Problemhest

Siden det er en del hestefolk her, kanskje noen har noen forslag...

Jeg er så heldig å ha ansvar for tre hester i stallen der jeg jobber her i England, som alle er veldig greie å ha med å gjøre, i utgangspunktet. Det eneste som forsurer hverdagen tidvis, er Wiz-E, som liker å tygge på folk. På alt, igrunn.

Han er en 7 år gammel holsteiner som går dressur. Han kommer fra et "industrioppdrett", dvs. han fikk antagelig ikke spesielt omsorgsfull behandling som ung, men har nå vært i denne stallen i godt over et år (jeg vet ikke hvor han har vært i mellomtiden, men han går dressur på høyt nivå og skal forhåpentligvis til paralympics med eieren etterhvert). Han får jevnt med trening, og går ellers ute på jordet hele dagene, sammen med en annen hest.

Wiz-E er stort sett grei å ha med å gjøre, han sparker ikke, er grei å ta inn, stelle og håndtere, med unntak av bitingen. Problemet er at jeg ikke helt skjønner hvorfor han biter, det ser ikke ut til å være noe mønster i det. Det er heller ikke bare mennesker han biter.

Første gangen jeg hilste på ham holdt jeg fram håndflaten så han fikk snuse på den. Han snuste litt, før han tygget litt på fingrene mine, som om han smakte på dem. Det var ikke skrekkelig vondt, men litt. Sånn kan han ofte holde på i boksen eller ute, tygge litt på leietauet, spaden, døra, eller stelleren (meg!). Det virker ikke til å være hverken målrettet eller ondskapsfullt, mer som en ubevisst handling. Nesten som en valp som lekebiter og ikke vet når den skal stoppe fordi det gjør vondt.

Andre ganger kan han bare plutselig nappe til i armen min, eller ryggen eller baken hvis det er nærmere (når jeg tar hovene, f.eks). Da skvetter han vanligvis en halvmeter bakover, som om han forventer å bli slått, før alt er som normalt igjen. Han har aldri blitt slått i denne stallen.

Den eneste gangen jeg ser det åpenbart er når vi har på dekken, han er utrolig kilen, så da biter han litt etter oss, men det er greit og forutsigbart. De andre gangene er helt tilfeldig!

Hittil har strategien rett og slett være å omgås han med omhu (men ikke overdrevent), mye kos og klapp, gi ham ros når han koser med mulen uten å bite, og "timeout" (jeg går bort fra ham og teller til ti) når han biter. Jeg tror ikke at klask og kjeft hjelper. Han har gode og dårlige dager, men alt i alt kan jeg ikke si at jeg ser noe bedring...

Forslag?

Høres i grunnen litt ut som en dårlig måte å få oppmerkksomhet på.. Som kanskje har blitt en tvangshandling.. (som veving, luftsluking) Jeg tror du er inne på rett sti. Men ti sek er nok for kort tid. Jeg ville sagt strengt og konsekvent NEI! og gått ut av boksen! Blandet for, renset børster, hentet vann el... Noe som tar litt tid.. Om han ikke får noen form for irettesettelse lærer han seg jo bare at biting er en fin måte å komme seg unna ting. ( iom at du fjerner deg fra situasjonen i bare en bitte liten periode!)

Er nok som du sier, en hard oppvekst, og da kanskje biting har vært en måte å slippe unna på?!
>Eller noe han har begynt med for å få oppmerksomhet!

Er han hingst eller ganske nykastrert...? Hingster har en tendens til å bruke munnen på en plagsom måte, og føler seg mye fram med den, smaker og utforsker som en valp, og kan nappe mye for opperkosmhet, kjedsomhet osv... Jeg ville gjort som du gjør, med å gå vekk, altså gjøre det motsatte av det han vil oppnå og ikke gi ham oppmerksomhet, i tillegg til ikke å gi ham mat godbit fra hendene, kunn fra fórtræuet... Hvis ikke du vil være litt strengere i tillegg da, noe jeg ville gjort... Hadde dette vært min hest hadde han nok fått seg et klask og NEI i tillegg til det andre, du må huske på at hesten er veldig annerledes fra hunden når det kommer til sånne ting, og hestene er ofte mer fysiske og sier veldig klart ifra når de andre hestene går for langt...oppfører man seg ikke får man seg stort sett en smekk eller et napp... Å smekke til en hest er noe veldig annet enn å smekke til en hund, for de har ikke det same "vokabularet", så dette er ikke en del av hundenes måte kommunisere på...

Skal innrømme at han har fått et smekk og et Nei! når det har gått for langt, dvs. et par ganger når det har gjort vondt nok. :(
Han var kastrert før han kom hit.

Han får en gulrot når han skal inn fra jordet, og hvis han har vært veldig flink på trening. Ellers er det kun fôring i trau. Men bitingen virker uansett ikke til å være mat-relatert.

Kan det være at han ble kastrert såppas sent at hingste-bitingen sitter igjen? For når jeg tenker meg om så er det ganske typisk hingstebiting...

