Sinna jente

Hei!

Jeg har en dvergpinscher jente på 7 måneder. Familien hun bodde hos før hun kom til meg (da hun var ca 12 uker) hadde ett lite barn som ikke var så veldig snill mot henne. Og på grunn av det så forbinder hun alle barn under 5år som farlige. Hun knurrer og flekker tenner til barn som prøver å nærme seg. Hun er skeptisk mot fremmede også, men bare hun får hilst på dem så går det bra(Etter litt varsling) . Jeg var så dum at jeg tok henne på armen da vi fikk besøk før, noe som resulterte i at hun glefset og angrep besøket når de prøvde å klappe henne... Men nå lar jeg henne få hils på besøket på egen hånd, og da går det bra. Men ikke med barn..... Jeg kan ikke ta henne med bort noe sted det er barn!! Jeg har ingen selv, men har jo mange venner med små barn. Hvordan kan jeg få henne til å bli trygg på barn?? Hvertfall såpass trygg at jeg kan stole på at hun ikke biter dem..! Hun er sosial og glad i dem hun er trygg på, og hun blir heldigvis fort trygg på fremmede også nå. Men det gjelder som sagt bare voksne.

Kjøp deg "Hundeviskeren av Cesar Millan". Det er en veldig fin film! Det får du hjelp til sånne ting.Tror til og med du får svar på problemet ditt

Hun beskytter nok bare seg selv og ingen andre... Du vet jo at hun gjør det fordi hun er redd pga tidligere opplevelser. Hun trenger positive, rolige og trygge opplevelser med barn. Kanskje trenger hun å observere dem på litt avstand og kanskje får du noen rolige barn til å sitte og gi henne godbiter. Det kan ta kortere eller lenger tid, men ta hensyn til hva hun trenger og hvordan, så går det nok bra til slutt

Noen ganger, hvis man er usikker på hvordan man skal gjøre det, så kan det lønne seg å få laget et opplegg hos en hundetrener. Bare husk at det skal være positivt, for hele greia er at hun skal føle seg trygg i situasjonen. Hun skal ikke være i nærheten av barn fordi hun ikke får lov til noe annet (=tikkende bombe), men fordi hun syns det er greit. Når hun syns det er nok må hun få gå sin vei, men først må hun bli så trygg at hun i det hele tatt klarer å se det som en mulighet å gå sin vei. Er man redd nok så klarer man ikke engang å flykte.

Som Linn sier, positivt og hyggelige opplevelser med barn. Hvordan er hun med dem på avstand? Passering? Barnehager?

Det viktige er å begynne forsiktig, og ta det sakte men sikkert videre. Lek og godbiter i nærheten av barn (som ikke er interessert i hunden, men kun befinner seg på lang nok avstand til at hun ikke blir usikker eller redd). Kjenner du noen rolige barn, gjerne hundevante, som er 5-6 år gamle, og kan komme på besøk? Ikke la de oppsøke henne eller hilse på henne, men la de gi henne godbiter dersom hun oppsøker dem. Lær henne at det ikke er farlig å ha dem i nærheten.

Det kan nok være greit å få en hundetrener til å hjelpe med dette, det er ofte ikke så lett å legge opp treningen riktig selv.

Jeg er enig med Linn og Karianne og ville gitt henne mange opplevelser sammen med barn der barna overser henne totalt og ellers opptrer rolig. La de sitte å bygge lego, tegne eller noe som gjør at de har fokus på noe annet enn hunden, og uten at det blir voldsom eller høylytt lek. Med massiv trening over tid der hunden alltid lykkes, altså klarer å slappe av med barn i nærheten, så vil det veie opp mot alle de vonde opplevelsene hun har med barn fra før. Ha barna i en avstand som hunden er komfortabel med, og vær 100% sikker på at barna du bruker som figuranter overser henne og ikke finner på noe tull.

Angående godbiter, så ville jeg kun ha latt barna gi henne det når hunden selv tar kontakt med dem. Hvis de lokker henne med godbiter vil hun trolig bare trosse redselen litt og forte seg å hente godbiten for så å gå unna barna igjen, og det gjør henne bare mer stressa.

Du kan også få barna til å kaste godbiter til henne, men da må du få dem til å kaste godbitene lengre unna enn det hunden er, slik at hunden ikke må trosse redselen og gå nærmere barna for å hente godbiten, men at hun heller kan gå lengre unna dem for å ta godbiten. Da kommer godbiten fra barna, men det stresser ikke hunden opp siden godbitene er i "trygt farvann". Har forsøkt dette med valper som var redde fremmede, og når vi kaster godbitene (uten å se på hunden, er bare helt nøytrale), så ender det med at valpene kommer nærmere og nærmere og til slutt sitter de med bedende øyne hver gang fremmede mennesker kommer for de venter på de "flyvende godbitene" (med valper som bare er litt redd går det ganske fort, mens med andre må man gjøre dette gjentatte ganger over tid).

Enig med Maria. Ser at jeg ikke skrev det tydelig nok over, men alt må foregå på hundens premisser. Det hun viser at hun takler og på hennes initiativ