Gretten om kvelden...

Vi har en to år gammel mellom pinscher kjøpt av Lilla Enebys i stockholm med god stamtavle. Vi har gått 4 dressur kurs hos Din Beste Venn hundeskole i Oslo.Grunnen til at jeg skriver her er at han er veldig gretten om kvelden og trenger råd til hvordan vi kan forbedre det.
Vi har nylig fått en datter og han er kjemisk kastrert men dette har vært slik siden før det.
Om kvelden når han sikkert er sliten og ligger på teppet i stuen hender det at han viser tenner om noen prøver å klappe han. Han ligger ikke på sin egen faste plass men da hvor som helst i vårt oppholdsrom. I går var min bror her og vi tenkte å teste det ut. Didrik lå og slappet av på teppet og jeg prøvde å klappe han, ikke noe problem. Men når min bror skulle klappe han viste han tenner, jeg ba da min bror om ikke å backe off hvorpå Didrik bet ganske aggresivt etter min bror. Her om dagen gjorde han det samme med min niese.
Vet dere hva årsaken kan være og har dere noen ideer om hvordan vi burde reagere evt lære han til en annen adferd? Har han fått lov til å bli for dominant og hvordan gjør vi han evt mer underdanig. Jeg mener, hvis han vil være i fred bør han vel legge seg på sin egen plass, når vår datter blir større kan vi jo ikke risikere at han glefser etter henne bare fordi han er sliten og har lagt seg ned mitt i stuen....

Setter stor pris på en tilbakemelding da dette er et problem vi må gjøre noe med.

Du kan jo først og frems sjekke om hun har vondt noe sted,kan jo være derfor Ellers kan det jo muligens være sjalusi også

Hvis han ikke vil klappes, så la han være i fred En hund gir mange signaler før den biter. Når du ser han løfter på leppen, så la være han være i fred og be han legge seg et annet sted. At han er sliten og vil slappe av har ingenting med dominans å gjøre.
Gi han en egen seng eller et bur som kan være hans fristed. Det er veldig viktig at dere lar han være fred der.
Når han er sliten etter en lang dag, så kan du be han legge seg på sitt fristed.
Dette er også veldig viktig når barnet ditt blir større. Barn lærer fort og vær bestemt på at barnet ikke har noe på hundens fristed å gjøre.

Hei igjen, dette bekrefter vel noe av det vi har tenkt selv, nemlig at det er jo helt rimelig at en hund sier ifra at den vil være i fred og at det er bedre at den sier i fra ved å løfte litt på leppa enn ved å knurre/rett til bitt. Vi var likevel usikre på om det var en uvanlig adferd eller adfers man skulle avlære. Forstår det slik på dere som har svart at der er en vanlig sak og at man heller skal gjøre sitt beste for å unngå situasjonene og heller fjerne han fra potensielle situasjoner, og evt la gjester gi godbiter uten å klappe for å heve terskelen hans.

Han har jo egentlig fått lov til å bruke hele hsuet, med unntak av soverom og sofaer/stoler så vi sliter litt med å ha etablert en plass som bare er hans, noen tips til hvordan vi kan etablere det...

Og igjen, tusen takk for at dere har svart så bra og raskt :-)

Hva med et bur som alltid står åpent? Når han går inn der selv kan han få noe å tygge på. Etterhvert kan man lukke døren og la han ligge der.
Vi begynte med burtrening tidlig, og nå går Scot og legger seg der når han er sliten og vil ha fred.

Vi lot smulen vår få husets BESTE plass, nemlig under trappa
Og det er ikke tull, det er den mest skjermede plassen hjemme hos oss.
Det er et relativt stort område (i forhold til størrelsen hennes), der hun har matskål, vann, bur og en hundeseng
(og enorme mengder med bamser og leker...).
Hun kan også se nesten hele stua derfra, og hun går dit og legger seg når hun har behov for å slappe av.
Har aldri vært behov for å sende henne dit, for hun bruker plassen sin aktivt.
Så lenge hun har buret sitt så går hun dit uansett hvor det måtte stå, men vi syntes det var greit at hun fikk
et lite område som bare var hennes.
Hun ligger gjerne sammen med oss i både sofa og seng (bare for kos ), men trekker seg som sagt tilbake selv når hun vil.