Lene Borgersen har god greie på hester. kanskje hun har noen råd til deg veldig hyggelig dame

Link: Hesten for deg /Stall Tajet

Hingstebarnsligheten kan sitte ganske lenge når de kastreres sent ja, og han er jo uansett fortsatt ung og barnslig uavhengig av om ballene sitter på eller ikke, hehe... Og så er jo bare noen mer barnslige rampunger enn andre er, sånn er det jo med alle dyr og til og med oss mennesker, haha...!

Jeg syns det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan man skal håndtere situasjonen når jeg ikke egentlig vet helt hvordan denne bitingen foregår. Men om man tar utgangspunkt i at det er såkalt hingstebiting, ville jeg nok vært strengere og helst sagt ifra til han før han får bitt, idet du merker på han at han kommer til å prøve seg. Jeg kan ikke helt se at det er noe særlig straff i å gå ifra han en liten stund, virker mer som om han lærer seg at hvis han bøller litt så går du ut og han får han være i fred. Men som sagt så er det vanskelig å vite helt når jeg aldri har sett situasjonen. Det er nå i alle fall min første tanke om hvordan jeg ville gått fram. Ellers hadde jeg lært han at han ikke får snuse og plukke på meg, men at han må holde hodet unna meg.

Jeg ville helt klart vært strengere. Hester tåler en støyt.
Jeg hadde en unghest som var veldig vinglete og kunne finne på å bite sånn ut av det blå.
Han fikk vite at jeg ikke godtok at han beit meg. Et skikkelig klask over mulen rett etter at han beit. Det tok noen uker, så var bitingen borte.
Jeg tror nok som Nina sier at hester tåler litt mer røff behandling enn hunder. Man ser jo at hester kan være ganske hardhente med hverandre, og de er ikke sen med å gi beskjed på en ganske fysisk måte hvis de blir irritert.
De godtar ikke at andre hester biter på dem. Man skal ikke være hardhendte eller slemme med hestene, men de må få vite at de ikke får lov å mobbe, eller skade mennesker.
Også et poeng hvis man klarer å forutse at hesten er i ferd med å bite, at man sier kraftig ifra FØR bittet kommer.
Hester som biter er ekkelt, (Det gjør så utrooolig vondt ) så jeg håper det ordner seg.

Noe av problemet her er at det er vanskelig å forutse. Det er ikke regelmessig. Det kan gå en uke, kanskje tilogmed to. Denne uken har han gitt meg to blåmerker. Men det er sjelden han biter så hardt at det blir merker i det hele tatt!

Jeg har heller ikke tro på at å slå tilbake hjelper. Annet enn for min egen frustrasjon. Er ikke det at jeg ikke tror han tåler det, men hvis det ikke hjelper ser jeg ikke noe poeng med det...

Linn skrev:

Lene Borgersen har god greie på hester. kanskje hun har noen råd til deg veldig hyggelig dame

Link: Hesten for deg /Stall Tajet

De hestene der oppe er noen unnskyld meg, skikkelig dritthester.
Maken til masete og UOPPDRAGENE hester skal man leite lenge etter!

Nina skrev:

Hadde dette vært min hest hadde han nok fått seg et klask og NEI i tillegg til det andre, du må huske på at hesten er veldig annerledes fra hunden når det kommer til sånne ting, og hestene er ofte mer fysiske og sier veldig klart ifra når de andre hestene går for langt...oppfører man seg ikke får man seg stort sett en smekk eller et napp... Å smekke til en hest er noe veldig annet enn å smekke til en hund, for de har ikke det same "vokabularet", så dette er ikke en del av hundenes måte kommunisere på...

Enig!


Spik har aldri biti meg, heller ikke som hingst, men de som hadde han før meg sa han beit.

De som hadde han før meg ga han ofte div fôr fra hånd. Jeg gir aldri hester, spesielt ikke hingster mat fra hånd.
Spik prøvde bite meg en gang, da fikk han en rask en på mulen.

Han får aldri nappe til seg mat på tur eller når jeg leier han fra "a-b".
Han får heller aldri gå ut av boks, innheining osv uten om at jeg gir signal.
Det er dyr på 600kg + som man holder på med, de har to forsvarsmetoder; Flykt eller kamp.

Eva skrev:

Nina skrev:

Hadde dette vært min hest hadde han nok fått seg et klask og NEI i tillegg til det andre, du må huske på at hesten er veldig annerledes fra hunden når det kommer til sånne ting, og hestene er ofte mer fysiske og sier veldig klart ifra når de andre hestene går for langt...oppfører man seg ikke får man seg stort sett en smekk eller et napp... Å smekke til en hest er noe veldig annet enn å smekke til en hund, for de har ikke det same "vokabularet", så dette er ikke en del av hundenes måte kommunisere på...

Enig!


Spik har aldri biti meg, heller ikke som hingst, men de som hadde han før meg sa han beit.

De som hadde han før meg ga han ofte div fôr fra hånd. Jeg gir aldri hester, spesielt ikke hingster mat fra hånd.
Spik prøvde bite meg en gang, da fikk han en rask en på mulen.

