er ikke poenget her. Dere forteller meg at jeg ikke kan avle på denne tispen ut i fra det jeg skrev... Dere mener hun skal avlives og aldri ha valper. Jeg kjenner tispen, og er den som kan vurdere det best. Er du/dere 100% sikker på at denne tispen blire en dårlig mor og får redde avkom da?

Jeg er ikke hundre prosent sikker på noenting som helst, men utifra det du beskriver ville ikke jeg brukt denne tispa i avl pga at du ikke aner hva som ligger bak redselen. Hva om det ligger i genene? Noe det sannynligvis gjør siden søskenene også var redde, og hun enda ikke kan være med ut. Tispa vil også kunne overføre redsel til valpene selv om det ikke ligger i genene. Stress og redsel er veldig overførbart i valpekassa.

Eneste måten å være 100 % sikker på at hun ikke skal gi redde valper, er å ikke avle på henne.
Jeg hadde ikke tatt sjansen, og det var jo tross alt det du spurte om.

Det er bare du som kjenner tispa, jeg svarer ut fra det du beskriver, og det du spør om.

Jeg er både enig og uenig med deg Julie. Men det jeg egentlig vil frem til er at mange uttaler seg om gemytt på hunder uten at de egentelig vet hvordan den enkelte hund er. Linjene til denne hunden er brukt mye i avl, og jeg kjenner linjene godt. Takk for ditt ærlige og fine svar.

Rune Monsen skrev:

AH skrev:

Hva jeg vurrderer er ikke poenget her. Dere forteller meg at jeg ikke kan avle på denne tispen ut i fra det jeg skrev... Dere mener hun skal avlives og aldri ha valper. Jeg kjenner tispen, og er den som kan vurdere det best. Er du/dere 100% sikker på at denne tispen blire en dårlig mor og får redde avkom da?

sikker nok til at jeg aldri ville tatt den sjansen iallefall

Nei, det er greit, men du kan altså ikke vite om denne tispen vil gi bra avkom eller ikke, men jeg som kjenner tispen er 100% sikker på at hun vil gi bra avkom.

AH skrev:

Julie skrev:

AH skrev:

Hva jeg vurrderer er ikke poenget her. Dere forteller meg at jeg ikke kan avle på denne tispen ut i fra det jeg skrev... Dere mener hun skal avlives og aldri ha valper. Jeg kjenner tispen, og er den som kan vurdere det best. Er du/dere 100% sikker på at denne tispen blire en dårlig mor og får redde avkom da?

Jeg er ikke hundre prosent sikker på noenting som helst, men utifra det du beskriver ville ikke jeg brukt denne tispa i avl pga at du ikke aner hva som ligger bak redselen. Hva om det ligger i genene? Noe det sannynligvis gjør siden søskenene også var redde, og hun enda ikke kan være med ut. Tispa vil også kunne overføre redsel til valpene selv om det ikke ligger i genene. Stress og redsel er veldig overførbart i valpekassa.

Eneste måten å være 100 % sikker på at hun ikke skal gi redde valper, er å ikke avle på henne.
Jeg hadde ikke tatt sjansen, og det var jo tross alt det du spurte om.

Det er bare du som kjenner tispa, jeg svarer ut fra det du beskriver, og det du spør om.

Jeg er både enig og uenig med deg Julie. Men det jeg egentlig vil frem til er at mange uttaler seg om gemytt på hunder uten at de egentelig vet hvordan den enkelte hund er. Linjene til denne hunden er brukt mye i avl, og jeg kjenner linjene godt. Takk for ditt ærlige og fine svar.

Hva en dommer godtar/ikke godtar av ulik oppførsel er svært individuelt. Én dommer vil kanskje gi RA, én vil gi KIP, én vil gi blå mens en annen vil nøye seg med å holde tilbake CK. Jeg synes ikke én RA/0 nødvendigvis skal ekskludere en hund fra all fremtidig avl. Man må se på HELHETEN.