Hvis du lar han ha en VetBed som "sin plass" så er den jo lett å flytte rundt i huset da. Da er den hans hvilested/ fristed uansett hvor i huset den er.

100 % enig med det Caroline skrev !

Sitat :

Forstår det slik på dere som har svart at der er en vanlig sak og at man heller skal gjøre sitt beste for å unngå situasjonene og heller fjerne han fra potensielle situasjoner, og evt la gjester gi godbiter uten å klappe for å heve terskelen hans.

Det siste du skrev ang. gjester, det kan være greit dersom problemet oppstår ellers. Men om hunden vil hvile så har ikke gjestene noen grunn til å plage hunden, den må få gå på sin plass (gjerne eget bur) og ligge der uten å bli herset.

Etter å ha lest hva dere skriver og tenkt litt gjennom situasjonen i huset har jeg kommet frem til følgende; Huset er ganske stort og Didrik (hunden) liker jo åpenbart å ligge i nærheten av oss. Derfor har han hatt en saueskinn han drar rundt på og legger der det passer han (vi har parkett i alle rom og alle Pinscher eiere tror jeg har erfart at Pinschere liker ikke å ligge på harde gulv :-) ) Men dette har jo da egentlig medført at saueskinnet er HANS PLASS og vi dermed "plager han" på hans plass selvom han har dratt med saueskinnet og lagt seg ved fotenden til evt gjester. Han løfter aldri på leppa på dagtid, når han tar initiativ til lek eller mot matfar matmor. Han har aldri vist agressivitet overfor mat, godbiter eller bein. Kan faktisk ta hånden inn i munnen hans og fjerne mat og godbiter.

Jeg tror dermed løsningen kan være å fjerne alle tepper han kan flytte rundt på , slik at dersom han vil slappe av i fred blir tvunget til en mer avsides del av huset og dermed være i fred for uomtenksomme gjester.

Er jo helt enig i at hunden må få lov til å være i fred og dog også si ifra dersom han blir plaget. Og slikt sett er det vel et sunnt tegn at han løfter på leppa før han knurrer/glefser. Men er likevel litt i tvil da mange på andre forum sier at man skal ha null toleranse over for slik adferd og dermed irettesette hunden.

Er det forøvrig normalt at Pinschere gjør slikt.....

Det er bedre å legge litt til rette og dermed avverge hele problemet, slik at du ikke får en situasjon der dere har presset ham så langt at han faktisk begynner å bite. Da er fortvilelsen nemlig veldig stor (du kan sammenlikne med et barn som ikke blir respektert og blir så fortvilet av å ikke bli hørt at han/hun til slutt begynner å slå). Å oppsøke konfliktsituasjoner er ikke så bra for verken tilliten eller harmonien i hjemmet.

Husk bare på at det er viktig å få være en del av familien og å få være med der det skjer Hos oss har hundene både plass i stua (sammen, men ikke sånn at man går på dem ), samtidig som de har plasser å ligge på der de er litt unna oss (i tilfelle de vil ha mer ro). Da kan de velge og det benytter de seg av. Det kan være greit å ha en seng med teppe i, så er det litt tydelig hvor plassen er, samtidig som det er behagelig.

Enig med Linn.

Ulike meninger når man spør om råd vil det forøvrig alltid være.
Jeg er en av dem som mener at å "sette på plass" en hund som bruker språket sitt og ikke har noen forutsetning for å vite at vi tobeinte har en annen mening, annet språk og andre regler enn den, er både urettferdig og slemt ovenfor hunden.

Jeg mener ikke at en hund skal knurre og glefse i hytt og pine, langt i fra, men jeg mener det er vi som hundeeiere som må lære oss hundens språk, være ryddige i forhold til hvordan vi ønsker hunden skal fungere i familien (på lik linje som man er med barn - alt blir enklere når barna vet hvilke rammer de har å forholde seg til) og så må vi viktigst av alt lære dem de adferder vi ønsker samtidig som vi må legge tilrette for at de adferder vi ikke ønsker ikke oppstår.

I forhold til hunders terskel for å knurre og løfte på leppa (evt. snappe), så er den veldig forskjellig fra rase til rase og individ til individ. Nå har pinscherrasene endel skarphet i seg, så at de har lavere terskel for å knurre/snappe enn en whippet for eksempel, er ikke så rart, derimot helt naturlig. Men det man skal være klar over er at man ved trening kan flytte endel på tersklene til hunden. Å skape trygghet hos hunden slik at den føler at den ikke trenger å passe på plassen sin eller holde folk unna seg, er en måte å flytte tersklene på. Jeg syns også det er en mye tryggere (og ikke minst mye mer hundevennlig) måte å flytte tersklene på enn å flytte dem ved å "ta hunden".