Han får aldri nappe til seg mat på tur eller når jeg leier han fra "a-b".
Han får heller aldri gå ut av boks, innheining osv uten om at jeg gir signal.
Det er dyr på 600kg + som man holder på med, de har to forsvarsmetoder; Flykt eller kamp.

Hingsten jeg hadde for noen år siden var slikt som du beskriver her. Men fikk det bort. Jeg sto å hogget framhoven hans,da beit han meg i ræva,og det svei.Jeg ble forbanna tok tak i grima og beit det jeg kunne tilbake på mulen. Han beit meg aldri igjen! Brutalt ja,men det hjalp.

Har bare skumlest teksten, så om problemet er noe annet enn biting så se bort fra innlegget mitt. Hesten jeg hadde, var FÆL til å bite, han var nesten uforutsigbar, sleipingen :P Jeg tok rett å slett en vannflaske med sånn tut på, og sendte ivei en sprut hver gang han prøvde å bite. Etter hvert gikk jeg over til en sprayflaske, (for å få mindre mengde vann). Det ga seg veldig fort, tok en liten måned så gadd jeg ikke å drasse på flasken mer, for han slutta så å si med det. Før jeg kom på ide'en med flaska var det mye hoing, nei og veiving, men det hjalp ikke en dritt!

Var en gang han beit søstern min, han fikk tak i fingern hennes, blødde helt forferdelig, hun fikk så vondt å ble så forbanna, (er sikker på at hun ikke tenkte i gjerningsøyeblikket), så hun beit tilbake. Han rørte henne ikke igjen etter det. Men jeg hadde villet satset på vannflasken (hest smaker ikke godt)

har ikke lest tidligere forslag nøye, så muligens det er nevnt ovenfor.
men har hesten nok høy/halm? hester har et veldig tyggebehov. mange hester for en oppmålt dose høy å så er det det hele, uansett hvor raskt de spiser det opp. nå aner jeg jo ikke hva denne hesten blir foret med, men kansje prøv å ha halm, kvister eller noe annet han kan bruke tiden og munnen sin på?
reiner med han får jevnlig tannbehandling. men kansje ta en ekstra titt for å se om alt er ok inni munnen?

jeanett skrev:

har ikke lest tidligere forslag nøye, så muligens det er nevnt ovenfor.
men har hesten nok høy/halm? hester har et veldig tyggebehov. mange hester for en oppmålt dose høy å så er det det hele, uansett hvor raskt de spiser det opp. nå aner jeg jo ikke hva denne hesten blir foret med, men kansje prøv å ha halm, kvister eller noe annet han kan bruke tiden og munnen sin på?
reiner med han får jevnlig tannbehandling. men kansje ta en ekstra titt for å se om alt er ok inni munnen?

Tennene virker fine. Han har alltid høy når han er inne (spiser det sjelden opp, han er den mest småspiste hesten i stallen), og de står på halm. Eier sier han har prøvd "tyggeleke" uten hell, men bekrefter at han ble kastrert ganske sent, så det er foreløpig min teori. Uten at det er noen løsning på problemet som sådan. :/

Marion G skrev:

Hingsten jeg hadde for noen år siden var slikt som du beskriver her. Men fikk det bort. Jeg sto å hogget framhoven hans,da beit han meg i ræva,og det svei.Jeg ble forbanna tok tak i grima og beit det jeg kunne tilbake på mulen. Han beit meg aldri igjen! Brutalt ja,men det hjalp.

Jeg passet en hest en sommer (hoppe, ikke hingst) og hun var fæl til å nappe/bite. Måtte alltid følge med, noe som blir utrolig slitsomt i lengden, og er man på vakt merker hesten det godt. En dag bet jeg igjen, nesten i ren refleks. Bet selvfølgelig ikke kjempehardt, men nappet tilbake. Hun så rart på meg, men bet meg aldri igjen. Det går en grense, det er STORE dyr!! Er ikke som en hund der man (som regel) har det fysiske overtaket.

Det eneste minuset er at man spytter pels i noen timer etterpå

Jeg hadde 2 hingster fra di var føll, Islandshest og norlandshest.

Når en hingst blir kasterert for sent så beholder di hingspreget og kan forbli bøllete, he he
Det er mange meninger om dette, men jeg kastererte hingstene når di fylte 2 år, andre mener senere og noen mener tidligere. men men.

Hingstene mine var veldig fælt til å klype meg i rumpa og ryggen om jeg vendte di ryggen, di kunne ta tak i hestehalen min og dra meg ned i bakken.

Jeg var så lei av å bli biti og rivd ned i bakken så til slutt så ble jeg forbanna.
Det jeg gjorde var å si ganske så klart NEI også beit jeg igjen rett og slett.
Etter denne episoden så ble jeg ikke biti lengre, jeg var på vakt og så fort jeg så di prøvde å ta tak i hestehalen min eller skulle til å klype meg så var det kjapt NEI.
Men klart di vil alltid prøve seg på nye som kommer innom og da er det bare å være på vakt og gi klar beskjed.

Jeg har alltid mata hingstene mine fra hånda og har da aldri blitt biti

Men masse gode forslag her og jeg er ganske eni med Nina.

Hi hi,godt det ikke bare er jeg som har spyttet på hestehår.