ut på tur - alltid stressa

har noen et godt tips til hvordan roe ned før man går ut på tur?
på vei ut døra og de første fem minuttene er det bare løpløpløphylhylhyl...

Garp får ikke gå tur om han bjeffer/piper. Da putter jeg han enten i buret igjen, eller snur og går inn i huset. Når han slutter å bjeffe får han gå ut igjen. Bjeffer han snur vi igjen. Den beskjeden tar han raskt.

vi går også inn igjen om de styrer. Evt putter jeg dem i bilen og kjører et annet sted for å gå tur.

Jeg pleier å øve på kontakt med India hvis hun blir veldig gira når vi skal ut. Kanskje først litt i gangen, så i oppkjørselen. Det tar jo litt tid, og krever litt tålmodighet, men det får henne mer fokusert på meg og roe henne som regel ned. Dette pleier jeg og å gjøre hvis jeg merker at hun girer seg opp igjen i løpet av turen.

India spinner jo rundt som en gal og piper når jeg gjør meg klar for tur, så nå øver vi på at hun skal holde seg rolig mens jeg kler på meg. Hver gang hun sitter fint, så belønner jeg og fortsetter å kle på meg. Hvis hun spinner rundt, så skjer det ingenting.

Jeg har jo ikke problem med hund som er stressa hverken i den ene eller andre sammenhengen, men det jeg jobbet masse med fra første sekund etter at jeg fikk Melba hjem, var å belønne henne for å sitte og vente i yttergangen når hun ville ut å tisse eller når vi skulle ut på tur og jeg holdt på å kle på meg. Jeg belønnet henne "i hjel" på dette de første ukene jeg hadde henne, og den dag i dag så setter hun seg på dørmatta foran ytterdøra når hun vil tisse eller når hun skjønner at vi skal ut på tur (hun tror oppriktig at hun må sitte på dørmatta og er det sko i veien så klarer hun alltids å presse den lille rompa si mellom skoene slik at hun får plass på matta! ).

Jeg har vel ikke belønnet henne med godbiter for dette siden hun var rundt 12-13 uker, men hun får jo belønning hver eneste gang vi går ut, så adferden holdes ved like av seg selv. Veldig praktisk og utrolig deilig med en hund som ikke stresser seg opp selv om jeg løper i sikksakk for å hente klær, kobbel, sko osv! I og med at hun er så innmari rolig FØR vi går ut, så har jeg aldri hatt problemer med at hun stresser når vi kommer ut heller, så jeg holder en knapp på det å skape ro allerede før en går ut. Og funker det ikke, så får en heller gå inn igjen og starte på nytt! (Og gjerne trene ro i situasjonen gang/påkledning når en ikke skal ut også).

Maria skrev:

Jeg har jo ikke problem med hund som er stressa hverken i den ene eller andre sammenhengen, men det jeg jobbet masse med fra første sekund etter at jeg fikk Melba hjem, var å belønne henne for å sitte og vente i yttergangen når hun ville ut å tisse eller når vi skulle ut på tur og jeg holdt på å kle på meg. Jeg belønnet henne "i hjel" på dette de første ukene jeg hadde henne, og den dag i dag så setter hun seg på dørmatta foran ytterdøra når hun vil tisse eller når hun skjønner at vi skal ut på tur (hun tror oppriktig at hun må sitte på dørmatta og er det sko i veien så klarer hun alltids å presse den lille rompa si mellom skoene slik at hun får plass på matta! ).

Jeg har vel ikke belønnet henne med godbiter for dette siden hun var rundt 12-13 uker, men hun får jo belønning hver eneste gang vi går ut, så adferden holdes ved like av seg selv. Veldig praktisk og utrolig deilig med en hund som ikke stresser seg opp selv om jeg løper i sikksakk for å hente klær, kobbel, sko osv! I og med at hun er så innmari rolig FØR vi går ut, så har jeg aldri hatt problemer med at hun stresser når vi kommer ut heller, så jeg holder en knapp på det å skape ro allerede før en går ut. Og funker det ikke, så får en heller gå inn igjen og starte på nytt! (Og gjerne trene ro i situasjonen gang/påkledning når en ikke skal ut også).

Garp er også rolig i gangen og sitter så pent og ser på meg. Men kan allikevel finne på å bjeffe akkurat i døra, bare for å si ifra om at pass dere her kommer jeg. Det antibelønnes med at turen avbrytes og vi går inn igjen. Når han da igjen er rolig går vi ut igjen.
Når vi går tur med Twinki og Maja blir han gjerne så gira og glad at han begynner å bjeffe. Da blir det burturer imelllom. Da er han så søt når han "fortstått" hva jeg mener. Da kommer det i ny og ne veldig dempede boff eller knurr for en plass må jo giringa komme "ut". Så SØT da.
Men helt enig i at jo før man begynner å trene ro jo bedre. Kan ikke starte midt i turen og forvente resultater liksom.