Når du "tar hunden" risikerer du nemlig at tersklene fortsatt er de samme, du lærer bare hunden at den ikke skal vise signaler når den føler utrygghet. Da har du i grunn en tikkende bombe siden hunden gjerne hopper over de avstandsøkende signalene sine og kanskje neste gang tyr til å bite med en gang istedet for å bruke signalene som er naturlig å starte med. Så denne fremgansmåten ville jeg aldri anbefale noen å bruke da du ikke aner hva følgene kan bli.

Maria skrev:

Når du "tar hunden" risikerer du nemlig at tersklene fortsatt er de samme, du lærer bare hunden at den ikke skal vise signaler når den føler utrygghet. Da har du i grunn en tikkende bombe siden hunden gjerne hopper over de avstandsøkende signalene sine og kanskje neste gang tyr til å bite med en gang istedet for å bruke signalene som er naturlig å starte med. Så denne fremgansmåten ville jeg aldri anbefale noen å bruke da du ikke aner hva følgene kan bli.

En klar konsekvens av å ta hardt i dem er at man viser at signalene ikke gjelder, noe som gjør at de slutter å bruke dem. Da får du disse tikkende bombene, samtidig som du flytter grensen for å kunne reagere med bitt. Altså at de finner ut at resten av språket ikke hjelper likevel, så til slutt går de rett på biting. Dette er ikke noe de gjør av seg selv som første utvei, men noe som læres. I tilllegg er det slik at jo høyere stressnivå, jo lettere er det for at de reagerer sterkere enn de ellers ville gjort. Så generelt er det med stress og respekt gode ting å ha i bakhodet for enhver hundeeier

Nå har du allerede fått mange innspill og råd til hva du skal gjøre, så jeg tenkte ikke jeg skulle komme med noe mer på den fronten, men jeg vil bare klargjøre noen ting rundt det du spør om ang om det er "normalt" for en pinscher å knurre og løfte på leppa, for jeg ønsker ikke at eventuelle nye medlemmer av forumet som kanskje leser her fordi de er interesserte i rasen skal sitte igjen med det intrykket at pinschere knurrer, løfter på leppa eller biter i hytt og gevær fordi at det er "normalt"... Jeg har selv 3 pinschere (2 hanner og 1 tispe), og ingen av dem har noen sinne hverken løftet på leppa eller knurret mot hverken meg eller andre fordi at de er blitt forstyrret, og nei, det er jo heller ikke "normalt" dersom en hund, uansett rase gjør dette bare så det er klart...knurrer den eller løfter den på leppa så gjør den det av en grunn og da bør man finne ut hva grunnen er så man får kvittet seg med problemet før det eskalerer... Om hunden knurrer eller løfter på leppa f.eks. pga at den blir presset i en situasjon den ikke bør presses i eller pga mangel på generell grensesetting skal ikke jeg begynne å utale meg så alt for mye om uten å vite mer eller å ha sett situasjonen den reagerer i, men i og med at han kunn reagerer i en bestemt situasjon til en bestemt tid høres det jo ut som at det er fordi at det er en sitasjon som føles ubehagelig for han, hvis ikke det er andre ting inne i bildet som at han vokter sauskinnet sitt... Det kan jo f.eks hende at de eneste gangene man har fått en kombinasjon av et verdifult saueskinn, besøkende som forstyrrer og kanskje i tillegg en sliten hund med kortere lunte er om kvelden...ofte er det jo på ettermiddag/kveld man har gjester og kanskje også det er da hunden oftest rigger seg til med skinnet sitt, og da er det jo narturlig at det bare er på denne tiden man får en reaksjon...i så fall er han nok ikke den første hunden på jorden som har knurret for å vokte skinnet sitt så det kan godt hende det er der problemet ligger også... Uansett så er jeg enig med de andre her om at du hvert fall kan være glad for at du har en hund som velger å bruke alle spekteret av språket sitt FØR det smeller...de hundene som er skumle er jo ikke de som løfter på leppa eller knurrer, men de som smeller fra klar himmel...