Hunder er rare og vi vet ikke hva som egentlig foregår oppi hodene deres. De kan bestemme seg for at én person er kjempeskummel (bare se på dere selv - er ikke alle personer vi liker heller) og forsøke "flykte" fra dette horrible vesenet, mens de synes andre er kjempekule. Andre hunder blir negativt påvirket av overnervøse eiere, som kan føre til uønsket oppførsel. Vi må ikke glemme at vi har med levende vesener å gjøre, individer som vil reagere ulikt i ulike situasjoner.

Jeg har tro på at seriøse oppdrettere vil luke ut de dyrene de selv mener er uønsket i avl, enten de benytter seg av MH, statistikker, sunn fornuft eller en kombinasjon av dette

Marita skrev:

Hva en dommer godtar/ikke godtar av ulik oppførsel er svært individuelt. Én dommer vil kanskje gi RA, én vil gi KIP, én vil gi blå mens en annen vil nøye seg med å holde tilbake CK. Jeg synes ikke én RA/0 nødvendigvis skal ekskludere en hund fra all fremtidig avl. Man må se på HELHETEN.

Hunder er rare og vi vet ikke hva som egentlig foregår oppi hodene deres. De kan bestemme seg for at én person er kjempeskummel (bare se på dere selv - er ikke alle personer vi liker heller) og forsøke "flykte" fra dette horrible vesenet, mens de synes andre er kjempekule. Andre hunder blir negativt påvirket av overnervøse eiere, som kan føre til uønsket oppførsel. Vi må ikke glemme at vi har med levende vesener å gjøre, individer som vil reagere ulikt i ulike situasjoner.

Jeg har tro på at seriøse oppdrettere vil luke ut de dyrene de selv mener er uønsket i avl, enten de benytter seg av MH, statistikker, sunn fornuft eller en kombinasjon av dette

Marita skrev:

Hva en dommer godtar/ikke godtar av ulik oppførsel er svært individuelt. Én dommer vil kanskje gi RA, én vil gi KIP, én vil gi blå mens en annen vil nøye seg med å holde tilbake CK. Jeg synes ikke én RA/0 nødvendigvis skal ekskludere en hund fra all fremtidig avl. Man må se på HELHETEN.

Hunder er rare og vi vet ikke hva som egentlig foregår oppi hodene deres. De kan bestemme seg for at én person er kjempeskummel (bare se på dere selv - er ikke alle personer vi liker heller) og forsøke "flykte" fra dette horrible vesenet, mens de synes andre er kjempekule. Andre hunder blir negativt påvirket av overnervøse eiere, som kan føre til uønsket oppførsel. Vi må ikke glemme at vi har med levende vesener å gjøre, individer som vil reagere ulikt i ulike situasjoner.

Jeg har tro på at seriøse oppdrettere vil luke ut de dyrene de selv mener er uønsket i avl, enten de benytter seg av MH, statistikker, sunn fornuft eller en kombinasjon av dette

Bra skrevet Marita!

Man skulle tro det...
Men dagens tall og også en stor del av dagens dvergpinschere som vi ser både på utstilling og andre steder forteller oss noe helt annet...

AH skrev:

Marita skrev:

Hva en dommer godtar/ikke godtar av ulik oppførsel er svært individuelt. Én dommer vil kanskje gi RA, én vil gi KIP, én vil gi blå mens en annen vil nøye seg med å holde tilbake CK. Jeg synes ikke én RA/0 nødvendigvis skal ekskludere en hund fra all fremtidig avl. Man må se på HELHETEN.

Hunder er rare og vi vet ikke hva som egentlig foregår oppi hodene deres. De kan bestemme seg for at én person er kjempeskummel (bare se på dere selv - er ikke alle personer vi liker heller) og forsøke "flykte" fra dette horrible vesenet, mens de synes andre er kjempekule. Andre hunder blir negativt påvirket av overnervøse eiere, som kan føre til uønsket oppførsel. Vi må ikke glemme at vi har med levende vesener å gjøre, individer som vil reagere ulikt i ulike situasjoner.

Jeg har tro på at seriøse oppdrettere vil luke ut de dyrene de selv mener er uønsket i avl, enten de benytter seg av MH, statistikker, sunn fornuft eller en kombinasjon av dette